Samfunnsstruktur Flashcards
Hva er et samfunn?
- Samling av arter innen et begrenset område som hardirekte eller indirekte påvirkningpå hverandres populasjonstetthet
- Direkte: f.eks. predasjon, herbivori
- Indirekte: f. eks. predator påvirker planten indirekte hvis bytte er herbivor
- Inkludere organismer på forskjellige trofiske nivå
- Mest vanlig å studere arter innen samme trofiske nivå: f.eks. plantesamfunn
Interaksjoner innenfor samfunn
Samme trofiske nivå
- Konkurranse
- Fasilitering
Ulike trofiske nivå
- Herbivori
- Predasjon
- Parasittisme• Mutualisme
Antall arter og tetthet
- Artsrikdom (= Artsrikhet): det totale antall arter
-
Artsdiversitet: tar hensyn til antall arter og deres relative tetthet
- Relativ tetthet: relativ abundans til hver art
Individer av en art - individer av alle arter
- Relativ tetthet: relativ abundans til hver art
- Evenness: mål på hvor jevnt artene er fordelt i forhold til hverandre. Skala fra 0-1 (hvor 1 = alle arter er like vanlige)
Artsdiversitet
- Ofte brukes indekser for å beskrive artsdiversiteten
- Tar utgangspunkt i relativ abundans
- Simpson`s diversitetsindeks:
- sannsynligheten for at to tilfeldig valgte individer tilhører samme art
- Simpson`s diversitetsindeks = 1 – D
- Shannons indeks er en annen vanlig indeks.
Dominante arter
- Få arter har høy tetthet (dominante), mens de fleste arter er sjeldne
- Dominans beskrives av relativ tetthet, og ikkenødvendigvis ”viktighet” (påvirkning på andrearter/økosystemet)
- Rank-abundans kurver sier både noe om artsrikhet og evenness
- For arter med stor variasjon i størrelse kan biomasse være et bedre mål enn abundans (f.eks. hos planter)
Nøkkelarter
Har en påvirkning på samfunnet som er større enn tettheten skulle tilsi
- Påvirker mange andre arter
- Kan endre habitatets fysiske struktur eller være habitat for mange arter (eks. korallrev, gamle hule løvtrær)
- Tettheter og diversitet endres hvis de fjernes
Predatorer kan være nøkkelarter
- Sjøoter er en nøkkelart i Stillehavet
- Spiser sjøpiggsvin som beiter på algeskogene
- Algeskogene er hjem til mange arter
- Økt populasjon av spekkhoggere reduserte sjøoterbestanden på 1990-tallet
Grupperinger innenfor trofiske nivå
- Basert på likhet i funksjon mellom arter for å redusere kompleksitet
-
Funksjonelle grupper: har lik respons på miljøfaktorer, har lik livshistorie eller rolle i samfunnet
- trær, busker, urter, gras
- Skygge-tolerante vs. lyskrevende plantearter
- Spesialister vs. generalister
- Pollinatorer vs. ikke-pollinatorer
-
”Guild”: utnytter en ressurs på samme måte (oftemedlemmer av samme taksonomiske gruppe)
- Eks: humlearter som besøker de samme planteartene for nektar/pollen
- Kan være sterk interspesifikk konkurranse
Samfunn har fysisk struktur
- Samfunnets fysiske struktur formes av både abiotiske og biotiske faktorer
- Terrestriske samfunn -> form og struktur bestemmes i stor grad av plantesamfunn (ulike sjikt og vegetasjonstyper)
- Akvatiske samfunn -> abiotiske faktorer (lys, strøm, salinitet etc.) avgjørende
- Fysisk struktur påvirker arters utbredelse i samfunnet
- Ulike fuglearter oppholder seg i ulik høyde i skogen
Grenser for samfunn
Sonering: Endring i fysisk og biologisk struktur over landskapet
To teorier:
- Clements: samfunnet er en ”super-organisme”hvor artene er knyttet sammen av interaksjoner - ‘association’ = samfunn med relativt like arter, struktur og som forekommer i lignende miljø
- felles evolusjonær historie
- Gleason: Arter er individualistiske og tydelige samfunn finnes ikke!
Faktorer som påvirker samfunnsstruktur
- Samfunnets artssammensetning
- Den fundamentale nisjer
- Direkte og indirekte interaksjoner
- kaskade-effekter og forvaltning
- Stresstoleranse og konkurranse
- Habitatheterogenitet
Samfunnets artssammensetning
Påvirket av utbredelse og tetthet til arter
- Livshistorie
- Tilpasninger
- Interaksjoner mellom arter
Den fundamentale nisjen
- Det totale settet med miljøforhold hvor en art kan overleve uten konkurranse
- miljøtoleranse
-
Realisert nisje = den delen av den fundamentale nisjen en art faktisk bruker når den er utsatt for konkurranse og artsinteraksjoner
- Ofte mange arter som konkurrerer og erstatter hverandre langs gradienten.
- Relativ abudans til arter endres langs gradienter
- Den fundamentale nisjen er en null modell: hvilke arter kan vi forvente når de ikke konkurrerer
Direkte og indirekte interaksjoner
- Næringsnettet viser direkte interaksjoner, men det kan være nyttig også for å se etter indirekte interaksjoner
- Eks: en predator kan indirekte påvirke planter ved å spise pollinatorer
- En nøkkelart kan påvirke interaksjoner mellom mange andre arter:
- Eks: Fjerning av salamandre førte til konkurranseekskludering av D.rosea og svevemygg-populasjonen døde også ut
Kaskadeeffekt
Dominoeeffekt der noe fører til noe annet. Eksempel innføring/utryddelse av ulv i yellowstone nasjonalpark.
Diffus konkurranse
- Ofte har arter mange konkurrenter og det å fjerne en konkurrent kan ha liten effekt på arten = diffus konkurranse
- Fjerne gruppen av konkurrenter kan derimot ha stor effekt
- Eks. snøskohare blir spist av mange predatorer, blomster blir ofte pollinert av mange pollinatorer etc.