Sanser Flashcards

1
Q

Hva er de fem klassiske sansene?

A

Synssansen
Hørselssansen
Smakssansen
Luktesansen
Berøringssansen

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
2
Q

Nevn fem sanser som ikke er de fem klassiske

A

Likevektssansen
Smertesans
Temperatursans
Vibrasjonssans
Kroppsans

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
3
Q

Hva kalles det når man bevisst tolker et sanseinntrykk?

A

Bevisst fortolkning av sanseinntrykk kalles persepsjon

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
4
Q

Gi eksempel på sanseorgan

A

Munn, nese, øyne og hud

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
5
Q

Hvorfor er sansing viktig?

A

Sansing er helt avgjørende for å kunne reagere mest mulig hensiktsmessig på det som skjer, både utenfor og inni kroppen

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
6
Q

Hva gjør sanseceller?

A

Sanseceller omdanner ulike sansestimuli til elektriske signaler

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
7
Q

Hvilke hovedtyper sensoriske reseptorer har vi?

A

Kjemoreseptorer, fotoreseptorer, mekanoreseptorer, nociseptorer og termoreseptorer

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
8
Q

Hva kjennetegner en sansecelle uten eget akson?

A

Sanseceller uten eget akson må overføre informasjon via synapspalter.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
9
Q

Hvordan overfører en sanscelle med egen akson aksjonspotensial?

A

En sansecelle med eget akson, altså at reseptoren er integrert i nervecellen, vil reseptorpotensialet videreformidles direkte som et aksjonspotensial

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
10
Q

Hva er reseptorpotensial?

A

Reseptorpotensial er når det oppstår en kortvarig endring i sansecellens innside, hvor den går fra å være negativ til positiv som følge av sansestimuli

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
11
Q

Hva kalles det når den opprinnelige stimulusen blir omformet og videreformidlet i form av nervesignaler?

A

Når stimulusen blir omformet og videreformidlet i form av nervesignaler kalles det transduskjon

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
12
Q

Hvilke stimulus reagerer en kjemoreseptor på?

A

Kjemoreseptor reagerer på kjemiske stoffer. F.eks. lukt og smak

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
13
Q

Hvilke stimulus reagerer en fotoreseptor på?

A

Fotoreseptor reagerer på fotoner (lysstråler) f.eks. syn

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
14
Q

Hvilke to hovedundertyper har mekanreseptorer?

A

Lavterskelreseptorer og høyterskelreseptorer

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
15
Q

Hvilke fem undertyper av lavterskelreseptorer har vi?

A

Baroreseptorer
Hårcellereseptorer
Proprioreseptorer (kroppssansereseptorer)
Hudreseptorer
Vibrasjonsreseptorer

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
16
Q

Hva er høyterskel reseptorer og hvilken hovedtype reseptorer hører denne typen reseptor til?

A

Høyterskel reseptorer er i praksis det samme som nocireseptorer. Høyterskel betyr at det må være mye energi i det mekaniske stimuliet for å trikke en respons. Gjerne så høy at det kan oppstå vevsskade f.eks. muskelstrekk. Dett er en undetype av mekanoreseptor

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
17
Q

Hva er baroreseptorer og hvilken hovedtype reseptorer hører denne typen reseptor til?

A

Baroreseptorer er en undertype av lavterskel reseptorer som går under hovedtypen mekanoreseptorer. Det er en reseptor som reagerer på trykk stimuli f.eks. blodtrykk

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
18
Q

Hvilke 3 undertyper av proprioseptorer har vi?

A

Muskelspoler
- Registrerer muskelens grad av kontraksjon
Leddreseptorer
- Sensorisk reseptor i leddkapslene som registrerer vinkelen eller stillingen til leddene våre
Senespoler
- Senespoler kan registrere hvor stor kraft som virker fra en sene på en muskel

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
19
Q

Hva er et annet navn på smertereseptorer?

A

Nociseptorer

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
20
Q

Hva reagerer nociseptorer på?

