Sykdommer i respirasjonsorganene Flashcards
Hva fører inflammasjon i luftveiene til?
Det fører til slimhinneødem med økt sekretproduksjon fra kjertelene i slimhinnen. Videre oppstår sammentrekning av den glatte muskulaturen i bronkiene. Fortykkelsen av slimhinnen, og opphopningen av slim og muskelkonstriksjonen fører til at luftrørsdiameteren blir mindre. Luften hindres i sin passasje til og fra lungene, og denne luftveisobsturksjonzen gjør at det blir lungt å puste
Hva er asthma bronchiale?
Det er et klinisk syndrom med variabel hindring av luftstrømmen ut av lungene som skyldes inflammasjon i luftveiene. Luftveismotstanden varierer med graden av inflammasjon og obstruksjon, og sykdommen kalles derfor reversibel.
Hva er årsaken til astma?
Inflammasjonen forårsakes ofte av allergi, men kan også være en reaksjon på uspesifikke irritanter som forurensing, sigarettrøyk, virusinfeksjoner, kald luft eller fysisk aktivitet. Personer med astma har hyperaktive slimhinner, noe som fører til at slimhinnene reagerer lettere enn hos andre på diverse stimuli av kjemisk, fysisk, termisk eller immunologisk art, for eksempel parfymer.
Inflammasjonen som oppstår reduserer diameteren i luftveiene. Selve inflammasjonen er kronisk men symptomene vil kunne variere.
Hvilke typer astma har vi?
Astma kan klassifiseres etter:
1. årsaker
Er det for eksempel allergisk astma, yrkesrelatert astma eller anstrengelsesutløst astma
2. alvorlighetsgrad
Intermitterende, mild, moderat eller alvorlig grad
3. biologisk endotype eller inflammatorisk fenotype
Eosinofil astma kjennetegnes av høyt antall eosinofileceller i både oppspytt og perifert blod. Disse cellene frisetter en rekke substanser som forsterker inflammasjonen
Celledominansen og den underliggende inflammasjonen har ofte betydning for behandlingsrespons og valg av behandling, særlig ved alvorlig, behandlingsfraktær astma.
Hvilke symptomer er det på astma?
Inflammasjonen gir hovne slimhinner og økt slim produksjon. I tillegg til sammentrekning av den glatte muskulaturen i luftveiene. Dette fører til mindre plass til luft som må slippes ut av lungene. Aller mest hemmes ekspirasjon, og pasienten får problemer med å tømme lungene for luft. Under astma får pasienten en følelse av å ikke få puste, noe de fleste opplever som skremmende. Mange pasienter med astma utvikler derfor angst. Den økte slimproduksjonen og frisettingen av stoffer som irriterer, medfører hoste. Ved astma vil graden av inflammasjon variere, og dermed også symptomene. Ved akutt alvorlig astma har pasienten uttalt dysene, er ofte fysisk urolig og klarer ofte bare å uttale enkelte ord omgangen.
Hvilke funn kan gjøres ved astma?
På grunn av de trange forholdene i luftveiene får utpustingen ofte en pipende lyd. Pasienten begynner også å ta i bruk muskulatur ved utpust, i et forsøk på å presse luften ut av lungene. For å hindre at det ytre trykket skal føre til sammenfall av de snø luftrørsgreinene, presser pasienten gjerne luften ut mellom nesten sammenknepne lepper ved utpust. På denne måten øker trykket inne i luftveiene. Respirasjonsfrekvensen hos akutte pasienter er ofte over 25 per minutt, og pulsfrekvensen er også høy (over 100 per minutt). Dersom obstruksjonen blir verre eller pasienten utmattet, klarer ikke pasienten lenger å opprettholde ventilasjonen. Dermed reduseres gassutvekslingen, med fare for utvikling av karbiondioksidnarkose i tillegg til Hypoksi.
Hvordan diagnostiseres astma?
Hovedsymptomet på astma er tung pust, og for å skille astma fra andre grunner til tung pust, må anamnesen grundig kartlegges. Gjennom samtaler med pasienten kan vi avklare disponerende, medvirkende og utløsende faktorer.
Diagnosen astma stilles ved spirometri, kombinert med testing av reversibilitet og eventuelt provaksjonsforsøk.
Spirometro og PEF måling er aktuelle undersøkelser ved diagnostikk av astma og kols. Spirometri er vanskeligere rent teknisk sett for pasienten å få til riktig, men er mer pålitelig en PEF.
Hva er en provaksjonstest med metakolin?
Provaksjonstest med metakolin kan brukes diagnostisk for å framprovosere bronkial hyperaktivitet hos disponerte. metakolin er et stoff som kan irritere luftveiene hos spesielt følsomme personer. Pasienten puster inn en blanding av luft og metakolin i 2 minutter, før spirometri gjennomføres 2-3 ganger. Et fall i FEV1 som overstiger 20% av referanseverdien, er tegn på bronkial hyperaktivitet og kan bety at pasienten har astma.
