Syn

Question 1

Beskriv øyets anatomi.

Answer 1

x

Question 2

Hvor i øyet brytes lyset mest?

Answer 2

Cornea fra luft til væske.

Question 3

Hvordan regulerer pupillen lysmengden som kommer inn i øyet?

Answer 3

Sammentrekninger av muskler i iris. en sphinkter og en dilatator.

Question 4

Hvordan kan bildet bli skarpt for gjenstander med ulik avstand til øyet?

Answer 4

Akkomodasjon. Ciliærmuskulaturen kontraherer; fibrene blir slakkere. linsen blir rundere, bryter mer lys, slapper av; linsen blir flatere. Skjer når det er nærere enn 6m.

Question 5

Hvorfor ser de som er nærsynte det som er langt borte uskarpt?

Answer 5

Lyset treffer for nært. For langt øyeeple, eller linse som samler for mye. Kan reguleres med spredelinse.

Question 6

Tegn og beskriv øyets sanseceller (staver og tapper).

Answer 6

x bilde Stav responderer på ett foton - inaktiveres langsomt. tapp krever 100 fotoner - inaktiveres raskt

Question 7

Forklar transduksjonsmekanismen fra fotoner absorberes til sansecellen hyperpolariseres.

Answer 7

LYS = STOPP AV TRANSMITTORFRIGJØRING 1.Lys kommer inn Retinal endrer form til trans rodopsin spaltes 2. Opsinet forandrer form, aktiverer g-protein. transducin PDE cGMP til GMP Na+-kanaler lukkes og cellene hyperpolariseres.

Question 8

Hvilken betydning har vitamin A for øyets sanseceller?

Answer 8

Retinal kommer fra retinol (vitamin A)

Question 9

Hvorfor er det vanskelig å se noe særlig rett etter man har blitt blendet av sterkt lys når man er ute i mørket ?

Answer 9

Retinolen brukes opp. fullstending reload for stavene tar 30 min, tappene tar bare fe minutter.

Question 10

Hva menes med lys- og mørkeadaptasjon?

Answer 10

Sterkt lys, lite intakt fotopigment (med 11-cis-retinal) i mørket dannes mer 11-cis ret enn det brytes ned gir økt mengde rodopsin og mange klare sanseceller som kan reagere på fotoner.

Question 11

Er sansecellene i retina jevnt fordelt på samme måten som lyssensorene i et digitalkamera? Hva er fordelen eller ulempen med denne organiseringen?

Answer 11

Nei. Tapper høyt overalt bortsett fra fovea, tapper høyt i fovea. Fordel: evne til å se kontraster og bevegelse i sidesynet og fokusere med fovea.

Question 12

Hvordan kan vi oppfatte ulike farger? Hvorfor oppfatter vi alle fargenyanser og ikke bare «de tre fargene» vi har reseptorer for?

Answer 12

Hjernen setter sammen til flere.

Question 13

Forklar hvorfor det er større sjanse for at du oppdager en elg i sidesynet fremfor om den står rett foran deg hvis du er ute i mørket/grålysningen.

Answer 13

Ser med tappene i mørke. Kontrast og bevegelse.

Question 14

Konvergens. Hva er fordelen/ ulempen med at mange staver er koblet til samme ganglioncelle?

Answer 14

Skal bare en stav til å fyre for å få reaksjon i gangliecelle. Kan se i mørket. Lite lys for å få fyring. Ulempe; retinalen brukes opp i sterkt lys.

Question 15

Hvilke delsansekvaliteter (submodaliteter) formidler synssansen?

Answer 15

Farger, form, bevegelse, dybde.

Question 16

Hva ligger til grunn for vårt dybdesyn ?

Answer 16

Vi har to øyne. Parietallappen viktig for orientering/ plassering i rom.

Question 17

Skisser kort hvilke hovedtyper celler man finner i retina og hvordan de er koblet sammen.

Answer 17

x bilde

Question 18

Hva ligger til grunn for at transmitterstoffet glutamat kan indusere depolarisering i en bipolar celle og hyperpolarisering i en annen bipolar celle?

Answer 18

Ulik glutamatreseptor.

Question 19

Hva er «on-center» og «off-center» ganglion-celler? Tegn og forklar hvordan cellene i retina er koblet sammen slik at man får denne typen reseptive felt. Hvorfor er on- og off center celler gunstige for å detektere kontraster?

Answer 19

• alle ganglionceller har et reseptivt felt, med en sentral del og en perifer del, og de gir motsatt virkning på ganglioncellen. Den ene gir enten eksitasjon og den andre inhibisjon eller motsatt. Dette er forskjellen på on og off-celler o Skyldes horisontale celler som gir lateral inhibisjon - Ved ingen stimuli av feltet, eller stimuli av hele feltet får man altså både inhibisjon og eksitasjon (eller ingenting) og ingen endring i fyring i ganglionet - ON: Dersom bare det ytre reseptive feltet stimuleres gir det en inhibisjon av den bipolare cellen: altså mindre eksitasjon i den bipolare cellen, mindre glutamat slippes ut og det fyres mindre. - ON: dersom det sentrale blir lyst på gir det en fyring til ganglionet - OFF: fyring ved lys i perifere deler, ikke fyring ved lys i sentral del.

Question 20

Hvorfor er vi bare følsomme for kontraster og ikke den absolutte lysintensiteten? Hvorfor kan det være gunstig at sanseapparatet er spesialisert på å detektere endringer fremfor å gi et statisk og objekt bilde av verden ?

Answer 20

x lys både on og off center og mørke både on og off center.

Question 21

Skisser nervebanene fra retina til synshjernebarken , og forklar hvorfor en hjernehalvdel primært analyserer informasjon fra en side av synsfeltet. Hvis du får en hjerneskade i høyre synshjernebark, hvilken del av synsfeltet «mister du»?

