Sosialpolitikk Flashcards
Hvilke læringsmål finner vi om sosialpolitikken?
Kunnskap om det politiske grunnlaget for utformingen av sosialpolitikken og hvordan dette påvirker prioriteringer og yrkesutøvelse.
Om velferdsstaten :
- Kunnskap om velferdsstatens utvikling, normative grunnlag og oppbygging.
- Kunnskap om velferdsstatens ytelser og tjenester.
- Kunne anvende velferdspolitisk kunnskap i praktisk yrkesutøvelse innenfor barnevernspedagogenes yrkesfelt.
- Kunne reflektere kritisk over egen faglig yrkesutøvelse og endre denne med grunnlag i velferdspolitisk kunnskap.
- Forstå at velferdspolitiske beslutninger direkte påvirker utformingen av velferdsstatens ytelser og tjenester, og yrkesutøvelsen for barnevernspedagoger.
- Forståelse for hvordan organisasjonen en arbeider i kan påvirke utøvelsen av sosialpedagogisk arbeid.
- Kunne sette seg inn i og vurdere nye velferdspolitiske problemstillinger i fremtidig yrkeskarriere, og kunne anvende dette i utforming av velferdstjenester og egen yrkespraksis.
Beskriv den historiske utviklingen av den norske velferdsstaten.
Den historiske utviklingen av den norske velferdsstaten:
Familien : mer avhengighet før enn nå. Fremdeles har en arv, hjelp, osv. Noe er også lovforlagt.
Lokalsamfunnet : Hjalp til før med barn uten familie og hjem. Nå, som frivillige sektorer /organisasjoner.
Kirken : Før med barn uten familier. Makt. Det folkestyrke kirken : noe begynnende utdanning til folket.
Staten : Har fått gradvis mer og mer makt og inngripen i befolkningen.
Markedet : Privat og arbeidsmarked. Diverse fordeler ved forskjellige arbeidsplasser.
En kan gjerne si at industrialiseringen var begynnelsen på velferdsstaten. Fagforeninger og staten for folkeinteresserte regimer og lover. f.eks forsikringer og arbeidsforhold (trygd og rettsikkerhet/rettigheter). Først kom de politiske så kom de sosiale.
Hvilke ideologier (tankeretninger) har påvirket utformingen av den norske velferdsstaten?
Ideologier (tankeretninger) som har påvirket utformingen av den norske velferdsstaten :
En tidlig demokratisering (større sosial likhet, enn i andre land) Et lite og svakt borgerskap om fellesheter (dårlige økonomiske tider og harde vilkår for alle, og ikke selvforskyndt) og en opplyst bondestand var starten.
Liberalismen + konservatisme + sosialisme -> sosialdemokratisk ideologi (mest i Norge).
Liberalismen :
Så næringsfrihet, fri konkurranse, frihandel og politisk frihet som sentrale for et godt samfunn.
Det satte individet, individets valgfrihet og dets rettigheter i sentrum.
I dag : skiller vi mellom økonomisk (konkurranse for mest rikdom, det skulle lønne seg å være i arbeid) og politisk liberalisme (rettstaten og individers rettigheter).
Det finnes mange varianter : bla. sosialliberalisme (staten skal ha stort ansvar for borgernes velferd) og nyliberalismen som er skeptisk til den offentlige velferdsstaten.
Konservatisme :
Ser individet som forankret i tradisjoner, religion, familie og lokalsamfunn (og i et sosial fellesskap, hierarki og familie).
Kongedømme og kirsen ses som store verdier her.
Sosialdemokratisk ideologi :
Basert på økonomisk vekst og høy sysselsetting.
Legge vekt på arbeidsmuligheter, og at folket skal få mye igjen for å gå i arbeid.
Frivillige organisasjoner har en mindre plass.
Betydelige forskjeller mellom ulike land.
Hvilke fire typer velferdsytelser har vi?
4 typer velferdsytelser :
Sosialpolitiske ordninger - som alders- og uførepensjon, arbeidsledighetstrygd og sosialstøtte
Helse- og omsorgstjenester - som sykehus og aldershjem.