Hva er reversibilitetstest?
Det brukes for å se om legemidler kan redusere symptomene til pasienten. Ved testing av rask reversibilitet blir det gjort en spirometri før og etter inhalasjon av hurtigvirkende legemiddel, for eksempel beta-2-reseptoragonist, som blant annet dilaterer luftveiene.
Ved testing av sen reversibilitet får pasienten et Glukokortikoid i tablettform i 1-3 uker eller som inhalasjonsmedisin i 3-4 uker, før effekten testes med ny spirometri. Dersom det er en bedring av FEV1 på mer enn 500ml eller PEF på mer enn 100L, er det diagnostikk på astma.
Hvordan kontrolleres toppstrømshastigheten (PEF)?
Pasienter med mild intermitterende asmta kan selv kontrollere pusten sin hjemme ved hjelp av en PEF måler. Pasienter måler da PEF 2-4 ganger daglig. Den beste målingen av tre forsøk registreres hver gang. Hvis PEF varierer mer enn 20% fra dag til dag, kan det indikere astma.
Hva er FVK?
Det er forsert vitalkapasitet. Pasienten inhalerer maksimalt og puster deretter ut så raskt og fullstendig som mulig
Hva er FEV1?
Det er forsert ekspiratorisk volum. Dette er den maksimale luftmengden som pasienten greier å presse ut i løpet av det første sekundet av en utblåsning.
Hva er FEV1%?
Det vil si hvor stor prosent av vitalkapasiteten pasienten greier å presse ut i løpet av det første sekundet
Hva er PEF?
PEF måles i liter per minutt. Toppstrømshastigheten får som ett av resultatene av spirometri, men det kan også brukes egne PEF-målere.
Hvilke typer behandling gjøres ved astma?
Målet for behandlingen er at pasientene til hver tid skal ha minst mulig symptomer, og å redusere eller unngå akutte forverringer av symptomene.
Vi tar i bruk vedlikeholdsbehandling og generell legemiddelbehandling.
Andre faktorer som er viktige er behandling rettet mot akutt astma, og valg av legemiddelregime ut fra graden sykdom.
Hva er vedlikeholdsbehandling ved astma?
Hovedprinsippet er å unngå faktorene som utløser eller forverrer Astma, i den grad det er mulig. Fordi sykdommen varierer mye i intensitet, og over tid, er det et hovedprinsipp i astma behandlingen av pasienten selv skal lære seg å foreta nødvendige justeringer i behandlingen, etter retningslinjer gitt av legen. Hvis pasienten kjenner sin optimale PEF-verdi, oppnådd i en symptomfri periode, kan begynnende forverring av astma avdekkes ved regelmessige kontroller og med ekstra hyppige kontroller ved luftveissymptomer
Hva er generell legemiddel behandling ved astma?
Legemiddelbehandlingen retter seg mot å dempe den kroniske inflammasjonen i luftveiene og å redusere produksjonen av slim samt å redusere muskelspenningen i bronkiene.
Hvilke legemidler gis til pasienter med astma?
Glukokortikoider demper den kroniske inflammasjonen i luftveien. Den kan derfor forebygge astmaanfall og forhindre forverringer
Adrenerge beta-2-reseptoragonister og muskarinantagoinster reduserer muskelspenningen i bronkiene. Beta-stimulatorene vil hemme frigjøringen av inflammasjonsfremmede stoffer, redusere ødemdannelsen og karpermeabiliteten og føre til at mer slim føres bort fra luftveiene.
Leukotrienreseptorantagonister demper inflammasjonen i slimhinnene via en annen mekanisme enn glukokortikoider, reduserer slimproduksjonen og har muskelrelakserende virkning i bronkiene.
Teofyllin virker avslappende på muskulaturen i bronkiene, har en viss antiinflammatorisk egenskap og stimulerer transporten av slim. Brukes mindre pågrunn av alvorlige bivirkninger, og smal terapeutisk bredde.
Hvordan velges legemidler ut fra graden av sykdom?
Den initiale behandlingen av astma avhenger av alvorlighetsgraden og har gjerne form av trappetrinnsmodell etter graden av symptomer, en behandlingstrapp. En velfungerende trappetrinnsmodell forutsetter at pasienten og legen forstår og gjenkjenner symptomer på økende astma.
Inhalasjon av kombinasjonspreparat med bet-2-agonist med både hurtig og langtidsvirkende effekt og Glukokortikoid både i vedlikeholds og anfallsbehandling av astma har vist seg å redusere antall forverringer, og gi bedre astma kontroll, med totalt sett mindre legemiddelbruk.
Ved terapiresistent astma med langvarig behov for høye doser glukokortikoider med hyppige forverringer kan biologisk behandling som interleukinhemmere eller anti-IgE-behandling vurderes.
Hvordan behandles akutt astma?