A

Nociseptorer reagerer på vevsskade og diverse kjemiske stoffer
f.eks. smerte og ekstrem temperatur

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
21
Q

Hva reagerer termoreseptorer på?

A

Reagerer på endring i temperatur

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
22
Q

Hva området som forsyner en bestemt nervecelle?

A

Receptive felt

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
23
Q

Hvorfor har tetthet og overlapping på de receptive feltene noe å si?

A

Fordi tettheten og overlappen virker inn på kroppens opplevelse av berøring

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
24
Q

Hva kalles det når kroppen tilvenner seg et sansestimuli?

A

Adorpsjon er tilvenning av sansestimuli. Dette innebærer følsomheten til de fleste sensoriske reseptorer avtar når den sensoriske stimulusen er konstant.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
25
Q

Hvorfor kalles luktesansen fjernsans?

A

Luktesansen er en fjernsans fordi partiklene som stimulerer sensoriske sensorer i nesehulen kan være langt unna

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
26
Q

Hvor sendes sanseinformasjonen om lukt?

A

Sanseinformasjon om lukt sendes til luktesentre i hjernen. Disse ligger i temporallappen.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
27
Q

Hvorfor kan lukt ofte kobles opp til følelser?

A

Luktesentrene i hjernen ligger tett koblet sammen med det limbiske system som syrer følelser.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
28
Q

Hva heter området luktereseptorene sitter i og hvor finner vi disse?

A

Cilier (luktehår). Disse finner vi oppe i neseborene

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
29
Q

Hva har ciliene opphav i?

A

Lukteceller

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
30
Q

Hva står luktecellene i kontakt med?

A

Luktecellene står i kontakt med luktecellen som er på innsiden av kraniet

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
31
Q

Hvorfor er luktecellene dekket i slim?

A

Luktecellene er dekket i slim slik at de kjemiske partiklene kan løses opp før de registreres

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
32
Q

Hva er det som fører informasjon fra luktekoblenr til luktesentrene i temporallappen?

A

Luktenerver

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
33
Q

Hva gir smakssansen informasjon om?

A

Smakssansen gir informasjon om hvilke kjemiske forbindelser som befinner seg i munnhulen før vi svelger

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
34
Q

Hvorfor er smakssansen en nærsans?

A

Smakssansen krever direkte kontakt med smakskilden, og kan derfor defineres som en nærssans.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
35
Q

Hva kalles sansecellene ytterst på tungen som registrerer smak

A

Sansecellene ytterst på tungen er organisert i smaksløker

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
36
Q

Hva inneholder smaksløker?

A

Smaksløker inneholder små grupper av smaksceller med små flimmerhår, disse kommer ut gjennom smaksporer

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
37
Q

Hvilke fem ulike smakskvaliteter reagerer smakscellene på?

A

søtt, salt, bittert, surt, umami (proteiner, særlig aminosyren glutamat)

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
38
Q

Hvor er det høyest tetthet av smaksløker

A

På toppen/oversiden av tungen og lengst bak

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
39
Q

Hvilke tre deler består øyre av rent anatomisk?

A

Det ytre øre
Mellomøre
Det indre øre

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
40
Q

Hva kalles den synlige delen av øret?

A

Øremuslinger

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
41
Q

Hva heter delen av øret som går inn gjennom tinningbeinet og ender ved trommehinnen?

A

Ytre øregang

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
42
Q

Hva markerer trommehinnen skille mellom?

A

Skille mellom ytre øregang og mellomøret

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
43
Q

Hva heter området ørebeinsknoklene ligger i?

A

Trommehulen

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
44
Q

Nevn de tre ørebeinsknoklene

A

Hammer
Ambolt
Stigbøyle

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
45
Q

Hvilken del av øret ligger sneglehuset i?

A

Det indre øre

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
46
Q

Hvor i øre finner vi hårceller (sansecellene)?