Utdanningsinstitusjoner - som skoler og uis
Familiepolitiske - som barnetrygd, barnehager og foreldrepermisjon.
Hva er forskjellen på universelle og selektive velferdsytelser? Nevn eksempler og drøft fordeler og
ulemper med begge typer.
Forskjellen på universelle og selektive velferdsytelser: Noen eksempler og noe drøfting mellom fordeler og ulemper med begge typer :
Universielle goder = rettigheter for alle (f.eks barnetrygd).
Fordeler : sosial likhet, menneskerettigheter, forutsigbarhet, rettsikkerhet.
Ulemper : sosial likhet blir ikke alltid løsningen, da det alltid vil eksistere ulikheter hvor noen har større behov enn andre. Noen har flere goder i livet enn andre. En trenger balanse for et velfungerende system hvor alle skal ha det bra.
Det vil være vanskelig å oppnå i praksis.
Selektive goder = behovsprøvde rettigheter (f.eks borteboerstipend).
Fordeler : De svakeste kan få alternative rettigheter etter behov. De svakeste får gjerne den hjelpen de faktisk trenger og bør ha rettigheter på. Det vil være langsiktig bra for samfunnet.
Ulemper : Noen kan synes det virker urettferdig.
Noen må kjempe mer for disse rettighetene, og noen som trenger dem får ikke av ulike grunner, f.eks lite informasjon, andre prioriteringer osv.
Hvilke grunnleggende rettigheter har brukere i helse- og sosialpolitikken?
Grunnleggende rettigheter for brukere i helse- og sosialpolitikken: (makt)
- Materielle rettigheter (stønader) og prosessuelle rettigheter (behandlingen).
- Sterke rettigheter (rettskrav og plikter) og svake rettigheter (rettsmuligheter).
- Pasient- og brukerrettighetsloven.
- Rett til helsehjelp:
F.eks :
- Bli møtt med respekt, integritet og menneskeverd.
- Brukernes frivillighet og selvbestemmelse.
- Informert samtykke (hovedregel).
- Lik tilgang på helsehjelp
- Tillitsforhold
- Innsyn i sin egen journal (innsynsrett)
- Informert samtykke
- Krav om lovhjemmel (om en ønsker å avslutte en tjeneste å en ikke får lov. Normalt har en bruker rett til å tre tilbake når som helst). Her er det også 4 krav.
- Menneskerettighetene som et daglig hensyn til brukerne.
- Trygderettigheter
- Rett til helsehjelp
- Rett til sosial omsorg
- Rett til arbeid
Hvilke former for brukermedvirkning finnes? Hvordan kan de gjennomføres? Drøft fordeler og ulemper.
Brukermedvirkning :
- Et grunnleggende prinsipp i helsetjenesten og sosialtjenesten.
- Å gi brukerne størst mulig kontroll over hjelpeprosessen i dialog. Aktive i både planleggings- og beslutningsprosessen.
- Sentrale stikkord : egenomsorg, selvbestemmelse og myndiggjøring.
- Ikke det samme som beslutningsmakt.
- Prosessen ikke det samme som resultatet.
- Brukermedvirkning innebærer at brukeren selv er med på å utforme sitt tilbud sammen med velfersforvaltere, på individnivå eller kollektivt nivå.
Former for brukermedvirkning og gjennomføring:
Individuelt nivå :
Talerett - brukeren legger fram ønsker og behov ved utformingen av individuell plan (IP).
Forhandlingsrett - Brukeren forhandler om det tilbudet som de andre i ansvarsgruppen rundt IP lanserer.
Rett til å ta beslutninger - Brukeren tar den endelige beslutningen om hvilke undersøkelser, behandling og tjenester han eller hun vil motta.
Organisasjonsnivå (kollektivt nivå) :
Talerett - Representanter for brukerne legger fram ønsker og behov på vegne av gruppen.
Forhandlingsrett - Representanter for brukergruppen forhandler om hvordan en tjeneste skal utformes og koordineres.
