Generell sansefysio, kjemoresepsjon Flashcards

1
Q

Hva mener vi med adekvat stimulus og sansemodalitet?

A

Adekvat stimulus: den typen stimuli en reseptor kan reagere på. Hver reseptor har sin adekvate stimulis. Kan aktiveres av andre modaliteter også (eks. trykke mot øyeeplet)
Sansemodalitet: stimuli finnes i ulike energiformer (modaliteter); varme, lyd, lys, trykk, kjemiske forandringer.
aksjonspotensialer er kodet etter modalitet kodet vha. “labelled lines”

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
2
Q

Hva er et reseptorpotensial?

A

Reseptorpotensialet er : Endring i membranpotensialet til en celle v. åpning eller lukking av ionekanaler etter påvirkning av stimuli. Reseptorpotensialet er gradert. Kan føre til aksjonapotensial i neste ledd, men aksjonapotensialer er kun av/på, ikke gradert.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
3
Q

Hvordan kan amplityden til reseptorpotensialet kode informasjon om styrken til en sansepåvirkning?

A

Høyere amplityde v sterkere sansestimuli.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
4
Q

Hvordan kan aksjonspotentialer i en nervefiber kode informasjon om amplityden til reseptorpotensialet

A

Aksjonspotensialer kan fyres m ulik frekvens. Aksjonspotensial i seg selv har ingen amplityde, kun av/på.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
5
Q

Nevn tre typer transduksjonsmekanismer og forklar hvordan energi fra et sansestimulus kan omformes til et elektrisk (nerve)signal.

A

Kjemoreseptorer: lukt og smak. En kjemisk stimulus mot reseptor (GPCR) -> cAMP åpner en ionekanal.
Mekanoreseptorer: reseptorer følsomme for strekk.
Termoreseptorer (TRP-kanaler)
Fotoreseptorer, lys (fotoner) GPCR, mindre cGMP i cellen, kanalen stenger, cellen hyperpolariserers.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
6
Q

Hva er et reseptivt felt og hvordan kan størrelse, tetthet og overlapp avgjøre hvor store/små detaljer man kan sanse?

A

Reseptivt felt: sanseoråde tilhørende en sansecelle. varierende str, tetthet og overlapp.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
7
Q

Hva er adaptasjon?

A

Tilvenning ovenfor stimuli. Energibesparende, retter oppmerksomhet mot ENDRINGER.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
8
Q

Hva er lateral inhibisjon?

A

Når en sansecelle aktiveres hemmer den nabocellene. bedre oppløsning og større kontrast.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
9
Q

Hva er forskjellen på sansing og persepsjon?

A

Sansing: motta info fra sanseapparatet, persepsjon; sanseopplevelse, en aktiv og kreativ prosess som er mer enn bare å sanse noe.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
10
Q

Hva er transduksjon?

A

Å overføre energien fra en sansestimulus til et elektrisk signal (aksjonspotensial) som kan sendes til hjernen.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
11
Q

Hva er divergens?

A

ett presynaptisk nevron påvirker flere postsynaptiske nevroner

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
12
Q

Hva er konvergens?

A

Ett presynaptisk nevron påvirker færre postsynapiske nevroner.
Gir større reseptive felt for sekundære(postsynaptiske nevroner)

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
13
Q

Hva er det eneste sansesystemet som ikke går gjennom thalamus?

A

Lukt

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
14
Q

Hva er surround inhibition?

A

Reseptivt felt har sentralt eksitatorisk område omgitt av inhiberende område.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
15
Q

Hva er parallell prosessering?

A

Ulike elementer av et bilde prosesserers samtidig på ulike nivåer av ulike deler av hjernen (farge, form, bevegelse)

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
16
Q

Hva bruker vi luktesansen til?

A

orientering, oppdage farer, oppdage giftstoffer, nærhet, nytelse, luktesansen er en fjernsans

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
17
Q

Hvor mange forskjellige lukter kan mennesker skille mellom?

A

ca 1000 forskjellige sanseceller, men kan skille mellom flere lukter; kombinasjoner. 10 000 lukter if snl

18
Q

Hvordan bringes luktstoffer i kontakt med sansecellene i neseslimhinnen?

A

molekyler inn via nesen, eller bak fra munnhulen, mulekylene må være luftbårne og vannløselige for å diffundere gjennom mucosa. fettstoffer kan luktes vha bærere.

19
Q

Gjør rede for struktur og funksjon til sansecellene i luktepitelet.