Både helsepersonell og pasienter har en tendens til å under vurdere alvoret i et astmaanfall, det er derfor viktig å øve opp evnen til vurdering av alvorsgraden i pasientens symptomer. Ved mistanke om akutt alvorlig astma skal pasienten legges inn på sykehus så snart som mulig. Behandlingen må iverksettes så raskt som mulig. Angsten som ledsager akutt alvorlig astma, forverrer ventilasjonen. Det er derfor viktig å opptre rolig og berolige pasienten og eventuelt pårørende.
Det vil oppleves godt for pasienten å sitte høy med god støtte, med rikelig frisk luft og med oksygen via nesekateter eller maske. Alvorlig akutt astma anfall behandles med høye doser glukokortikoider i tablettform eller intravenøst og frekvente høyedooer av beta-2-agonister og muskarinagoinster via forstøverapparat.
Hvilke komplikasjoner og sekveler kan oppstå ved astma?
Astma kan utvikle seg til akutt alvorlig astmaanfall og være livstruende. Tidlig erkjennelse av alvorlige astmaanfall er viktig for å redusere faren for fatal utgang. Hos en del voksne med astma utvikles etter hvert betydelige irreversible forandringer med utvikling av permanent luftveisobstruksjon - kronisk obstruktiv lungesykdom (kols)
Hva er pleuritt?
Pleuritt er en inflammasjon i pleurahinnene, inflammasjonen skyldtes ofte infeksjon med bakterie eller virus i forbindelse med pneumoni, der infeksjonen kan spre seg fra lungen til pleura.
Hva er interstitielle lungesykdommer?
Det er en gruppe sykdommer som rammer alveolene og lungevevet som ligger mellom bronkioler, alveoler og kapillærer. ILS kjennetegnes av varierende grad av kronisk inflammasjon og/eller fibrose i alveolene og deres støttestrukturer. Inflammasjon og eventuell fibrose i lungevevet mellom kapillærene og alveolene reduserer gassutveklsingen, dersom det interstitielle vevet blir fullt av fibrose, blir lungene mindre elastiske.
Vi har både pneumonitt og hypersensitivitetspneumonitt (allergisk alveolitt). Pneumonitt er en ikke-infeksiøs inflammasjon av lungevevet utløst av en immunologisk reaksjon i lungene, stråling eller toksisk påvirkning. Allergisk alveolitt er en antigenbetinget inflammasjon i alveolevegg, interstitiet og de minste luftveiene.
Hva er infeksjoner i luftveiene?
Luftveisinfeksjoner smitter ved dråpesmitte og rammer de fleste minst en gang årlig. Vi skiller mellom nedre og øvre luftveisinfeksjoner. Infeksjon i luftveiene utløser en inflammasjon i slimhinnene som har til formål å ødelegge og inaktivere mikroorganismer og fjerne ødelagte vevs- og cellerester. I luftveiene kan hevelsen i slimhinnene gjøre dem trangere og dermed hindre luftstrømmen. I selve lungevevet kan inflammasjonen hindre Gassutveksling i de infiserte områdene av lungen.
Hva er bronkitt?
Bronkitt er en infeksjon i trakta og bronkiene. Infeksjonen skyldes nesten alltid virus, da hyppigst RS-virus og influensavirus, men kan også skyldes andre mikroorganismer som mycoplasma pneumonia.
Hvilket symptomer er det på bronkitt, og hvordan diagnostiseres og behandles det?
Mikroorganismerene fører til inflammasjon i slimhinnene i luftveiene. Inflammerte slimhinner er hovne og lager ekstra mye slim. Sårhet i halsen og i brystet, med hoste som kan være tørr eller slimete er vanlige symptomer. Hoster kommer både natt og dag, og blir gjerne verre ved anstrengelser. Allmenntilstanden svekkes ikke.
Det kan være vanskelig å skille bronkitt fra pneumoni, men røntgen av lungene kan bidra til å stille diagnosen pneumoni. Ved bronkitt høres vanligvis ingen fremmedlyder utover noen spredte pipelyder når lungene auskulteres. Siden bronkitt nesten alltid skyldes virus, vil CRP-stigningen ved bronkitt vanligvis være lavere en ved bakteriell pneumoni. Spirometro og PEF-måling kan avsløre en luftveisobstruksjon.
Siden infeksjonen nesten alltid skyldes virus, er det vanligvis lite en kan gjøre for å fjerne selve infeksjonen med legemidler. Røykere må en anbefale å slutte å røyke. Beta-2-agonister har symptomatisk effekt hvis det er obstruktive lyder ved auskultasjon, eller hvis PEF er nedsatt.
En kan gi morfinderivater for å dempe tørrhoste, og gi rikelig drikke for å løsne slim ved slimhoste.
Hva er pneumoni
Det er en infeksjon i selve lungevevet (alveolene). Blodsirkulasjonen til lungevevet er ved pneumoni vanligvis tilnærmet normal, men den nedsatte gassutvekslingensflaten fører til mindre oksygenering av blodet. Oksygenmetningen vil derfor blir redusert.
