Hørsel, øyebevegelser, likevekt

Question 1

Hvilke funksjon har det ytre øret (øremuslingen)?

Answer 1

Fange opp lyd, lage forskjell på foran og bak, orientering. Og beskyttelse.

Question 2

Hva er funksjonen til ørebenskjeden i mellomøret?

Answer 2

Minske egergitapet v overgang luft væske. Vibrerer fra trommehinne til ovale vindu.

Question 3

Hva er hovedpunktene med hensyn til struktur og funksjon av Cortis organ?

Answer 3

x bilde

Question 4

Gjør kort rede for transduksjonsmekanismen i hårceller i Cortis organ.

Answer 4

bølger fra stapes i vestibuli og tilbake i tympani. skaper bevegelser i basilarismembranen. en vandrende bølge i basilarmenbranen. svigninger i membraner bøyer hårcellenes cilier. indre hårceller ikke i kontakt m mem tec, men bevegelser i endolymfen.

Question 5

Forklar kort funksjonen til de ytre hårcellene.

Answer 5

ytre hårceller forsterker lyden. Har et byggverk som gjør at de er kontraktile Forsterker svingningene i bølgene på bassilarmembranen, slik at vi kan kjenne større forskjeller i frekvens.

Question 6

Gjør kort rede for hvordan reseptorpotensialer i indre hårceller kan føre til aksjonspotensialer i aksoner.

Answer 6

Reseptorpotensialer; depolarisering; frigjøring av glutamat som lager aksjonspotensial i sensorisk nervecelle.

Question 7

Forklar kort hvordan informasjon om lydbølgenes frekvens blir kodet og ledet til hjernebarken i form av aksjonspotensialer.

Answer 7

• Grad av aksjonspotensialer og hastigheten de ankommer hjernen sier noe om frekvens og styrke o Ofte i forhold til hverandre - Lyd er ofte sammensatte lydbølger som må tolkes og kodes om - Hver sansecelle er sensitiv for en spesifikk frekvens, da basalmembranen svinger ulikt på ulike områder o Bassilarmembranen blir tykker og tykkere lenger ut. - Hver sansecelle har hver sin nerve som går til et spesifikt område i hørselsbarken Frekvens: områdebestemt. - Reseptortopi - tonotopi

Question 8

Hvordan kan nervesystemet regulere informasjonsstrømmen som når hjernebarken om lydstimuli i omgivelsene?

Answer 8

Frekvens: områdebestemt. - Reseptortopi - tonotopi

Question 9

Hvilke mekanismer bidrar til retningshørsel?

Answer 9

Doppler, vi har to ører Oliva superior Colliculus inferior

Question 10

To hyppige årsaker til redusert hørselssans er mange og langvarige infeksjoner (ørebetennelser), og mange og langvarige episoder med skadelige nivåer av støy eller høy musikk (støyskader). Hvilke strukturer blir lett skadet i forbindelse med hver av disse to årsakene til hørselstap?

Answer 10

nerve: infeksjon støy: hårceller

Question 11

Hvilke sensoriske modaliteter bidrar til et velfungerende balansesystem?

Answer 11

vestibularisapparatet, syn, propriosepsjon og (hud)

Question 12

Hva betyr begrepet “vertigo”, og hvordan kan denne tilstanden måles?

Answer 12

Svimmelhet.nautisk og gyratorisk. se etter nystagmus?

Question 13

Hvorfor er balanseforstyrrelser blant de aller hyppigste helseproblemer hos eldre (over 70% av mennekser over 70 år rapporterer at de lider av vertigo eller balanseproblemer)?

Answer 13

Fordi modalitetene vestibularis, syn og propriosepsjon blir dårligere. Alt påvirker.

Question 14

Hvorfor er balanseforstyrrelser et svært viktig helseproblem?

Answer 14

Det kan være svært ubehagelig for den som lider av det. vanskelig å finne årsak og behandle.

Question 15

Hva er definisjonen på vestibularissystemet? Hva formidler det til hjernen?

Answer 15

Sacculøus, utrikulus (med otolitter) og buegangene (ikke otolitter). i det indre øret. Formidler bevegelse av væske ift skallens stilling. Akselerasjon og bevegelse i ulike plan. via n. vestibularis til n vestibulocochlearis.

Question 16

Hvilke sanseorganer innegår i likevektsorganet i det indre øret? Hvilke sanseceller har de til felles?

Answer 16

Sacculus uriclulus og bueganger. De har hårceller til felles.

Question 17

Hvordan fungerer disse ulike sanseorganene, på følgende nivåer: 1) enkel sansecelle, 2) enkel sansecelle sammen med omkringliggende strukturer, 3) populasjoner av sanseceller, 4) hele sanseorgan, 5) sanseorganer i samspill?

