Pedagogikk Vår Flashcards

1
Q

Retorikk

A

Å leve og handle gjennom språk og kommunikasjon. Hvordan få dine medmennesker til å føle, tenke og handle på bestemte måter. Menneskelig påvirkningskunst. Språket skal være korrekt, klart og tydelig, passende i forhold til sosial kontekst, samt pyntet, forseggjort og fargerikt.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
2
Q

Intensjonalitet (retorikk)

A

Vi ønsker å oppnå noe gjennom å meddele, påvirke eller opplyse.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
3
Q

Disfluens (retorikk)

A

Brudd i taleflyten (pauselyder og småord). Uvane som skjemmer og ødelegger talen din, og derfor også troverdigheten.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
4
Q

Semiotikk (retorikk)

A

Vi oppfatter ikke verden direkte. Vi er avhengige av begreper for å vurdere oss selv, våre handlinger, og våre relasjoner til andre og verden.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
5
Q

Logos (retorikk)

A

Kunnskap, saklighet, rasjonalitet, fakta, struktur og fornuft. Gi informasjon og innsikt gjennom ordnet saksfremstilling, struktur, forståelse og kunnskap.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
6
Q

Patos (retorikk)

A

Følelser, engasjement, lidenskap, empati og velvilje mot andre. Gripe og bevege tilhørerne, skape ønske om handling, samt ha et vinnende vesen.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
7
Q

Etos (retorikk)

A

Tillit, troverdighet og etisk standard. Skapes mens du snakker, men er også summen av det du allerede har gjort. Skape glede, variasjon, samt motvirke kjedsomhet.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
8
Q

Kairos (retorikk)

A

Det rette øyeblikket for å komme med det rette argumentet. Timing som bestemmende prinsipp for valg av argumenter, virkemidler og talestil.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
9
Q

Aptum (retorikk)

A

Det som passer seg. Tilpasse innhold og språk etter hvem du snakker til og hvor du er.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
10
Q

Dannelse (retorikk)

A

Forming av menneskets personlighet, evner og anlegg, oppførsel, samt moral og holdninger. Gjennom din dannelse presenterer du hele din oppvekst (sosiale og kulturelle bakgrunn), samt alt du har lært gjennom livet.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
11
Q

De 9 retoriske bud (retorikk)

A

1) Vær til å stole på 2) Tilpass deg alltid kontekst og situasjon 3) Snakk tydelig og lett forståelig 4) Bruk (og vær et) eksempel 5) Vær kortfattet 6) Ha et levende og variert språk 7) Snakk med flyt, rytme og følelse 8) Unngå disfluens 9) Vær naturlig

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
12
Q

Etikk

A

Fra greske “etos”. Holdning eller karakter. Hvordan bør vi leve?

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
13
Q

Moral (etikk)

A

Fra latinske “mos”. Skikk og bruk. Oppfatninger av rett og galt. Plikt, forbud, menneskelige og sosiale normer. Holdninger og handlinger.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
14
Q

Profesjonsetikk (etikk)

A

Kunnskap og forestillinger om de etiske forpliktelsene som er knyttet til lærerens yrkesutøvelse. Begrepet forpliktelse står sentralt. Lærerarbeid er relasjonelt og bør baseres på tillit, hensyn, respekt og aksept. Følge gjeldende retningslinjer og kunne begrunne valg og handlinger som profesjonell yrkesutøver.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
15
Q

Yrkesetiske utfordringer (profesjonsetikk, etikk)

A

1) Beskytte elevene mot fysisk og psykisk skade 2) Respektere elevenes og foreldrenes integritet 3) Respektere elevenes rett til selvbestemmelse 4) Være rettferdig 5) Være sannferdig overfor elever, foreldre og kolleger

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
16
Q

Tillit (profesjonsetikk, etikk)

A

Basert på hva en person sier og gjør, og hva andre sier og mener. Inneholder en kultur- og verdikomponent, men også en etisk del i tillegg til kunnskaper, ferdigheter og holdninger.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
17
Q

Dydsetikk (etikk)

A

Stor vekt på verdier og hva som ligger til grunn for valg man foretar seg. Ikke stor vekt på rett og galt. Relasjonell ledelse. Handling bør springe ut fra et godt motiv eller sinnelag. Leve opp til dydene. Normativ etikk. Det å være på sitt beste som menneske. Tanker og atferd påvirker hverandre gjensidig.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
18
Q

Greske dyder (dydsetikk, etikk)

A

Mot, klokskap, kunnskap, rettferdighet, måtehold, selvbeherskelse, gavmildhet og storsinn. Praktisk visdom.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
19
Q