Hva er årsaken til pneumoni?
De mest alvorlige pneumonier er forårsaket av pneumokokker, stafylokokker, legionella og gramnegative bakterier. Mikrober kan nå lungene på tre ulike vis:
* Via inhalasjon av væske som inneholder mikrover
* ved direkte inhalasjon av mikroben uten at den er blandet med væske
* Via blodbanen
Pneumoni skyldes som oftest inhalert væske som inneholder infeksiøse agens, eventuelt spredning til lungevevet fra en bronkitt. De normale mikrobene i munnen og svelger er vanligvis ikke patogene, men hos pasienter i sykehus og instutisjoner er gramnegative bakterier og stafylokokker i munnen og svelget vanlige. Disse kan lettere gi pneumoni ved aspirasjon.
Mikroben kan inhaleres direkte til lungen uten å være blandet med væske. Dette er den vanligste smitteveien ved såkalte atypiske pneumonier.
Bakterien kn i sjeldnere tilfeller nå lungene via blodbanen. Enten stadier de da fra en infeksjon et annet sted i kroppen, eller det dreier seg om mikrober som er kommet direkte inn i blodbanen for eksempel ved bruk av infisert sprøyte
Hvilke typer pneumoni har vi?
Pneumoni kan klassifiseres etter hvilke deler av lungene som er affisert.
Lobær pneumoni: Alveolene i en hel eller større del av en lungelapp er fylt med infeksiøs væske. Hvis alveolene blir helt fylt med infeksiøst materiale, skjer det ingen gassutveksling i disse områdene, verken av oksygen eller karbondioksid
Bronkopneumoni: Flekkvis affeksjon ved alveoler i en eller flere lungelapper, og dessuten er bronker og bronkioler involvert. Infeksjon og sekretdannelsen skjer i bronkiegreinene, og hvis greinen blir fylt helt av sekret, vil ikke luften kunne passere.
Interstitiell infallamasjon: Infeksjonen foregår primært interstitielt, med ødem og inflammatoriske celler her. Infeksiøs interstitiell pneumoni er vanlig ved pneumonier forårsaket av virus, mycoplasma og chlamydia.
Hvilke symptomer og funn er det på pneumoni?
Infeksjonen i lungevevet fører til en generell respons fra immunforsvaret på infeksjonen og en svekket Gassutveksling i lungenes alveoler. Fremmedlyder kan bare høres hos ca. halvparten av pasientene. Perifer cyanose er et svært illevarslende tegn og kan tyde på sepsis og sirkulasjonssvikt. Økt pulsfrekvens og økt respirasjonsfrekvens kan være de eneste symptomene. Forvirring og ustøhet er ofte framtredende hos eldre med pneumoni.
Høy feber, sterke smerter ved respirasjon og hoste med purulent eller blodtilblandet ekspektorat er vanlig ved lobære pneumonier.
De vanligste symptomene på det som har blitt kalt typis pneumoni, er generell sykdomsfølelse, nedsatt matlyst, frysninger, feber, muskel- og leddsmerter og hodepine.
Tegn på pneumoni vil avhenge av hvor stor del av lungefunksjonen som er redusert på grunn av nedsatt Gassutveksling, og av hvor kraftig immunresponsen er.
Ved atypisk pneumoni har pasienten ofte tørrhoste, med små mengder hvitt eller lyst ekspektorat.
Hvordan diagnostiseres pneumoni?
Anamnesen og kliniske undersøkelser er viktig. En må stille spørsmål om eller undersøke om pasienten har feber, dysene, respirasjonssmerter, hoste og ekspektorat, og få fram informasjon om sykdomsvarighet og allmenntilstand.
Utenfor sykehus anbefales det å ta CRP og telling av leukocytter, og et røntgenbilde thorax. Røntgen kan gi et bilde av hva slags pneumoni det er, og påvise eventuell pleuravæsken. CRP vil nesten alltid være forhøyet ved bakteriell pneumoni.
I sykehus skal en ta røntgenbile av lunger, infeksjonsprøve, blodkultur og arteriell blodgassundersøkelse av alle pasienter med pneumoni eller som en mistenker har pneumoni.
Hvordan behandles pneumoni?
Behandlingen avhenger av om infeksjoner er nosokomial eller samfunnservervet. Utenfor sykehus skal det gis antibiotika dersom legen tror at pasienten har pneumoni. Det kan da gis fenoksymetylpenicillin, erytromycin og doxylin.
Til pasienter som innlegges i sykehus med samfunnservervet pneumoni er benzylpenicillin intravenøst førstevalget, med erytromycin som alternativt ved penicilling allergi.
Pneumokokkvaksine bør gis til personer som har risiko for alvorlig forløp av en eventuell pneumoni.
Hvilke komplikasjoner kan oppstå ved pneumoni?
