Forholdet mellom statsmaktene - innføring

Question 1

Hvilke typer myndighet finner vi blant de største statsmaktene?

Answer 1

• *Stortinget** - lovgivende myndighet, sammen med kongens godkjennelse. (grl §§§ 49, 75 og 76).
• Delegerer myndighet til forvaltningen. Forvaltningen har da hjemmel i lov, og deres inngrep i rettigheter og friheter binder på samme måte som lovene.

Regjeringen - utøvende myndighet (organisasjonsmyndighet, hvem som skal avgjøre hva og kan tildele kompetanse til underordnete organer).

• *Domstolene** - dømmende myndighet
  bla. klageinstans

Question 2

Hva gjør stortinget?

Answer 2

Den lovgivende myndighet
Lager lover sammen med kongens godkjennelse.

• Stortinget vedtar alle lovene i Norge. Å vedta er det samme som å bestemme noe. Både stortingsrepresentantene og regjeringen foreslår lover, men det er Stortinget som til slutt bestemmer om lovene skal gjelde i Norge.
• Stortinget vedtar også statsbudsjettet.
• Stortinget kontrollerer også regjeringen.
• Delegerer også myndighet til forvaltningen. Forvaltningen har da hjemmel i lov, og deres inngrep i rettigheter og friheter binder på samme måte som lovene.

Question 3

Hva gjør regjeringen?

Answer 3

Den utøvende myndighet (organisasjonsmyndighet, hvem som skal avgjøre hva og kan tildele kompetanse til underordnete organer).

Regjeringen kommer med forslag til lover og statsbudsjett til Stortinget. De skal også sette i gang det Stortinget har bestemt.

Under regjeringen finnes en rekke fagdepartementer. Som også blant annet lager forskrifter til loven.

Question 4

Hva er og gjør departementene og direktoratene?

Answer 4

Lager forskrifter til loven.

Departementene :
Under regjeringen finnes en rekke fagdepartementer.
Departementenes viktigste oppgaver er bl.a. forberedende arbeid for regjeringen, iverksetting av vedtak, klage- og kontrollfunksjoner. Departementene har selvstendig avgjørelsesmyndighet på en del områder.

• Et direktorat er et landsdekkende myndighetsorgan underlagt et departement.
• et forvaltningsorgan med en direktør som sjef.
• En del direktorater står i samme stilling som en departementsavdeling, og kan bare ta avgjørelser på statsrådens vegne, mens andre treffer sine avgjørelser mer eller mindre selvstendig og på eget ansvar.
• Direktoratbegrepet brukes i hovedsak om institusjoner som har sentrale forvaltningsoppgaver som er tillagt virksomheten i lov, instruks eller fullmakt iht lov.

Question 5

Hva er politikk?

Answer 5

• Nesten alt…*
• Politikk er den aktiviteten som går ut på å styre samfunnsutviklingen gjennom fordeling av goder og byrder i samfunnet ved bruk av makt.

Goder kan være helsevesen, skolesystem, osv.

Byrder kan være skatter og avgifter.

Samfunnsutviklingen handler om å fremme verdier som likestilling og sosial likhet.

Fra boka vårt politiske Norge :
Politikk kan ses på som prosess og perspektiv.

Med prosess : ulike faser i beslutningsprosesser.

Politikk må forstås i tid og rom.

Question 6

Hva er demokrati?

Answer 6

Folket er med på å bestemme.

Dimensjoner:

• Demokratiet er bygget opp under gode verdier som ytringsfrihet, likestilling, osv.
• Demokratier er en styreform.
• Demokratier er et rettsystem.
• Demokratier er en arena for meningsdanning.
• Demokratiet innebærer en tro på folk.
• Demokrati handler og om hvem, hva og hvordan man styrer.

To typer demokrati : indirekte og direkte.
I Norge har vi indirekte ???
Direkte styre er et ideal der folk har direkte innvirkning i sakene, ting blir bestemt ofte gjennom avstemninger. I indirekte styre har en tillitsvalgte talspersoner der en stemmer på stortingsnivå. Dreier seg om beslutninger og bestemmelser der et bestemt styre vedtar saken vs. hele folkets deltakelse.

Andre typer demokrati :

Konkurransedemokrati hanlder om eliter som konkurrerer om vår stemme. Dette har vi i Norge.

Deltakerdemokrati handler om at vi som borgere skal være aktive. Dette har vi også i Norge.

Question 7

Hva hanlder Likhetsprinsippet om? (i politisk sammenheng)

Answer 7

Alle har samme politiske rettigheter og dermed samme mulighet til å påvirke politisk.

Question 8

Hva er parlamentarisme?

Answer 8

Den formelle styringsformen med storting, regjering og statsforvaltningen (departement). Vi kaller det den parlamentariske kanal.

Viktig : stortinget er parlamentet og er suverent. Det finnes ingen politikkområde utenfor deres kontroll. Regjeringen må svare for stortinget.

Positiv parlamentarisme : eksplisitt tillitsvotum.

Negativ parlamentarisme : har tillitt inntil det blir reist mistillitsvotum, dette har vi i Norge.

Styringskjeden :

Den lovgivende makt – den utøvende makt – det administrative (departementet) og det suverene folk

Question 9

Hva er det parlamentariske prinsipp?

Answer 9

Innført i Norge i 1884.

Regjeringen utgår fra den folkevalgte forsamlingen (Stortinget). Dette er det parlamentariske prinsipp.

Dette innebar at kongen mistet sin reelle makt i det politiske beslutningssystemet. Dette igjen betyr at regjeringen bare er ansvarlig overfor Stortinget (de folkevalgte).

Question 10

Hvilke ulike former for makt snakker en gjerne om?

Answer 10

• Institusjonell makt: formelle og uformelle regler som regulerer forholdet mellom de som har, eller ønsker å ha ulike former for makt.
• Beslutningsmakt: evnen til å få sin vilje gjennom til tross for motstand
• Strukturell makt: alle strukturer og all påvirkning som har evne til å bevege menneske, eller til å holde dem fast og hindre dem i å bevege seg. Lover, mm.
• Definisjonsmakt er mulighet til å påvirke beslutningsmottakerene, og påvirke deres mening om et sosialt problem.
• Diskurs, likner veldig på definisjonsmakt. Handler om definering, språkbruk, relevans, praksis og forståelse. Definisjonsmakt er mer om hva saken er og handler om.
• Motmakt - protester
• Kjønnsmakt handler om kjønnsulikheter i makt..
• Vi har også pengemakt, men denne blir ikke beskrevet eller fokusert på, selv om den eksisterer…