Oppmerksomhet Flashcards
Selektiv oppmerksomhet
Selektiv oppmerksomhet (selective attention) er evnen til å bevisst begrense hva man oppfatter ved å styre oppmerksomheten mot et bestemt objekt eller en handling. På denne måten kan man filtrere ut irrelevant informasjon, og kontrollere og forbedre prosesseringen av den valgte sensoriske stimuli slik at vi husker og oppfatter den bedre og mer detaljert.
Oppmerksomhet
Oppmerksomhet referer til den kognitive prosessen som involverer evnen til å bevisst fokusere på bestemte stimuli, tanker eller oppgaver samtidig som man ignorerer eller undertrykker distraksjoner.
Delt oppmerksomhet
Delt oppmerksomhet (divided attention) er en annen form for oppmerksomhet som påvirker prosesseringen av sensorisk stimuli, og dreier seg om evnen til å ta hensyn til, eller utføre, to eller flere forskjellige oppgaver samtidig. Da vil flere stimuli bli behandlet samtidig, og prosesseringen av informasjon fordeles mellom ulike stimuli.
Oppmerksomhetsfangst (attentional capture)
Oppmerksomhetsfangst (attentional capture) dreier seg om en automatisk og ufrivillig endring av oppmerksomheten. Den er vanligvis forårsaket av en stimuli som høy lyd, sterkt lys eller brå bevegelser. Når oppmerksomheten vår bli fanget av en spesifikk stimuli, blir den automatisk prioritert over andre stimuli i miljøet. Dette kan føre til at vi oppfatter og prosesserer denne stimulien raskere og mer effektivt enn andre, utkonkurrerte stimuli.
Inattentional blindness
Det referer til fenomenet der en person fokuserer på en spesifikk stimulus, og blir helt blind for andre stimuli som helt åpenbart er til stede. På grunn av personens manglende oppmerksomhet, blir hen «blind» for stimuli som ellers blir ansett som tydelig eller viktig. Dette fenomenet understreker begrensningene i individets oppmerksomhet, og en manglende evne til å oppfatte og prosessere alt rundt oss når vi er opptatt med spesifikke oppgaver eller stimuli.
Endringsblindhet (change blindness)
Fenomenet, kalt «change blindness» eller endringsblindhet, dreier seg om at man ikke legger merke til en endring i en visuell scene eller stimuli, selv om endringen er åpenbar. Dette skjer selv når personen ser direkte på scenen/stimulien, og indikerer derfor en begrensing i vår evne til å oppfatte og behandle visuell informasjon.
Målrettet oppmerksomhet
Målrettet oppmerksomhet, også kjent som top-down oppmerksomhet, referer derimot til situasjoner der oppmerksomheten vår blir styrt av våre mål, forventinger eller intensjoner. Vi retter frivillig oppmerksomheten vår mot spesifikke stimuli basert på interne mål, kunnskap og eventuelle oppgavekrav.
Stimulusdrevet oppmerksomhet
Stimulusdrevet oppmerksomhet, også kjent som bottom-up oppmerksomhet, referer til situasjoner der oppmerksomheten vår blir fanget av eksterne stimuli som er fremtredende, plutselige eller uventede. Disse stimuliene tiltrekker seg automatisk vår oppmerksomhet, uten vår bevisste innsats eller intensjon.
Trekk-basert oppmerksomhet
Trekk-basert oppmerksomhet referer til oppmerksomhetsfordeling der vi retter oppmerksomheten mot spesifikke egenskaper eller trekk ved stimuli, i motsetning til å fokusere på hele objekter. Dette betyr at oppmerksomheten blir trukket til spesifikke visuelle egenskaper, for eksempel farge, form, bevegelse eller størrelse, uavhengig av hvor disse trekkene befinner seg i synsfeltet.
Objekt-basert oppmerksomhet
Objekt-basert oppmerksomhet er en form visuell oppmerksomhetsfordeling som fokuserer på hele objekter og gjenstander i stedet for bare deler av dem. Når oppmerksomheten er rette mot et objekt, blir ikke bare de individuelle delene av objektet behandlet, men også forholdet mellom delene og deres sammenheng som helhet.
Rom-basert oppmerksomhet
Rom-basert oppmerksomhet refererer til en form for oppmerksomhetsfordeling der oppmerksomheten rettes mot bestemte steder eller områder i det ytre rommet.
Seleksjonshistorie
Denne faktoren referer til forestillingen om at hvor eller hva vi har rettet oppmerksomheten mot den siste tiden kan fremkalle en langvarig seleksjonsskjevhet som er til stede spesielt når en nylig oppstått stimuli har blitt assosiert med en form for belønning. Selv om man kan hevde at dette også kan referere til en slags top-down prosess, anses den å være forskjellig fra målrettet seleksjon fordi den opererer mye raskere og på et ubevisst nivå.
Broadbents tidlige seleksjonsmodell
Broadbent designet en tidlig seleksjonsmodell for oppmerksomhet som foreslår at mennesket har et filter som gjør at det vi oppfatter som viktig stimuli slipper til og prosesseres, mens andre uviktig stimuli blir blokkert. Bakgrunnen for filtermodellen er at mennesker bare kan behandle en begrenset mengde sensorisk informasjon til enhver tid.
Treismans dempingsmodell
Treisman utviklet en annen type tidlig seleksjonsmodell kalt dempingsmodellen. I kontrast til Broadbents filtermodell mente Treisman at «uviktig» informasjon også blir filtrert, selv om man ikke retter oppmerksomheten mot det. Treisman byttet ut filteret med en demper.
I Treismans modell for selektiv oppmerksomhet analyserer demperen det innkommende budskapet i form av fysiske egenskaper, språk og mening. Behandlede meldinger går gjennom demperen med full styrke, og ubetjente meldinger går gjennom med redusert styrke.
Lavies belastningsteori
Med denne teorien prøver Lavie å å forklare hvordan vi kan ignorere distraherende stimuli når vi prøver å fokusere oppmerksomheten på en oppgave. Han forsøkte å svare på spørsmålet ved å vurdere de to faktorene, prosesseringskapasitet og perseptuell belastning. Prosesseringskapasitet referer til mengden informasjon man kan håndtere og behandle på et gitt tidspunkt. Perseptuell belastning er relatert til vanskeligheten til en oppgave.
En oppgave beskrives enten som en “high-load” eller “low-load” oppgave.
En HL oppgave krever vår fulle oppmerksomhet og vi bruker mye av prosesseringskapaistet, og har dermed ikke mye ressurser til overs.
En LL oppgave krever ikke like mye oppmerksomhet og ressurser, og vi har dermed mer ressurser til over noe som gjør at vi blir lettere distrahert av andre stimuli.
