Språk Flashcards
De overordnede stegene i prosessering av tale
- Auditive input
- Avkoding
- Talesegmentering
- Tolkning: syntaktisk og tematisk analyse
- Integrering i diskursmodellen
Persepsjon av tale som lyd - 1. Auditive input
Det første stadiet starter ved at vi mottar auditive input, og velger ut hvilke talesignal vi ønsker å ta inn over oss ut ifra hva vi retter oppmerksomheten mot.
Persepsjon av tale som lyd - 2. Avkoding
Under avkodingen blir språk skilt ut fra andre lyder i miljøet, og hvor lett dette skjer avhenger av hvor mye støy vi opplever rundt oss.
Det kan for eksempel være støy i form av andre stemmer, og disse må vi filtrere ut slik at vi kan fokusere på den stemmen vi lytter til.
Persepsjon av tale som lyd - 3. Talesegmentering
Det tredje steget kalles for talesegmentering, som er prosessen hvor man deler lyder opp slik at vi gjenkjenner de som ord.
Persepsjon av tale som lyd - 4. Tolkning: syntaktisk og tematisk analyse
Det fjerde steget i talepersepsjon foregår når vi har de ulike segmentene, og kan tolke informasjonen. Dette kalles for syntaktisk og tematisk prosessering.
Syntaktisk analyse, også kalt parsing, er den mentale grupperingen av ord i en setning i fraser basert på grammatiske strukturer. Måten en setning analyseres på, bestemmer betydningen.
Tematisk analyse er når vi identifiserer hvordan ordene man hører tematisk passer inn med resten av informasjonen.
Persepsjon av tale som lyd - 5. Integrering i diskursmodellen
Til slutt integreres fortolkningen i en diskursmodell, der talespråket integreres med tidligere ytringer og språkkunnskap, slik at vi forstår beskjeden som blir gitt.
Hva innebærer persepsjon av take som bilder? Hva heter tilnærmingen boka legger fram som bygger på dette?
Persepsjon av tale som bilde innebærer evnen til å visualisere eller forestille seg ordene som blir sagt eller det vi leser som mentale bilder.
Boka legger fram situasjonsmodell-tilnrmingen til teksforståelse som en tilnærming til hvordan vi forstår historier, og dette baserere seg på mentale bilder.
Hva sier situasjonsmodell-tilnæmingen?
Denne tilnærmingen foreslår at den mentale representasjonen som mennesker danner når de leser en historie, ikke består av informasjon om fraser, setninger eller avsnitt – men i stedet, en representasjon av situasjonen i form av personer, objekter, steder og hendelser som beskrives i historien. Dette inkluderer også egenskaper ved objektet, slik som hvordan det brukes og hva det gjør.
Hva er språk?
Språk er et kommunikasjonssystem som bruker lyder eller symboler, og som gjør oss i stand til å uttrykke våre følelser, tanker, ideer og erfaringer.
Hva skiller menneskers språk fra dyrs?
Menneskelig språk kan skilles fra dyrs kommunikasjon ved sin kreativitet, hierarkiske struktur, styrende regler og universalitet.
Fonem
Fonemer refererer til lyd, og er det minste segmentet av tale.
Hvis fonemet endres så endres også betydningen av et ord.
Morfem
Morfemer refererer til mening.
Morfemer er de minste enhetene av språk som har en definerende mening eller grammatisk funksjon.
Morfemer kan settes sammen til ord.
Syntaks
Syntaks er de reglene som styrer hvordan vi kan kombinere ord til setninger i et språk.
Semantikk
Semantikk er meningen av ord og setninger.
Syntaktisk analyse/parsing
Parsing er den mentale grupperingen av ord i en setninger til kortere fraser.
Disse grupperingene av ord er sentrale for å bestemme en setningens mening.
Hva er garden path sentences, og hva illustrerer de?
Det er setninger som i starten ser ut til å bety én ting, men som så ender den opp med å bety noe annet basert på informasjonen som presenterers senere i setningen.
Slike setninger illustrerer midlertidig tvetydighet, fordi de første ordene i setningen er tvetydige, som betyr at de kan ha mer enn én betydning, men betydningen blir først tydeliggjort mot slutten av setningen
Hva er de to mekanismene som har blitt foreslått for parsing?
1) Syntaks-først tilnærmingen
2) Den interaksjonistiske tilnærmingen
Syntaks-først tilnærmingen til parsing
Denne tilnærmingen til parsing legger vekt på rollen av syntaks.