Diskursetikk (etikk)

A

Åpen kommunikasjon. Alle mennesker er likeverdige og meningsberettigede. Gjennom samtale kommer man frem til hvordan man kan opptre etisk forsvarlig.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
20
Q

Nærhetsetikk (etikk)

A

Makt i relasjoner. Hensyn til elevens integritet og sårbarhet. Tillit. Vi er avhengige av hverandre for å lykkes. Flokkmentalitet.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
21
Q

Etikkhjulet (etikk)

A

Egner seg for analyse av etiske problemstillinger.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
22
Q

God lærerskikk (etikkhjulet, etikk)

A

Å bruke sin profesjonelle kunnskap til å fremme læring hos eleven innenfor yrkets rammer. 1) Menneskeverd og -rettigheter, 2) Respekt, likeverd og individuell egenart, 3) Profesjonell integritet, og 4) Personvern.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
23
Q

Konsekvensetikk (etikkhjulet, etikk)

A

Summen av konsekvensene avgjør om en handling er rett.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
24
Q

Pliktetikk (etikkhjulet, etikk)

A

Vi har plikt til å handle på bestemte måter. Regler for hva som er rett og galt, og hvordan man skal handle. Felles ramme.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
25
Q

Offentlighetsprinsippet (etikkhjulet, etikk)

A

Du bør være villig til å forsvare en beslutning offentlig. Den bør tåle dagens lys.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
26
Q

Likhetsprinsippet (etikkhjulet, etikk)

A

Like tilfeller behandles likt. Forskjellsbehandling må ha en god saklig og moralsk begrunnelse.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
27
Q

Veiledning

A

Forholdet mellom en kompetent person med mye erfaring og en person med mindre erfaring. Veileder/veisøker (fokusperson). Formell, relasjonell og pedagogisk prosess med hensikt å styrke mestringskompetanse.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
28
Q

Terapitradisjon (veiledning)

A

Krevende og dyptgående. Emosjonelle tilstander.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
29
Q

Håndverkstradisjon (veiledning)

A

Svenn/læring.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
30
Q

Handling og refleksjon (veiledning)

A

Begrepsforståelse, meningsammenheng og årsaksforhold.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
31
Q

Perspektiver på veiledning (veiledning)

A

Mange forskjellige definisjoner og begreper. Grenene påvirker hverandre gjensidig.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
32
Q

Funksjon (perspektiver på veiledning, veiledning)

A

Karriereutvikler (i beskyttelse, coaching, utfordringer, interne nettverk), psykososial (rollemodell, vennskap, aksept, rådgiver, bekreftelse), organisatorisk (formidle policy og standard, verdi og arbeidsmetode), og dysfunksjon (ikke innfridde behov, destruktive relasjoner - ubalansert maktforhold eller ulikheter i verdier og holdninger).

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
33
Q

Relasjon (perspektiver på veiledning, veiledning)

A

Formell: Ytre krav. Tidsavgrenset (påvirker nytteverdien). Tvunget relasjon.

Uformell: Gjensidig tiltrekning. Fokus på psykososiale behov. Frivillig.

34
Q

Nytteverdi og mål (perspektiver på veiledning, veildening)

A

Veisøker: Sosial støtte, tilpasse atferd til organisasjonens verdier og normer. Utvikle egen kompetanse, kunnskap og mestring. Trivsel i jobben.

Organisasjon: Raskere jobb-oppstart. Læring av domenet (oppgave, rolle og organisasjon). Styrke lojalitet til organisasjonen.

Veileder: Trivsel i veilederrollen. Anvendelse av kompetanse. Reverse mentoring (assistanse fra veisøker).

35
Q

Autonomiprinsippet (etiske prinsipp, veiledning)

A

Grad av selvbestemmelse og redusert ytre kontroll.

36
Q

Ikke-skade-prinsippet (etiske prinsipp, veiledning)

A

Unngå en dysfunksjonell relasjon.

37
Q

Velgjørenhetsprinsippet (etiske prinsipp, veiledning)

A

Ivareta den andres behov uten unødvendig risiko.

38
Q

Rettferdighetsprinsippet (etiske prinsipp, veiledning)

A

Likt tilbud ut fra ressurs- eller resultatlikhet.

Ressurslikhet: Alle får like mye tid/ressurser uansett forutsetninger.

Resultatlikhet: Alle har mål om å få samme resultater. Noen får derfor mer oppmerksomhet enn andre fordi de trenger det for å oppnå samme resultat som resten. Pedagogisk differensiering.

39
Q

Motivasjon

A

En påvirkning på elevens drivkraft som forårsaker, styrer og opprettholder atferd - igangsetting, fortsettelse eller endring i aktivitet.

