Storskala mønstre i biologisk diversitet Flashcards

1
Q

Biogeografi

A

Studiet av den geografiske fordelingen av arter og økosystemer

  • over områder
  • gjennom (geologisk) tid
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
2
Q

Områder på lik breddegrad har ofte likt klima

A

Økosystem grupperes i biomer, basert på

  • gjennomstemperatur og –nedbør
  • plante- og dyresamfunn

Temperatur og nedbør viktigst for biomers utbredelse

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
3
Q

Arter ikke jevnt fordelt

A

De fleste artene på jorden er ennå ikke oppdaget

Tropisk regnskog

  • Dekker 6 % av jordens overflate, habitat for over 50% av alle kjente terrestriske arter

Norsk barskog

  • Max 20 tre-arter per km2 vs. 300-400 km2 i tropisk regnskog
  • 24000 billearter i USA totalt, kan være 18 000 per hektar i Peru
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
4
Q

Geografiske mønster i artsrikdom

A
  • Fokus på artsrikdom, ikke diversitet
    • vanskelig å måle tetthet av arter over store geografiske områder
  • Immigrasjon betyr lite i storskalaøkologi
  • Artsdannelse er historisk sett den viktigste faktoren for å tilføre nye arter
  • Arter forsvinner pga. utdøing
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
5
Q

Arter og tid

A
  • Kontinuerlig økning i artsantall i jordas historie
  • Sammensetningen har endret seg mye
  • 99% av alt liv som har oppstått, har dødd ut
  • Mer utdøing balanseres av artsdannelse
  • Tidsaspekt og utdøing
    • 10-100 millioner år
      • Endringer i biodiversitet som følge av evolusjon
    • 1000-10 000 år
      • Endringer i biodiversitet som følge av endringer i klima
  • Den 6. utryddelsen
    • Startet for 30 000 år siden, megafaunen forsvant med mennesket.
      Den eneste masseutryddelsen skapt av mennesket
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
6
Q

Storskala mønstre i artsrikhet

A
  1. Artsrikheten er størst nær ekvator og minker mot polene
  2. Artsrikheten avtar med høyde over havet
  3. Artsrikheten øker med økt areal
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
7
Q

Hypoteser for areal/geografi/artsrikdom-breddegrad

A

Hypoteser for artsrikdom-breddegrad mønsteret

  • Kan grovt sett kategoriseres i:
    • Areal og geografisk-relaterte hypoteser
    • Historiske og evolusjonære hypoteser
    • Økologiske hypoteser
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
8
Q

Areal og geografisk-relative hypoteser

A
  • Geografisk areal er større langs ekvator
    • Kan ikke alene forklare hvorfor det er flest arter der
  • “Mid-domain”effekten
    • Utbredelse og nisjer overlapper mest i midten av et område
  • Klimatisk stabilitet
  • Klimatisk stress: mange arter tåler ikke klima lengre nord og sør
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
9
Q

Areal og geografisk-relaterte hypoteser: Økosystem energi

A
  • Artsrikhet øker med tilgjengelig energi (økosystem energi) -> hypotese med stor støtte!
  • Mest solinnstråling (termisk energi) langs ekvator (ingen årstider)
  • Tilgjengelig energi måles på ulike måter avhengig av hvilke artsgrupper som studeres
    • Evapotranspirasjon (ET) = fordampning av vann til atmosfæren fra landoverflate og planter
    • Potensiell evapotranspirasjon (PET)= vanntap når overflate er mettet av vann (mål på solenergi)
    • Aktuell evapotranspirasjon (AET) = begrenset av tilgang på vann (nedbør). Korrelert med produktivitet
    • Temperatur -> f.eks. overflatetemperatur i havet
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
10
Q

Historiskeog evolusjonære hypoteser

A
  • Forstyrrelseshistorikk
  • Evolusjonsrater
  • Tid tilgjengelig for evolusjon

Historikk er viktig!

