Brainscape's Knowledge GenomeTM

Browse over 1 million classes created by top students, professors, publishers, and experts.


See full index

Anatomi og fysiologi > Sirkulasjonssystemet > Flashcards

Sirkulasjonssystemet Flashcards

1
Q

Hva er sirkulasjonssystemets 8 hovedoppgaver?

A

Transport av:
1. Næring fra tarmen til cellene via lever
2. Avfall fra celler til nyre
3. gasstransport mellom lunger og vev
4: Hormoner

5: fordeling av varme og regulering av temp
6: viktig element av immunforsvaret
7: homeostase
8: overføring av energi i form av trykk
- Energi i sirkulerende blod som kan utnyttes i andre prosesser

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
2
Q

Hva er et annet ord for hjertets to hovedkammere?

A

Høyre og venstre ventrikkel

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
3
Q

Hva kalles skilleveggen mellom høyre og ventre ventrikkel?

A

Septum

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
4
Q

Hva kalles spissen i bunnen av septum?

A

Apex

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
5
Q

Hva kalles hjertets to forkammer?

A

Atrier

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
6
Q

Hva kalles den øvre delen av venen som leder blod til hjerte?

A

Vena cava superior

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
7
Q

Hva kalles den nedre delen av venen som leder blod til hjerte?

A

Vena cava inferior

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
8
Q

Hva kalles hovedpulsåren?

A

Aorta

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
9
Q

Hva kalles hovedveien ut av hjerte til lungene?

A

Arteria pulmonalis

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
10
Q

Hva kalles venen på vei tilbake til hjerte fra lungene?

A

Venae pulmonales

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
11
Q

Hva heter klaffen som markerer utgangen til aorta og videre ut i systemkretsløpet?

A

Aortaklaffen

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
12
Q

Hva kalles klaffen på vei ut til lungene og lungekretsløpet?

A

Pulmonalklaffen

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
13
Q

Hva kalles klaffen som markerer overgangen mellom ventre atrium og ventre ventrikkel?

A

Bikuspidalklaffen

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
14
Q

Hva kalles klaffen som markerer overgangen mellom høyere atrium og høyre ventrikkel?

A

Trikuspidalklaffen

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
15
Q

Hva kalles det ytterste laget til hjerteveggen?

A

Perikard

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
16
Q

Hva består perikard av og hvilken oppgave har dette?

A

Perikard består av to glatte hinner som omslutter hjerte, det er hulrom mellom disse som kalles perikardhulen hvor det ligger væske. Perikard gjør at hjerte kan bevege seg friksjonsfritt

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
17
Q

Hva heter det midterste laget av hjerteveggen?

A

Myokard, dette er selve hjertemuskulaturen

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
18
Q

Hva heter det innerste laget i hjerteveggen?

A

Endokard.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
19
Q

Hva står endokard direkte i kontakt med?

A

Endokard kler innsiden av hjertemuskelcellene og står i direkte kontakt med blodet. Består av endotelceller

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
20
Q

Hva kalles arteriene som forsyner hjertemuskelen med blod og hva er oppgaven deres?

A

Koronarteriene. Disse forsyner hjertemuskulaturen med næring og oksygen

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
21
Q

Hvor mange hovedgrener har høyre koronarterie?

A

Høyre koronarterie har en hovedgren

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
22
Q

Hvor mange hovedgrener har venstre koronarterie?

A

Venstre koronarterie har to hovedgrener

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
23
Q

Hva kalles de tynne seneaktige trådene i begge ventrikklene?

A

Chorodae tendineae

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
24
Q

Hva er chorodae tendineae festet til?

A

De er festet til papillemuskler

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
25
Q

Hvilken side av hjertemuskelen er tykkest og hvorfor?

A

Myokard, altså hjertemuskelen, er tykkest på venstre side fordi det er høyere trykk og mer belastning på denne siden.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
26
Q

Hva er oppgaven til hjertets elektriske ledningssytem?

A

Hjertets elektriske ledningssystem leder signaler til hjertemuskulaturen på en effektiv måte som sikrer hensiktsmessig og koordinert hjertemuskelkontraksjon.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
27
Q

Hva er det som gjør det mulig for de elektriske signalene i hjerte å bre seg utover?

