Språk Flashcards
De overordnede stegene i prosessering av tale
- Auditive input
- Avkoding
- Talesegmentering
- Tolkning: syntaktisk og tematisk analyse
- Integrering i diskursmodellen
Persepsjon av tale som lyd - 1. Auditive input
Det første stadiet starter ved at vi mottar auditive input, og velger ut hvilke talesignal vi ønsker å ta inn over oss ut ifra hva vi retter oppmerksomheten mot.
Persepsjon av tale som lyd - 2. Avkoding
Under avkodingen blir språk skilt ut fra andre lyder i miljøet, og hvor lett dette skjer avhenger av hvor mye støy vi opplever rundt oss.
Det kan for eksempel være støy i form av andre stemmer, og disse må vi filtrere ut slik at vi kan fokusere på den stemmen vi lytter til.
Persepsjon av tale som lyd - 3. Talesegmentering
Det tredje steget kalles for talesegmentering, som er prosessen hvor man deler lyder opp slik at vi gjenkjenner de som ord.
Persepsjon av tale som lyd - 4. Tolkning: syntaktisk og tematisk analyse
Det fjerde steget i talepersepsjon foregår når vi har de ulike segmentene, og kan tolke informasjonen. Dette kalles for syntaktisk og tematisk prosessering.
Syntaktisk analyse, også kalt parsing, er den mentale grupperingen av ord i en setning i fraser basert på grammatiske strukturer. Måten en setning analyseres på, bestemmer betydningen.
Tematisk analyse er når vi identifiserer hvordan ordene man hører tematisk passer inn med resten av informasjonen.
Persepsjon av tale som lyd - 5. Integrering i diskursmodellen
Til slutt integreres fortolkningen i en diskursmodell, der talespråket integreres med tidligere ytringer og språkkunnskap, slik at vi forstår beskjeden som blir gitt.
Hva innebærer persepsjon av take som bilder? Hva heter tilnærmingen boka legger fram som bygger på dette?
Persepsjon av tale som bilde innebærer evnen til å visualisere eller forestille seg ordene som blir sagt eller det vi leser som mentale bilder.
Boka legger fram situasjonsmodell-tilnrmingen til teksforståelse som en tilnærming til hvordan vi forstår historier, og dette baserere seg på mentale bilder.
Hva sier situasjonsmodell-tilnæmingen?
Denne tilnærmingen foreslår at den mentale representasjonen som mennesker danner når de leser en historie, ikke består av informasjon om fraser, setninger eller avsnitt – men i stedet, en representasjon av situasjonen i form av personer, objekter, steder og hendelser som beskrives i historien. Dette inkluderer også egenskaper ved objektet, slik som hvordan det brukes og hva det gjør.
Hva er språk?
Språk er et kommunikasjonssystem som bruker lyder eller symboler, og som gjør oss i stand til å uttrykke våre følelser, tanker, ideer og erfaringer.
Hva skiller menneskers språk fra dyrs?
Menneskelig språk kan skilles fra dyrs kommunikasjon ved sin kreativitet, hierarkiske struktur, styrende regler og universalitet.
Fonem
Fonemer refererer til lyd, og er det minste segmentet av tale.
Hvis fonemet endres så endres også betydningen av et ord.
Morfem
Morfemer refererer til mening.
Morfemer er de minste enhetene av språk som har en definerende mening eller grammatisk funksjon.
Morfemer kan settes sammen til ord.
Syntaks
Syntaks er de reglene som styrer hvordan vi kan kombinere ord til setninger i et språk.
Semantikk
Semantikk er meningen av ord og setninger.
Syntaktisk analyse/parsing
Parsing er den mentale grupperingen av ord i en setninger til kortere fraser.
Disse grupperingene av ord er sentrale for å bestemme en setningens mening.
Hva er garden path sentences, og hva illustrerer de?
Det er setninger som i starten ser ut til å bety én ting, men som så ender den opp med å bety noe annet basert på informasjonen som presenterers senere i setningen.
Slike setninger illustrerer midlertidig tvetydighet, fordi de første ordene i setningen er tvetydige, som betyr at de kan ha mer enn én betydning, men betydningen blir først tydeliggjort mot slutten av setningen
Hva er de to mekanismene som har blitt foreslått for parsing?
1) Syntaks-først tilnærmingen
2) Den interaksjonistiske tilnærmingen
Syntaks-først tilnærmingen til parsing
Denne tilnærmingen til parsing legger vekt på rollen av syntaks.
Eksempel på syntaks-først-tilnærmingen er ved det vi kaller “late closure”, prinsippet om at når en person møter et nytt ord, antar personens analysemekanisme at dette ordet er en del av den gjeldende frasen, så hvert nytt ord legges til den gjeldende frasen så langt det er mulig
Den interaksjonistiske tilnærmingen til parsing
Ideen om at informasjon gitt av både syntaks og semantikk tas i betraktning samtidig som vi leser eller lytter til en setning.
De fleste moderne forskere støtter denne tilnærmingen, og tildeler en aktiv rolle til leseren som kontinuerlig forutser hvilke ord som vil komme opp neste gang, ikke bare basert på setningsstruktur (som kan betraktes som bottom-up informasjon), men også på deres kunnskap om ordets betydning, miljø og språkkonstruksjon (som kan betraktes som top-down informasjon.
Hva er slutninger, og hvorfor må vi trekke slike?
Prosessen der leseren skaper informasjon, slik som hva teksten betyr, som ikke er eksplisitt uttrykt i teksten.
Dette må vi gjøre for å skape en en sammenhengende og forståelig historie.
Hva er koherens? Og hvordan kan man oppnå det?
Man vil oppnå koherens. Koherens er representasjonen av en tekst eller historie i en lesers sinn, slik at informasjon i en del av teksten eller historien er relatert til informasjon i en annen del. Koherens kan skapes ved ulike typer slutninger.
3 typer slutninger
Anaforisk slutning
Instrument-inferens
Årsaksslutning
Anaforisk slutning
Slutninger som kobler et objekt eller en person i en setning, til et objekt eller en person i en annen setning.
Eksempel: “John, den berømte skiløperen, vant konkurransen. Han har nå vunnet de tre siste rennene han har deltatt på”.
Instrument inferens
Konklusjoner om verktøy eller metoder.
For eksempel, når vi leser setningen “William Shakespeare skrev Hamlet mens han satt ved skrivebordet sitt,” slutter vi fra det vi vet om tiden Shakespeare levde at han sannsynligvis brukte en fjærpenn, og ikke en bærbar datamaskin..
