Eksamensoppgaver

Question 1

• *Oppgave A.**
  1. Hva betyr marginalisering i en sosialpolitisk sammenheng?
  2. Hvilke sosiale problemer kan oppstå som en følge av utstøting fra arbeidslivet og unge som faller ut av videregående opplæring?

Answer 1

Oppgave A. (sosialpolitikk)

1. Ekskludering. Uførepensjon kan være en måte å ekskludere folk en ikke ønsker i arbeid på. Det vil være attraktivt for mange å ta denne muligheten, da det sansynligvis ikke er like enkelt for dem å jobbe og dersom en blir marginalisert vil også trivselen være lav.

• Arbeidslinja sentralt i sosialpolitikken sørger for at alle skal ha muligheter for jobb.
• Sosial ekskludering : hindringer for deltakelse
• Sosial eksklusjon : et mulig resultat av marginalisering

2. At en ikke klarer/eller føler at en klarer “å stå på egne bein” som igjen betyr masse for kvaliteten på livet. (andre stikkord : selvstendighet, “hjelp-til-selvhjelp”-teorien, vanskelig å være “nyter” i et samfunn som verdsetter ytere).

Question 2

• *Oppgave B.**
  1. Gjør rede for Stortingets og Regjeringenes oppgaver. 2. Det er rettet ulike forventninger til forvaltningen. Gjør rede for disse forventningene.

Answer 2

Oppgave B. (stats- og kommunalkunnskap)

1. Stortinget som lovgivende myndighet og regjeringen som utøvende myndighet.

Stortinget - lovgivende myndighet, sammen med kongens godkjennelse. (Norske lover (2017-2018) grl §§§ 49, 75 og 76).

• Stortinget vedtar alle lovene i Norge. Å vedta er det samme som å bestemme noe. Både stortings- representantene og regjeringen foreslår lover, men det er Stortinget som til slutt bestemmer om lovene skal gjelde i Norge.
• Stortinget vedtar statsbudsjettet.
• Stortinget kontrollerer regjeringen.
• De delegerer myndighet til forvaltningen. Forvaltningen har da hjemmel i lov, og deres inngrep i rettigheter og friheter binder på samme måte som lovene.

Regjeringen- utøvende myndighet (organisasjonsmyndighet, hvem som skal avgjøre hva og kan tildele kompetanse til underordnete organer).

• Regjeringen kommer med forslag til lover og statsbudsjett til Stortinget. De skal også sette i gang det Stortinget har bestemt.
• Under regjeringen finnes en rekke fagdepartementer. Som også blant annet lager forskrifter til loven.

2. Nøytral, lojal og faglig uavhengig.

(lojaliteten i konflikt med begge de andre).

• Forventningene er knyttet til de sosiale rollenei forvaltningen og går historisk tilbake helt til starten av forvaltningen.
• Forvaltningen skal ivareta sentrale verdier både gjennom oppgavene den utfører og i måten disse oppgavene utføres på. Forvaltningen skal være lojal overfor skiftende politiske myndigheter, den skal være nøytral i politiske stridsspørsmål, og den skal være faglig kompetent og uavhengig.
• “Oppleves som en rollekonflikt “
  (Noen ganger kan en møte ulike forventninger samtidig og det er ikke vanskelig å se konflikter mellom de ulike forventningene).

- En utfordring er synet på hva som skal vektlegges.

- Konflikt mellom lojalitet og nøytralitet :
Verdier og vaner (lojalitet) i konflikt med nøytralitet.
Spesielt under radikale politiske skifter.

- Konflikt mellom lojalitet og faglig uavhengighet :
Tanke om temaet : En vil alltid ta med seg lært kunnskap og gjerne “tro at en vet det beste”…
- Det faglig riktige behøver ikke alltid være politisk mulig, og omvendt.
- Det er ikke alltid entydig hva som er det faglig beste.
- Direktorater med en klar faglig profil kan bli interesseforkjemperefor sine områder, slik at skillet mellom fag og politikk blir flytende..
- Fokuset ligger på individnivå, dvs. de konfliktene den enkelte ansatte står overfor.
- Skal en være lojal mot den politiske ledelsen eller markere en konflikt?Den siste vil ofte ha betydelige konsekvenser for jobbsituasjonen… det er ikke alltid enkelt å starte en konflikt (konformitet).
- Det kan være vanskelig i praksis å utføre lojalitet ovenfor kollektivet (folket).
- Lundquist :

Politikerskolen- lydige mot politikere

​Ekspertskolen- spesialkunnskap må anvendes

Interessentskolen- medvirkning, med hjelpere.

Embetsmannsskolen- forvaltningen er direkte underlagt loven og uavhengig av de politiske makthaverne når det gjelder lovens anvendelse på enkelttilfeller.

Oppsummert : Flere ulike hensyn!