A

I sneglehuset

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
47
Q

Hva skjer når lydbølger treffer trommehinnen?

A

Den begynner å vibrere

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
48
Q

Hvordan formidler mellomøret signaler?

A

Knoklene i mellomøret fungerer som en forsterkning av trykksvingningene før bevegelsesenergien overføres inn til det indre øret

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
49
Q

Hva overfører stigbøylen bevegelse eller trykk gjennom?

A

Stigbøylen overfører bevegelse eller trykk gjennom det ovale vindu inn til det indre øret.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
50
Q

Hva reagerer sansereseptorene i sneglehuset på?

A

Sansereseptorene i sneglehuset registrerer trykkbølger i væsken

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
51
Q

Hvordan videreformidles informasjonen sansereseptorene mottar i sneglehuset?

A

Trykkbølgene som registreres i væsken i sneglehuset gjør at sansereseptorene sender aksjonspotensial via hjernenerven som kalles hørsel- og likevekts nerven

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
52
Q

hva er hovedansvaret buegangene?

A

Buegangene er en viktig del av likevektssansen vår med hovedansvar for å registrere rotasjon

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
53
Q

Hva heter området mellom buegangene og sneglehuset?

A

Forgård

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
54
Q

Hvilken oppgave har forgård i øret?

A

Registrerer blant annet informasjon om hodets stilling og akselerasjon

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
55
Q

Hva heter området i øret som er viktig for å kunne utligne trykkforskjeller mellom atmosfæren og mellomøret?

A

Øretrompeten

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
56
Q

Hvilken væske inneholder øvre og nedre kanal i sneglehuset?

A

Perilymfe

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
57
Q

Hvilken væske inneholder midtre kanal sneglehuset?

A

Midtre kanal i sneglehuset inneholder endolymfe

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
58
Q

Hvor i sneglehuset er det hårcellene befinner seg?

A

I midtre kanal

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
59
Q

Hva inneholder endolymfe?

A

Høy konsentrasjon av positive kalium ioner

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
60
Q

Hva heter området i den midtre kanalen som hårcellene befinner seg på?

A

Basilarmembranen

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
61
Q

Hva heter membranen over basilarmembranen?

A

Tektorialmembranen

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
62
Q

Hva kalles starten/bunnen på sneglehuset?

A

Basis

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
63
Q

Hva kalles området lengst opp og ut i sneglehuset?

A

Apex

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
64
Q

Hvilke typer fiber består delen av basilarmembranen som ligger nærmest basis og hvilke toner kan man oppleve her?

A

Nærmest basis = korte og stramme tversgående fibre
Lyse toner kan oppleves her

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
65
Q

Hvilke typer fiber består delen av basilarmembranen som ligger nærmest apex og hvilke toner kan man oppleve her?

A

Nærmest apex = lange og slappe tversgående fibre
Mørkere toner

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
66
Q

Hva er lyd og hva kan det forplante seg i?

A

Lyd er trykksvininger, altså vekslende trykk som forplanter seg som bølger av luft eller væske

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
67
Q

Hva kalles styrken i lydsvingningene og hva bestemmer den?

A

Amplitude
Den bestemmer oppfattelse av volum

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
68
Q

Hva kalles hyppigheten av svingingene?

A

Frekvens

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
69
Q

Hva måles lyd i?

A

Hertz

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
70
Q

Hva heter den lille muskelen som er festet til hammeren?

A

Muskulus tensor tympani

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
71
Q

Hva heter den lille muskelen som er festet til stigbøylen

A

muskulus stapedius

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
72
Q

Hva er det som bestemer toneutfall på lyd?

A

Frekvensen (avstanden mellom bølgene)

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
73
Q

Hvordan forsterker ørebeinsknoklene lyden fra trommehinnen?

A

Trommehinnens overflate er over 20 ganger større enn del ovale vindu og dermed fungerer ørebeinsknoklene som en forsterker. Uvteksling mellom knoklene gir en ytterligere forsterkning

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
74
Q

Hva er et annet ord for medmevegelse, hvor i øret skjer dette?

