Parasittisme og mutualisme Flashcards
1
Q
Parasitter
A
- Lever på eller i en vert (symbiose), og trekker resurser fra verten
- En vert er en mosaikk av mikrohabitater for mindre organismer
- “Problemer” med slike habitater:
- beveger seg
- responderer på kolonisering
- reparerer skader
- har hukommelse• evolverer
- kan dø
2
Q
Mikroparasitter
A
- Små
- Tallrike, kort generasjonstid
- Lever og formerer seg vanligvis inne i verten (=endoparasitter)
- Noen er sykdomsfremkallende (patogene)• Direkte smitte er vanligst
- Eks. virus, bakterier, protozoer, sopp
3
Q
Makroparasitter
A
- Større
- Vokser i verten (endo-) eller på verten (ekto-parasitter
- Lengre generasjonstid
- Går ikke inn i vertens celler
- Direkte smitte eller via mellomverter
- Kan ha kompliserte livssykluser
- Eks. rundormer, ikter, lus, midd, bladminerere, flått, menneskets spolorm
4
Q
Artsrikhet og koevolusjon
A
- Parasittisme er en av de vanligste livsformene på jorda! Så å si «alle» arter har parasitter!
- De fleste er dårlig kjent
- Likevel er alle organismer totalt resistente mot nesten alle parasitter!
- Dvs. at nesten alle parasitter er svært spesialiserte
5
Q
Red Queen hypothesis
A
Evolusjonært kappløp mellom parasitt og vert (ko-evolusjon)
6
Q
Koevolusjon mellom vert og parasitt
A
- Seleksjon favoriserer egenskaper som reduserer negativ effekt av parasitter
- Immunforsvar – gjør habitat ubeboelig, vertens “minne” umuliggjør ny kolonisering
- Men mikroparasitter har stor genetisk variasjon og evolverer raskt som respons på vertens immunforsvar
- Verter er midlertidige habitater som dør og spredning er veldig viktig!
- Spredning og ′′kolonisering′′ er en av de største utfordringene!
- Parasitter produserer mange avkom!
- Eks. Oksens bendelorm (som har menneske som vert) kan frigi 80 000 egg på en gang
7
Q
Bør verten holdes i live lengst mulig?
A
- Bare hvis dette gir økt fitness!
- Avhengig av spredningsmetode
-
Virulens = mål på hvor skadelig en (mikro-) parasitt er for verten
- Arter som spres vertikalt (fra mor til avkom) -> seleksjon for å holde verten i live (lav virulens)
- Arter som spres horisontalt (fra vert til vert) krever ikke nødvendigvis at verten lever lenge
- kan øke fitness ved å forbruke vertens ressurser raskere -> være mer virulent!
- Kostnaden ved å drepe verten påvirkes av tilgang på verter
- Parasitter kan føre til alvorlig sykdom, kastrering, manipulere atferd mm. eller være relativt harmløse
8
Q
Nye parasitter ekstra farlige
A
- Ingen koevolusjon -> verten har dårlig forsvar!
- Innføring av nye parasitter kan være fatalt for verten
- Reveskabb (midd)
- Gyrodactylus (flatorm på fisk)
- Nye parasitter gir seleksjonspress for nye og bedre forsvarsmekanismer (Red-Queen…)
- Almesyke (sopp
- Dreper alm og spres i hovedsak av biller (almesplintborer)
- Først påvist på 1960-tallet.
- Skrantesyke
- Dødelig hjernesykdom som skyldes prioner ( Sykdomsfremkallende proteiner)
- Smitter hjortedyr, redsel for spredning fører til skyting av villreinstammer.
