Pedagogikk Høst Flashcards
Benjamin Blooms måltaksonomi
- Kunnskap: Gjengi innlært stoff. 2. Forståelse: Gjengi med egne ord. 3. Anvendelse: Bruke kunnskap og forståelse i konkrete situasjoner. 4. Analyse: Se sammenhenger. 5. Syntese: Trekke egne slutninger og utlede abstrakte relasjoner. 6. Vurdering: Bedømme ut fra forskjellige kriterier.
RAV
R = Reprodusere A = Anvende V = Vurdere
Den formelle læreplanen - generell del (L93)
Skolen skal utvikle elevens identitet fysisk, psykisk, sosialt, kulturelt og faglig. Det integrerte mennesket.
Kunnskapsløftet K06
Kompetanseutvikling hos lærerne. Nasjonalt vurderingssystem.
Læringsplakaten
Sosial og kulturell kompetanse. Motivasjon for læring og læringsstrategier. Elevmedvirkning. Samarbeid med hjemmet og lokalsamfunnet. Lærerens og instruktørens kompetanse og rolle. Tilpasset opplæring og likeverdige muligheter.
Læringsmål
Relevante for kompetansemål. Klare, meningsfylte og realistiske for elevene.
Flytsonemodellen
Viser forholdet mellom elevens antatte ferdigheter og utfordringer vedkommende blir utsatt for.

Degrees of freedom
Graden av frihet elevene jobber under.