A

Mellom hjernecellene er det åpne celle forbindelser som gjør det mulig for elektriske signaler å bre seg utover.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
28
Q

Hvor ligger sinusknuten?

A

I høyre atrium

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
29
Q

Hva er oppgaven til sinusknuten?

A

Sinusknuten er rytmedanneren. Her starter de elektriske signalene som ender med hjerteslag

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
30
Q

Hva er oppgaven til AV-knuten?

A

AV-knuten sin jobb er å forsinke de elektriske signalene på vei ned mot ventrikklene

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
31
Q

Hva kalles delen av ledningssystemet som viderefører det elektriske signalet ned til skilleveggen mellom ventriklene?

A

His bunt

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
32
Q

Hva er det som gjør at de elektriske signalene ikke sprer seg videre til ventriklene?

A

Bindevevsplaten

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
33
Q

Hvor går det elektriske signalet i hjerte etter å ha nåd apex?

A

Det elektriske signalet spres i ventrikkelveggen via høyre og venstre ledningsgren

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
34
Q

Hva leder de elektriske signalene seg videre etter at de har nådd apex

A

Det er purkinjefibre som leder de elektriske signalene videre opp langs hjertet etter at de har nådd apex.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
35
Q

Hvordan ser en kontraksjon en ventrikkel ut?

A

Kontraksjonen av ventrikkelen skjer regelmessig nedenfra og opp, noe som gir hensiktsmessig og koordinert hjertekontraksjon.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
36
Q

Hvilke hjertemuskelceller har evnen til å depolarisere seg og generere aksjonspotensialet?

A

Alle

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
37
Q

Hvor skjer depolarisering raskest, og hva skjer her?

A

I sinusknuten, dette gjør at sinusknuten kan generere elektriske impulser som spres via hjertets ledningssystem til resten av hjertet.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
38
Q

Hvordan påvirker parasympatikus hjertefrekvensen?

A

Senker hjertefrekvensen fra ca. 100 slag pr minutt til omkring 50-80 pr minutt.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
39
Q

Hvordan påvirker sympatikus hjertefrekvensen?

A

Øker hjertefrekvensen.
Kan stige til 220-alder

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
40
Q

Hva er EKG?

A

EKG er en registrering av hjertets elektriske aktivitet i en avgrenset tidsperiode ved hjelp av elektroder festet til huden

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
41
Q

Har arteriene eller venene tykkest vegg, hva er grunnen til at den ene har tykkere enn den andre?

A

Arterier har tykkest vegg. Det er høyre trykk i arteriene

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
42
Q

Hva bidrar arteriolene med?

A

Arteriolene inneholder mye glatt muskulatur som kan bidra til å regulere blodtrykk og endre blodstrøm til enkelte organer

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
43
Q

Hva heter den ytterste veggen i blodårens vegg?

A

Eksterna

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
44
Q

Hva består eksterna av, og hva inneholder den?

A

Eksterna består av bindevev som gir styrke og elastitet. Den inneholder også nerver

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
45
Q

Hva heter det midterste laget i en blodåre?

A

Media

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
46
Q

Hva består media av, og hva bidrar dette til?

A

Glatt muskulatur som gjør at den kan endre diameter og litt elastisk vev ytterst.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
47
Q

Hva heter det innderste laget i en blodåre?

A

Intima, det er dette laget som er i kontakt med blodet

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
48
Q

Hva kalles blodårene til blodårene?

A

Vasa vasorum

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
49
Q

Hva skjer i kapillærene?

A

Effektiv gassutveksling av oksygen og karbondioksid, samt nærings- og avfallstoffer

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
50
Q

Hva kalles det når væske går ut av kapillærene?

A

Filtrasjon. Dette er størst i starten av kapillærene

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
51
Q

Hva er underkraften til filtrasjon kapillærene?

A

Hydrostatisk trykk gjør at det skjer filtrasjon i kapillærene.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
52
Q

Hva kalles det når væske trekker seg inn igjen i kapillærene på venesiden?

A

På venesiden blir væsken reabsorbert.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
53
Q

Hva er det som gjør at væske trekker inn igjen i kapillærene på venesiden?