A

I basilarmembranen i øret skjer det resonans.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
75
Q

Hvorfor er resonansen ulik på ulike steder på basilarmembranen?

A

Basilarmembranen har tversgående korte sterke fibre nærmest basis, mens fibrene er lengre og slappere nærmere apex. Disse fibrene reagerer på ulik frekvens, og derfor vil resonansen (medbevegelsen) være ulik.

76
Q

Hva heter organet som strekker seg over basilarmembranen?

A

Det cortiske organ strekker seg over hele basilarmembranens lengde

77
Q

Hva skjer med hårcellene når de opplever resonans?

A

Hårcellene beveger seg opp og ned på basilarmmebranen og bøyes mot tektorialmemranen

78
Q

Hva skjer når hårcellene beveger seg mot tektorialmembranen?

A

Den mekaniske bevegelsen gjør at k+ (kalium) kanaler på sansehårene åpner seg

79
Q

Hva skjer når k+ ioner strømmer inn i hårcellene?

A

Når k+ ioner fra endolymfen strømmer inn i den negativt ladde hårcellen vil den skifte til postiv innside

80
Q

Hva skjer når hårcellens innside blir positiv som følge av innstrømning av k+ ioner?

A

Positiv innside av K+ ioner vil føre til åpning av spenningstyrte ca2- kanaler (kalsium) i bunnen av hår cellene

81
Q

Hva skjer når det er økt kalsium i hårcellene?

A

Økt kalsium i cellene fører til eksocytose av vesikler som inneholder nevrotransmitter mot synapsespalten som tilhører en nervecelle.

82
Q

Hvor sendes aksjonspotensialet fra hørsel?

A

Akjsonspotensialet sendes til hørselsbark via hørsels- og likevektsnerven

83
Q

Hvor befinner de fem separate områder med sanseceller utgjør likevektsorganene?

A

Likevektsorganene ligger i det indre øret, og besår av 3 bueganger med ampuella (buegangsreseptorer) og to otolittreseptorer som finnes i forgården

84
Q

Hva er et annet ord for buegangsreseptorer og hva har disse ansvar for?

A

Ampulla har ansvar for å registrere hodets rotasjoner

85
Q

Hva gir likevektssansen oss informasjon om?

A

Likevekts sansen gir oss informasjon om hodets stilling, rotasjon og akselerasjon

86
Q

Hvilken hjernenerve sendes likevekst organene signaler gjennom?

A

Likevekst organene sender signaler via hørsel- og likevekts nerven.

87
Q

Har vi bueganger i begge ørene?

A

Ja.
Buegangene i begge ørene må fungere optimalt for å oppnå normal funksjon totalt sett

88
Q

Hva inneholder ampulla?

A

Ampulla inneholder hårceller som ligger inn i capula.

89
Q

Hva skjer i buegangene når hodet beveges?

A

Når hodet beveges, settes endolymfene i en eller flere av buegangene i bevegelse og påvirker ampulla i de aktuelle buegangene

90
Q

Hvis vi beveger hodet til venstre, vil endolymfen i buegangene gå samme eller motsatt vei

A

Endolymfen vil bevege seg i motsatt retning

91
Q

Hvordan utløses aksjonspotensialet i ampulla?

A

Samme prinsipp som hørsel

92
Q

Hva heter reseptorene i forgård?

A

Otolittreseptorer

93
Q

Hvilke to otolittreseptorer har vi?

A

Utriculus og sakkulus

94
Q

Hva inneholder gelemassen som omgir hårcellene i otolittreseptorene?

A

Otolittsteiner

95
Q

Hva registrerer otolittreseptorene?

A

Otolittreseptorene registrerer statisk posisjon og akselerasjonsbevegelser

96
Q

Hva er hovedopgaven til sakkulus ?