Tilpasset opplæring
De tiltakene skolen setter inn for å sikre størst mulig læring for alle elevene. Kan gjøres gjennom læringsmiljø, organisering, pedagogiske metoder og læreplans- og vurderingsarbeid.
Differensiering
Bevisst positiv forskjellsbehandling.
Pedagogisk differensiering
Tilpasse undervisningen innen klassens ramme uten gruppe og linjedeling.
Organisatorisk differensiering
Elevene deles i adskilte klasser eller grupper etter nivå, evner eller interesser.
Vurderingstyper
Formell: Vurdering med karakter. Prøve. Eksamen.
Uformell: Uten karakter. Kontinuerlig.
Objektiv: Fakta. Nasjonale prøver.
Subjektiv: Vurdere og tolke elevens skriving i flere genre.
Vurdering for veiledning: Utgangspunkt i elevens tanker, ideer, løsninger og begrunnelser. Eleven vurderer seg selv.
Vurderingskriterier
Grad av måloppnåelse av kompetansemålene.
Vurderingstidspunkt
Før, ved starten, i løpet av, etter
Vurderingsformål
Diagnostisere og planlegge tilpasset undervisning. Kontrollere måloppnåelse. Gi innsikt. Motivere. Selektere (sortere) videre.
Arbeidsmåter
Måten elevene arbeider på. Det elevene gjør.
Læringsstrategier
Tanker og handlinger i forbindelse med læring. Bevissthet rundt hvordan man lærer best.
Den profesjonelle eleven
Klarer å ta ansvar for egen læring. Må læres.
MAKVISE
Motivering
Aktivisering
Konkretisering
Variasjon
Individualisering
Samarbeid
Evaluering
Deduktiv metode
Lærer presenterer teori og begreper. Elevene prøver i praksis etterpå.
Induktiv metode
Forskende læring. Tar utgangspunkt i praksis FØR læreren presenterer teorien.
Undervisningsmåter
Lærerens fremgangsmåte. Målet er å få elevene aktive (tenkende og handlende).
Læring
Varig forandring i opplevelser eller adferd som følge av erfaring.
Medlæring
Læring utenom det man lærer direkte (nøyaktighet, utholdenhet, sosial innordning).
Metakommunikasjon
Snakke om hvordan man snakker.
Mursells 6 undervisningsprinsipp
- Kontekst: Læreren er mellomledd mellom lærestoff og elever.
- Fokus: Øvelser og læring basert på elevenes interesser.
- Sosialt klima: Selvstendighet, modenhet, motivasjon og samarbeid.
- Individualisering: Samkjørt eller differensiert.
- Sekvens: Rekkefølgen emnene presenteres.
- Evaluering: Kun resultat eller både proses OG resultat?
Pedagogiske modeller
Formidlingspedagogikk, vekstmodellen, mål-middel-pedagogikk, dialogmodellen, den kritiske modellen, mester-lærling-modellen og involveringspedagogikk.
Formidlingspedagogikk
Enveiskommunikasjon fra lærer til elev. Mest tradisjonelle modellen. Reproduksjon.
Vekstmodellen
Frihet under ansvar. Læreren tilrettelegger. Elevene er aktive og oppsøkende. Ansvarliggjøring og selvstendighet.
Mål-middel-pedagogikk
Elevaktivitet styres av forhåndsbestemte mål. System og standardisering. Måles i produkt, adferd og synlige resultater. Elever som maskiner.
Dialogmodellen
Lærer og elev er likestilt. Læring skjer i kontakt mellom mennesker. Initiativ, selvstendighet og samarbeid. Prosess og produkt er like viktig.
Den kritiske modellen
Ligner på dialogmodellen. Samfunnsbevissthet. Lærestoff bør ha tilknytning til elevens virkelighet.
Mester-lærling-pedagogikk
Lærlingen observerer og imiterer mesteren. Observasjonslæring. Mesteren gir råd.
Involveringspedagogikk
Elevene involveres og tar sosialt ansvar. Stimuleres til selvstendig tenking. Skolearbeidet skal oppleves som relevant.
Rolle
Normer, forventninger og regler i forhold til en sosial posisjon.
Autoritativ klasseledelse
Støtter elevene og har oversikt og kontroll. Tydelig i adferd og organisering. Struktur.
Proaktiv klasseledelse
Forbygge, være i forkant og ta initiativ.
Klasseledelse
Teknikker brukt for å opprettholde et sunt læringsmiljø. Å skape produktiv arbeidsro og skjerme læringsaktiviteter.
Stenhouse reflekterte og forskende lærer
Systematisk studium av seg selv og kolleger. Refleksjon som redskap til fornyelse, endring og utvikling.
Relasjonell ledelse
Å gjøre andre gode. Utvikle tillit, samspill og kommunikasjon, menneskekunnskap og genuin interesse for psykologiske mellommenneskelige forhold.
Hopkins 4 trekk ved dyktige lærere
- Orientert mot utvikling og innovasjon
- Orientert mot at elevene skal lære noe
- Aktiv planlegger
- Gjennomtenkt og reflektert angående egen undervisning
Hatties kvalitetslærere
- Utfordrer elevene
- Har høye forventninger
- Oppmuntrer elevene
- Verdsetter faget sitt
Systemteori
Balanse mellom helthet og del. Feil i en del får konsekvenser for helheten.
Institusjonalisering
Få individet til å tilpasse seg en sosial struktur.
Konformitet
Å tilpasse seg og handle i tråd med gjeldende normer, regler, holdninger og verdier.
Pedagogisk utviklingsarbeid
Å utvikle en klasseromspraksis som skal realisere elevens potensial for læring og utvikling.
Aksjonsforskning
Erfaringslæring
Skolekode
Åpent eller skjult norm-, tolknings- og regelsystem for adferd og handlinger i skolen.
Revolusjonær utvikling
Plutselig omvelting.
Inkrementell utvikling
Små usynlige endringer som plutselig ses.
Strategisk utvikling
Trinnvis og systematisk.
Regelsett i sosiale system (Searle)
Regulerende: Faste, tydelige og uttalte. Skal styre og dirigere adferd. Klare forventninger.
Konstituerende: Lærerens handlingsrom. Frigjøring fra rutiner, vaner og konvensjoner.
Didaktikk
Undervisningslære. Sammenheng mellom undervisningsens begrunnelse, innhold og gjennomføring.
Deskriptiv didaktikk
Skolens virkelighet. Hva skjer egentlig?
Normativ didaktikk
Hvordan undervisningen burde være.
Formidlingspedagogikk (normativ)
Å læres opp til akademisk rasjonalitet. Bestemt utvalg av fag- og kulturstoff.
Formaldanningsteorien (normativ)
Lærestoffet har verdi så lenge det er med på å skjerpe intellektet.
Herbarts rekapitulasjonsteori (normativ)
For å utvikle mennesket må man repetere menneskets utvikling. Lærestoffet må legges frem kronologisk.
Herbarts formalsteg (normativ)
- Forberedelse
- Presentasjon
- Assosiasjon
- System
- Metode
Learning by doing - Dewey (normativ)
For å lære må elevene gjøre egne erfaringer fra egen praksis. Ingen erfaring - ingen fullverdig kunnskap.
Problemmetode - Dewey (normativ)
Opplev og definer et problem. Hent info. Finn hypotese med konsekvenser. Praktiser hypotesen.
Analytisk didaktikk
Forklarer hvorfor undervisningen blir som den blir. Hva vi opplever og hvordan vi forklarer det.
Aktørperspektiv (analytisk)
Læreren opptrer som selvstendig aktør. Styrer samfunnet upåvirket av ytre omstendigheter.

Strukturalistisk perspektiv (analytisk)
Rammer og strukturer bestemmer. Læreren styres av ytre faktorer.

Strukturdualisme (analytisk)
Læreren påvirkes av omgivelsene, men kan også påvirke resultatet. Finne muligheter og løsninger blandt barrierene.

Den didaktiske relasjonsmodellen

Den didaktiske trekanten

Utviklingsorientert didaktikk

Intensjon vs virkelighet

Praksistrekanten