A

Proteinosmotisk trykk.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
54
Q

Hva er proteinosmotisk trykk?

A

Høy partikkeltetthet på innsiden av kapillærene gjør at vann suges inn ved osmose

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
55
Q

Hva skjer med overskuddsvæsken fra kapillærene?

A

Den tas opp av lymfesystemet

56
Q

Hva skjer med væsken etter den er kommet i lymfekapillærene?

A

Væsken starteri små lymfekapillærer og samles i lymfeårer som tømmer seg ved vena subclavia før væsken fraktes tilbake til hjertet.

57
Q

Hvor mye væske tar lymfesystemet gjennomsnittlig opp pr dag

A

Ca. 3 l/pr dag

58
Q

Hva er oppgaven til lymfeknuter?

A

Lymfesystemet inneholder lymfeknuter på vei til lymfeårene. Disse fungerer som en vaktpost for imuncellene.

59
Q

Hvor er det spesielt høy tetthet av lymfeknuter?

A

På halsen, i armhulen, i lysken og i bukhulen

60
Q

Nevn de tre viktigste lymfatiske organene med ulike funksjoner i immunforsvaret som står i tilknytning til lymfesystemet

A

tonsiller, thymus og milt

61
Q

Hva kalles fasen hvor hjertet hviler?

A

Diastole

62
Q

Hva kalles arbeidsfasen til hjertet?

A

systole

63
Q

Hva skjer i diastolen?

A

I diastolen vil oksygenfattig blod fra kroppen og oksygenrikt blod fra lungene strømmer inn i henholdsvis høyre og venstre atrium. Blodet vil renne helt ned i ventriklene på begge sider

64
Q

Hvordan er det mulig at blodet renner ned i ventriklene i diastolen?

A

AV-klaffene (bikuspidal og trikuspidalklaffene) er åpne

65
Q

Hva markerer slutten på diastolen?

A

Slutten på diastolen markeres ved at atriene kontraherer, slik at ventrikkelen fylles helt opp

66
Q

Hvorfor lukker AV-klaffene seg?

A

Systolen starter når ventriklene starter sin kontraksjon. Dette øker trykket i ventriklene, som gjør at AV-klaffene lukkes. Det er dette som høres som første hjertetone

67
Q

Hvorfor åpnes aortaklaffen og pulmonalklaffen?

A

Aortaklaffen og pulmonalklaffen åpnes som følge av at ventriklene kontraherer som følger til høyere trykk.

68
Q

Når lukkes aortaklaffen og pulmonalklaffen?

A

Når kontraksjonen er over og trykket i ventriklene faller lukkes klaffene igjen. Dette høres som andre hjertetone .Hjertelyder er altså lyden av klaffer som lukkes

69
Q

Hva er systolisk blodtrykk?

A

Det systoliske blodtrykket er det vi kaller overtrykk, og har opphav i hjertets arbeidsfase (systole)
Eksempel: blodtrykket er 120 over 80
da er systolisk blodtrykk 120.

70
Q

Hva er blodtrykk?

A

Blodtrykk defineres som hvor hardt blodet presser mot innsiden av blodårene våre

71
Q

Hva er diastolisk blodtrykk

A

Trykket i hjertet faller igjen i hjertets hvileperiode (diastolen) til sin minimale verdi, som betegnes diastolisk blodtrykk. (Altså trykket i arteriene mellom hjerteslagene)
Eksempel hvis et blodtrykk er 120 over 80 vil det diastoliske blodtrykket være 120.

72
Q

Hva er minuttvolum?

A

Blodmengden som pumpes ut gjennom aorta hvert minutt

73
Q

Hva er SV en forkortelse for?

A

Slagvolum

74
Q

Hva er slagvolum?

A

SV er mengden blod som pumpes ut av aorta i systolen (hjertets arbeidsfase). Hos voksne er slagvolumet ca. 70 ml i hvile

75
Q

Hvilke faktorer kan påvirke slagvolumet?

A

Preload, afterload og kontraktilitet

76
Q

Hva er preload og hva fører det til?

A

Mengden blod som fyller hjertet i diastolen. Økt preload gir økt strekk på hjertemuskelcellene. Det bidrar til økt slagvolum

77
Q

Hva er EDV en forkortelse for?