Rett til å ta beslutninger - Representanter for brukergrupper inngår i et beslutningsorgan - f.eks et styre - som treffer beslutninger om hvordan et tjenestetilbud skal utformes.
Politisk nivå (kollektivt nivå) :
Talerett - Representanter for brukerorganisasjoner møter politiske myndigheter og er høringsinstanser.
Forhandlingsrett - Representanter for brukerorganisasjoner forhandler med representater for myndighetene.
Rett til å ta beslutninger - Brukerorganisasjoner er ikke formelt representert i politiske organer. Representanter fra brukerorganisasjoner kan gå inn i partier og velges til politiske verv, men representerer da partier, ikke interesse-organisasjoner.
Fordeler :
- Brukermedvirkning er et virkemiddel til å styre hjelpernes virksomhet slik at tjenestene i størt mulig grad imøtekommer brukernes behov.
- Kan også ses som en metode for å kalitetssikre tjenestene.
- Presise og realistiske, langsiktige planer som er mulige å nå for brukerne med deres individuelle utforming. Om ønskelig kan de også endres, og de vil bli oppfølgt, og kan oppfølge seg selv (se endringer, planlegge osv).
- Får sin stemme hørt og sine rettigheter dekket.
- Kunnskapsbasert.
- Mer selvstendige borgere som kan være aktiv å ta ansvar for eget liv.
- Rutiner og daglige vaner (vi er vanedyr).
- Kan skape økt tillit.
Ulemper :
- Styringsmiddel : Forplikter brukeren (ansvar). For noen vil dette bli et for stort ansvar og noen kan derfor dette lett ut. En må altså være aktiv, med formålet å skape en selvstendig borger.
- En må selv bidra og fremskaffe dokumentasjon - for noen er det vanskelig eller umulig å skaffe dette…
- En må gjerne finne løsninger på egne problem/situasjon. Noe som har blitt kritisert.
- De ressurssterke får den største fordelen… mm.
- Eget ansvar - sitter igjen med dette…
Hva er forskjeller og likheter mellom brukermedvirkning, brukerorientering og brukerstyring?
Forskjeller og likheter mellom brukermedvirkning, brukerorientering og brukerstyring :
Likheter - Tilpassning/innflytelse, behov, former for hjelp, lydhør ovenfor/lytte til brukernes ønsker, kontakt og kommunikasjon med brukerne. Hjelpeaparater som hører på det enkelte individ.
Forskjeller
- Brukermedvirkning handler mer om å bli lyttet til i første instans, mens brukerorientering handler mer om god brukerservice/tilpasning til tjenestene.
- Brukerstyring handler mer om siste valg av tjenestene (private eller offentlige, hvem som skal gi hjelpen en trenger, og gjerne hvor (men ikke innholdet som er som regel bestemt av myndighetene).
Brukermedvirkning - dreier seg om hvordan brukerens stemme blir hørt og får innflytelse over sin egen sak i møte med de profesjonelle hjelperne.
Brukerorientering - betyr at velferdsforvaltningen skal tilpasse de tjenestene brukerne har behov for. Handler først og fremst om å utvikle god brukerservice. Bør innebære (10 retningslinjer) : tilgjengelighet, lydhørhet, faglighet, forsvarlighet, ansvarlighet, punktlighet, åpenhet, helhet, vennlighet og gjensidighet.
- Brukertilfredshetsundersøkelser.
- Brukerkonferanser, dialogmøter, brukerråd mv.
Brukerstyring - lar det være opp til brukeren både å bestemme tjenesteleverandør, hvem som konkret skal være hjelper (e), og hva slags hjelp som skal ytes. Dette kan f.eks være brukerstyrt personlig assistanse (gjerne personer med funksjonsnedsettelser).
- Brukervalg = å kunne forlate en tjenesteleverandør når en er misfornøyd. Ment for å gi brukerne økt kontroll over sin egen livssituasjon.
- Eksempler på brukerstyring : vakg av fastlege, fritt sykehusvalg og brukervalg av hjemmetjenester).