De vanligste komplikasjonene er pleuraempyem (verk eller puss i pleurahulen) og lungeabscess (avkasplet pussfylt hulrom i lungevevet).
Hva er tuberkulose?
En bakterieinfeksjon som skyldes mycobacterium tuberculosis, som hyppigst lungeinfeksjon.
Hvordan smitter tuberkulose?
Smittemåten er nesten alltid dråpesmitte. Personer som er smittet, men er symptomatiske, kan ikke smitte andre. Heller ikke personer som tidligere har hatt tuberkulose og er friske kan smitte andre. Tuberkulose som renner andre organer enn lungene, er i praksis heller ikke smittsomt. Lunge tuberkulose kan også være innkapslet og dermed ikke smittsomt.
Hva er årsaken til tuberkulose?
Dråpekjerner med tuberkelbakterier passerer hindringene i luftveiene og når ned i alveolene, og de vil uten motstand kunne begynne å dele seg her. Det oppstår en inflammasjonsreksjon når leukocyttene kommer til, og etter hvert utvikler det seg en liten knute, et granulom eller en tuberkel. Som oftest vil immunsystemet begrense infeksjonen, da vil den primære skaden tildeles og etterlate seg et lite, forkastet område som kan ses ved røntgenundersøkelse. Dette kalles latent tuberkulose.
Tuberkelbakteriene kan leve videre i makrofagene og ved hjelp av disse passere fra primærfunksjonen via lymfekar til lymfekjertler og deretter til andre organer.
Hvordan diagnostiseres tuberkulose?
En bør ha mistanke om tuberkulose dersom pasienten har langvarig hoste, eventuelt hemoptyse, og vesentlig nedsatt allmenntilstand. Diagnosen stilles ved røntgen thorax, prøve av ekspektorat til dyrking, PCR-test og mikroskopi.
En kan ta en blodprøve IGRA som blir positiv dersom pasienten er smittet, da må de videre utredes med dyrkingsprøver av sputum med tanke på om det foreligger kun latent eller aktiv tuberkulose.
En raskt diagnostikk kan gjøres ved PCR-test og eventuell direkte mikroskopi av ekspektoratet eller skyllevæske fra bronkiene, og påvisning av syrefaste bakterier gir sannsynlig diagnose.
Hvordan behandles tuberkulose?
Forebygging, særlig tiltak for å hindre spredning, er viktig ved tuberkulose. Det er anført strekte kontrolltiltak med tuberkuloseundersøkelse overfor personer som kommer fra eller har oppholdt seg lenge i land med høy forekomst av tuberkulose.
Sykdommen kan forebygges ved vaksinasjon, med BCG-vaksine.
Ved behandling av tuberkulose er det nødvendig å gi minst to legemidler samtidig, ellers vil bakteriene utvikle resistens mot midlene. I Norge behandles det vanligvis i starten med totalt fire typer antibiotika samtidig, og behandlingsregimet trappes ned til to medikamenter når resistensbestemmelser bekrefter at bakteriene er følsomme for behandlingen.
Hva skjer derfor det er sirkulasjonsforstyrrelser i lungene ?
gasutvekslingen kan reduseres av sirkulasjonsforstyrrelser, for eksempel hvis en lungearterie tilstoppes pågrunn av en embolus, hvis det oppstår ødem i lungekapillærene, og ved plutselig lavt blodtrykk.
Hva er lungeemboli?
En embolus kan følge med blodet fra høyre hjertehalvdel ut i lungekretsløpet, der den kiler seg fast i en større eller mindre arterie. Lungeemboli er tilstanden som oppstår når en embolus har kilt seg fast i en lungearterie. Dersom blodsirkulasjonen til en del av lungen stanser kelt opp, kan det kalles lungeinfarkt.
Hva er årsaken til lungeemboli?
Årsaken til lungeemboli er i om lag 90-95% av tilfellene at en trombe løsner fra en bekkenene eller lårene. Når den venøse tromben løsner, vil embolusen følge den venøse blodstrømmen inn i høyre hjertehalvdel og deretter ut i lungearteriene.
Hvordan diagnostiseres lungeemboli?
Hvis det er en mistanke om lungeemboli skal pasienten legges inn på sykehus.
CRP og SR kan stige som et resultat av den inflammatoriske responsen på vevsnekrose, og antall leukocytter kna også være tydelig forhøyet på grunn av inflammasjon. Høyt nivå av D-dimer viser at både koagulasjonssystemet og det fibrinolytiske systemet er aktivert, men er ikke ensbetydende med lungeemboli.
Den foretrukne undersøgelsen er CT-pulmonal-angiografi, som har tilfredsstillende høy sensitivitet og spesifisitet, og som er tilgjengelig ved de fleste sykehus hele døgnet.
Hva er symptomer på lungeemboli?
