Samfunnsdynamikk Flashcards
Samfunnsstruktur - endring i rom
Spatial og temporal
Rom
- Sonering
- Endring langs miljøgradienter
- Mellom regioner osv.
Suksesjon - Endringer i tid (temporal)
- Ofte retningsbestemt
- Suksesjonsstadiene kan være korte eller vare lenge
Suksesjon ofte etter forstyrrelser
- Hendelse som forstyrrer samfunnsstruktur og –funksjon
- Måles i intensitet, skala og frekvens
- Stor-skala forstyrrelser gir ofte ny kolonisering av området
- Naturlige og/eller menneskeskapte
Små-skala forstyrrelser
Åpninger (gaps) gir nye individer mulighet til å etablere seg.
Mikroklimaet i en åpning kan være ulikt omgivelsene
Suksesjon
Deles i primær og sekundær seleksjon
- Suksesjonsstadium: et punkt i suksesjonen (for eks. bjørkekratt)
-
Pionérarter – kommer tidlig i suksesjonen, karakterisert ved
- Rask vekst
- Liten størrelse
- God spredningsevne
- Hurtig populasjonsvekst
-
Klimaksarter – seint i suksesjonen, karakterisert ved
- Lav vektsrate
- Mindre spredningsevne
- Store individer
- Lang levetid
Dyrelivet følger ofte etter plantene
Primærsuksesjon
- Foregår på et sted der det tidligere ikke har vært et samfunn
- F.eks. på steinbrudd, sanddyner, øy dannet av lavautbrudd eller der en bre har trukket seg tilbake
- Pionérarter viktige for at andre arter kan etablere seg senere
- Mose, lav, urter, gress, alger, sopp, bakterier
- Jordlag mangler og dannes gradvis over tid når organisk materialer hoper seg opp og blir brutt ned
- Pionérarter i størknet lava
- Primærsuksesjon når isen trekker seg tilbake
Sekundærsuksesjon
- Foregår der det tidligere har vært et samfunn
- Arter forsvinner på grunn av
- Forstyrrelser (f.eks. brann, storm eller hogst)
- Fravær av tidligere forstyrrelse som hindret suksesjon (f.eks. beiting, slått, menneskelig aktivitet)
- Når klimakssamfunn raskere enn primærsuksesjon
- Jordlag tilstede
- Kan ha frøbank
- arter som overlever kan påvirke suksesjonen
-> mindre behov for pionér arter
Eksempel: Algeskogen kommer tilbake når sjøpiggsvin fjernes
- Skogbrann
- Jordlaget er ikke ødelagt av brannen
- Gress og urter
- Busker og små trær
- Rasktvoksende og kortlevde trær dominerer, saktevoksende skyggetolerante arter vokser opp i skyggen
- De skyggetolerante artene utkonkurrerer de kortlevde trærne
Menneskeskapte forstyrrelser
- Store forstyrrelser (intensitet) => Primersuksesjon – invaderende arter ofte et problem
- Mindre forstyrrelser (intensitet) => Sekundær suksesjon –invaderende mindre problem
Autogene endringer i miljøforhold gir suksesjon
Autogene miljøendringer:
- Forårsaket av organismene i samfunnet
- Kolonisering av nye arter endrer miljøet => andre arter kan etablere seg
Nitrogenfikserende arter påvirker jordsmonnet
Svartor har symbiose med N-fikserendeRhizobium-bakterier
N-forbindelsene frigjøres når planten dør => mer nitrogenkrevende arter kan etablere seg
Artsdiversitet endres i løpet av suksesjonen
- Tidlig i suksesjonen øker artsdiversiteten fordi arter koloniserer habitatet suksessivt
- Størst artsdiversitet når skyggeintolerante og –tolerante arter sameksisterer
- Redusert artsrikdom seinere pga. interspesifikk konkurranse (konkurranse ekskludering)
Den intermediære forstyrrelseshypotesen
- Forstyrrelse setter samfunnet tilbake til et tidligere suksesjonsstadium
- Middels forstyrrelsesnivå gir flest arter:
- Sikrer både kolonisering av arter, at flere arter rekker å etablere seg, og hindrer konkurranse- ekskludering
For mye/lite forstyrrelse gir færre arter
- Hyppige forstyrrelser:
- de fleste arter klarer aldri å etablere seg -> lav diversitet
- Ingen forstyrrelse:
- konkurransesterke arter utkonkurrerer de andre og artsdiversiteten blir lav
Artenes utbredelse og aktivitet er sterkt påvirka av klimatiske forhold
- Økt temperatur, endret nedbørsmengde, endret lengde på vekstsesongen, endringer i snømengde osv.
- Effekter av endret klima på:
- Fenologi
- Adferd
- Populasjonstettheter
- utbredelse
- Interaksjoner
- Dette påvirker
- Artsrikdom
- Artssammensetning
- Økosystemprosesser
Klima gir direkte effekter på artenes fysiologi
- Temperatur påvirker vekst og basal metabolsk rate (BMR)
-
Endoterme dyr produserer varme gjennom metabolske prosesser og taper varme til omgivelsene
- Store dyr har mindre varmetap -> tendens til større kroppsstørrelse mot polene
- Økte temperaturer korrelerer med redusert kroppsstørrelse hos en rekke pattedyr og fugler
- Temperatur har direkte effekt på ektoterme dyr
- Toleransegrenser -> avgjørende for aktivitet og BMR
- Metabolsk aktivitet øker eksponentielt med temperatur-> størst påvirkning av økt temperatur i varmt klima!
Varmere klima
- Metabolsk rate hos ektoterme dyr har økt mest i tropene + nordlig temperert sone, men temperaturøkningen har vært størst i Arktis
- Økt energiforbruk kan gjøre dyr utsatt for sult hvis ikke matressurser øker og gi økt vanntap (respirasjon)
- Høy metabolsk rate kan gi økt vekst hos planter
- Lengre vekstsesong har gitt økt vekst hos trær
- Men økt temperatur trenger ikke å være positivt forplanter, kan gi økt tørke (‘vann-stress’)….