Samfunnsfagdidaktikk Flashcards
Kilder
Alle spor fra fortiden som kan gi svar på spørsmål om fortiden.
Historiebevissthet
Samspillet mellom fortid, nåtid og fremtid. Skaper samhørighet og identitet mellom generasjoner. Faktisk kunnskap om fortiden er felles referanseramme i samfunnet.
Presentisme
Å lese eldre kilder i lys av egen samtid.
Historieløshet
Å leve i et “samtidsfengsel” og leve kun i nået.
Historisk tenkning
Abstrahere hendelser og tenke som historikere.
Innholdsbegrep
Knyttet til tid, situasjon og sted. Eks. Nasjonalisme, imperialisme.
Nøkkelbegrep
Uavhengig av situasjon, tid og sted. Eks. Årsak, endring, kilder.
Historisk kunnskap
- Vite at: Utsagnkunnskap (personer, årstall, folkeslag, hendelsesforløp, nasjoner, alianser, fakta).
- Vite hvordan: Metodekunnskap (historikerens arbeidsmåte, kilder, opphav, troverdighet, formål).
- Begrepskunnskap (innholdsbegrep og nøkkelbegrep)
Levninger
Alle kilder er levninger. Rester fra fortiden.
Stumme kilder
Ingen tegn, språk eller symboler. Kan kun brukes som levninger.
Talende kilder
Tegn, språk eller symboler. Deles i normative og kognitive/deskriptive kilder.
Normative kilder
Forteller hvordan noen ønsker seg samfunnet. Kan kun brukes som levninger.
Kognitive og deskriptive kilder
Fortellende og beskrivende. Kan brukes både som levninger og beretninger.
Undervisningsformer
Gruppearbeid, prosjekt, dialog, ekskursjon, IKT, undersøkelser.
Beskrivende spørsmål
Hva, hvem, når, hvor.
Forklarende spørsmål
Hvordan, hvorfor, hvilke konsekvenser.
Handlingsspørsmål
Hva kan vi gjøre?
VAK
V = Visuelle A = Auditive K = Kinestetiske
faktorer som kan påvirke læring.
Læringsstiler
Auditiv: Lytte, diskutere.
Taktil: Tegne, spille spill, bruke data.
Visuell: Lese, se på bilder, tankekart.
Kinestetisk: Bevegelse, dramatisere.
Tren Tanken
Læringsstrategier. Lite å lese, mye å tenke. Ikke nødvendigvis ett rett svar. Læreren gir kun svar hvor det er absolutt nødvendig. Eks. Mysterier, levende graf, en må ut, tabu.
Metakognisjon
Bevissthet rundt egen læring. Læren om læring.
Åpne oppgaver
Flere mulige svar. Åpning for betraktninger og analyse. Søk i andre kilder.
Lukkede oppgaver
Reproduksjon. Kun ett rett svar. Pinsettlesing.
Fagorientert lærebok
Nakne fakta. Akademisk språk. Få oppgaver og eksempler. Teorispråk.
Elevorientert lærebok
Konkretisering, metaforer, analogier, eksempler, direkte henvendelse til eleven. Erfaringsspråk.
Sosialkonstruktivistisk lærings- og kunnskapssyn
Læring skjer gradvis. Basert på tidligere erfaringer, forståelse og ferdigheter. Sosial kontekst. Interaksjon.
Vurderingsformer
Kriteriebasert: Vurdere opp mot mål i læreplanen.
Normrelatert: Vurdere opp mot andre elever. Sammenligning.
Selvrelatert: Vurdere i lys av elevens tidligere prestasjoner.
Vurderingsformål
Formativ vurdering: Redskap i læreprosessen. Grunnlag for tilpasset opplæring. Underveisvurdering. Vurdering for læring.
Summativ vurdering: Sluttvurdering. Elevens kompetanse ved avslutningen av opplæringen i et bestemt fag.
Benjamin Bloom’s taksonomi
- Kunnskap: Gjengi innlært stoff.
- Forståelse: Gjengi med egne ord.
- Anvendelse: Bruke kunnskap og forståelse i konkrete situasjoner.
- Analyse: Se sammenhenger.
- Syntese: Trekke egne slutninger og utlede abstrakte relasjoner.
- Vurdering: Bedømme ut fra forskjellige kriterier.
Vurderingsmetoder
Observasjon: Muntlige ferdigheter, lytting, tale og samarbeid.
Elevarbeid: Mappe, skriftlig, prosjekt, prøver, presentasjon.
Dialog: Elevsamtaler og utviklingssamtaler.
RAV
R = Reprodusere A = Anvende V = Vurdere
Spiralprinsippet
Samme utfordring, men i mer kompleks form på høyere trinn.
Kart
En symbolsk, skalert, romlig fremstilling av objekter og begreper og forbindelser mellom disse innen et område.
Indre kart
Elevens oppfatning av sine nære og fjerne omgivelser.