9
Q
Makroparasitter avhengig av mellomverter og kan ha kompliserte livssykluser
A
Digene ikter (Flatormer)
- Endoparasitter med minst to verter
- Mellomvert: bløtdyr, krepsdyr, insekt, fisk
- Sluttvert: fisk, fugl, pattedyr
- Kjønnet formering hos sluttvert
- To sugeskåler
- Svært kompliserte livssykluser
- Liten leverikte
- Sluttvert: sau, kyr, gris, hest• Mellomvert: snegle + maur
- Maur: Minst en av iktene vandrer mot hjernen og manipulerer maurens adferd
- Sau: I leveren. Gir redusert allmenntillstand, diaré ++ kun farlig ved store infeksjoner
- Egg overlever i årevis i omgivelser
- Parasitter kan endre adferden hos vertene; katteparasitten, Ikter (endrer adferd til killifisk (mellomvert) slik at de lettere blir spist av fugler (hovedverten))
10
Q
Vektorer
A
- Insekter og midd kan brukes som vektorer for å spre parasitten
- Vektoren er en vert, men tar ofte lite eller ingen skade av parasitten
- Malaria
- Plasmodium arter (protozoa)
- Malariamygg (sluttvert) og mennesker som mellomvert
- Angriper lever og blodceller
- Dreper ca. 400 000 mennesker årlig
- Flått overfører Borelia (bakterie) parasitt på mennesker og dyr
- I noen områder også Tick Born Encephalitis (TBE)
- Ofte bærer noen individer i en populasjon de fleste parasittene (gjelder særlig makroparasitter)
*
11
Q
Mange planter er også parasitter
A
- Helparasitt = driver ikke egen fotosyntese og er helt avhengig av verten for næring, vann, fotosynteseprodukter
- Feks squawroot i snylterotfamilien.
- Halvparasitt = driver egen fotosyntese, men snylter på vertens vann- og næringsressurser
- Feks. Misteltein (stjeler næring/vann fra ledningsvevet)
- Ca 4000 arter
- Spesielt innen maskeblomstfamilien
- Henter næring fra røtter eller stammen til verten
12
Q
Parasittisme og vertens populasjonsdynamikk
A
- Ofte tetthetsavhengig regulering
- smitte skjer lettere ved høye tettheter
- Parasitter kan være mer virulente ved høy tetthet
- Reduserer vertens vekst, reproduksjon og overlevelse
- Kan få syklisitet mellom parasitt og verts-populasjoner
- Parasittisme kan ha sterk innvirkning på vertens tetthet, utbredelse og atferd
13
Q
Mutualisme
A
- Interaksjon mellom individer av forskjellige arter der begge er positivt påvirket
- Fakultativ mutualisme – artene kan leve uten mutualisme (ofte ikke-symbiontisk)
- Obligat mutualisme – artene er avhengige av mutualisme (oftest symbiontisk)
- Ofte utviklet fra negative interaksjoner
- Eksempler på mutualisme
- Energi - grunnstoffer
- Mycorrhiza, lav, N-fiksering, korallrev med alger.
- Næring - beskyttelse
- Bladlus og maur, plante og maur
- Næring - transport
- Pollinering, frøspredning
- Næring - habitat
- Herbivor med mikrober
- Energi - grunnstoffer
14
Q
Mutualisme: Mycorrhiza (plante og sopp)
A
- Soppen fungerer som forlengelse av røttene og hjelper med opptak av fosfor, kobber, sink og nitrogen og får karbohydrater fra planten
- 90 % av plantearter (nesten alle trær, gress og urter) har mycorrhiza. Stor betydning for plantens vekst.
- Mycorrhiza er avgjørende for biomasse i terrestre økosystemer.
- To hovedtyper:
- Ektomycorrhiza (ECM) (fakultativ)
- danner kapper rundt røttene (vanlig hos trær)– går ikke inn i plantas røtter.
- Endomycorrhiza
- Produserer “arbuscules” inne i rotcellene –sted for utveksling av stoff mellom plante og sopp.
- Ektomycorrhiza (ECM) (fakultativ)
15
Q
N-fiksering
A
- N er begrensende faktor for plantevekst i mange miljøer.
- Bare enkelte bakterier kan utnytte N2og omdanne det til ammonium
- Rhizobuim er frittlevende bakterier i jord som danner nitrogenfikserende knoller hos planter
- Mutualister, hovedakelig i planterøtter (erteblomst-familien, or)