Hvilke plikter har brukere i helse- og sosialpolitikken?
Plikter som brukere har i helse- og sosialpolitikken :
- Informasjonsplikt
- Plikt til å oppfylle vilkår - arbeidslinja
Hva er forskjell på overforbruk, misbruk og underforbruk?
Forskjell på overforbruk, misbruk og underforbruk :
(stønader og tjenester)
Overforbruk - Innført egenandel demper denne i mange tilfeller.
Misbruk - Betyr at en bruker urettmessig får adgang til en stønad eller tjeneste (kan f.eks gi uriktig informasjon).
Underforbruk - Ikke alle som har rett på stønad, søker om å få den. Betyr enten at noen ikke mottar en stønad som de er berettighet til, eller at den mottatte stønaden er lavere enn den de er berettiget til. Ulike grunner for dette… Strategien for å begrense underforbruk - mer ressurser på informasjon.
Diskuter brukerbegrepet. Hva er hensikten? Hvilke alternative benevnelser finnes? Gå særlig inn på
bruker versus medborger.
- *Brukerbegrepet**
- Hensikten, alternativer og bruker vs medborger :
Ord skaper mange følelser og det finnes derfor diskusjoner om hvilke begrep en skal bruke.
Hensikt : Hvordan skal vi best sette ord på folk som behøver hjelp på en eller annen måte… for å ivareta deres integritet.
Myndighetene har gradvis gått over til å betrakte de som benytter offentlige tilbud som aktive brukere, istedet for passive brukere. Dermed har ordet bruker etterhvert blitt brukt istendenfor både klient og pasient. Brukerne skal ideelt sett være med på å tilrettelegge utformingen av de velferdstilbudene de benytter.
- Bruker: Nøytralt ord? Vagt ord – bruker av hva? Vagheten kan være problematisk.. Brukerbegrepet er ment å erstatte både pasient-, klient- og kundebegrepet.
- Pasient: Innen helsevesenet. Knyttet til sykdom, lave forventninger til pasienten. ”Andre skal ta seg av..”.
- Klient: Negativ klang – ser for oss en hjelpetrengende. Tvetydig begrep (kan tenkes på flere og lett feil måter). Opprinneling er det mottakere av velferdstjenester eller stønader som ofte kalles for klienter. Kan være ulike problemer eller lidelser knyttet til begrepet.
- Forbruker: Konsument /kunde/valg. Passer når man kan velge. Ønskelig begrep /atferd kan diskuteres.
- Aktør: Positiv klang: aktiv og handlekraftig. Er det realistisk å bruke dette? I noen sammenhenger.
- Borger /medborger: Skiller seg fra de andre begrepene ovenfor. Handler om den gradvise tilkjempelsen av sivilie, politiske, sosiale og økonomiske rettigheter.
Stikkord : brukermedvirkning, selvstendiggjøring,
Bruker vs medborger :
- To nokså nøytrale begreper.
- Begge begreper er knyttet til aktive personer i eget liv, men bruker kan sees på som mer passiv.
- En medborger er et noe mer soliditarisk begrep som tilsier noe om at en er en akseptabel borger til samfunnet, mens bruker kan tilsi et noe mer negativ klang da en er “bruker” av noe (stønader eller tjenester).
- Borger er mer knyttet til selvstendiggjøring enn bruker, selv om medbestemmelse står sentralt i begge begreper.
- Begge handler om rettigheter, men borger var kjemper for rettighetene, mens bruker kan ta i bruk disse.
- Kritikk : feminisme, konservatisme, familie og lønn.
F.eks :
- Nyliberalismen : Ny avhengighetsforhold til makthaverne.
- Konservativ : svekker de nærme bånd innen familien og i frivillige organisasjoner.
- Konservativ : Svekker mannsrollen som “beskytter”.
Kan også sees på som en debatt om velferds-ordningenes utforming.
- kan undergrave borgernes selvstendighet
- hvor sterke rettigheter en bør ha
Gjør rede for forholdet mellom insentivvirkninger og fordelingsvirkninger. Hva vil du foretrekke i kampen mot fattigdom?