A

Sakkulus sitt hovedansvar er å registrere hodets posisjon i vertikalplanet (opp/nedd), inkludert gravitasjonskrefter

97
Q

Hva er hovedoppgaven til utriculus?

A

Utriculus har hovedansvar for å registrere hodets stilling i horisontalt plan (til siden) og akselerasjon

98
Q

Hva er øyets tre anatomiske lag?

A

Senehinnen ( ytterst )
Årehinnen (mellom)
Netthinnen (innderst)

99
Q

Hvilke av de tre anatomiske lagene i øyet er hornhinnen en del av?

A

Hornhinnen er en del av senehinnen.

100
Q

Hva sørger senehinnen for?

A

Senehinnen omslutter øyet og sørger for en stabil form, og fungerer som et festepunkt for de seks øyemusklene som beveger øyet

101
Q

Hva heter den midterste av øyets tre lag, og hvilke to deler kan vi delle denne hinnen inn i?

A

Årehinnen.
Århinnen kan deles inn i to deler:
- regnbuehinnen
- Strålelegemet

102
Q

Hvor finner vi regnbuehinnen

A

Regnbuehinnen er en del av årehinnen og er den pigmenterte delen av øyet som kan ses synlig som øyets fargede del.

103
Q

Hvordan kan regnbuehinnen regulere pupillen?

A

Regbuehinnen inneholder glattmuskulatur (irismuskulatur) som kan endre pupillens størrelse

104
Q

Hva heter de to musklene i irismuskulaturen, og hvordan er de plassert?

A

Iris muskulaturen kan deles inn i:
Ringmuskelen: inderst mot pupillen
Radiærmuskelen: ligger utenfor ringmuskelen

105
Q

Hvilken oppgave har ringmuskelen i irismuskulaturen?

A

Ringmuskelen vil trekke seg sammen ved sterkt lys, fordi det er behov for mindre lys. Da blir pupillåpningen liten

106
Q

Hvilken oppgave har radiærmuskelen i irismuskulaturen?

A

Radiærmuskelen vil trekke seg sammen når det er mørkt fordi det er behov for mer lys. Da vil pupillen utvide seg.

107
Q

Hva heter den anatomiske delen bak regnbuehinnen i årehinnen?

A

Strålelegemet ligger bak regnbuehinnen og er en del av årehinnen.

108
Q

Hva produserer strålelegemet?

A

Kammervæske

109
Q

Hvor sirkulerer kammervæsken?

A

I bakre og fremre kammer

110
Q

Hvor fraktes kammervæske?

A

Kammervæske produseres i strålelegemet og fraktes ut via pupillen før det dreneres ut via schlems kanal.

111
Q

Hva kalles det store området bak linsen?

A

Glasslegeme

112
Q

Hva er navnet på de tre delene av øyet som er pigmentert, og hvilke deler er dette?

A

Uvea er en samlebetegnelse for alle delene av øye som har fargestoff eller pigmenter. Dette er: Regnbuehinnen, strålelegemer og årehinnen

113
Q

Hva kalles de tynne trådene mellom strålelegemet og linsen?

A

Zolatråder. Disse er aktive når vi skal regulere linsens form

114
Q

Hva heter den innerste av øyets tre hinner?

A

Netthinnen/retina

115
Q

Hvilken av de tre hinnene i øye inneholder fotoreseptorer?

A

Netthinnen

116
Q

Hvilke to deler kan vi dele netthinnen inn i?

A

Staver og tapper

117
Q

Hva heter det definerte området i netthinnen med høy konsentrasjon av fotoreseptorer (sanseceller)?

A

Den gule flekk

118
Q

Hva bidrar den gule flekk med?

A

Den gule flekk bidrar til skarpsyn og fargesyn

119
Q

Hva kalles området i netthinnen som ikke inneholder fotoreseptorer, hvor i netthinnen befinner dette seg?

A

Den blinde flekk inneholder ingen fotoreseptorer og er områder hvor synsnerven forlater øyet

120
Q

Hva er øyets lysbrytende medier en felles betegnelse for?