A

endediastolisk volum

78
Q

Hva er endediastolisk volum?

A

EDV er volumet i venstre ventrikel før den har kontrahert

79
Q

Hva er afterload?

A

Afterload er motstanden som må overvinnes for å pumpe blod ut i systemkretsløpet

80
Q

Hvordan påvirker kontraktilitet slagvolum og hva kan være med på å bestemme grad av kontraktilitet?

A

Økt kontraktilitet gir økt slagvolum. Dette bestemmes av blant annet av grad av strekk på muskelhjertecellene

81
Q

Hva er forkortelsen for hjertefrekvens?

A

HF

82
Q

Hva er hjertefrekvens og hva påvirker denne?

A

HF er antall slag pr minutt. Det blir påvirket av det autonome nervesystemet og sinusknuten.

83
Q

Hva er formelen for minuttvolum?

A

Minuttvolum = slagvolum x hjertefrekvens

84
Q

Hva er sammenhengen mellom EDV (endediastolisk voulom) og SV (slagvolum)?

A

Når hjertet fylles med mer blod i diastolen (hvilefasen), vil det kontrahere hardere og pumpe ut mer blod i påfølgende systole (arbeidsfase)

Det er sammenheng mellom strekk av hjertemuskelfibre i diastolen (endediastolisk volum) og slagvolumet når andre faktorer er konstante hos friske personer

85
Q

Hva er ESV en forkortelse for?

A

Endesystolisk volum

86
Q

Hva er endesystolisk volum?

A

Blodvolumet i hjertet etter venstre ventrikkel har kontrahert

87
Q

Hva er formelen for slagvolum?

A

EDV - ESV = slagvolum
Eksempel:
120 ml i hjertet før utpumping
50 ml igjen etter utpumping
Da er slagvolumet 70 ml

88
Q

Hva er formelen for EF?

A

EF = slagvolum / opprinnelig volum

89
Q

Hva er EF en forkortelse for og hva er det?

A

Ejeksjonsfrekvens. Dette er en mål på hjertets pumpeevne

90
Q

Hvordan påvirke de autonome nervesystemet hjertefrekvensen?

A

Det autonome nervesystemet påvirker frekvensen på sinusknuten.

I hvile dominerer parasympatikus og gir hvilepuls på ca. 60

I stress situasjoner kan sympatikus gire opp hjertefrekvensen til ca 220- minus alder

91
Q

Hvordan påvirker det autonome nervesystemet slagvolumet?

A

Parasympatikus reduserer kontraktiliteten som bidrar til redusert slagvolum

Sympatikus bidrar til økt kontraktilitet som bidrar til økt slagvolum

92
Q

Hva er total perifer motstand?

A

TMP er summen av motstand i alle perifere blodårer i systemkretsløpet. Det er denne motstanden som må overvinnes for at blod skal kunne strømme gjennom kretsløpet

93
Q

Hva kalles der når arteriolene for økt kardiameter?

A

Utvidelse av blodåren kalles vasodilatasjon

94
Q

Hva kalles det når arteriolene får redusert kardiameter?

A

Innsnevring av blodårer kalles vasokonstriksjon

95
Q

Fører vasodilatasjon til økt eller minsket blodstrøm?

A

Vasodilatasjon vil føre til økt blodstrøm

96
Q

Vil vasodilatasjon redusere eller øke total perifer motstand?

A

Vasodilatasjon vil føret til redusert total perifer motstand

97
Q

Fører vasokonstriksjon til økt eller minsket blodstrøm?

A

Vasokonstriksjon fører til reduksjon i blodstrøm

98
Q

Vil vasokonstriksjon redusere eller øke total perifer motstand?

A

Vasokonstriksjon fører til økt total perifer motstand

99
Q

Hva er de viktigste faktorene som regulerer arteriolediameteren?

A

Hormoner
Det sympatiske nervesystemet
Auto regulering

100
Q

Hvilke to typer auto regulering har vi?

A

Mekanisk regulering
Metabolisk regulering

101
Q

Hvilke virkninger har hormoner på endring i arteriolediameteren?

A

Hormonene som har virkning på arterioler gir i hovedsak vasokonstriksjon, altså sammentrekning.