40
Q

Behavioristisk teori (motivasjon)

A

Motivasjon forstås gjennom insentiver i læringsmiljøet. Hva som skjer etter en handling blir grunnlag for om handlingen gjentas eller ikke. Det legges vekt på ytre motivasjon som følger av insentiver, belønning og straff.

41
Q

Humanistisk teori (motivasjon)

A

Fremhever indre motivasjon som kommer av behovet for personlig vekst, selvrealisering og selvbestemmelse.

42
Q

Maslow & selvrealisering (humanistisk teori, motivasjon)

A

Mennesket har et medfødt hierarki av behov som styrer atferd og motivasjon. Først når mangelbehov er tilfredsstilt kan mennesket/eleven motiveres til selvrealisering (vekstbehov).

43
Q

Selvbestemmelse (humanistisk teori, motivasjon)

A

Teori med fokus på autonomi (selvbestemmelse), kompetanse (mestring) og tilhørighet (sosiale relasjoner). Elevens oppgave bør være utformet med mest mulig frihet, være passe utfordrende og eleven må oppleve å bidra til et større fellesskap. Opplevelsen av at vi har valgfrihet og kontroll over hva vi gjør og hvordan vi gjør det.

Indre og ytre motivasjon.

44
Q

Kognitiv teori (motivasjon)

A

Understreker en persons aktive søken etter mening, forståelse og kompetanse, og betydningen av hvordan individet attribuerer og tolker.

45
Q

Attribusjonsteori (kognitiv teori, motivasjon)

A

Beskrivelser av hvordan individets forklaringer, rettferdiggjøringer og unnskyldninger påvirker motivasjon og atferd. Hvorfor lykkes jeg? Hvorfor lykkes jeg ikke?

Lokalisering: Indre (innsats og evner) eller ytre (flaks eller hjelp) årsak til prestasjonen? Knyttet til selvfølelsen.

Stabilitet: Årsakens varighet. Vil årsaken bestå eller endre seg? Knyttet til forventninger om fremtiden.

Kontroll: Er årsaken viljestyrt eller ukontrollerbar? Knyttet til følelser som anger, takknemlighet, skam eller stolthet.

46
Q

Sosiokulturell teori (motivasjon)

A

Legger vekt på deltakelse og identitet i en sosial sammenheng. En person er med på aktiviteter for å opprettholde sin identitet og sine relasjoner til andre i det samfunnet de er en del av.

47
Q

Sosialkognitiv teori (motivasjon)

A

Elevers anstrengelser og engasjement spiller en signifikant rolle for om de lykkes.

Mestringsforventning: Et individs tro på nødvendig handlingsevne for å kunne lykkes i å gjennomføre en bestemt oppgave. Basert på tidligere egne og vikarierende erfaringer, sosial overtalelse, fysiologiske og emosjonelle tilstander. Høy mestringsforventning fører til større innsats og utholdenhet, samt bedre prestasjon.

48
Q

TARGET (motivasjon)

A

Seks områder hvor lærere tar avgjørelser som kan ha innvirkning på elevenes motivasjon for å lære.

Task (oppgave): Hva slags oppgave får elevene utdelt?

Autonomy (autonomi/ansvar): Graden av selvstendighet i arbeidet.

Recognition (anerkjennelse): Bruk av ros og belønning i skolen.

Grouping practices (gruppering): Organisering av læring og opplevelser. Miljø.

Evaluation (evaluering): Hvordan evalueres elevene?

Time schedule (tid): Timeplan for skoledagen.

49
Q

Målperspektivteori (motivasjon)

A

Hvordan individers mål påvirker motivasjon, utvikling, læringsutbytte og tolkning av resultat. Mål styrer vår oppmerksomhet, mobiliserer innsats, øker utholdenhet og fremmer utvikling av nye strategier.

50
Q

Oppgaveorientert klima (målperspektivteori, motivasjon)

A

Fremgang og innsats som mestringskriterier. Rom for prøving og feiling. Samarbeid. Pågangsmot i motgang. Prosess.

51
Q

Prestasjonsorientert klima (målperspektivteori, motivasjon)

A

Fokus på å vinne, konkurranser og sosial sammenligning. Ingen prøving og feiling. Produkt. Ego. Juks. Lettvinte løsninger.

52
Q

PPSMARTØ (motivasjon)

A

Formulering av mål. Personlig, Positivt, Spesifikt, Målbart, Attraktivt, Realistisk, Tidsbestemt, Økologisk.

53
Q

Læring

A

Varig endring i atferd basert på erfaring.

