Persepsjon Flashcards
Bottom-up prosessering
Kort sagt: informasjon som kommer fra omgivelsene
Bottom-up prosessering er en grunnleggende del av hvordan vi oppfatter og tolker verden rundt oss. Bottom-up prosessering starter med at informasjon fra miljøet stimulerer reseptorene. For eksempel at lysbølger treffer netthinnen eller at lydbølger når inn til trommehinnen. Deretter så «oversetter» reseptorene energien til nerveimpulser som overføres via thalamus til kortikale områder i hjerner som skal behandle og lagre informasjonen videre.
Persepsjon
Persepsjon refererer til prosessen med å velge, organisere og tolke sensorisk informasjon for å gi mening om miljøet.
Top-down prosessering
Kort sagt: hva individet har med seg i situasjonen
Persepsjon involverer også andre faktorer, slik som en persons kunnskap om omgivelsene, en persons forventninger i den perseptuelle situasjonen og deres oppmerksomhet til spesifikke stimuli. Denne tilleggsinformasjonen er grunnlaget for top-down-prosessering, altså prosessering som har sin opprinnelse i hjernen
Tre eksempler der persepsjon blir påvirket av andre faktorer i tillegg til bottom-up informasjon:
Rollen av kontekst (multiple personalities of a blob)
Rollen av kunnskap (talesegmentering)
Rollen av forventning (oppfatning av smerte - placebo)
Nevral representasjon
Alt er person opplever er ikke basert på direkte kontakt med stimuli, men det er basert på representasjoner i personens nervesystem. Vi kan kalle dette prinsippet om nevral representasjon.
Feature detectors
Feature detectors er nevroner som responderer til spesifikke stimulustrekk slik som orientering, bevegelse, farge og lengde. Disse befinner seg i primær visuell cortex i occipitallappen.
Hierarkisk prosessering
Forskning i områder utenfor visuell cortex oppdaget nevroner som responderer til mer komplekse stimulustrekk, for eksempel geometriske figurer, hender, bygninger og ansikt eller til en kombinasjon av enkle stimulustrekk, slik som en skrå linje som beveger seg mot høyre. Disse nevronene befinner seg i temporallappen.
Det dette antyder er at nevroner i den visuelle cortex som reagerer på relativt enkle stimuli sender aksonene sine til høyere nivåer av det visuelle systemet, der signaler fra mange nevroner kombineres og samhandler. Nevroner på dette høyere nivået, som reagerer på mer komplekse stimuli slik som geometriske objekter, sender deretter signaler til høyere områder, som kombinerer og samhandler videre og skaper nevroner som reagerer på enda mer komplekse stimuli slik som ansikter. Denne progresjonen fra lavere til høyere områder av hjernen kalles hierarkisk prosessering.
Kort om synssansen. Bak netthinnen (…)
Bak netthinnen sitter det ulike reseptorer, staver og tapper, som er sensitive for ulike ting. Staver kan ikke se farger, og fungerer best i dårlig belysning. De er veldig sensitive så det skal lite lys til for å påvirke dem. Tapper danner grunnlaget for fargesyn, og de krever mer lys for å bli påvirket, altså å oversette lys til nervesignaler. Reseptorene er forbundet med ganglieceller som igjen er koblet sammen med en rekke underliggende celler. Ganglieceller i netthinnen formidler informasjon videre inn til thalamus og derfra videre til synscortex. Herfra blir synsinformasjonen formidlet videre i to relativt separate baner, og de to banene kalles den dorsale og den ventrale banen. Synsinformasjonen fra disse banene blir integrert iblant annet prefrontal cortex. De to banene er involvert i behandling av forskjellige visuelle aspekter.
Den dorsale banen
Den dorsale banen tar for seg romlige forhold, som for eksempel hvor objekter er plassert eller hvordan de er plassert i forhold til hverandre. Den har også en del motoriske aspekter, blant annet øye-hånd-koordinasjon. Denne kalles også for hvor -banen og handlingsbanen.
Den ventrale banen
Den ventrale banen er involvert i identifisering av objekt og er med på å skape en representasjon som igjen er med på å skape en forståelse av hva det er vi ser. Denne kalles også for hva-banen eller perspesjonsbanen.
Sammenheng mellom persepsjon og handling
Det er en sammenheng mellom persepsjon og handling. Bevegelse/handling tillegger kompleksitet til persepsjon som ikke er der når vi sitter stille, men bevegelse hjelper oss å oppfatte objekter i omgivelsene mer nøyaktig. En årsak til dette er at bevegelse avslører aspekter ved objekter som ikke ses fra en enkel synsvinkel. Bevegelse er også viktig på grunn av koordineringen som kontinuerlig skjer mellom å oppfatte stimuli og å handle mot disse stimuliene. Vi bruker informasjon fra sansene våre som lar oss persipere, når vi skal utføre en handling.
Objekt gjenkjenning
Objekt gjenkjenning er en kompleks kognitiv prosess som lar oss identifisere og kategorisere objekter i miljøet vårt. Det er en kompleks prosess der hjernen må transformere input fra det ytre miljøet til meningsfulle representasjoner. Objekt gjenkjenning er et vanskelig beregningsproblem.
Beregningsproblem
Et beregningsproblem betyr i denne sammenhengen utfordringene og kompleksiteten ved å gjenkjenne objekter ved hjelp av beregninger eller algoritmer. Det har vist seg å være utfordrende å programmere datamaskiner til å kunne gjenkjenne objekter på samme nivå som mennesker klarer å gjenkjenne objekter.
Inverse projeksjonsproblemet
Oppgaven med å bestemme objektet som forårsaker et bestemt bilde på netthinnen, kalles det inverse projeksjonsproblemet. Når mennesker skal bestemme hva slags objekt som er årsaken til et spesifikt bilde på netthinnen så gjør vi dette relativt enkelt, selv om det egentlig er flere objekter i miljøet rundt oss som kan skape det samme bilde i 2D på netthinnen. Derfor kan vi si at bildet på netthinnen er tvetydig og vi må på en eller annen måte finne ut nøyaktig hva som blir presentert for oss.
4 tilnærminger til objektpersepsjon
Pensumboken beskriver fire ulike tilnærminger til objektpersepsjon, og det er Helmholtz sin teori om ubevisst slutning, gestalttilnærmingen, regelmessigheter i miljøet og Bayeiansk slutning.
