Immunologiske og inflammatoriske sykdomsprosesser Flashcards
kapittel 3
hva er autoimmunitet?
Immunsystemet går til angrep på kroppens eget vev
Hva er autoantigen?
antigen som iverksetter en autoimmunrespons
hvilke typer autoimmune og inflammatoriske sykdommer har vi?
Allergi er en inflammatorisk tilstand som utløses av stoffer som kalles allergener
Inflammatoriske revmatiske sykdommer omfatter sykdommer i ledd (artritter), bindevev (systemiske bindevevssykdommer) og muskulatur (myositter)
Hvilke årsaker er det til autoimmune og inflammatoriske sykdommer?
Autoimmune og inflammatoriske sykdommer skyldes at immunforsvaret aktiveres og igangsetter en immunreaksjon og inflammasjon som ødelegger kroppens egne celler og vev, og der igjennom skaper sykdom.
Når antistoff eller T-lymfocytter binder seg til autoantigen, vil immunsystemet oppfatte kroppens egne celler og vev som skadelige og dermed begynne å ødelegge vevet
Hva er hypersensitivitetsreaksjoner?
Reaksjonene som bidrar til utvikling av autoimmunitet kalles hypersensitivitetsreaksjoner, og deles inn i 4 deler. De er basert på den dominerende måten antigenet stimulerer immunsystemet på.
Hvordan oppstår type I-hypersensitivitetsreaksjoner (allergisk reaksjon) ?
Antistoffet IgE spiller en sentral rolle i den allergiske reaksjonen. Pasienter med allergi har IgE-molekyler som er spesifikt rettet mot en eller flere allergener. IgE binder seg til mastceller med egne reseptorer. Når en person med allergi utsettes for et allergen, vil allergenet binde seg til sitt IgE på overflaten av mastcellene. Når allergenet binder seg til to IgE-molekyler i kryssbinding, vil mastcellene aktiveres og frigjøre histamin, i tillegg til en rekke andre biologiske aktive stoffer og enzymer som brytes ned proteiner (proteaser). Histaminet binder seg til histaminreseptorer på ulike celler og setter gang en inflammatorisk reaksjon i løpet av få minutter.
Hvordan oppstår type II hypersensitivitet (antistoff mediert reaksjon)?
Det oppstår når immunsystemet lager antistoffer som skader egne celler og vev. Sirkulerende IgG og IgM-antistoffer binder seg til antigene strukturer på overflaten av celler og vev og forårsaker lokal inflammasjon og vevsskade. Kompleksene som dannes når antistoff binder seg til antigen, tiltrekker seg og aktiverer leukocytter, som igjen fører til lokal inflammasjon ved at leukocyttene frigjør enzymer som skader vevet. Ved en annen mekanisme vil antistoffer binde seg til antigen på celleoverflaten og tiltrekke seg fagocytter.
Hvordan oppstår type III hypersensitivitet (immunkompleksmediert reaksjon)?
Antistoffer binder seg til sirkulerende antigen (ikke bundet til vev) og danner immunkomplekser. Små immunkomplekser kan unnslippe fagocytose, feste seg i vev, og lage vevsskade. Immunkompleksene kan aktivere komplementsystemet som frigjør komplementmaktorer. Komplementfaktorer bidrar til at immunceller trekkes til stedet og frigjør enzymer som lager vevsskader
Hvordan oppstår type IV hypersensitivitet (forsinket cellulær hypersensitivitetsreaksjon) ?
T-celle mediert sykdom skyldes vevsskade som er forårsaket av at CD4-positive T-hjelpeceller produserer cytokiner som forårsaker lokal inflammasjon og aktiverer makrofager. Det kan også være CD8-positive T-dreperceller som er spesifikke for autoantigen i det aktuelle organet medvirker til skaden (MS, diabetes mellitus type 1)
Hva er symptomer og funn ved autoimmune og inflammatoriske sykdommer?
