Problemløsning og beslutningstaking

Question 1

Problem

Answer 1

Et problem oppstår ifølge pensumboka når det er en hindring mellom en nåværende tilstand og en måltilstand, og det ikke umiddelbart er åpenbart hvordan man skal komme seg rundt hindringen.

Question 2

Bokas problemløsningsmekanismer

Answer 2

Den finnes flere typer problemløsningsmekanismer, blant annet restrukturering, innsikt, middel-til-mål-analyse og analogisk problemløsning

Question 3

Restrukturering

Answer 3

Når man skal løse et problem så er det ulike alternativer for hvordan man presenterer problemet i sinnet. Noen ganger så trenger man å endre denne representasjonen for å klare å løse et problem, og denne prosessen ved å endre et problems representasjon kalles for restrukturering. Ifølge gestalt psykologene så er restrukturering nøkkelmekanismen for problemløsning.

Question 4

Innsikt

Answer 4

Gestalt psykologene introduserte også ideen om at restrukturering er assosiert med innsikt, som er den plutselige forståelsen av løsningen til et problem. Gestaltpsykologene antok at når mennesker løser problemer, opplever de innsikt fordi løsningene vanligvis ser ut til å plutselig komme til dem.

Question 5

Fiksering

Answer 5

En av de største hindringene for problemløsning, er ifølge gestaltpsykologene fiksering som er folks tendens til å fokusere på en spesifikk egenskap ved problemet som hindrer dem i å komme frem til en løsning. En type fiksering som kan virke mot å løse et problem er å fokusere utelukkende på kjente funksjoner eller bruk av et objekt, og dette kalles funksjonell fiksering.

Question 6

Middel-til-mål-analyse

Answer 6

Newell og Simon var tidlige talsmenn for informasjonsbehandlingsmetoden til problemløsning. Ifølge dem så må personen søke i problemrommet for å finne en løsning på problemet, og de foreslo at en måte å styre søket på er å bruke en strategi som kalles middel-til-mål-analyse (means-end-analysis). Det primære målet med middel-til-mål-analyse er å redusere forskjellen mellom start- og måltilstanden. Dette oppnås ved å lage delmål, som er mellomtilstander som er nærmere målet.

Question 7

Problemrommet, starttilstanden, måltilstanden og operatører

Answer 7

Problemrommet er starttilstanden, måltilstanden og alle mulige mellomtilstander for et bestemt problem. Starttilstanden er forholdene på starten av et problem. Måltilstanden er løsningen til problemet. Operatører er handlinger som tar et problem fra en tilstand til en annen, og disse er vanligvis styrt av regler.

Question 8

Analogisk problemløsning

Answer 8

Betyr at man bruke løsningen på et lignende problem for å veilede løsningen på et nytt problem.

Question 9

Analogisk overføring, hvem bruker det typisk, målproblem og kildeproblem

Answer 9

Å overføre erfaring i løse et problem til å løse et annet lignende problem kalles analogisk overføring. Dette ligger til grunn for mye av den pedagogiske praksisen vi har. Lærere bruker eksempler og spesifikke tilfeller i håp om at studenter vil bruke dem som modeller eller analogier for fremtidige situasjoner. Det faktum at dette ikke alltid fungerer vellykket, illustrerer at analog overføring ikke skjer automatisk. To sentrale begreper som brukes i forskning om analog overføring, er “målproblem”, som er problemet deltakeren prøver å løse, og “kildeproblem”, som er en lignende type problem i nær fortid som også illustrerer en måte å løse målproblemet på.

Question 10

3 trinn i analogisk problemløsning

Answer 10

De tre trinnene er:
1. Å legge merke til at det er et analogt forhold mellom kildeproblemet og målproblemet, og dette trinnet er åpenbart avgjørende for at analogisk problemløsning skal fungere. Dette trinnet blir ansett som det vanskeligste.
2. Å kartlegge samsvaret mellom kildehistorien og målproblemet. For å effektivt bruke historien til å løse problemet, må deltakeren kartlegge de tilsvarende delene av historien til målproblemet, ved å koble elementer av kildeproblemet til elementer av målproblemet.
3. Bruke kartleggingen for å generere en parallell løsning på målproblemet.

Question 11

Eksperter

Answer 11

Eksperter er mennesker som er sosialt anerkjent som ekstremt kunnskapsrike eller dyktige på et bestemt felt, som for eksempel sjakk, musikk, fysikk og så videre. Vanligvis har de blitt eksperter ved å bruke mye tid på å lære om et felt, og øve mye og ved å bruke det de har lært. Eksperter løser vanligvis problemer raskere og med høyere suksess rate enn nybegynnere eller ikke-eksperter.

Question 12

Kunnskapsrepresentasjon og eksperter

Answer 12

. Studier viser at eksperter ikke nødvendigvis har mer kunnskap, men at den kunnskapen de har er organisert annerledes. Nybegynnere har skjemaer som involverer relativt få, usammenhengende kunnskapselementer som er organisert etter overfladiske likheter. I kontrast har eksperter skjemaer som involverer store, sterkt sammenhengende kunnskapsenheter som er organisert i henhold til underliggende strukturelle likheter.

