Brainscape's Knowledge GenomeTM

Browse over 1 million classes created by top students, professors, publishers, and experts.


See full index

PPU > Samfunnsfagdidaktikk > Flashcards

Samfunnsfagdidaktikk Flashcards

1
Q

Kilder

A

Alle spor fra fortiden som kan gi svar på spørsmål om fortiden.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
2
Q

Historiebevissthet

A

Samspillet mellom fortid, nåtid og fremtid. Skaper samhørighet og identitet mellom generasjoner. Faktisk kunnskap om fortiden er felles referanseramme i samfunnet.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
3
Q

Presentisme

A

Å lese eldre kilder i lys av egen samtid.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
4
Q

Historieløshet

A

Å leve i et “samtidsfengsel” og leve kun i nået.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
5
Q

Historisk tenkning

A

Abstrahere hendelser og tenke som historikere.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
6
Q

Innholdsbegrep

A

Knyttet til tid, situasjon og sted. Eks. Nasjonalisme, imperialisme.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
7
Q

Nøkkelbegrep

A

Uavhengig av situasjon, tid og sted. Eks. Årsak, endring, kilder.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
8
Q

Historisk kunnskap

A
  1. Vite at: Utsagnkunnskap (personer, årstall, folkeslag, hendelsesforløp, nasjoner, alianser, fakta).
  2. Vite hvordan: Metodekunnskap (historikerens arbeidsmåte, kilder, opphav, troverdighet, formål).
  3. Begrepskunnskap (innholdsbegrep og nøkkelbegrep)
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
9
Q

Levninger

A

Alle kilder er levninger. Rester fra fortiden.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
10
Q

Stumme kilder

A

Ingen tegn, språk eller symboler. Kan kun brukes som levninger.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
11
Q

Talende kilder

A

Tegn, språk eller symboler. Deles i normative og kognitive/deskriptive kilder.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
12
Q

Normative kilder

A

Forteller hvordan noen ønsker seg samfunnet. Kan kun brukes som levninger.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
13
Q

Kognitive og deskriptive kilder

A

Fortellende og beskrivende. Kan brukes både som levninger og beretninger.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
14
Q

Undervisningsformer

A

Gruppearbeid, prosjekt, dialog, ekskursjon, IKT, undersøkelser.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
15
Q

Beskrivende spørsmål

A

Hva, hvem, når, hvor.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
16
Q

Forklarende spørsmål

A

Hvordan, hvorfor, hvilke konsekvenser.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
17
Q

Handlingsspørsmål

A

Hva kan vi gjøre?

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
18
Q

VAK

A 
V = Visuelle 
A = Auditive 
K = Kinestetiske

faktorer som kan påvirke læring.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
19
Q

Læringsstiler

A

Auditiv: Lytte, diskutere.
Taktil: Tegne, spille spill, bruke data.
Visuell: Lese, se på bilder, tankekart.
Kinestetisk: Bevegelse, dramatisere.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
20
Q

Tren Tanken

A

Læringsstrategier. Lite å lese, mye å tenke. Ikke nødvendigvis ett rett svar. Læreren gir kun svar hvor det er absolutt nødvendig. Eks. Mysterier, levende graf, en må ut, tabu.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
21
Q

Metakognisjon

A

Bevissthet rundt egen læring. Læren om læring.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
22
Q

Åpne oppgaver

A

Flere mulige svar. Åpning for betraktninger og analyse. Søk i andre kilder.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
23
Q

Lukkede oppgaver

A

Reproduksjon. Kun ett rett svar. Pinsettlesing.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
24
Q

Fagorientert lærebok

A

Nakne fakta. Akademisk språk. Få oppgaver og eksempler. Teorispråk.

25
Q

Elevorientert lærebok

A

Konkretisering, metaforer, analogier, eksempler, direkte henvendelse til eleven. Erfaringsspråk.

26
Q

Sosialkonstruktivistisk lærings- og kunnskapssyn

A

Læring skjer gradvis. Basert på tidligere erfaringer, forståelse og ferdigheter. Sosial kontekst. Interaksjon.

27
Q

Vurderingsformer

A

Kriteriebasert: Vurdere opp mot mål i læreplanen.

Normrelatert: Vurdere opp mot andre elever. Sammenligning.

Selvrelatert: Vurdere i lys av elevens tidligere prestasjoner.

28
Q

Vurderingsformål

A

Formativ vurdering: Redskap i læreprosessen. Grunnlag for tilpasset opplæring. Underveisvurdering. Vurdering for læring.

Summativ vurdering: Sluttvurdering. Elevens kompetanse ved avslutningen av opplæringen i et bestemt fag.

29
Q

Benjamin Bloom’s taksonomi

A
  1. Kunnskap: Gjengi innlært stoff.
  2. Forståelse: Gjengi med egne ord.
  3. Anvendelse: Bruke kunnskap og forståelse i konkrete situasjoner.
  4. Analyse: Se sammenhenger.
  5. Syntese: Trekke egne slutninger og utlede abstrakte relasjoner.
  6. Vurdering: Bedømme ut fra forskjellige kriterier.
30
Q

Vurderingsmetoder

A

Observasjon: Muntlige ferdigheter, lytting, tale og samarbeid.

Elevarbeid: Mappe, skriftlig, prosjekt, prøver, presentasjon.

Dialog: Elevsamtaler og utviklingssamtaler.

31
Q

RAV

A 
R = Reprodusere
A = Anvende
V = Vurdere
32
Q

Spiralprinsippet

A

Samme utfordring, men i mer kompleks form på høyere trinn.

33
Q

Kart

A

En symbolsk, skalert, romlig fremstilling av objekter og begreper og forbindelser mellom disse innen et område.