De aller minste lungeemboliene gir ingen symptomer, og symptomene ved litt større lungeembolier er ofte uklare og atypiske i starten, avhengig av størrelsen på lungearterien som rammes.
Hvis en lungeembolus kiler seg fast i en større lungearterie, kan pasienten få akutt innsettende åndenød, rask respirasjon, stikkende smerter ved innånding, hoste og hemoptyse. Pasienten kan samtidig ha symptomer på dyp venetrombose.
Hvordan behandles lungeemboli?
Lungeemboli behandles med legemidler likt som ved tromboser. Målet er å gjennopprette blodsirkulasjonen raskest mulig. Ved større embolier som påvirker hemodynamikken og hjertefunksjonen, fjernes embolusen ved hjelp av trombolytisk medisinering før diagnosen er sikker. Innledningsvis brukes heparin med overgang til DOAK eller warfarin.
Hva er svulster i lungene?
Selv om det kan forekomme benigne tumorer i lungene, er det maligne tumorer som er aller vanligst. Metastaser til lungene fra et annet organ er langt hyppigere enn primære lungetumorer, men regnes ikke som lungekreft.
Hvor befinner lungekreft seg som oftest?
Cirka 90% av alle tilfeller av lungekreft sitter i bronkialtreet
Hva er årsaken til lungekreft?
Hovedårsaken er sigarettrøyking. Hvor risikoen øker med antall sigaretter røykt per dag og med antall år personen har røyket. Stråling, asbesteksponering, eksponering for tungmetaller og insutrielle karsinogener er også dokumenterte årsaksforhold.
Hvilke typer lungekreft har vi?
Lungekreft inndeles etter hvilken celletype som er årsak til den primære tumoren. I praksis deles lungekreft inn i småcellet og ikke-småcellet karsinom.
Hva er ikke-småcellet karsinom?
Her finner vi plateepitelkarsinom, adenokarsinom, storcellet karsinom og udifferensiert karsinom. De vokser langsommere enn småcellet karsinom og har bedre prognose, med flere behandlingstyper
Hva er småcellet karsinom?
Er en aggressiv form for lungekreft som er sterkt assosiert med sigarettrøyking og har en tendens til rask vekst og tidlig spredning
Hva er mesoteliom?
En malign tumor i pleura. Hvor hovedårsaken er eksponering for asbest, ofte sammen med røyking. Det finnes ingen kurativ behandling på mesoteliom.
Hvilke symptomer og funn er det ved lungekreft?
Lungekreft kan gi symptomer i luftveiene, symptomer fra andre organer ved spredning eller uspesifikke sykdomsplager. Luftveissymptomer ved lungekreft kan være hoste, hemoptyse, tung pust, fremmedlyder ved pusting eller ved auskultasjon og smerter ved inspirasjon. Sykdommen kan også debutere med en pneumoni.
Dersom tumoren helt eller delvis okkluderer en større bronkie kan den gi rask respirasjon, tidvis med pipelyd ved utpust.
I noen tilfeller er symptomene allmenn sykdomsfølelse, slapphet, nedsatt matlyst, vekttap, lett feber, eller diffuse smerter i kroppen. I tidlig stadium er det som oftest helt normale funn ved klinisk undersøkelse og ofte også ved røntgenundersøkelser.
Avhengig av type og vekst kan sykdommen gi kliniske tegn som demping eller nedsatt respirasjonslyd i deler av en lunge.
Ved metastase kan pasienten ha hove lymfeknuter på halsen og symptomer knyttet til de organene sykdommen har spredt seg til.
Hvordan diagnostiseres lungekreft?
Diagnosen stilles ofte etter innledende røntgen thorax og deretter CT-undersøkelse av thorax og øvre abdomen samt av hjernen.
CT-undersøkelse er nødvendig for å evaluere sykdommens utbredelse i lungevev, mediastinum og pleura, og er også nødvendig for å vurdere om det er spredning til lymfeknuter og eventuelt organer utenfor thorax.
Cytologisk undersøkelse av bronkial skyllevæske eller punksjon av mediastinale lymfeknuter kan i mange tilfeller identifisere kreftcellene og gi grunnlag for typebestemmelse av lungekreften. Dette kan gjøres ved hjelp av bronkoskopi med ultralyd.
I de fleste tilfeller må det tas biopsi av tumor.
Hvordan behandles ikke-småcellet lungekreft?
Operasjon kan utføres, men kun når det gir mulighet for helbredelse. Ved operasjon vil lungelappen eller lungelappene der kreftsykdommen er fjernes.
Strålebehandling kombinert med cytostatika og etterfulgt av immunterapi. Strålebehandling, cytostatika og/eller glukokortikoider kan også brukes som lindrende behandling hvis tumoren ikke kan fjernes.
Immunterapi er en annen nyere type kreftbehandling som aktiverer pasientens eget immunforsvar til å gå til angrep på kreftcellene, og kombineres ofte med cytostatika
Hvordan behandles småcellet lungekreft?
