Brainscape's Knowledge GenomeTM

Browse over 1 million classes created by top students, professors, publishers, and experts.


See full index

med6 > revmatologi > Flashcards

revmatologi Flashcards

1
Q

hva betyr begrepene:

synovitt, artritt, tenosynovitt, bursitt, artose, tendinitt og entesopati/entesitt?

A 
synovitt = betennelse i leddhinne
artritt = bet. i ledd
tenosynovitt = bet. i seneskjede
bursitt = bet. i slimpose
artose = degenerativ prosess i ledd
tendinitt = senebetennelse
entesopati/entesitt = bet. i senefeste
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
2
Q

hvilke betennelsesaktige revmatiske sykdommer har vi?

A
  1. revmatoid artritt
  2. spondyloartrittene
  3. systemiske bindevevssykdommer
  4. vaskulitter
  5. krystallartritter
  6. polymyalgia rheumatica
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
3
Q

er denne beskrivelsen passende for artritt eller artrose:
leddhinnen blir betent og fortykket, det skjer destruksjon av underliggende bein, man får bløtdelshevelse og vanlige inflammasjonstegn.

A

artritt

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
4
Q

er denne beskrivelsen passente for artritt eller artrose:

leddhinnen er egentlig normal, men brusken er patologisk, med beinete påleiringer. man får breddeøkning rundt leddet.

A

artrose

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
5
Q

DMARDs - nevn de mest kjente vi har og hvilke typer de er.

A

DMARD = disease modifying antirheumatic drugs

  • syntetiske: metotrexat, antimalariamiddel (hydroksyklorokin), sulfasalazin og leflunomid
  • biologiske: anti-TNF-alfa, IL-6-hemmere
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
6
Q

hvem skal få biologiske DMARDs?

A
  • ved artritt: avh av prognose, intoleranse/dårlig effekt av syntetisk DMARD og høy sykdomsaktivitet
  • ved spondylartritt: dersom intoleranse/for dårlig effekt av NSAIDs
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
7
Q

hva slags bivirkninger kan DMARDs gi?

A

særlig blodet påvirkes.

kan også gi allergiske reaksjoner, og kan ramme lunger, lever, nyrer og øyne.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
8
Q

hvordan stilles diagnosen revmatoid artritt?

A

diagnosen stilles vanligvis klinisk. Ta evt SR, anti-CCP og RF. Gi evt NSAIDs og analgetika i påvente av spesialistbehandling.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
9
Q

hva viser biopsi og leddvæske ved revmatoid artritt?

A

biopsi: synovitt; fortykket leddhinne, invaderende i bein og brusk.
leddvæske: lettflytende, blakket av leukocytter.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
10
Q

RA eller artrose dersom leddvæsken er seig og klar?

A

artrose

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
11
Q

hvilke ledd rammes typisk ved revmatoid artritt vs artrose?

A
  • RA: symmetrisk
  • –håndledd
  • –PIP-ledd*
  • –MIP-ledd*
  • –kne*
  • –MTP (tå)
  • Artrose: unilateral/bilateral
  • –skulder
  • –rygg
  • –hofte
  • –kne*
  • –DIP*
  • –PIP*
  • –CMC-1 (tommel)
  • –MTP-1
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
12
Q

når er ryggatrose verst?

A

om morgenen og ved aktivitet

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
13
Q

hvordan stilles diagnosen coxartrose?

A

klinikken er det viktigste: symptomer, distribusjon og funn. typisk er vedvarende leddsmerte, 45 år eller eldre, morgenstivhet i under 30 min. man må ikke gjøre noe mer enn klinikk hvis man ikke har tenkt å gjøre noe med det.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
14
Q

hvilke diffdiagnoser til artrose bør man tenke på?