34
Q

Indre kart

A

Elevens oppfatning av sine nære og fjerne omgivelser.

35
Q

Kartopplæring

A
  1. Fugleperspektiv
  2. Himmelretninger
  3. Forminskning
  4. Forenkling
  5. Stedsangivelse
  6. Høydekurver og relieff
  7. Projeksjonsproblemet
  8. Perspektiv
  9. Tematiske kart
  10. Geografiske InformasjonsSystemer (GIS)
  11. Digital kartopplæring
36
Q

Kartfunksjoner

A

Museumsfunksjon: Arkiv av overblikkskunnskap.

Analysefunksjon: Verktøy til bruk i navigasjon, stedsbestemmelse, romlige mønstre og informasjonsarkivering.

37
Q

Svakheter ved kart

A

Ufullstedige: Fra 3D til 2D.

Partielle: De gjengir kun deler av virkeligheten.

Kulturelle: Selvforståelse. Man setter seg selv i midten.

38
Q

IKT ressurser

A

Digitale læringsressurser (informasjon og program tilgjengelig på internett), spill og prøver (quiz, drill og simulering), digitale kart (tradisjonelle statiske, temakart, interaktive dynamiske), medieressurser (lyd, bilde, video), statistiske sammenligninger, satellittbilder og flyfoto, samt GPS.

39
Q

GIS

A

Geografiske InformasjonsSystemer. Gjør det mulig for elever å arbeide med innsamling, lagring, analyse, visualisering og presentasjon av romlige data.

40
Q

Hindringer for bruk av GIS

A

Tekniske faktorer: Tilgang på utstyr.
Systembarriere: Miljø som motarbeider utvikling.
Manglende opplæring.

41
Q

Mål med geografifaget

A

Lokalisering og utbredelse av naturlige og menneskeskapte fenomener og prosesser.

42
Q

Identitet

A

Egenart, kjennetegn, vesen. Både gitt og skapt.

43
Q

Tilhørighet

A

Man er noe ved å markere at man har sin tilhørighet til eller identifiserer seg med noe.

44
Q

Geografisk vesen

A

Vi påvirker rommet som omgir oss og blir påvirket av det.

45
Q

Stedsidentitet

A

Stedets selvskaping - det bildet steder skaper av seg selv. Indre formål: Styrke innbyggernes tilhørighet. Ytre formål: Gjøre sted kjent og akseptert av omverdenen.

46
Q

Storyline

A

Læringsstrategi. Aktiv læring. Basert på elevenes eksisterende kunnskap. Fastsatt tid, sted, personer og handling (eks. en ny elev skal begynne i klassen). Læreren stiller nøkkelspørsmål og er deretter veileder. Elevene lager historien og må finne strategier for å komme seg videre. Bygget på et konstruktivistisk kunnskaps- og læringssyn.

47
Q

Kildekritikk

A

Troverdighet og brukbarhet. Kritisk gransking av kilder. Skille seriøse fra useriøse kilder. Evne til å vise kritisk sans til informasjon.

48
Q

Geografisk bevissthet

A

Menneskets bevissthet (eller manglende sådan) rundt geografiens påvirkning på identitet og vesen, samt menneskets effekt på stedet.

49
Q

Ekskursjon og feltarbeid

A

Praktisk gjennomføring av teoretiske emner (f.eks. kartopplæring). Håndfast taktil læring (gunstig for teoretisk svake elever). Utradisjonelt læringsmiljø. Sosialkonstruktivistisk læring. Medlæring (som samarbeid, oppførsel i natur og feltarbeid). Inkorporering av elementene i MAKVISE.

50
Q

Digitale lærmiddelressurser

A

Det å finne, sortere, kvalitetssikre og bruke informasjon blir viktigere enn informasjonen i seg selv pga ubegrenset tilgang til digitale ressurser (NDLA, museumssider, kahoot, animasjon, powerpoint, historiske kart, kataloger).

51
Q

Fortelling

A

Læringsstrategi. Gir abstrakte begrep konkret innhold. Gir assosiasjoner til eksisterende kunnskap. Bruker fantasi, følelser og empati.

52
Q

Mysterier (TT)

A

Elevene skal løse et problem ut fra et nøkkelspørsmål ved bruk av en konvolutt med kort. Informasjonskaos. Elevene “rydder opp”.

53
Q

En må ut (TT)

A

Konkret jobbing med innholdsbegreper. Elevene får 4 ord/bilder tilknyttet et spesielt tema. Et skiller seg ut. Elevene skal forklare hvorfor.

54
Q

Tabu (TT)

A

Begrepsarbeid. Elevene beskriver bestemte ord uten å bruke de ordene som er mest naturlig for å gjøre dette.

55
Q

Sammenligning (geografi)

A

Strukturere det ukjente i forhold til noe kjent.Identifisere (u)likheter, og knytte dem til konkrete geografiske kontekster. Viktig å unngå stereotyper og vi/dem-oppfatninger, men samtidig trigge empati og medfølelse.

56
Q

Kontrasterende sammenligning

A

Fattig/rik, tropisk/arktisk. Kontraster.

57
Q

Typesammenligning

A

Utgangspunkt i objekter av samme type (hovedstad). Forskjeller og likheter.

58
Q

Parallell sammenligning

A

Sidestilt analyse i forhold til de ulike faktorene.

59
Q

Påfølgende sammenligning

A

Objektene studeres separat før man gjør systematisk sammenligning.

PPU (4 decks)

Brainscape helps you reach your goals faster, through stronger study habits.
© 2024 Bold Learning Solutions. Terms and Conditions