Question 13

Sjakkspilere - kunnskap

Answer 13

Et eksperiment sammenlignet hvor godt en sjakkmester med mer enn 10 000 timers erfaring, og en nybegynner med mindre enn 100 timers erfaring, var i stand til å reprodusere brikkenes plassering på et sjakkbrett etter å ha sett på et arrangement i fem sekunder. Resultatene viste at eksperter utmerket seg med denne hukommelses-oppgaven når sjakkbrikkene ble arrangert i faktiske spilleposisjoner, men de var ikke bedre enn nybegynnere når brikkene ble arrangert tilfeldig. Grunnen til ekspertenes overlegne prestasjoner med faktiske posisjoner er at sjakkmesterne i denne situasjonen kunne benytte seg av mønstrene de hadde lagret i langtidshukommelsen basert på de mange partiene de spilte. Som et resultat så de utformingen av disse sjakkbrikkene ikke i form av individuelle brikker, men i form av fire til seks biter, hver sammensatt av en gruppe brikker som dannet kjente, meningsfulle mønstre som hadde oppstått i tidligere spill. Når brikkene ble arrangert tilfeldig, ble de kjente mønstrene “ødelagt”, og sjakkekspertenes fordel forsvant. Her ser man at eksperter kan ta inn strukturert informasjon som dette raskere enn nybegynnere, delvis fordi de kan skape større chuncks. I tillegg deltar de i implisitt mønster gjenkjenning. Slik ses rollen av hukommelse og kunnskapsrepresentasjon i problemløsning. Kort oppsummert så kan man si at eksperter organiserer sin kunnskap annerledes enn nybegynnere. Selv om profesjonelle sjakkspillere kan ha forbedrede hukommelsesferdigheter knyttet til sjakk, oversettes ikke dette nødvendigvis til generell verbal hukommelse.

Question 14

Persepsjon

Answer 14

Persepsjon refererer til prosessen med å velge, organisere og tolke sensorisk informasjon for å gi mening om miljøet.

Question 15

Hukommelse

Answer 15

Hukommelse er svært viktig i problemløsning. Hukommelse referer til prosessen med å kode, lagre og hente informasjon.

Question 16

Kreativitet

Answer 16

Kreativitet kan defineres på forskjellige måter, men pensumboka ender opp med å definere det som at kreativitet brukes for å skape nye ting som er nyttige

Question 17

Latent innhibisjon

Answer 17

Latent inhibisjon er evnen til å skille ut stimuli som anses som irrelevant. Dette er en egenskap som alle har, og det er en av de mekanismene som forhindrer oss i å bli overveldet av det enorme antallet stimuli vi blir utsatt for hver eneste dag. Denne evnen til å filtrere ut irrelevant stimuli er svekket hos noen mennesker med psykiske lidelser.

Question 18

Avgjørelser er ofte basert på (…)

Answer 18

Avgjørelser er ofte basert på vurderinger vi gjør, og å gjøre disse vurderingene kan innebære ulike resonneringsprosesser

Question 19

Resonnering og 2 former for resonnering

Answer 19

Resonnering er tenkning som innebærer at man trekker slutninger. Vi skiller mellom to former for resonnering, og det er induktiv og deduktiv resonnering. Induktiv resonnering er generaliseringer fra enkeltobservasjoner til mer generelle prinsipper, mens deduktiv resonnering er logiske slutninger man trekker fra en konklusjon som følger et sett med premisser.

Question 20

Syllogisme

Answer 20

En syllogisme er en type slutning som består av tre setninger, derav to premisser og en konklusjon. I deduktiv resonnering bestemmer vi om en konklusjon logisk følger av utsagn, som kalles premisser.

Et eksempel på der konklusjonen logisk følger premissene er:
Premiss 1: Alle mennesker er dødelige.
Premiss 2: Sokrates er et menneske.
Konklusjon: Derfor er Sokrates dødelig.

Question 21

Problemløsning og beslutningstaking

Answer 21

Problemløsning og beslutningstaking er to ulike konsepter, men de kan også ses i sammenheng med hverandre.

Problemløsning handler om at vi må generere ulike løsninger for å løse et problem, vi kan ikke bare velge mellom alternativer.

Beslutningstaking handler om å velge blant flere alternativer, og hvis informasjonen er ufullstendig, så kreves det vurderinger. Disse vurderingene kan innebære ulike resonneringsprosesser, der vi har både induktiv og deduktiv resonnering. Man ser tydelig at det er to forskjellige konsepter, men at de er nært forbundet og kan ligne litt på hverandre.

En av de mest sentrale forskjellene mellom problemløsning og beslutningstaking er at problemløsning handler om at man har et konkret problem man skal løse, og dette er ikke noe man i utgangspunktet trenger å ha når man skal ta en beslutning, der man «bare» skal ta et valg mellom flere alternativer.