A
  • RA
    o Affiserer andre ledd, er mer symmetrisk, har raskere progresjon, blodprøver viser forhøyet CRP/SR, RF og CCP
  • Psoriasisartritt
    o Assosiert med psoriasis, er inflammatorisk – men obs, finnes en variant som affiserer DIP-leddene, og den kan lett se ut som artrose
  • Krystallartritt
    o Er mye hyppigere, gir høy CRP – obs, artrosepasienter får ofte calciumpyrofosfatartritt i tillegg
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
15
Q

hva er differensialdiagnosene til akutt artritt?

husk: SUR I NATT

A

Septisk artritt
Urinsyregikt
Reaktiv artritt

Infeksjonsrelatert artritt

Nyoppstått revmatisk sykdom
Akutt sarkoidose
Traume
Tumor og andre ortopediske tilstander

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
16
Q

hva er septisk artritt?

A

= artritt der bakteriologisk agens kan dyrkes fra leddvæsken. gir feber, hevelse, rubor, varme, smerter. ØH ved mistanke! Ved akutt monoartritt bør septisk artritt mistenkes.

17
Q

hvordan behandles septisk artritt?

A

ØH ved mistanke!
når agenset foreløpig er ukjent, starter man med kloksacillin, og så endrer man senere etter dyrkningssvar. 90% skyldes s. aureus.

18
Q

hvordan diagnostiseres urinsyregikt?

A
  • lab: høy CRP, høy s-urat (>80%)

- leddvæske: >20 000 hvite/mm^3 og uratkrystaller

19
Q

hva er behandlingen av urinsyregikt?

A
  • akutte anfall: is, NSAIDs, steroidinjeksjon, prednisolon - obs, ikke oppstart av urinsyresenkende under akutt anfall!
  • forebyggende livsstilstiltak
  • asymptomatisk hyperurikemi = ingen behandling
  • forebygge anfall med urinsyresenkende medikamenter (uricostatiske, uricosurika)(oppstart i fredelig fase)
20
Q

hva er reaktiv artritt?

A

En undergrupppe av spondylartrittene.
= steril inflammatorisk respons i ledd 2-4 uker etter gjennomgått infeksjon i mage/tarm, genitalia eller urinveier.
Mono- eller oligoartritt. Affiserer store ledd i undereks.
Allmennsymptomer og høy SR/CRP.
Vanligste agenser: chlamydia, yersinia, salmonella, shigella, campylobacter.

21
Q

hvorfor er nyoppstått revmatisk sykdom en differensialdiagnose til akutt artritt?

A

fordi akutt hovne ledd også kan skyldes nyoppstått revmatisk sykdom, f.eks. RA, SpA eller polymyalgia rheumatica.

22
Q

hva er viktig å spørre i anamnesen ved akutt artritt? husk: FRISK LUFT

A 
Feber, frostanfall?
Red allmenntilstand?
Infeksjoner i tarm, hals, urinveier?
Seksualkontakter?
Kronisk leddsykdom i familien?

Leddplager tidligere?
Utslett?
Flåttbitt?
Traume?

23
Q

hvilke 5 systemiske bindevevssykdommer har vi, og hva slags revmatiske sykdommer er denne gruppen?

A

systemiske bindevevssykdommer er inflammatoriske revmatiske sykdommer som affiserer bindevev. vi har:

  • systemisk lupus erythematosus, SLE
  • systemisk sklerose, SS
  • dermatomyositt/polymyositt
  • mixed connective tissue disease (MCTD)
  • primært sjøgren syndrom (PSS)
24
Q

hva er noen fellestrekk for de systemiske bindevevssykdommene?

A

sjeldne, ukjent årsak, vanligst blant (fertile) kvinner, symptomer fra flere organsystemer, snikende debut, allmennsymptomer, ledd- og muskelsmerter, raynauds fenomen, positive ANA.

25
Q

hva er de to vanligste systemiske bindevevssykdommene?

A
  1. sjøgren syndrom

2. systemisk lupus erythematosus

26
Q

hvordan diagnostiseres SLE?

A
  1. klinikk:
    - hudmanifestasjoner
    - leddmanifestasjoner
    - nyreskade
    - serosaskade
  2. lab:
    - over 90% har postiv ANA; Anti-ds-DNA har høy spesifisitet, men lav sensitivitet for SLE
    - red komplementer
    - antifosfolipid-antistoffer
    - cytopeni (mangel på blodceller)
27
Q

hvordan behandles SLE?