Eksempel på syntaks-først-tilnærmingen er ved det vi kaller “late closure”, prinsippet om at når en person møter et nytt ord, antar personens analysemekanisme at dette ordet er en del av den gjeldende frasen, så hvert nytt ord legges til den gjeldende frasen så langt det er mulig
Den interaksjonistiske tilnærmingen til parsing
Ideen om at informasjon gitt av både syntaks og semantikk tas i betraktning samtidig som vi leser eller lytter til en setning.
De fleste moderne forskere støtter denne tilnærmingen, og tildeler en aktiv rolle til leseren som kontinuerlig forutser hvilke ord som vil komme opp neste gang, ikke bare basert på setningsstruktur (som kan betraktes som bottom-up informasjon), men også på deres kunnskap om ordets betydning, miljø og språkkonstruksjon (som kan betraktes som top-down informasjon.
Hva er slutninger, og hvorfor må vi trekke slike?
Prosessen der leseren skaper informasjon, slik som hva teksten betyr, som ikke er eksplisitt uttrykt i teksten.
Dette må vi gjøre for å skape en en sammenhengende og forståelig historie.
Hva er koherens? Og hvordan kan man oppnå det?
Man vil oppnå koherens. Koherens er representasjonen av en tekst eller historie i en lesers sinn, slik at informasjon i en del av teksten eller historien er relatert til informasjon i en annen del. Koherens kan skapes ved ulike typer slutninger.
3 typer slutninger
Anaforisk slutning
Instrument-inferens
Årsaksslutning
Anaforisk slutning
Slutninger som kobler et objekt eller en person i en setning, til et objekt eller en person i en annen setning.
Eksempel: “John, den berømte skiløperen, vant konkurransen. Han har nå vunnet de tre siste rennene han har deltatt på”.
Instrument inferens
Konklusjoner om verktøy eller metoder.
For eksempel, når vi leser setningen “William Shakespeare skrev Hamlet mens han satt ved skrivebordet sitt,” slutter vi fra det vi vet om tiden Shakespeare levde at han sannsynligvis brukte en fjærpenn, og ikke en bærbar datamaskin..
Årsaksslutning
Konklusjoner om at hendelser som beskrives i setninger var forårsaket av hendelser som skjedde i en tidligere setning.
For eksempel når vi leser setningene: “Sharon tok en aspirin. Hodepinen hennes gikk bort.” Vi trekker en kausal slutning om at inntak av aspirin førte til at hodepinen forsvant
Hva er den fonemiske restaureringseffekten?
Når et fonem i et ord oppfattes selv om det er skjult av en støy, for eksempel hoste.
Til tross for avbrytelsen, fyller hjernen din sømløst inn de manglende fonemene for å oppfatte ordet som om det var fullstendig. Vi har denne evnen fordi hjernen vår bruker kontekstuell informasjon til å tolke og fylle inn manglende sensorisk informasjon, og fordi den lager forutsigelser om innkommende informasjon basert på tidligere erfaringer og forventinger.
Ordfrekvenseffekten
Evnen til å forstå ord i en setning påvirkes av ordfrekvensen.
Ordfrekvenseffekten referer til de faktum at vi reagerer raskere på høyfrekvente ord enn lavfrekvente ord. Dette kan vi si er en skjevhet i språkrespons.
Hva betyr leksikalsk tvetydighet?
Det betyr at et ord kan ha mer enn en betydning.
Hva betyr betydningsdominans (dette er i forhold til leksikalsk tvetydighet)
Det betyr at noen betydninger forekommer hyppigere enn andre.
Hva avgjør hvilken mening vi tillegger ord?
Et ords betydningsdominans og konteksten det vises i avgjør hvilke betydninger av ordet som aktiveres og hvor raskt.
Kontekst vil gå foran et ord med sterkere dominans hvis den mindre dominerende betydningen er indikert av konteksten.
Gi et eksempel (hatt) på et tvetydig utsagn, og hva kan dette føre til?
«Han tok hatten og gikk». Da er det uklart hvem sin hatt han tok, og man må tolke dette, og det kan føre misforståelser.
Gi et eksempel på mangel på kontekst, og hva kan det føre til?
Mangel på kontekst kan føre til misforståelser i kommunikasjon. Hvis en sier «Jeg vil ha den» og den andre ikke forstår konteksten, vil det ikke gi mening for den andre.
Hva er pragmatikk?
Pragmatikk er i språkvitenskap læren om hvordan kontekst bidrar til meningsinnholdet i en ytring.