Symptomene reflekteres av hvor sterk immunresponsen er, hvor kraftig inflammasjon og vevsskade som oppstår, og i hvilken grad dette reduserer funksjonen til organet som er rammet.
Lokal inflammasjon vil kunne gi hevelse, rødhet, varme og smerte
Systemisk inflammasjon vil gi generell sykdomsfølelse, slapphet, feber, dårlig appetitt og vekttap
Ved enkelte autoimmune sykdommer har pasientene symptomer og funn som skyldes endret funksjon i det organet som er affisert.
Vedvarende allmensymptomer som yder på en bakforliggende inflammasjon, kan skyldes en alvorlig autoimmun og inflammatorisk sykdom
Hvordan diagnostiseres autoimmune sykdommer?
Diagnostikk er basert på en kombinasjon av kliniske symptomer og funn og tilleggsundersøkelse. Ved aktiv inflammasjon kan blodprøver vise forhøyede inflammasjonsparametre: CRP og SR.
Påvisning av autoantistoff i blodprøve er mer spesifikt og er viktig for diagnosen av type-II og type-III-hypersensitivitet.
For å vurdere skade i organene gjøres laboratorieprøver, vevsprøver av affiserte (påvirket) organer, og bildediagnostikk
Hvordan behandles autoimmune sykdommer?
Immunresponsen mot allergi kan reduseres ved hypersensibilisering. Der pasienten tilføres en liten dose av det stoffet de er allergisk mot, i en fast dosering over 3 til 5 år.
Smertelindrende behandling gjøres med paracetamol, NSAIDs og opioider ved sterke smerter.
Tverrfaglig rehabilitering gjennom tilpasset aktivitet, informasjon og veiledning kan hjelpe mot smerter og stivhet
Antiinflammatoriske legemidler er viktige i behandling. Glukokortikoider har både en antiinflammatorisk og en generell immunsuprimerende effekt. De reduserer blant annet produksjonen av nye immunceller og hemmer den generelle inflammasjonen.
Selektive immunsuprimerende midler hemmer spesielle mekanismer i både B- og T-cellene og reduserer disse cellenes funksjon og celledeling. Eks. ciklosporin og mykofenolat
Immunmodulerende legemidler påvirker inflammasjonsprosessen i enkelte deler av inflammasjonssystemet ved å blokkere effekten av cytokiner som frigis fra immunceller. EKs. TNF-alfa-hemmere
I noen tilfeller må en rette behandlingen mot skaden som sykdomsprosessen har forårsaket i organet eller vevet.
Hva er årsaken til allergi?
Allergi skyldes en kombinasjon av arvelige egenskaper og miljøfaktorer. Den arvelige disposisjonen for utvikling av allergi kalles atopi. Type 1- hypersensitivitet er ansvarlig for utvikling av type 1 allergi, men kan også være forårsaket av type II, type III og type IV hypersensitivitet
Hvilke symptomer og funn gjøres av allergi?
De første symptomene starter allerede etter få minutter. Noen kan få lettere plager, mens andre kan få alvorlig sykdom med livstruende sykdomsforløp. Ved allergier mot husstøv og dyreepitel kan symptomene være nysing, kløe og vanntynn sekresjon fra nesen. Ved allergisk konjuktivitt kan symptomene være røde øyne, svie, kløe og sekresjon fra øynene.
hva er anafylaksi?
Anafylaksi kan utløses av forskjellige årsaker som insektsstikk. Pasienten får en systemisk reaksjon med symptomer fra en rekke organsystemer på grunn av en voldsom aktivering i immunsystemet
Hvordan diagnostiseres allergi?
Allergi diagnostiseres ved hjelp av sykehistorie (anamnese), blodprøver og hudtester. prikktesten er en vanlig test som gjennomføres. Da legger man på et allergen og lager et snitt i huden. Allergenet kommer da i kontakt med mastceller med IgE i overflaten, som da reagerer på allergenet ved eventuell allergi. Total IgE er forhøyet hos de fleste med allergi, og man kan derfor måle IgE i serum.