Answer 17

1) de- og hyperpolarisering etter væskens bevegelsesretning. (treghet). 2) treghet i væsken (eller vekten av krystallene) skaper bevegelse i forhold til skallen når skallen beveger seg i et plan. Sansecellen sanser dette ved at hårene blir dratt i en tetning og kanaler blir åpnet (depol) eller lukket (hyperpol). 3) sender et helhetlig bilde av bevegelse satt sammen av flere signaler. 5) de to sanseorganene kommuniserer sammen. Sammen med propriosep og syn = balanse.

Question 18

Hva slags nerveimpulsaktivitet ser man i vestibularissystemet når hodet ikke er i bevegelse og hvordan endres denne når hodet beveges?

Answer 18

xTonisk? fyrer litt hele tiden fordi det er mulighet for både hyper- og depolarisering v bevegelse av ciliene. To typer hårceller: en som fyrer sjelden, men mye, ved raske og bråe bevegelser, og en type som er mer følsom for små bevegelser = detaljestyrt. Tonus i hvile. Ved bevegelse mot den høye delen av hårene får vi depolarisering, ved bevegelse mot den lave delen hypopolarisering motsatt på hver side av hodet.

Question 19

Hvorfor er balanse i nerveimpulsaktivitet på de to sidene av vestibularissystemet så viktig?

Answer 19

Fordi sammensetningen av signaler fra de to sidene gir et helhetlig bilde.

Question 20

Hvordan er vestibulospinale reflekser organisert når det gjelder koblinger fra sanseorganer til utøvende muskler?

Answer 20

Fra øret går nerven til vestibulariskjernene i hjernestammen. Derfra går det ut til cerebellum (for motorisk kontroll), medulla spinalis (likevektsrefleks), colliculus superior og øyemuskelkjerner og thalamus (bevist op pfattelse av bevegelse) Tractus vestibluospinalis til bakhorn og deretter t il motornevron i muskler som bidrar til å opprettholde posture.

Question 21

Hvordan er vestibulo-okulare reflekser organisert når det gjelder koblinger fra sanseorganer til utøvende muskler?

Answer 21

Fra vestibulariskjerner til premotoriske nettverk o g øyemuskelkjerner Gir en motsatt øyebevegelse ift hodets bevegelse

Question 22

Hvilket samspill ser man mellom vestibulare reflekser og andre typer reflekser, og hvordan tror du dette samspillet kommer istand?

Answer 22

Vestibulariskjernene mottar også info fra andre systemer (retikulærsubstansen, kjerner i mesencephalon, cerebellum), som gjør at refleksene og output som går herfra også kan inneholde info fra syn, propriosepsjon osv. Likevektsaparatet alene gir ikke nok info. Nakke og labyrintrefleks: propriosepsjon i nakken sier noe om hvordan hodet står i forhold til resten av kroppen. Posturale relfekser og postural kontroll (postural, pusture, det som skal til for å holde oss oppreist, muskelgrupper) Når også cortex, og behandles og integreres med andre sanseinntrykk der.

Question 23

Hva betyr begrepet “nystagmus”, og hva er forskjellen mellom fysiologisk nystagmus og patologisk nystagmus?

Answer 23

Nystagmus, ufrivillige rytmiske øyebevegelser fra side til side eller opp og ned. Nystagmus fremstår som del av enkelte refleksive øyebevegelser, men kan også skyldes skader av likevektsorganene, deres nervebaner eller en irritasjon av sentralnervesystemet, hvor nervecellene til de nervene som dirigerer øyebevegelsene, irriteres

Question 24

Hvilke(n) type(r) øyebevegelse(r) har sterkt tilknytting til nystagmus?

Answer 24

Følgebevegelser sakkader

Question 25

Hvordan kan nystagmus brukes som ledd i kliniske undersøkelser?

Answer 25

kan gi informasjon om hvor skaden kommer fra. Kan gi info om hjernestammefunksjon hos bevisstløs pasient.

Question 26

Hvilke hovedtyper øyebevegelser finnes hos mennesker?

Answer 26

5 typer øyebevegelser. Sakkader Følgebevegelser Optokinetisk refleks Vestibulo-okular-refleks (stabiliserer øynene ift uventede hodebevegelser. Vergensbevegelser - samling. Ikke kunjugert!

Question 27

Hva betyr begrepet “konjugerte øyebevegelser” og hvordan må de ekstraokulare musklene i de to øynene aktiveres for å få slike bevegelser til?

Answer 27

“motsatte” øyemuskler brukes i hvert øye for å utføre bevegelsen. reflekiv aktivering - Konjugert = øynene beveger seg sammen så bildet alltid faller på samme korresponderende punkter på retina. Hvis ikke = dobbeltsyn (diplopi) - Alle musklene har tonisk aktivitet i nøytral stilling - Sammensatt aktivering av muskler som virker likt, med inhibering av muskler som virker motsatt, motsatt på høyre og venstre side.

Question 28

Hvilket anatomisk grunnlag (i form av koblinger mellom nerveceller) gir mulighet og er nødvendig for konjugerte øyebevegelser?