A

Øyets lysbrydende medier er en fellesbetegnelse for de strukturene i øyet som kan bryte lyset, altså endre lysstrålens retning på vei inn mot netthinnen.

121
Q

Hvilke anatomiske deler er en del av øyets lysbrydende medier?

A

Hornhinnen
Kammervæske
Linse
Glasslegeme

122
Q

Hvor er det størst tetthet av tapper og hva gjør disse?

A

Sørst tetthet av tapper i sentralgropen
Gir fargesyn, forutsatt at det er lyst

123
Q

Hvor finner vi staver og hva oppfatter disse?

A

Staver finner vi jevnt fordelt over hele netthinnen
De oppfatter lys, men kan ikke se farger

124
Q

Hva er oppgaven til øyemusklene og hvilken hinne er de festet til?

A

Det er seks øyemuskler i hvert øye, disse er festet i senehinnen og gjør at vi kan bevege øyet i alle retninger

125
Q

Hva er oppgaven til tårevæske?

A

Smører og gir næring til hornhinnen
Renser bort irritasjoner
Enzymer (lyssosomer) og antistoffer i tårevæsken beskytter mot mikroorganismer

126
Q

Hvor produseres tårevæske?

A

Tårevæske produseres i tårekjertlene og kjertlene i bindevevshinnen og i øyelokkene

127
Q

Hvordan fjernes tårevæske?

A

Tårevæske fjernes via to små kanaler som møtes i tåresekken hvor den dreneres ut i nesehulen via tårekanalen.

128
Q

Hva består syns organet av?

A

Øyet
Synsnerven
Synsbane
synsbark i hjernen

129
Q

Hva betyr fokus?

A

Fokus betyr at lysstrålene som kommer inn i øyet samler seg og treffer netthinnen

130
Q

Har rundere linse mer eller mindre brytningskraft?

A

Mer

131
Q

Har flatere linse mer eller mindre brytningskraft

A

Mindre

132
Q

Hva betyr akkomodasjon?

A

Akkomodasjon betyr å tilpasse linsens krumming slik ar innkommende lysstråler kommer i fokus i netthinnen

133
Q

Hvordan er formen på øyelinsen på avstand?

A

Linsen er flat og gir lite brytning når den ser ting på avstand

134
Q

Er zonulatrådene i ringmuskelen strammere eller svakere ved flat linse?

A

Ved flat linse er ringmuskelen avslappet som gir strammere zonulatråder

135
Q

Hvorfor kontraherer ringmusklen i strådlegemet

A

Når et objekt er nært, vil det være ute av fokus bak i netthinnen. Dette oppfattes av synsbarken helt reflektorisk så sendes det signalet til ringmuskelen om å kontrahere

136
Q

Hva skjer med linsen når ringmuskelen kontraherer?

A

Zonulatrådene blir strammere. Linsen får en rundere form som gir mer brytningskraft, som fører til at objektet havner i fokus.

137
Q

Hvor manger typer tapper har vi og hvilket fotopigment kan disse lage?

A

Blå, grønn og rød

138
Q

Hvordan hjelper ganglioncellene oss å se farger?

A

Ganglioncellene vil kunne “produsere” alle andre farger ved å blande blå grønn og rød

139
Q

Hvilken oppgave har internevronene?

A

Internevronene frakter nervesignaler fra fotoreseptorene til ganglioncellene, og bidrar til å blande farger

140
Q

Lateralt = ?

A

Ut mot siden

141
Q

Mediale = ?

A

Midtre del

142
Q

Hvor mottar delen av netthinnen som ligger medialt sanseinntrykk fra?

A

Netthinnen som ligger medialt mottar sanseinntrykk fra det laterale (ytre) synsfeltet på begge sider.

143
Q

Hvor mottar delen av netthinnen som ligger lateralt sanseinntrykk fra?

A

Netthinnen som ligger lateralt mottar sanseinntrykk fra det mediale synsfeltet.