Som regel har den metastaser til andre organer ved diagnosetidspunktet. Pasienter med utbredt småcellet lungekreft tilbys immunterapi i kombinasjon med to typer cytostatika men da som livsforlengende behandling.
Dersom tumorens utbredelse er begrenset kan pasienten tilbys stråling kombinert med to typer cytostatika, i kurativ hensikt.
Prognosen er dårlig og ca72% dør innen fem år fra diagnosetidspunktet. Palliativ behandling er derfor viktig for disse pasientene.
Hva er kirurgisk behandling av lungekreft?
Kirurgisk behandling er foretrukket ved håp om helbredelse og er aktuelt hvis primærtumoren kan fjernes og det ikke fins metastaser. Som regel fjernes hele lungelappen der tumoren er lokalisert, og noen ganger må hele lungen fjernes. Lokale lymfeknuter fjernes samtidig, og noen ganger kan også lokale metastaser fjernes.
Hvilke komplikasjoner kan oppstå ved lungekreft?
Komplikasjoner til selve sykdommen er knyttet til hvor sykdommen er lokalisert eller eventuelt hvor den har spredt seg. Både selve sykdommen og cytostatika- og strålebehandling kan medføre nedsatt allmenntilstand, kvalme og oppkast. Smerter kan også oppstå, både smerter ved inn og utånding og smerter i organer med metastaser.
Immunterapi kan føre til inflammasjon i de fleste organer som er rammet.
Kirurgi medfører en del komplikasjon som blødning og infeksjon.
Pneumoni er i tillegg en vanlig komplikasjon sende i sykdomsutviklingen
Hva er kols?
Kols er en sykdom karakterisert av vedvarende luftveissymptomer på grunn av kronisk trange luftveier. Sykdommen skyldes strukturelle forandring i luftveiene og/eller alveoler på grunn av inflammasjon forårsaket av inhalasjon av skadelige partikler eller gass.
Kols er ikke kun en sykdom lokalt i luftveiene og lungene, men det er også en systemsykdom, der systemisk inflammasjon kan spille en rolle for vekttap, dårlig ernæringsstatus, muskelatrofi og en rekke andre komplikasjoner.
Hvilke typer kols finnes?
Kols klassifiseres etter alvorlighetsgrad med bakgrunn i tre forhold:
1. Graden av obstruksjon
2. antall forverringer siste året
3. symptombyrde
Hvilke årsaker er det til kols?
Hovedårsaken til kols er at fremmede stoffer forårsaker en kronisk inflammasjon og ødeleggelse av bronkiene og de perifere luftveiene. Den vanligste årsaken til inflammasjon er tobakksrøyking.
Inflammasjon i bronkier og perifere luftveier fører til at slimhinnene blir ødematøse og fortykkede, med et økt antall slimproduserende celler som medfører økt slimproduksjon og seigere slim. Derfor oppstår det lettere slimplugger og infeksjoner. Støttevevet rundt bronkiene blir etterhvert skadet og ødelagte noe som fører til ødelagte alveoler og redusert elastisk drag på de perifere luftveiene.
Emfysem skyldes ødeleggelse av lungevev og alveoler med utvidelse av gjenværende alveoler. Mange alveoler smelter sammen, slik at det blir færre og større alveoler. Slik blir den totale alveoleflaten redusert.
Hva er symptomer på kols?
Symptomene kommer gradvis, som regel med kronisk hoste, økt slimproduksjon og tung pust ved anstrengelse. Det mest typiske symptomet er kronisk hoste med ekspektorat, ofte til stede hele dagen.
Hyperinflasjon er også et symptom. På grunn av økt motstand på grunn av luftveisobstruksjon.
Mange med langvarig kols utvikler høyresidig hjertesvikt.
Ved langvarig kols kan thorax ha blitt typisk tønneformet, der ribbeina går mer horisontalt enn vanlig, og pasienten bruker tydelig andre muskler for å puste enn dem friske personer bruker.
Ved kols kan pasienten ha tydelig dyspne også i hvile, og de kan bli cyanotiske.
Ekspirasjonstiden kan være forlenget, og ved auskultasjon kan en høre pipelyder, særlig ved forverringer av kronisk bronkitt.
Hvordan diagnostiseres kols?
Avgjørende for diagnosen kols er påvisning av obstruksjon ved forsert ekspirasjon. Dette fjøres ved spirometri. Forholdet mellom FEV1 og FVK blir redusert og er derfor ofte et sensitivt mål på lufuveisobstruksjon, særlig ved mild til moderat sykdom, men det er FEV1 som benyttes som mål for alvorlighetsgraden av kols
Hvordan behandles kols?
Det er viktig å redusere eksponeringen for risikofaktorer. Røykeslutt er en målsetting ved kols. Overordnede målsettinger for behandlingen er å hindre videre utvikling av sykdommen, lindre symptomer og bedre pasientens arbeidskapasitet og kondisjon.