Answer 28

• Premotoriske nettverk som virker på hjernenervekjernene til N 3, 4 og 6 som styrer «trådene» - Ulike nettverk virker for ulike bevegelser - Nettverkene ligger i hjernestammen

Question 29

Hva vil det si for hvordan de ekstraokulare musklene aktiveres ifbm konjugerte øyebevegelser dersom øynene plasseres lateralt (slik det er f.eks. hos kaniner) istedenfor frontalt (slik det er hos mennesker og f.eks. hunder)?

Answer 29

x

Question 30

Hvilke forskjeller ser man blant våre hovedtyper øyebevegelser når det gjelder dynamikk og graden av viljestyring?

Answer 30

• Sakkadebevegelser: raske, konjugerte øyebevegelser som flytter blikket fra et punkt til et annet. o Kan være frivillige (hovedsakelig) eller refleksstyrt (vestibulær og optokinetisk) - Følgebevegelser: holde et objekt som er i bevegelse i fokus. o Bruker både øyne og hode o Viljestyrt, krever at vi aktivt følger objektet - Optokinetiske refleksbevegelser o Sakkader og følgebevegelser når hele synsfeltet beveger seg i forhold til hodet. o For eksempel en togpassasjer som følger med på landskapet, varierer mellom raske bevegelser og følgebevegelser o En type optokinetisk nystagmus o Kan undertrykkes ved å feste blikket på noe som står stille (for eksempel vinduet) - Vestibulo-okkulære relfeksbevegelser o Øynene beveger seg motsatt av hodet. o Vestibulær nystagmus: når øyet ikke kan bevege seg lenger skjer en rask sakkade, som flytter fokuset i motsatt retning, før det igjen skjer en sakte motsatt bevegelse. o Styres av input fra vesetibuloapparatet.  Vestibularisområder i cerebellum (flocculonodularis) mottar input fra øyet (optisk, bla via oliva inferior) og likevektsapparatet, og påvirerker vestibulariskjernen i hjernestammen, som igjen påvirker øyemuskelkjernene. - Konvergensbevegelser: når fokuset kommer nærermere, holder fokuset å samme område av retina, flytter øynene medialt o Ledsages av akkomodasjon og pupilleforsnevring.

Question 31

I hvilken grad styres disse forskjelliger øyebevegelser av ulike nervecellekretser?

Answer 31

Ulike områder i hjernestammen styrer ulike bevegelser i ulike plan o Skader vil gi ulike utfall o Forbindelser mellom de ulike sentrene som gir mulighet for kombinerte bevegelser. - Cerebellum vitkig for å tolke input fra øyet og likevektsapparatet, og for å sende ut igjen for å påvirke øyemuskelkjernene. - Områder i corterx virker på de premotoriske nettverkene, og ikke direkte som pyramidebanene. Ulike områder registrert. - Sakkader og cortex: fibre ned til colliculus superior og cerebellum. Vitkig for å kunne utføre sakkader riktig. Også områder i frontallappen. - Følgebevegelser: egne områder

Question 32

Hvor sitter disse i hjernen? Hvor ser vi overlapp mellom kretsene?

Answer 32

Overlapp mellom områder som for eksempel gir sakkadebevegelser og skifte av oppmerksomhet, logisk.

Question 33

Hvordan kan øyebevegelser brukes som diagnostisk verktøy i klinikken?

Answer 33

Hver type bevegelse styres av et bestemt nettverk i hjernestammen. Kan finne ut hvilket nettverk/ del av nettverk som har skade v dårlig utføring av bevegelse.

Question 34

hva gjør sacculus og utriculus?

Answer 34

Den statiske labyrinten. Sender informasjon om hodets stilling i rommet til en hver tid. Avhengig av tyngdekraft som trekker på otolittene. Dynamisk egenskap: lineær akselrasjon.

Question 35

Hva er den optokinetiske refleks?

Answer 35

Person i ro, følger objekt i bevegelse med øynene, så rettes blikket opp med sakkade.

Question 36

hva er colliculus superior viktig for mtp. øyebevegelser?

Answer 36

igangsettelse av sakkader.

Question 37

Hva betyr begrepet “nystagmus”, og hva er forskjellen mellom fysiologisk nystagmus og patologisk nystagmus?

Answer 37

Fysiologisk: hodet roterer en vei og øynene den andre for å holde fokus samme sted til der ikke kan rotere mer. Endrer så fokus med en sakkade. Patologisk: skades buegang på v side oppstår ubalanse i signalene og man oppfatter det som om hodet konstant roteres mot høyre.

Question 38

ved skade av buegangene på venstre side, i hvilken retning vil øynene gå (patologisk nystagmus)?

Answer 38

Man tror hodet roterer mot høyre. Altså rolige følgebevegelser mot venstre og rask bevegelse mot høyre for å rette opp til utgangsstilling.