A
  • basisbehandlingen er hydroksyklorokin (antimalariamiddel)
  • prednisolon brukes, helst minst mulig
  • immunmodulerende brukes ved organaffeksjon (rituximab, kortikosteroider, metotreksat el.)
28
Q

hva er systemisk sklerose?

A

kalles også sklerodermi
er en antiinflammatorisk multiorgansykdom karakterisert av økt fibrosedannelse, vaskulopati og dannelse av autoantistoffer. Hudmanifestasjoner; blir i økende grad stram og hard - etter hvert som kram snø. >80% utvikler oesophagusdysmotilitet. 40-60% får interstitiell lungesykdom. 10-15% får pulmonal hypertensjon, som er den hyppigste dødsårsaken.
95% har patologisk kapillaroskopi.
To typer: diffus og begrenset (CREST)

29
Q

hva er polymyositt/dermatomyositt?

A

= gruppe inflammatoriske sykdommer karakterisert av betennelse og/eller nekrose i tverrstripet muskulatur, som etter hvert erstattes av fett og fibrose. Det gir skyhøy CK. Symptomer: gradvis svekket muskelkraft, allmennsymptomer, litt muskelsmerter. + artritt, raynauds fenomen, sklerodactily, mekanikerhender og interstitiell lungesykdom.

30
Q

hva er antifosfolipidsyndrom, APS?

A

= autoimmun sykdom karakterisert av arterielle og venøse tromber, komplikasjoner hos mor/foster i svangerskapet og forhøyede antifosfolipidantistoffer, noe som gir økt trombosetendens.

Gir økt forekomst av: tromboser, trombocytopeni og abort/dødfødsel/dysmaturitet/eklampsi.
Primært (uten ass bindevevssykdom) eller sekundært (med ass bindevevssykdom).

31
Q

hvilke systemiske vaskulitter har vi?

A
  1. småkarsvaskulitter: (GEM)
    - granulomatose m/polyangiitt (wegeners)
    - eosinofil granulomatose med polyangiitt
    - mikroskopisk polyangiitt
  2. vaskulitt i mellomstore kar: (PIK)
    - polyarteritis nodosa
    - isolert CNS-vaskulitt
    - kawasakis sykdom
  3. storkarsvaskulitt: (K(a)T)
    - kjempecellearteritt (arteritis temporalis)
    - takayasus arteritt (aortitt)
32
Q

hva slags vaskulitter er oftest ANCA-positive?

A

småkarsvaskulittene er oftest ANCA-positive, enten PR-3-ANCA eller MPO-ANCA.

granulomatose m/polyangiitt(wegeners), eosinofil granulomatose med polyangiitt, mikroskopisk polyangiitt

33
Q

hva er takayasus arteritt?

A

En type storkarsvaskulitt. Kalles også aortitt. Er sjelden, men er den som forekommer hos unge, oftest kvinner < 40 år. Gir kronisk inflammasjon i aorta og tilgrensende arterier, og det gir aktivitetsavhengige smerter i overeks, blodtrykksforskjell mellom hø/ve side og stenoselyd.

34
Q

hva er kjempecellearteritt?

A

En storkarsvaskulitt som også kalles temporalisarteritt/arteritis temporalis. Dette er den vanligste vaskulitten. Affiserer oftest a. temporalis. 2-10x vanligere hos kvinner enn menn, oftest >50 år.

Gir allmennsymptomer, ømhet i tinningarterien, hodepine, kjevesmerter (klassisk), synstap/-forstyrrelser, bilyd over kar, høy SR og CRP.

35
Q

hva er polymyalgia rheumatica?

A

PMR skyldes betennelse rundt kroppsnære ledd, men oppleves som muskelstivhet og -smerter. Typisk proksimal stivhet/smerte. Høy SR og CRP. Det finnes ingen prøve som bekrefter PMR, derfor er klinikk og utelukking av diffdiagnoser viktig.
Behandles med prednisolon og osteoporoseprofylakse. Er selvbegrensende, men residiv er nokså vanlig.

med6 (4 decks)

Brainscape helps you reach your goals faster, through stronger study habits.
© 2024 Bold Learning Solutions. Terms and Conditions