Kartopplæring
- Fugleperspektiv
- Himmelretninger
- Forminskning
- Forenkling
- Stedsangivelse
- Høydekurver og relieff
- Projeksjonsproblemet
- Perspektiv
- Tematiske kart
- Geografiske InformasjonsSystemer (GIS)
- Digital kartopplæring
Kartfunksjoner
Museumsfunksjon: Arkiv av overblikkskunnskap.
Analysefunksjon: Verktøy til bruk i navigasjon, stedsbestemmelse, romlige mønstre og informasjonsarkivering.
Svakheter ved kart
Ufullstedige: Fra 3D til 2D.
Partielle: De gjengir kun deler av virkeligheten.
Kulturelle: Selvforståelse. Man setter seg selv i midten.
IKT ressurser
Digitale læringsressurser (informasjon og program tilgjengelig på internett), spill og prøver (quiz, drill og simulering), digitale kart (tradisjonelle statiske, temakart, interaktive dynamiske), medieressurser (lyd, bilde, video), statistiske sammenligninger, satellittbilder og flyfoto, samt GPS.
GIS
Geografiske InformasjonsSystemer. Gjør det mulig for elever å arbeide med innsamling, lagring, analyse, visualisering og presentasjon av romlige data.
Hindringer for bruk av GIS
Tekniske faktorer: Tilgang på utstyr.
Systembarriere: Miljø som motarbeider utvikling.
Manglende opplæring.
Mål med geografifaget
Lokalisering og utbredelse av naturlige og menneskeskapte fenomener og prosesser.
Identitet
Egenart, kjennetegn, vesen. Både gitt og skapt.
Tilhørighet
Man er noe ved å markere at man har sin tilhørighet til eller identifiserer seg med noe.
Geografisk vesen
Vi påvirker rommet som omgir oss og blir påvirket av det.
Stedsidentitet
Stedets selvskaping - det bildet steder skaper av seg selv. Indre formål: Styrke innbyggernes tilhørighet. Ytre formål: Gjøre sted kjent og akseptert av omverdenen.
Storyline
Læringsstrategi. Aktiv læring. Basert på elevenes eksisterende kunnskap. Fastsatt tid, sted, personer og handling (eks. en ny elev skal begynne i klassen). Læreren stiller nøkkelspørsmål og er deretter veileder. Elevene lager historien og må finne strategier for å komme seg videre. Bygget på et konstruktivistisk kunnskaps- og læringssyn.
Kildekritikk
Troverdighet og brukbarhet. Kritisk gransking av kilder. Skille seriøse fra useriøse kilder. Evne til å vise kritisk sans til informasjon.
Geografisk bevissthet
Menneskets bevissthet (eller manglende sådan) rundt geografiens påvirkning på identitet og vesen, samt menneskets effekt på stedet.
Ekskursjon og feltarbeid
Praktisk gjennomføring av teoretiske emner (f.eks. kartopplæring). Håndfast taktil læring (gunstig for teoretisk svake elever). Utradisjonelt læringsmiljø. Sosialkonstruktivistisk læring. Medlæring (som samarbeid, oppførsel i natur og feltarbeid). Inkorporering av elementene i MAKVISE.
Digitale lærmiddelressurser
Det å finne, sortere, kvalitetssikre og bruke informasjon blir viktigere enn informasjonen i seg selv pga ubegrenset tilgang til digitale ressurser (NDLA, museumssider, kahoot, animasjon, powerpoint, historiske kart, kataloger).
Fortelling
Læringsstrategi. Gir abstrakte begrep konkret innhold. Gir assosiasjoner til eksisterende kunnskap. Bruker fantasi, følelser og empati.
Mysterier (TT)
Elevene skal løse et problem ut fra et nøkkelspørsmål ved bruk av en konvolutt med kort. Informasjonskaos. Elevene “rydder opp”.
En må ut (TT)
Konkret jobbing med innholdsbegreper. Elevene får 4 ord/bilder tilknyttet et spesielt tema. Et skiller seg ut. Elevene skal forklare hvorfor.
Tabu (TT)
Begrepsarbeid. Elevene beskriver bestemte ord uten å bruke de ordene som er mest naturlig for å gjøre dette.
Sammenligning (geografi)
Strukturere det ukjente i forhold til noe kjent.Identifisere (u)likheter, og knytte dem til konkrete geografiske kontekster. Viktig å unngå stereotyper og vi/dem-oppfatninger, men samtidig trigge empati og medfølelse.
Kontrasterende sammenligning
Fattig/rik, tropisk/arktisk. Kontraster.
Typesammenligning
Utgangspunkt i objekter av samme type (hovedstad). Forskjeller og likheter.
Parallell sammenligning
Sidestilt analyse i forhold til de ulike faktorene.
Påfølgende sammenligning
Objektene studeres separat før man gjør systematisk sammenligning.