54
Q

Metakognisjon (læring)

A

Bevissthet om egen tenkning i planlegging og gjennomføring av læring. Kunnskap om kunnskap og læring.

55
Q

Læringsstrategier (læring)

A

Prosedyrer eller teknikker eleven benytter med den hensikt å øke forståelsen av læringsmaterialet eller forbedre læringsutbyttet.

56
Q

Læringstyper (læringsstrategier, læring)

A

Memorisering: Øve på informasjonen uten å endre den.

Organisering: Knytte sammen og gruppere informasjon til meningsfull helhet.

Elaborering: Gjør materialet meningsfylt ved å bygge forbindelser mellom ny og gammel kunnskap.

Overvåkning: Vurdere eller regulere læring og forståelse underveis i læringsaktiviteten.

57
Q

Læringsstiler (læringsstrategier, læring)

A

Auditiv: Lytte, diskutere.

Taktil: Tegne, spille spill, bruke data.

Visuell: Lese, se på bilder, tankekart.

Kinestetisk: Bevegelse, dramatisere.

58
Q

Behaviorisme (læring)

A

Mål-middel og formidlingspedagogikk. Atferd er en konsekvens av belønning. Lærerstyrt, autoritær, tradisjonell klasseundervisning. Kunnskap er objektiv og kvantitativ, og læring er ytre motivert.

59
Q

Pavlov (behaviorisme, læring)

A

Klassisk betinging: Forutsetter refleksstyrt atferd. Læring av ufrivillig følelsesmessig eller fysiologisk respons - som frykt, muskelspenning, sikling og svette.

Assosiasjonisme: Omstendigheter som opptrer samtidig assosieres med hverandre (de j**** hundene).

60
Q

Thorndike (behaviorisme, læring)

A

Virkningsloven: Enhver handling som gir en tilfredsstillende virkning, vil ofte bli gjentatt i den samme situasjonen. Grunnlaget for teorien om operant betinging.

61
Q

Watson (behaviorisme, læring)

A

Startet den behavioristiske skolen. La vekt på observerbar atferd hos mennesker og deres reaksjoner, i stedet for de indre mentale tilstander hos disse. Basert på Pavlov og klassisk betinging (Albert og rotta).

62
Q

Skinner (behaviorisme, læring)

A

Radikalbehaviorisme: Godtar behandling av følelser, indre tilstander og introspeksjon som eksisterende og vitenskapelig tilgjengelig. Men godtar ikke følelser som årsak til atferd.

Operant betinging og atferdsmodifikasjon.

63
Q

Operant betinging (Skinner, behaviorisme, læring)

A

Vi handler aktivt i forhold til omgivelsene for å produsere ulike typer konsekvenser. Typen konsekvens og når den inntreffer kan forsterke eller svekke atferd. Utløsende stimulus (hendelse som fører til handling) - atferd - konsekvens (hendelser som etterfølger handling).

Forsterkningsprinsippet: Nå atferd belønnes har den en tendens til å gjenta seg. Positiv forsterkning = Forsterke atferd ved å gi ønsket stimulus etter atferd. Negativ forsterkning = Forsterke atferd ved å fjerne ubehagelig stimulus.

Forming: Suksessiv forsterkning trinn for trinn mot målatferd.

64
Q

Anvendt atferdsanalyse (Skinner, behaviorisme, læring)

A

Bruken av behavioristiske læringsprinsipper for å forstå og endre atferd.

65
Q

Atferdsmodifikasjon (Skinner, behaviorisme, læring)

A

Systematisk bruk av utløsende stimuli og konsekvenser for å forandre atferd. Se operant betinging.

66
Q

Kognitivisme (læring)

A

Dialog-, vekst- og målorientert pedagogikk. Mennesket er et aktivt vesen. Læring er en aktiv mental prosess som består av å erverve, huske og anvende kunnskap. Kunnskap må settes i system og sammenheng for å læres. Individuell problemløsing.

67
Q

Piaget (kognitivisme, læring)

A

Jobbet først og fremst med kognitiv utvikling. Ikke læring. Organisering og adaptasjon.

68
Q

Organisering (Piaget, kognitivisme, læring)

A

Pågående prosess hvor informasjon og erfaringer sorteres i mentale systemer og kategorier.

Skjema: De grunnleggende byggesteinene for tenking. Mentale systemer for oppfatninger og erfaringer.

69
Q

Adaptasjon (Piaget, kognitivisme, læring)

A

Menneskets tendens til å tilpasse seg omgivelsene.

Assimilasjon: En plasserer ny informasjon i eksisterende skjema for å forstå verden. Få den til å passe med det vi allerede vet eller kan.