102
Q

Nevn de tre viktigste hormonene som bidrar til å redusere arteriolediameteren

A

Angiotensin2
AHD
Adrenalin

103
Q

Hvilke virkninger har det sympatiske nervesystemet på endring i arteriolediameteren?

A

Generelt vil en sympatikus aktivering gi arteriolekonstriksjon, økte total perifer motstand og dermed øke blodtrykket.

104
Q

Hva er det som gjør at arteriolene trekker seg sammen ved påvirkning fra det sympatiske nervesystemet?

A

Arteriolekonstriksjonen skjer fordi de fleste arterioler har alfa- reseptorer i åreveggen, og når en alfa reseptor kommer i kontakt med noradrenalin eller adrenalin fra binyremargen som skilles ut ved sympatikus aktivering vil det bidra til at karet trekker seg sammen

105
Q

Hva er det som gjør at ikke at ikke alle arterioler bli påvirket av sympatikus aktivering?

A

De arteriolene som ikke reagerer på sympatikus aktivering er kar har både alfa- og beta respetorer. Beta-reseptroer reagerer også på adrenalin og noradrenalin, men har motsatt virkning. Eksempel på arterier med begge reseptorer er koronararterier, kar til skjelettmuskulatur og hjerne

106
Q

Hvilken effekt parasympntikus på sammentrenking av arterioler?

A

Ingen

107
Q

Når skjer det mekanisk autonom regulering?

A

Mekaniske enderinger som følge av strekk kan trigge autoregulering. Dette skjer for eksempel i nyrearteriene hver gang vi reiser oss opp fordi blodtrykket øker.

108
Q

Hva er metabolisk autonom regulering, og når kan dette skje?

A

Metaboliske endringer når ulike organer er i bruk, kan bidra til sterk autoregulering. Metaboliske autoreguleringer gir ofte vasodiltasjon, altså utvidelse, fordi det er behov for blod.

109
Q

Hvordan kan helsepersonell vite noe om sirkulasjon ved å kjenne på huden til en pasient?

A

Huden blir kald på perifere deler av kroppen ved alvorlig blødning (hender og føtter)
Dersom pasienten har varm hud vil det tyde på grei sirkulasjon

110
Q

Hva er kortidsregulering av blodtrykk, og hvordan skjer dette?

A

Kortidsregulering Handler om justering av blodtrykk fra sekund til sekund. Det skjer via sirkulasjonssenteret i hjernestammen og nervesystemets sympatiskusfibre som kan øke total perifer motstand lynraskt. Eksempel: når du reiser deg fra sittende til stående stilling. Blodtrykket faller på grunn av tyngdekraften og da vil sirkulasjonssenteret kompensere ved å stramme opp årene dine

111
Q

Hva går blodtrykksrefleksen ut på?

A

Blodtrykksrefleksen er en mekanisme for å hindre raskt fall i blodtrykk

112
Q

Hva kalles reseptorene som kan fange opp informasjon om strekk i arterieveggen?

A

Baroreseptorer

113
Q

Hvor finner vi baroreseptorer?

A

De sitter både i aortabuen og i halsarteriene som deler seg på begge sider

114
Q

Hva gjør baroreseptorer når blodtrykket faller?

A

Når blodtrykket faller gir det mindre strekk i arteriene, dette vil registreres av baroreseptorene. De vil da sende sensoriske signaler til sirkulasjonssenteret i hjernen.

115
Q

Hva skjer i sirkpulasjonssenteret i hjernen etter de har mottatt informasjon fra baroreseptorene?

A

Dersom det faktiske blodtrykket er for lavt aktiveres den sympatiske delen av det autonome nervesystemet. Dette gir utslipp av adrenalin fra binyrene

116
Q

Hva er resulatatet av sympatikusaktivering og utslipp av adrenalin ved lavt blodtrykk ?

A

Dette medfører at både slagvolum, hjertefrekvens og total perifer motstand øker, hvilket bidrar til å øke/normalisere blodtrykket

117
Q

Hva regnes som normalt blodtrykk?

A

140/90 mmHg

118
Q

Hva regnes som lavt blodtrykk og hva kalles dette?

A

90/60 hypotensjon

119
Q

Hva regnes som høyt blodtrykk og hva kalles dette?