144
Q

Hvor møtes synsnervene fra hvert øye?

A

Synsnervekryssingen, her krysser informasjonen fra ytre del av synsfeltene på hver side over til motsatt hjernehalvdel

145
Q

Hvor fraktes synsinformasjon etter synsnervekrysset?

A

Via thalamus til synsbarken i hjernen

146
Q

Hvordan reagerer pupillene når den ene pupillen blir lyst på?

A

Pupillene skal alltid reagere sidelikt på lysstimulering på ett øye

147
Q

Les om pupillrefleks (sansene s. 15 av dokument)

A

148
Q

Hva er et annet navn på smertereseptor?

A

Nociseptor

149
Q

Hvilken type stimuli reagerer nociseptorer på?

A

-Mekanoreseotor (høyterskel)
- Termisk stimuli
- Kjemisk stimuli

150
Q

Må det lite eller mye stimuli til for å utløse aksjonspotensialet i nocireseptorer?

A

Mye

151
Q

Hva kalles de senoriske nervefibrene som leder smerte?

A

Smertefibre

152
Q

Hva kalles umyeliniserte smertefibre

A

C-fibre

153
Q

Hva kalles myelinsierte fibre?

A

A-delta-fibre

154
Q

Hvor ligger cellekroppen til smertefibrene og hvor ligger synapsen?

A

Cellekropp: dorsalganglion
Synapse: Ryggmargens bakhorn

155
Q

Hva kalles den sensoriske banen som leder det andre smertefiberet fra ryggmargen?

A

Tractus spinothalamicus. Denne leder informasjon om smerte og temperatur.

156
Q

Hvor mange sensoriske nevroner og synapser er det fra nociseptor til sensorisk hjernebark?

A

Det er tre sensoriske nevroner fra nociseptorene til sensorisk hjernebark og to synapser på veien

157
Q

Hva påvirker smerteopplevelsen?

A

Smerteopplevelsen påvirkes av mange faktorer. F.eks. signalet moduleres, situasjon, tilvenning og placebo

158
Q

Hva vil det si at signalet til smerteimpulsene moduleres?

A

At signalet modulseres betyr at smerteimpulsene påvirkes på vei fra nociseptorene til sensorisk hjernebark.

159
Q

Hvordan kan smerteimpulsene moduleres på nociseptorer?

A

Nociseptorene har økt følsomhet for vevsskade, dette er fordi det frigjøres ulike stoffer i det skadde vevet som påvirker nociseptorene. Det skal altså mindre til for å utløse aksjonspotensialet

160
Q

Hvordan kan smerteimpulsene moduleres i ryggmargens bakhorn?

A

Lokale internevroner (nerveceller som forbinder to nærliggende nevroner med hverandre) kan hemme singaloverføringen av smerte

161
Q

Hva kalles de lokale internevroneneq i ryggmargens bakhorn?

A

Portceller

162
Q

Hva gjør portceller?

A

Portcellene har som oppgave å hemme smerteopplevelsen, så når de sender aksjonspotensial vil nevrotransmittene som slippes ut virke hemmende på de nervecellene som leder smertesignaler videre mot thalamus.

163
Q

Hvilke ulike former for smerte har vi?

A

nociseptiv smerte, nevrogen smerte, psykogen smere og idopatisk smerte

164
Q

Hvilke undertype av nociseptiv smerte har vi?

A

Nociseptiv somatisk smerte
- Kommer raskt og er enkel å lokalisere. F.eks. et kutt
Nociseptiv viseral smerte
- Smerter fra indre organer
- Oppleves ofte verkende
- Vanskelig å lokalisere
- Eks: luft i magen og hjerteinfarkt

165
Q

Hva er smerte?

A

Smerte er en ubehagelig sensorisk (eller følelsesmessig) opplevelse assosiert med faktisk eller potensiell vevsskade

166
Q

Hvilken viktig funksjon har smerte?