Vi har legemiddelbehandling, oksygenbehandling og kirurgisk behandling.
Hva inngår i legemiddelbehandlingen til pasienter med kols?
Aktuelle legemidler ved kols er legemidler som utvider bronkiene som beta-2-agonister, antikolinerge midler og teofyllin. En kan også gi glukokortikoider til inhalasjon. I tillegg er det aktuelt med vaksiner. Ved valg av bronkiewdilaterende midler kan det, hvis pasienten er ubehandlet, være nyttig å gjennomføre en reversibilitetstest for å vurdere effekten av legemidlet.
Hva inngår i oksygenbehanlingen til pasienter med kols?
Langtids oksygenbehandling er aktuelt ved kronisk respirasjonssvikt som vedvarer i minst 6-8 uker på tross av optimal medikamentell behandling, når svikten ikke er symptom på en akutt forverring av sykdommen, eventuelt ved infeksjon. Pasienten må ha vært røykfri i minst 3 måneder før slik behandling, ikke minst på grunn av brannfaren ved røyking.
Hva inngår i kirurgisk behandling av pasienter med kols?
Ved alvorlig emfysem med store emfyseblærer kan det være aktuelt med kirurgisk fjerning av disse hulrommene for utvalgte pasienter.
Ved å fjerne store bulle, eller ved å fjerne hyperinflatert, dårlig fungerende lungevev, vil en kunne bedre ventilasjonen i det gjenværende lungevevet, og det vil bedre den elastiske tilbake fjæringfkraften.
Noen ganger kan lungetransplantasjon være aktuelt.
Hvilke komplikasjoner kan oppstå ved kols?
Luftveisinfeksjoner er vanlig ved kols, i form av både bronkitt og pneumoni.
Høyresidig hjertesvikt er en vanlig komplikasjon ved langtkommen kols. Det er også økt risiko for lungekreft.
Angst og depresjon er en komplikasjon ettersom det er en sykdom som det ikke fins helbredende behandling til, og den forårsaker i tilfeller dysene.
Hva er costafrakturer?
Ved kraftig støt mot brystveggen kan det oppstå costafrakturer (ribbeinsbrudd). Hvis det er fraktur ett sted på ett eller flere ribbein, holdes bruddene sammen av interkostalmusklene, dette er en stabil fraktur. Oppstår det fraktur i flere ribbein og flere steder på samme ribbein, er frakturene ustabile.
Hva er pneumothorax?
Pneumothorax kan være forårsaket av skader, eller det kan oppstå spontant. Ved pneumothorax finner en ofte en hul perkusjonslyd, og ved auskultasjon er respirasjonslyden redusert eller fraværende.
Luft kan lekke ut fra lungen inn under huden og gi en tilstand som kalles subkutant emfysem, og vise som en lokal hevelse på thorax og hals, og kjennes som kram snø eller knitring når en palperer der hovne området.
Ved åpen pneumothorax er det en ytre skade på brystveggen som gjør at det kommer luft inn i pleurahulen. Det fører til at trykkforskjellen i pleurahulen og vanlig atmosfærisk luft utliknes, og lungen klappen da sammen.
Ved lukket pneumothorax er det oppstått en rift i den indre pleurahinnen, slik at det er en åpning mellom luftveiene og pleurahulen.
Hva er trykkpneumothorax?
Trykkpneumothorax kan oppstå hvis det er en åpning til pleurahulen enten innenfra eller utenfra på en slik måte at luft suges inn under inspirasjon men ikke slippes ved ekspirasjon. Etterhvert som luftmengden i pleurahulen øker, oppstår det et overtrykk i thoraxhulen, og tilstanden blir raskt livstruende fordi organene i mediastinum gradvis presses mot den andre siden.
Hvordan diagnostiseres pneumothorax?
Bruk av håndholdt ultralyd for undersøkelse av lungene og pleura er nyttig for rask diagnostikk av pneumothorax og pleuravæsken. Symptomene avhenger både av pneumathorax størrelsen, og evt skadeomfanget og av pasientens lungekapasitet før skaden inntraff.
Hva er spontantpneumothorax?
Tilstanden oppstår som oftest hos ellers friske unde, tynne menn og kvinner uten underliggende sykdom. De fleste er født med bullae (en væske fylt sekk fanget under huden).
Hva er hemothorax?
Ved hemothorax har skaden medført blødning inn i pleurahulen, og det kliniske bildet er i stor grad avhengig av blodtapet. Å sikre vitale funksjoner har alltid høyest prioritet, og respiratorisk betyr det å drenere og legge thorax dren. Sirkulasjonen må også sikres for å unngå sjokk.
Hemothorax diagnostiseres med perkusjon og aksultasjon av brystkassen. Dempende perkusjonslyd eller svake eller fraværende respirasjonslyder over skadet område kan indikere hemothorax. Røntgen og ultralyd tas også for å diagnostisere pasienten.