A

140/90 hypertensjon

120
Q

Hvordan måler man blodtrykk?

A
  1. Arterien klemmes av
    a. Mansjetten pumper høyere trykk enn det systoliske blodtrykket. Du vil da ikke høre slag noe i stetoskopet
  2. Arteriene åpnes gradvis
    a. Trykket reduseres sakte til blodet begynner å strømme
    b. Når lyden starter registreres det systoliske blodtrykket
  3. Arterien helt åpen igjen
    a. Trykket reduseres helt til arterien er fullstendig åpen og lyden forsvinner igjen
    b. Når lyden blir borte registreres det diastoliske trykket
121
Q

Hvor mange ganger bør man måle blodtrykk for å sikre riktig resultat?

A

Blodtrykket bør måles tre ganger med ett minutt mellom, hvor gjennomsnittet av de to siste målingene registreres.
Eksempel:
måling 1: 145/90
Måling 2: 140 / 80
Måling 3: 136/84

140/80 + 136/84 delt på to = 138/82

122
Q

Hva er forskjell på puls og hjertefrekvens?

A

Hjertefrekvens er antall slag pr minutt
Puls er antalltrykkbølger fra hjertet som palperes (kjennes) over en arterie per minutt

123
Q

Hva må man alltid huske å skrive ned ved måling av puls?

A

Man må alltid huske å skrive ned om pulsen er regelmessig eller ikke

124
Q

Hvor på kroppen er det vanlig å palpere puls?

A
  1. Halsen (carotis externa)
  2. Håndledd ( A. radialis)
  3. Lysken (A. femoralis)
  4. Baksiden av kneet (a. popelitea)
  5. Fotryggen (a. dorsal pedis)
  6. Ved indre ankelknoke (a. tibialis posteriori)
125
Q

Hva står EKG?

A

Eko-kardio-gram

126
Q

Hva er EKG?

A

EGK er en registrering av hjertets elektriske aktivitet i en avgrenset tidsperiode ved hjelp av elektroder festet til huden

127
Q

I hvilken fargerekkefølge skal standarelektrodene i EKG festes?

A

Rød, gul, grønn, svart

128
Q

Hvor skal rød elektrode på EGK festes?

A

høyre arm

129
Q

Hvor skal gul elektrode på EGK festes?

A

Venstre arm

130
Q

Hvor skal grønn elektrode på EGK festes?

A

venstre fot

131
Q

Hvor skal svart elektrode på EGK festes?

A

Høyre fot

132
Q

Hvor mange prekordiale elektroder er det?

A
  1. Les og øv på plassering ved bruk av egne notater, eller EKG forelesning på medeasy
133
Q

Hva kalles de tre punktene man kan se gå oppover på en EKG?

A

P-bølge
QRS- kompleks
T-bølge

134
Q

Hva er det P-bølgen på EKG sier noe om?

A

Depolarisering, altså at de et kort øyeblikk går fra negativ til positiv innside, av atriene er det som gir P-bølge på EGK. Dette skjer når atriene kontraherer som følge av de elektriske signalene som sendes ut av sinusknuten

135
Q

Hva er det QRS-kompleks på EKG sier noe om?

A

Etter en kort forsinkelse i AV-knuten fortsetter signalet langs his bunt via høyre og ventre ledningsgren ned til apex, og spres så hurtig ut i ventrikkelmuskulaturen via purkinjefibre. Da vil ventriklene kontrahere, og det skjer en depolarisering. Depolarisering av ventriklene gir QRS-kompleks på EGK.

136
Q

Hvorfor er QRS-kompleks mer synlig på EKG enn P-bølgen?

A

Utslaget i QRS er mye større oppover enn i P-bølgen fordi det er mange flere hjertemuskelceller, større volum, i ventriklene sammenlignet med atriene

137
Q

Hva sier T-bølgen i EGK noe om?

A

Repolarisering av ventriklene gir T-bølge i EKG. Repolarisering innebærer at hjertemuskelcellene går tilbake til negativ innside

Anatomi og fysiologi (18 decks)

Brainscape helps you reach your goals faster, through stronger study habits.
© 2024 Bold Learning Solutions. Terms and Conditions