Akkomodasjon: Informasjonen går ikke overens med det vi allerede vet, så en må endre hvordan en tenker og observerer verden. Forandre eksisterende skjema eller legge til nye.

Likevektsprinsippet: De faktiske forandringene skjer gjennom søken etter balanse eller likevekt. Ekvilibrium: Våre forestillinger og tankesett er i balanse med omverdenen slik vi opplever den. Kognitiv konflikt: Vår tenkning stemmer ikke overens med omverdenen. En viktig måte for mennesket å utvikle seg.

70
Q

Gestaltpsykologi (kognitivisme)

A

Helhet før detaljer. Den betydningen helhet har for hvordan mennesker oppfatter sine omgivelser.

71
Q

Sosiokulturell teori (læring)

A

Samtale-, dialog- og veiledningspedagogikk. Understreker hvor viktig dialogen mellom barn og mer kunnskapsrike medlemmer av samfunnet er for barns utvikling. Gjennom denne interaksjonen tilegner barn seg kulturens tenkemåter og atferdsmønstre.

72
Q

Mediering (Vygotsky, sosiokulturell teori, læring)

A

Vi tolker verden gjennom redskaper som er forankret i ulike sosiale praksiser. Noe blir oppnådd gjennom og ved hjelp av psykologiske verktøy som språk, tegn og symboler.

73
Q

Språk (Vygotsky, sosiokulturell teori, læring)

A

Verktøy for å uttrykke tanker, stille spørsmål, danne kognitive kategorier og begreper, og skape sammenheng mellom fortid og fremtid.

Utpekende funksjon: Kunne navngi det rundt oss.

Semiotisk funksjon: Relasjon mellom uttrykk. Gir mening og innhold.

Retorisk funksjon: Måten språket brukes på er avgjørende for meningen.

Privat tale: Barns tale med seg selv, som støtter deres tenkning og handling. Blir internalisert som stille indre tale ved modning.

74
Q

Stillasbygging (Vygotsky, sosiokulturell teori, læring)

A

Støtte til elevens læring og problemløsing. Støtten består i ledetråder, påminnelser, oppmuntring, nedbrytning, eksempler og lignende som gjør at eleven kan løse oppgaven på egenhånd.

75
Q

Proksimal utviklingssone (Vygotsky, sosiokulturell teori, læring)

A

Det området der barnet ikke greier å løse problemet alene, men kan lykkes under veiledning fra en voksen eller dyktigere jevnaldrende. Vi kan lære mer sammen enn vi kan alene.

76
Q

Säljö (sosiokulturell teori, læring)

A

Mennesket lever i en verden det i stor grad har skapt selv gjennom sine kunnskaper. Menneskets tenkning må forstås i forhold til den sosiale virksomhet det er en del av.

Situert læring: Kunnskap er vevd inn i kulturen og det sosiale fellesskapet. Dette dreier seg om hvilken sammenheng læring foregår i. Det handler om hvordan omgivelsene påvirker oss og hvor relevante de oppleves for det som skal læres.

77
Q

Sosial kognitiv teori (læring)

A

Teori som legger vekt på læring gjennom observasjon av andre, med fokus på kognitive faktorer som oppfatninger, selvoppfatninger og forventninger. Læring blir et spørsmål om mestring og samspill mellom individet og omgivelsene gjennom bruk av språk, imitasjon og rollemodeller som individet mer eller mindre identifiserer seg med.

78
Q

Enaktiv læring (sosial kognitiv teori, læring)

A

Man handler og erfarer konsekvensene av handlingen. Konsekvensene er en informasjonskilde, og tolkningen av informasjonen skaper forventninger, påvirker motivasjon og former våre oppfatninger.

79
Q

Vikarierende læring (sosial kognitiv teori, læring)

A

Læring som skjer gjennom observasjon av andre. Forsterkes atferden er det større sannsynlighet for at man selv gjør det.

80
Q

Rippeleffekten (sosial kognitiv teori, læring)

A

“Smitte” av atferd gjennom etterligning (passiv).

81
Q

Modellering (sosial kognitiv teori, læring)

A

Forandringer i atferd, tenkning eller følelser som skyldes observasjon av en annen person - en rollemodell (aktiv).

82
Q

Observasjonslæring (Bandura, sosial kognitiv teori, læring)

A

Læring gjennom å observere og etterligne andre.

Deles i fire steg:

  1. Rette oppmerksomheten mot handlingen
  2. Å huske atferden (mental representasjon, repetisjon og praktisk øvelse)
  3. Gjennomføring (med korreksjon og forbedring)
  4. Forsterkning (forventning om belønning ved utførelse og opprettholdelse av handling)