Det handler blant annet om hvordan man tolker flertydighet og hvordan man forstår ironi og implisert innhold. Pragmatikk handler altså om å forstå den intenderte meningen i en ytring – ikke bare det som uttrykkes bokstavelig
Hva er kontekst?
Kontekst er en sammenheng noe befinner seg i, ofte den sammenhengen som gir bakgrunn for å forstå et ord, en ytring eller en tekst. Kontekst er altså de forholdene i omgivelsene som er relevante for å kunne trekke slutninger.
Hva kan man si om felles kunnskap i en samtale?
Når folk snakker om et tema, tar hver person sin egen kunnskap inn i samtalen. Samtaler går lettere når deltakerne deler noe av den samme kunnskapen.
Når folk snakker om aktuelle hendelser vil samtalen derfor flyte enklere dersom alle har fulgt med på nyhetene. Det er for eksempel vanskeligere når en person nettopp har kommet tilbake fra seks måneders meditasjon i et isolert kloster.
Hva går ideen om “common ground” ut på? Gi et eksempel med leger.
Et aspekt av prosessen med å dele informasjon er ideen om «common ground» som omhandler talerenes gjensidige kunnskap, tro og antakelser.
Nøkkelordet i denne definisjonen av common ground er gjensidighet, fordi for at en samtale skal lykkes må hver person forstå kunnskapen som den andre personen bringer til samtalen
Et eksempel på dette er at leger antar vanligvis at pasienter har begrenset kunnskap om fysiologi og medisinsk terminologi, og bruker derfor lekmannsterminologi som «hjerteinfarkt» istedenfor «myokardinfarkt».
Hva er psykoligvistikk? Hva er målet med det?
Psykolingvistikk er det feltet som handler om de psykologiske studiet av språk.
Målet med psykolingvistikk er å oppdage de psykologiske prosessene som mennesker tilegner seg og bearbeider i språk.
HVa er de fire viktigste områdene for psykolingvistikk? Og hvorfor er disse viktige?
De fire viktigste områdene for psykolingvistikk er forståelse, taleproduksjon, presentasjon og tilegnelse av språk. Disse er viktige områder innenfor språkforskningen fordi språk og kommunikasjon er en essensiell faktor for det livet vi mennesker lever.
Si kort om normal spårkutvikling hos barn
Uavhengig av kultur eller språk, begynner barn å utvikle en form for språk når de er rundt syv måneder. Noen få meningsfulle ord dukker opp ved deres første fødselsdag, og de første flerordsytringene forekommer omtrent i en alder av to
Hva sier bruksbasert teori om språktilegnelse?
Ifølge denne teorien oppstår språkstruktur fra språkbruk, og barn bygger språket sitt basert på deres generelle kognitive ferdigheter som mønstergjenkjenning.
Vi lærer leksikalske begreper og syntaktiske strukturer fra samtalene og konteksten som omgir oss, og som derfor kan være forskjellige i ulike kulturer.
Utviklingen av en kulturspesifikk språkstruktur er imidlertid muliggjort av medfødte, generiske kognitive kapasiteter som er like på tvers av kulturer.
Hva handler gitt-ny kontrakten om? Gi et eksempel.
Gitt-ny kontrakten sier at en foredragsholder skal konstruere setninger slik at de inkluderer to typer informasjon: gitt informasjon, som er informasjon lytteren allerede vet om, og ny informasjon, som er informasjon lytteren hører for første gang.
Dette er for eksempel å først konstruere setningen “Ole fikk en bamse i bursdagen hans” der den gitte informasjonen er at han hadde bursdag og den nye informasjonen er at han fikk en bamse. Og deretter konstruere setningen «Bamsen var hans favoritt gave» der den gitte informasjonen er at Ole fikk en bamse og den nye informasjonen er at den var hans favoritt gave. Her blir den nye informasjonen i den første setningen den gitte informasjonen i den andre setningen. På denne måten gjør taleren seg forstått
Syntaktisk koordinering
Prosessen der folk bruker lignende grammatiske konstruksjoner i en samtale kalles syntaktisk koordinering.
Når to personer utveksler utsagn i en samtale, er det vanlig at de bruker lignende grammatiske konstruksjoner.
Denne koordineringen av syntaktisk form mellom talere reduserer beregningsbelastningen som er involvert i å skape en samtale fordi det er lettere å kopiere formen til en annens setning enn det er å lage din egen form fra bunnen av.
Studier har støttet opp ideen om at talere er følsomme for den språklige oppførselen til andre talere og justerer oppførselen deres for å matche.