Answer 21

x bilde

Question 22

Hva menes med retinotopisk organisering og hvilke hjerneområder er organisert slik?

Answer 22

som somatotopisk org. En del av retina har en del av cortex. Area striata og Corpus geniculatum laterale.

Question 23

Hvordan er reseptive felt i LGN sammenliknet med visuell cortex? Lag en skisse og forklar hvordan fire on-center celler kan kobles til ett nevron slik at det får et reseptivt felt som er selektivt for streker/kanter med en spesiell orientering (vinkel).

Answer 23

• reseptive felt i CGL er som i retina. sirkulære med senter og periferi. -i synsbarken er disse slått sammen til avlange felt, med en sentral del (pølsa) og en perifer del (brødet) -i on-celler tilsvarer aksjonpotensialet stimuli av den sentrale delen -vil kun lyse fullt hvis en linje med lys ligger helt likt, krysser den gir det noe informasjon -har mange slike i forskjellig retning som derfor kan oppfatte ulike linjer og konturerer, enten de er lyse eller mørke, på grunn av on og off-celler -simple-cells som mottar input fra flere ganglion

Question 24

Beskriv kort hvordan talamus kan «bestemme» om sanseinformasjon fra retina kan komme videre til synshjernebarken. Kan både hjernestammen og cortex kan påvirke/styre talamus, hvilken hensikt har det? Har talamus samme rolle for andre sanser ?

Answer 24

Påvirket av motivasjon, forventning, våkenhet og sammenhengen. Gjør at vi ser mer i skjerpete situasjoner (steppen i Afrika) Thalamus er vekslingsstasjon for alle sanser bortsett fra lukt.

Question 25

To hovedtyper ganglion-celler (M og P celler) gir et godt eksempel på sammenhengen mellom form og funksjon. Hva er forskjellen i reseptive felt og funksjon til disse to celletypene ? Blir informasjonen fra disse to celletypene holdt segregert eller blandet i LGN og visuell cortex ?

Answer 25

M-celler; marvoceller. informasjon om bevegelse og kontrast, og HVOR. sendes i egen bane til corp. genicu. lat (ventral del), synsbark og så til den dorsale pathway; parietallappen, ansvarlig for HVOR. p-celler, parvoceller, informasjon om form og farge, høy skarphet, detaljesyn. Sendes alene til cgl (dorsal del) og area striata, videre til ventral pathway; temporallapp, ansvarlig for HVA. form, farge, ansikter.

Question 26

Hva menes med at visuell cortex er organisert i funksjonelle kolonner?

Answer 26

x Ulike deler har ulike oppgaver. Noen deler mottar signaler fra CGL (ulike deler for magno og parvi, det holdes retinotopisk all the way). Noen deler viderefører info til nærliggende områder og til resten av hjernen. Assosiasjonsbark mm.

Question 27

Hva skjer med synsinformasjon etter den har blitt prosessert i den primære synshjernebarken ?

Answer 27

Sendes videre for å behandling og integrering i ulike deler av cortex. ventral og dorsal pathway.

Question 28

Hva er hovedforskjellen på dorsal og ventral «strøm» av synsprosessering ?

Answer 28

“Hva” ventral - temporallapp “hvor” dorsal - parietallapp

Question 29

I hvilket av de to systemene finner man hjerneområder som er viktige for ansiktsgjenkjenning ?

Answer 29

Hva-systemet. ventral

Question 30

Gi et eksempel på symptomer etter skade i parietal-lappen (en viktig del av dorsal strøm).

Answer 30

Klarer ikke helle melk i glass, bommer på glasset. Mangler romlig orientering og forståelse av dybde.

Question 31

Hva menes med sekvensiell prosessering og parallell prosessering?

Answer 31

Parallell prosesering: Ulike elementer av et bilde prosesserers samtidig på ulike nivåer av ulike deler av hjernen (farge, form, bevegelse) samtidig sekventiell; ulike elementer prosesseres i rekkefølge (?)

Question 32

Hva er fordelen med parallell prosessering av synsinformasjon ?

Answer 32

danner raskt et helhetlig bilde. Kan gjenkjenne motiv/ figur mot lignende bakgrunn på grunn av kontrast og bevegelse. Går fortere.

Question 33

Diskuter forskjellen mellom oppbygningen av et TV-bilde og det subjektive synsbildet i hjernen.

Answer 33

x

Question 34

har vi flere typer bipolare celler?

Answer 34

Ja to. De fyrer eksitatorisk på gangliecellen uansett. En type fyrer ved lys, og en type fyrer ved ikke lys. On og off-celler.

Question 35

Kan tapper måle lysintensitet?

Answer 35

Tapper er koblet til to parallelle signalveier. en bipolarcelle øker fyringen ved økende lysstyrke og sender signaler videre til en ganglioncelle. En bipolarcelle fyrer ved økende mørke og sender signaler videre til en gangliecelle. (av og på). Tappene kan altså informere om forkjeller i lysintensitet. (noe)

Question 36

Er staver og tapper koblet til samme ganglioncelle?

Answer 36

Ja, tappen er koblet til samme ganglioncelle som en stav via egeb bipolar og så en amakrin celle. En gangliecelle mottar fra tapper i lyset og staven i mørket.

Question 37

hvor går signalene fra sansecellene i øyet? Stoore linjer

Answer 37

1. Gangliecelle i retina, 2. Corpus geniculatum laterale, 3. Area striata (synsbark)

Question 38

Gir gangliecellen signal om absolutt lysintensitet?

Answer 38

Nei, den gir signal om intensiteten i et lite område (center) ift periferien. Aktivitetten er avhengig av kontrast.