A

o Hindre oss fra å utsette oss for potensielt farlig stimuli ved å varsle om vevsskade før den oppstår
o Når vi kjenner smerte, fører det til beskyttelsesreaksjoner f.eks. tilbaketrekningsrefleks og redsel

167
Q

Hva er et annet ord for smertereseptorer?

A

Nociseptorer

168
Q

Hvilke type stimuli reagerer nociseptorer på?

A

Mekanostimuli
Termisk stimuli
Kjemisk stimuli

169
Q

Må det lite eller mye stimuli til for å utløse aksjonspotensiale i nociseptorer?

A

o Det må høy smertestimuli til for at aksjonspotensialet skal utløses i smertefibrene

170
Q

Hva er et annet ord for umyelinserte smerte fibre?

A

C-fibre

171
Q

Hva er et annet ord for myelinserte smerte fibre?

A

A-delta-fibre

172
Q

Hvor ligger cellekroppen til smertenerven?

A

dorsalgangliene

173
Q

Hvor ligger synapsen til smertenervecellene?

A

synapsene ligger i ryggmargens bakhorn

174
Q

Hvor mange sensoriske nevroner går fra nociseptorene til sensorisk bark, og hvor mange synapser er det?

A

Det er altså TRE sensoriske nevroner fra nociseptorene til sensorisk bark, og to synapser på veien.

175
Q

Hvor krysser nervecellene som leder smerte?

A

I ryggmargens bakhorn

176
Q

Hva kalles banen som leder smertesignaler opp etter ryggmargen?

A

Etter krysningen i ryggmargens bakhorn begynner nevronene å gå oppover i en bane som kalles tractus spinothalamicus

177
Q

Hvor må sensorisk informasjon innom før de kommer til sensoirsk hjernebark?

A

Thalamus

178
Q

Hva påvirker smerteopplevelsen?

A

Opplevelsen av smerte påvirkes av mange faktorer. Blant annet at signalet moduleres, tilvenning, placebo og situasjon

179
Q

Hva vil det si at smertesignalet moduleres?

A

Ledningen av signaler fra nociseptorene til hjernebarken påvirkers på flere nivåer
Når smerteimpulsene påvirkes sier vi at signalet moduleres

180
Q

Hvordan kan smertesignalet moduleres på nociseptornivå?

A

Nociseptorene vil sende aksjonspotensiale lettere ved vevsskade, dette skyldes frigjøring av ulike stoffer i det skadde vevet som påvirker nociseptorene

181
Q

Hvordan kan smertesignalet moduleres på nociseptornivå?

A

Lokale internevroner (nerveceller som forbinder to nærliggende nevroner med hverandre) kan hemme signaloverføringen i smertebanen

182
Q

Hva kalles internevronene som hemmer smerteopplevelsen?

A

Portceller

183
Q

Hvordan hemmer portceller smertesignalene?

A

Portcellene har som oppgave å hemme smerteopplevelsen, så når de sender aksjonspotensial vil nevrotransmittene som slippes ut virke hemmende på de nervecellene som leder smertesignaler videre mot thalamus. Portceller kan påvirkes fra andre nerveceller, og dermed kan annen stimuli f.eks. berøring hemme ledning av smertesignaler
Derfor hjelper det f.eks. å blåse når en unge har skrubbsår, da vil mekanoreseptorer aktiveres som igjen aktiveer portcellene som virker hemmende på aktiviteten fra smertebanen

184
Q

Hvilke ulike typer smerte har vi?

A

Nociseptiv smerte, nevrogen smerte, psykogen smerte, idopatisk smerte

185
Q

Hvilke undertyper av nociseptiv smerte har vi og hvilken oppgave har disse?

A

Nociseptiv somatisk smerte
o Kommer raskt og er enkel å lokalisere
o F.eks. et kutt
Nociseptiv viseral smerte
o Smerter fra indre organer
o Oppleves ofte verkende
o Vanskelig å lokalisere
o Eks: luft i magen og hjerteinfarkt