Insentivdebatten - om stønadsnivåene er så høye at det frister mange til et liv utenfor arbeidssyrken.
Fordelingsvirkninger - skatt på inntekt, egenandeler?
- *I kampen mot fattigdom** -
- Insentivvirkninger (stønader) må ikke være for høye (fristende til å bli utenfor arbeid), men heller ikke for lave slik at mange lever et fattig liv.
- Fordelingsvirkninger må være til stede for et mer egalitært (likt) samfunn?
- Egenandelene (fordelingsvirkninger) kan bli en økonomisk byrde for fattige brukeren, og kan f.eks føre til noen lar være å dra på nødvendige besøk hos legen inntil det er for sent.
- Myndighetene har prøvd å balansere forholdet ved å innføre et øvre “tak” på hvor høye egenandeler den enkelte må betale i løpet av et år (f.eks frikort i helsetjenester/medisiner).
- I kampen mot fattigdom blir det derfor å foretrekke en balanse, og at individuelle tilpasninger gjerne burde fått en større plass.
Hva menes med et sosialt problem?
Sosiale problem
- En situasjon eller tilstand som innflytelsesrike personer, grupper eller myndigheter oppfatter som negativ eller uheldig fordi viktige behov ikke blir tilfredsstilt.
- En ikke-godtakbar situasjon. Folk ser et misforhold mellom hvordan en situasjon er, og hvordan den bør være.
- Ikke et individuelt problem, men noe som angår fellesskapet.
- Mange sosiale problem har først vært ansett som individuelle. Den blir først akseptert som sosialt når det berører mange nok og angår fellesskapet.
- Politikk og massemedia…
- Behovet for hjelp - etterspørsel av velferdstjenester.
- For den enkelte : tendens til at sosiale problem hoper seg opp.
Eksempler :
Arbeidsløshet
Ulikhet
Fattigdom
Boligproblemer
Sykdom og dødelighet (helse)
Integrasjon
mm.
Hvilke forklaringer finner vi på sosiale problem?
Sosiale problem - forklaringer :
Utfordringer med forklare sosiale problem :
- Å identifisere første årsak
- «onde sirkler» - forsterkende mekanismer
- Å identifisere ledd i årsaksrekker
- Å identifisere årsak-virkning
Forklaringstyper :
Mikronivå (individnivå): forklarer et sosialt problem med at det er den enkeltes feil.
Mesonivå (mellomnivå, f eks. gruppe, organisasjon)/ seleksjonsforklaringer: forklarer et sosialt problem ved karakteristikker av de som har problemet.
Makronivå (samfunnsnivå)/kontekstuelle og strukturelle
forklaringer: forklarer sosiale trekk ved hjelp av karakteristikker av samfunnet/samfunnsutviklingen.
NB: vanskelig å skille
Mer om forklaringer :
Forklaringer virker oftest sammen, derfor må en søke løsninger på flere nivå.
Samfunnsendringer - arbeidsmarkedet - ledighet/utstøting - økt trygdeforbruk
Ulike former for utstøting :
- Helsemessig: helsen brytes ned - sykefravær -uførhet
- Økonomisk: arbeidsledig - uførhet
Andre forklaringstyper :
Intensjonale forklaringer: hva er folks hensikt (intensjon) med det de gjør?
- Rasjonell aktør –velger blant tilgjengelige alternativer
- Kan blir moralistiske forklaring (f eks. at økt sykefravær skyldes dårligere moral), basert på normfokuserte teorier.
Hvordan måle helsetilstanden i samfunnet?
Helsetilstand (i samfunnet) måling :
- Sykelighet (sykefravær og uførhet, legekonsultasjoner, behandlinger, innleggelse, medisinforbruk).
- Levealder
- Registrerte selvrapporterte symptomer og lidelser eller legers diagnoser
- Dødelighet (antall døde i aldersgrupper eller yrkesklasse, og antall tapte leveår som skyldes for tidlig død)
- Historisk utvikling i dødelighet
Hvordan definere fattigdom?