Hvordan behandles allergi?
unngå allergenet så mye som mulig. Antihistaminer hindrer virkningen av histamin og virker best forebyggende. Noen antihistaminer hindrer dannelse og frigjøring av signalstoffer fra andre typer inflammasjonsceller. Glukokortikoider er sentral i behandlingen av alvorlige allergiske reaksjoner og kan brukes både som lokalbehandling, som tabletter og som injeksjoner. Det bør for eksempel brukes ved den vedvarende formen av astma bronchiale, allergisk rhinitt og allergiske hudlidelser. Hyposensibilisering er aktuelt ved enkelte typer allergier, og er en form for immunterapi som har likhetstrekk med vaksinering. Allergenekstrakter som det er påvist allergener mot, injiseres subkutant i så små doser at de ikke utløser en allergisk reaksjon. Dosen økes gradvis over en lengre tidsperiode
Hva er systemiske bindevevssykdommer?
Sjeldne, men potensielt livstruende tilstander som angriper mange forskjellige organer, blant annet, hud, slimhinner, lunger, nyrer og ledd. Ved disse sykdommene finner en inflammasjon i kroppens bindevev.
Hva er SLE?
Systemisk lupus erythematosus er en kronisk, autoimmun inflammatorisk sykdom som kan ramme nesten alle organer og organsystemer i kroppen.
Hva er årsaken til SLE?
Autoantistoffene som påvises hos pasienter med sykdommen, er skadelige og medvirker til inflammasjon. Ellers er årsaken i stor grad ukjent.
Hvilke symptomer og funn kan gjøres hos pasienter med SLE?
De fleste med SLE har inflammatoriske allmensymptomer som feber og fatigue. Ved aktiv sykdom kan de ha nedsatt matlyst og vekttap. De fleste har også smerter og stivhet i ledd og muskulatur. Symptomer fra hud kan være sommerfugluftslett. Raynauds fenomen (likfingre) er svær vanlig og skyldes en kraftig forbigående reduksjon i blodtilførselen til ekstremitetene, som oftest utløst av kulde. Hematologiske (i blod) manifestasjoner ved SLE er anemi, leukopeni og tromboctopeni. Mange pasienter har lymfadenopati (forstørrede lymfeknuter)
Hvordan diagnostiseres SLE?
SLE har ofte variert og sammensatt sykdomsbilde avhengig av hvilke organer som rammes, og graden av inflammasjon. Det kan gå lang tid før pasienten får diagnosen, på grunn av diffuse og vekslende symptomer. Det finnes flere kriteriesett, blant annet ACR-kriteriene hvor pasienten må oppfylle 4 av 11 kriterier. Dersom pasienten har blodprøve med positiv ANA vekker det mistanke om SLE.
Man kan ta blodprøver av hemoglobin, leukocytter og trombocytter for å påvise hematologiske manifestasjoner som anemi. SR og CRP for å påvise generell inflammasjon, CK for å påvise affeksjon av muskler og kratinin for å påvise nyre affeksjo. ANA, C3 og C4 kan tas for å påvise immunologisk aktivitet. I utredningen er det viktig å ta grundige undersøkelser av de delene av kroppen som er rammet.
Hvilke behandling er det for SLE?
Formålet med behandlingen av SLE er å redusere symptomene og bedre prognosen gjennom immundempende og smertestillende behandling. NSAID-preparater demper inflammasjon og smerte. Antimalariamidler er spesielt effektive ved allemensymptomer og på hud og ledd symptomer. Legemidler som demper inflammasjon i det utsatte organer er også viktig i behandlingen. Et eksempel er metotreksat ved artritter.
Hva er vaskulitter?
Vaskulitter er inflammasjon i blodåreveggen. Inflammasjon i karveggen kan føre til arrdannelse og svakhet i karveggen, og det kan oppstå forsnevring av karlumen som fører til iskemi og infarkt i de affiserte organene. Vaskulittene kan inndeles etter størrelsen på blodkarene som er affisert. Indre organer kan bli ødelagt pågrunn av iskemi og blødninger.