  • Områder som i dag har likt klima kan ha hatt ulike forhold tidligere
  • Naturtyper som normalt er artsrike kan ha hatt liten utbredelse og høy utdøing
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
11
Q

Tropisk regnskog er gamle og har stabilt miljø

A
  • Tropisk regnskog
    • Gammelt økosystem, dvs. mer tid for artsdannelse– Færre katastrofer (istider) og mindre utdøing
    • Har dekket stort areal før, noe som gir godt grunnlag for artsdannelse og mindre utdøing.
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
12
Q

Istidenes betydning

A
  • Under istiden måtte arter emigrere sørover eller overleve i refugia
    • Tropiske områder ble mindre påvirket
  • I Nord-Amerika: fjellkjedene nord-sør

-> ingen spredningshindre da isen rykket fram

  • Europa: fjellkjedene går øst-vest
    • Spredningshinder
    • Antageligvis høyere utdøelse
    • F.eks. mye lavere artsrikdom av trær i Europa enn i Amerika og Asia
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
13
Q

Økologiske forklaringer

A
  • Høy produktivitet
    • Gir større populasjoner og dermed redusert risiko for utdøing (færre ledige nisjer)
    • Gjør det lettere å spesialisere seg på bestemte ressurser (snevrere nisjer – plass til flere arter)
  • Stabilitet og forutsigbarhet
    • gir redusert risiko for utdøing (særlig spesialister)
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
14
Q

Primærproduksjon og artsrikdom

A
  • Kjent mønster også for dyregrupper, f.eks. amfibier, pattedyr, fugl
  • Netto primærproduksjon (NPP) er positivt korrelert med aktuell evapo- transpirasjon (AET)
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
15
Q

Sekundære økologiske effekter

A
  • Flere arter i tropene gir flere og mer spesialiserte interaksjoner:
    • Mer mutualisme, konkurranse, spesialisering, parasitter, predatorer etc.

-> Sekundære økologiske effekter som fremmer artsdannelse og sameksistens

  • Stort mangfold av planter -> mangold av herbivorer, karnivorer og nedbrytere
  • Stor plantebiomasse -> stor romlig heterogenitet og flere nisjer
  • Stort mangfold av arter gir mer mutualisme og flere nisjer
  • Mange arter av konsumenter gir lav konkurranseekskludering
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
16
Q

Konklusjon rundt hypotesene

A
  • Enighet om at det er sammenheng mellom breddegrad og artsrikhet …..men ingen enighet om forklaringen
  • Variablene (nedbør, temperatur, PET, AET, NPP etc.) er ikke uavhengige av hverandre og til dels sterkt korrelerte
  • Sannsynlig at flere faktorer virker sammen og at ulike faktorer kan være viktig for ulike artsgrupper
17
Q

Artsrikhet avtar med høydemeter på alle breddegrader

A
  • Lignende mønster som når vi beveger oss mot polene
  • Redusert temperatur, primær produksjon og PET
  • Effekten kan være påvirket av mindre areal i høyfjellet og større isolasjon
18
Q

Generelle fakta

A
  • Noen taksonomiske grupper har flere arter mot nord
  • Artsantallet kan variere mellom året
  • Artsrikhet øker mot ekvator
  • Produktivitet øker mot polene
19
Q

Sesonger fører til høyere produktivitet mot polene

A
  • Økt miljøvariasjon (sesongvariasjon) med økende breddegrad
    • Vannlagene blandes om høst og vår og gir algeoppblomstringer
    • Stor ressurstilgang gir konkurranseekskludering
  • Men stabile forhold fører til flere arter i sør
  • Lavere artsantall i nordlige enn sørlige havområder pga. utdøing under istidene
20
Q

Artsantall og dybde

A

Artsantall synker med dybde

For bunnlevende evertebrater: topp i artsrikdom ved ca 2000 m

Undervannsvulkaner

Liv i fravær av sollys

21
Q

Hvilke områder er viktigst å bevare?

A
  • Veldig mange av jordas arter er endemiske
  • International Union for Conservation of Nature (IUCN) fremla 25 biodiversitets hotspots i 2000:
    • Kriterier:
      • minst 1500 endemiske plantearter i hver region
      • mistet >70% av habitatet
    • Utgjorde 1,4% av jordas landareal, men har 44% av alle planter og 35% av terrestriske virveldyr
    • Utvidet til 35 hotspots i 2004
      • 2,3% av landoverflaten og har 50% av verdens plantearter og 77% av verdens virveldyr