Hvordan definere fattigdom?
- Lavinntekt: ha lavere inntekt enn gjennomsnittet (under 60% eller 50% av gjennomsnitts- eller medianinntekt)
- Fattigdom:
- Ekstremt lav inntekt
- Mangle forbruksgoder som anses for å være nødvendige for å være et fullverdig samfunnsmedlem/ lav levestandard
- Subjektive opplevelser av å være fattig.
Fattige har ofte begrensede ressurser (dårlig helse, lav
utdanning, vanskelig sosial bakgrunn, svak økonomi)
Fattigdom fører til ufrihet og manglende kontroll over livet
Kan du fortelle noe om ulikhet i samfunnet?
Ulikhet : systematisk skjev fordeling
- Levekår : lik helse, men høyt utdannede lever lenger
- Inntekt og formue
- Horisontal ulikhet: over livsløp
- Vertikal ulikhet: mellom grupper i befolkningen
Stor ulikhet truer solidaritet og fellesskapet
Etter 2. verdenskrig har det vært et politisk mål å unngå ulikhet.
I Norge :
- Tidelen med høyest inntekt har 20% av all inntekt
- Tidelen med lavest inntekt har 4% av all inntekt
I vestlige land : stadig skjevere inntektsfordeling
I mange afrikanske land: ekstrem ulikhet
Hvilke typer tiltak for jevnere inntektfordeling finner vi i bruk (i Norge) ?
Tiltak for jevnere inntektsfordeling :
- Tiltak på oppvekst- og utdanningsområdet for å påvirke fordelingen av humankapital (kunnskap og ferdigheter) Dvs. alle har rett og mulighet til utdanning og, også videre utdanning, gratis.
- Tiltak for å øke inkludering i arbeidsmarkedet. Bla arbeidsmiljø, hjelp fra NAV, klage og hjelpeinstanser og forskning på området.
- Tiltak som griper direkte inn i inntektsfordelingen.
Bla. NAV. Ulike skatteavgifter.
Hva handler funksjonsnedsettelser om?
Funksjonsnedsettelser :
Omstridt begrep
Tradisjonell definisjon på funksjonshemmet : den som på grunn av varig sykdom, skade eller lyte, eller på grunn av avvik av sosial art, er vesentlig hemmet i sin praktiske livsførsel i forhold til samfunnet rundt.
«Samfunnet rundt» gjør funksjonsnedsettelsen relativ.
Å ikke kunne gå:
- Fins det hjelpemidler (eks. rullestol)
- Hvordan er framkommeligheten med bruk av hjelpemidler?
- Kan man jobbe ved hjelp av hjelpemidler?
- Hvordan er samfunnets holdninger?
Likestilling og diskrimineringsdirektoratet :
Alle skal behandles likt, uavhengig av dette!
Bufdir er fagdirektoratet for likestilling og ikke-diskriminering. De bruker de virkemidlene de har tilgjengelig for å hindre diskriminering og bidra til likestilling på områdene kjønn, nedsatt funksjonsevne, seksuell orientering, kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk og etnisitet og livssyn.
Hva er viktig ang integrasjon og marginalisering for velferdssystemets fremtid i Norge?
Integrasjon og marginalisering
Marginalisering er risiko for framtidig eksklusjon
- Forhold ved dagens levekår skaper framtidig eksklusjon/marginalisering
- «Å være i samfunnets ytterkant»
- Arbeidslinja
- Politikk for likeverd, ikke-diskriminering, “alle skal få være med”.
Sosial ekskludering: hindringer for deltakelse
Sosial eksklusjon: et mulig resultat av marginalisering
Extra
Dagbladets leder om utenforskap
Kommunelegen om utenforskap
Hva menes med velferdspolitikk?
Velferdspolitikk - et “sikkerhetsnett”
En stat som i betydelig grad garanterer samfunnets medlemmer hjelp hvis de skulle komme ut for helsesvikt, sosial nød eller tap av inntekt.
F.eks ved arbeidsledighet eller alderdom.
Skal også sikre den enkeltets rett til utdannelse.