Brukerperspektivet er til stede, men foreløpig langt fra dominerende.

Det vil alltid være spenninger i systemet og visse konflikter.

Question 3

• *Oppgave C.**
  1. Gjør rede for hva som kjennetegner en byråkratisk organisasjonsform.
  2. Tenk at en arbeider med barn og deres foreldre innenfor rammen av en byråkratisk organisasjonsform. Ta utgangspunkt i de kjennetegn du har gjort rede for i oppgave C1, og drøft hvilke fordeler og ulemper en byråkratisk organisasjonsform kan ha.

Answer 3

Oppgave C. (organisasjonsteori)

1. Byråkratisk organisasjonsform :
Et byråkrati kan bety det samme som en organisasjon, men det kan også betegne statsforvaltningen eller offentlig administrasjon generelt. Ofte oppfatter vi byråkrati som noe negativt, fordi en ofte assosierer det med rigide systemer som fungerer langsomt og ineffektivt.

• Den byråkratiske organisasjonsformen er den styrende formen i vårt moderne samfunn. Både innenfor offentlige og private organisasjoner, virksomheter og bedrifter.
• Knyttes til sosiologen Max Weber som tok hensyn til samfunnsmessige endringer og historie. Han mente det kunne tjene to formål : offentlig og privat. Han mente også at organisasjonsformene kunne være påvirket av ulike former for makt : tradisjonell autoritet, karismatisk autoritet og legal autoritet.
• *Kjennetegn** :
• Formalisert arbeidsdeling og spesialisering.
• Hierarkisk autoritetsstruktur.
• Skriftlig saksbehandling.
• Teoretisk skolering.
• Fulltidssysselsetting.
• Skriftlig regelverk.

Fordeler :

• Effektiv.
• Forutsigbar.
• Upersonlig.

2. Barnevernet : (f.eks en institusjon?)

Ledere : BLF - bufir - bufetat

Supplement : polititet, fylkesmannen og fylkesnemda.

Fordeler som nevnt ovenfor (effektiv, forutsigbar og upersonlig), men alle disse trenger ikke alltid være tilfellet…

Skriftlig regelverk og dokumentasjon/
saksbehandling :

Sikrer rettisikkerheten og dermed tryggheten.

Ulemper kan være : begrensninger.

Hierarkisk autoritetsstruktur ​, formalisert arbeidsdeling og spesialisering :
Sikrer mer kunnskap i de enkelte avdelinger, men en ulempe her kan være en mindre helhet i organisasjonen.

Ulemper kan være : myndigheten forblir sterkest hos de som egentlig jobber på kontorer og ikke i praksis…

Teoretisk skolering :
Sikrer kunnskap, rettsikkerhet og oppdaterte samfunnskunnskaper.

Fulltidssysselsetting :

Sikrer arbeid og variasjon + oppdaterte kunnskaper.

Oppsummering :

Fordelene er flest.

Question 4

Oppgave D. (2/ny eksamen)

1. Gjør rede for ansvars- og oppgavefordeling mellom statlige organer på ulike nivå og kommunene. Gi eksempler fra barnevernet.
2. Gjør rede for 3 verdier som er knyttet til det kommunale selvstyret

Answer 4

Oppgave D. (stats- og kommunalkunnskap)

1. Nasjonalt, regionalt og lokalt nivå.

- BLD - bufdir (n) - bufetat (n)+(r) - barnevern + politi (l)

- Staten + den statlige forvaltning (n) :
(Lover, forskrifter),
- Fylkesmannen og fylkesnemda (r)
(kontroll, klageinstans),
- Barnevernet + politi + den lokale kommune-tjenesten.

2. Frihet (men begrenset), demokrati (folkevalg osv) og effektivitet?

Question 5

Oppgave E.

Gjør rede for de fire forsørgelsessystemene i det norske velferdssamfunnet.

Answer 5

Oppgave E. (sosialpolitikk)

Gjør rede for de fire forsørgelsessystemene i det norske velferdssamfunnet.

Familien - Mer avhengig av denne før, men enda i dag.

Lokalsamfunnet - Før : da en ikke hadde familie, Nå : marked.

Staten - Har blitt større og større, veldig avhengig av denne i dag.

Kirken (før) /frivillige instanser (nå) - Ikke så mye…

Question 6

Oppgave F

1. Gjør rede for begrepet formell organisasjonsstruktur.
2. Ta utgangspunkt i en organisasjon som arbeider i forhold til barn, ungdom og deres
   foreldre. Drøft hvordan den formelle organisasjonsstrukturen kan påvirke hvordan en

tenker og handler i arbeidet.

Answer 6

Oppgave F (organisasjonsteori)

1. Formell organisasjonsstruktur = regler, lover, rutiner, prosedyrer,

2. Begrensninger og føringer. Hemmer og fremmer…