A

sansecellene, har cilier i mukosa med veldig selektive reseptorer for en type molekyl. Graderte reseptorpotensial i ciliene (økt camp) gir aksjonspotensial videre til bulbus olfactorius via aksonene som går igjennom lamina cribosa.

20
Q

Hva vet vi om gener som koder for luktreseptorer?

A

gamle gener, godt bevarte. 100 gener, signaler går rett til cortex ikke innom thalamus (vekslingsstasjonen)

21
Q

Hva vet vi om selektiviteten til luktreseptorene?

A

VELDIG selektive reseptorer.

22
Q

Hva er 1. hjernenerve?

A

n. olfactorius, sanseceller som strekker seg fra fra bulbus olfactorius i hjernen til neseslimhinne, sender signaler om lukt til hjernen. kjemoresepsjon. Det er aksonene til disse sansecellene som ER n I.

23
Q

Hva er luktelappen?

A

= bulbus olfactorius

24
Q

Hva er mitralceller?

A

Nevronene i bulbus olfactorius som danner synapser med sansecellene, deres aksoner sanner tractus olfactorius

25
Q

Hva er glomeruli?

A

små nøster i bulbus olfactorius, fra mitralcellene utgjør synapser m sansecellene

26
Q

Hva kjennetegner de sansecellene som innerverer en bestemt glomerulus?

A

samme reseptortype; affinitet for nøyaktig samme lukt. Dette er divergens.

27
Q

Hvilke deler av hjernen mottar luktinformasjon?

A
  1. Bulbus olfactorius, 2. tractus olfactorius, 3. primær luktebark
28
Q

Hvorfor er luktopplevelser spesielt knyttet til følelser og hukommelse?

A

går nervebaner som ender ina det limbiske system. prinær luktecortex er i temporallapp.

29
Q

Hvilke faktorer bidrar til at hunder har en bedre luktesans enn mennesker?

A

Flere typer reseptorer, men de er ikke gode på smak. noe med nesens form.

30
Q

Hva er det vomeronasale organ og hvor finnes det?

A

v os vomer i nesehulen. Fanger opp feremoner. Den nullte hjernenerve.

31
Q

Hva bruker vi smakssansen til?

A

Sjekke om maten er god eller farlig. Nytelse.

32
Q

Hvordan kan vi skille mellom flere hundre smaker når det bare finnes fem grunnleggende smakskvaliteter?

A

kombinasjoner av smaksløkene, og lukt som kommer fra farynx til sansecellene i luktemucosa.

33
Q

Hvilke grunnleggende smakskvaliteter kan mennesker skille mellom?

A

søtt, salt, bittert, surt, umami

34
Q

Hvordan bringes smaksstoffer i kontakt med sansecellene på tungen?

A

løses i vann (spytt) ned i taste bud som har reseptorer for alle de fem submodalitetene.

35
Q

Hva er en smaksløk?

A

En liten knopp på tungen, løkformet. Finnes ca 10000 på tunge og svelg. innehlder reseptorer for de ulike submodalitetene av smak. Flere typer: fungiforme, filiforme, vallate, foliate

36
Q

Gjør rede for hovedtrekkene i struktur og funksjon til sanseceller som registrerer smak

A

sanseceller med følere som stikker opp av smaksløken. Krever vannløselige substanser. Na+ kanaler eller GPCR fører til åpning av Ca-kanal som igjen fører til depolarisering og aksjonspotensial

37
Q

Hvilke reseptormolekyler er viktige i smakssansen?

A

Na-kanaler for: Salt og surt

GPCR for søtt, umami, bittert

38
Q

Hvilke intracellulære signalsystemer er disse reseptormolekylene knyttet til?

A

GPCR: pip, dag IP3. Natrium og ca-kanaler.

39
Q

Hvilke ionekanaler er viktige i smaksceller?

A

Natriumkanaler for Salt og surt. v surt åpnes kanalen av H+

40
Q

Hvordan bidrar luktesansen og andre sanser til den totale smaksopplevlesen?

A

lukt: økt spekter av smaker, bidrar m lukt fra maten man spiser. Syn viktig, maten ser fin ut. Effekt av å kjenne igjen lyden av mat som tilberedes.

41
Q

Hvordan blir lukt- og smaksopplevelsen påvirket av om vi er sultne eller mette?

A

Skjerpet v sult

42
Q

Hvorfor er læring og hukommelse viktige i forbindelse med lukt smakssans?

A

Vi kan lære å like nye ting. Vi liker det vi kjenner, husker.