Ressurser og næringslivsvirksomhet Flashcards
Vi kan dele ressursbegrepet på flere måter. Nevn en kjent todeling.
Menneskelige ressurser og naturressurser.
Hva er menneskelige ressurser?
Menneskelige ressurser kan for eksempel være arbeidskraft, kunnskap, teknologi eller kapital.
Hva er naturressurser?
Naturressurser er forekomster i naturen som vi mennesker har muligheter til å utnytte gjennom vår teknologi og økonomi.
Naturressurser deles inn i tre inndelinger. Hvilke?
- Fornybare
- Betinget fornybare
- Ikke fornybare.
Gi eksempel på 4 fornybare ressurser
- Solstråling
- Vann
- Vind
- Havstrømmer
Gi eksempel på 2 betinget fornybare ressurser i Norge
- Fisk
- Skog
Hva kalles det når man utnytter mer enn bæreevnen til en betinget fornybar ressurs?
Overbeskatning.
Del ikke-fornybare ressurser i to grupper.
Lagerressurser og gjenvinnbare ressurser.
Hva er lagerressurser og gi 3 eksempler.
Olje, Kull og Gass kalles ofte for lagerressurser. Dette fordi vi har bare en viss mengde av disse ressursene på jorda, og når vi bruker disse vil mengden av ressursen stadig krympe.
Gi eksempel på tre gjennvinnbare ressurser.
Metaller, papir og glass.
Hva menes med begrepet bærekraftig utvikling, og hvem lanserte uttrykket?
Brundtland-kommisjonen lanserte uttrykket: En bærekraftig utvikling. Dette betyr at en skal søke en utvikling der vi overleverer til generasjonen etter oss det samme ressursgrunnlaget vi mottok fra generasjonen før oss.
I praksis betyr dette at en må finne balansen for de betinget fornybare ressursene, gjenvinne så mye som mulig og ikke forbruke lagerressursene.
Blant menneskelige ressurser finner vi ikke: (Råvarer / Kapital / Teknologi)
Råvarer
Fornybare ressurser er det samme som lagerressurser (Ja / Nei)
Nei.
Hvilken ressurs er ikke fornybar: (Vindkraft / Bølgekraft /Olje)
Olje
Finn den betinget fornybare ressursen (Gass / Skog / Kull)
Skog
Kan lagerressurser under visse betingelser sies å være fornybare? (Ja / Nei)
Ja, men i et for langt perspektiv til at det kan ha særlig mye å si for oss. De er så godt som ikke fornybare.
I-landa med 20% av verdens befolking, bruker hvor mye av verdens ressurser? (20% / 50% / 80 %)
80%
At vi overlater samme ressursgrunnlag fra en generasjon til den neste kalles: (Vår felles fremtid / Bærekraftig utvikling / Ressursutnytting )
Bærekraftig utvikling.
Hva er primærnæringene?
Bearbeider betinget fornybare ressurser innen jordbruk , skogbruk og fiske.
Hva er sekundærnæringene?
Industribasert på foredling av råvarer ( ofte lagerressurser) og bruk av fornybar energi som for eksempel vannkraft.
Hva er tertiærnæringene?
Tjenesteyting i form av butikker, transport, helsetjenester, undervisning, offentlig forvaltning osv.
Hva er kvartær og kvintær-næringene?
Relativt nye begrep. IT-og kommunikasjonsnæringer omtales noen ganger som kvartærnæringer, og styring og ledelsesnæringer kalles noen ganger for kvintærnæringer.
Hva er en lokaliseringsfaktor?
For alle bedrifter fins det et sett av faktorer som gjør at bedriften av praktiske og økonomiske årsaker bør legges på et bestemt sted, altså her og ikke der.
Hva er huskeregelen for lokaliseringsfaktorene?
MARKET OK
Hva er så de forskjellige lokaliseringsfaktorene?
Marked, Arbeidskraft, Råvarer, Kapital, Energi, Transport, Offentlig støtte, Kunnskap.
Hva menes med marked som lokaliseringsfaktor?
Nærheten til markedet er også en viktig lokaliseringsfaktor for mange industrier. Tradisjonelt var dette av stor betydning for deler av næringsmiddelindustrien. Denne produserte ferskvarer som måtte nå kundene før den ble for gammel og uspiselig. Derfor var det tidligere ofte et meieri og et bakeri i nesten hver eneste kommune. Senere har vi klart å gjøre matvarer mer holdbare blant annet ved bruk av forskjellige tilsetningsstoffer. Dermed måtte ikke varene produseres nær markedet(kjøperne). I dag vil vi se at produksjonen av store betongelementer for bygningsbransjen er lokalisert nær de store byene. Dette har en sammenheng med at det er der markedet for disse produktene er, og at de er store og uhåndterlige å frakte over lengre distanser.
Hva menes med arbeidskraft som lokaliseringsfaktor?
Dersom en industrilokalisering skal lykkes må det være nok arbeidskraft tilgjengelig slik at produksjon kan starte opp. Dette er vanligvis ikke noe problem, så derfor vil det da stort sett være prisen på arbeidskraften som avgjør. Er det en arbeidskraftkrevende produksjon, som for eksempel tekstilindustri, blir arbeidslønningene viktig. Hvis norske syersker krever 120 kr i timelønn, skjønner vi at denne industrien heller vil flytte til et lavkostland der lønnsnivået er lavere. Det høye lønnsnivået i Norge har derfor gjort at tekstilproduksjonen er nedlagt eller flyttet til utlandet, og da gjerne til Asia.
Hva menes med råvarer som lokaliseringsfaktor?
Noen bedrifter er helt avhengige av å være nær råvaren for produksjonen. Et klassisk eksempel på bedrifter som må være råvareorientert er fiskeforedlingsbedrifter. Disse må lokaliseres ved kysten, der de største fiskeriene foregår. Alle forstår at det ville være bak mål å etablere en sildoljefabrikk på Røros. Et annet eksempel på industri som helst bør ligge nær råvaren er sementproduksjon. Denne baserer seg på kalkstein og for å unngå unødvendig frakt bør den derfor ligge ved et kalksteinbrudd.
Hva menes med kapital som lokaliseringsfaktor?
I et rikt land som Norge, er det som oftest ikke noe problem å skaffe kapital. Dersom produksjonsideen er god, vil en lett kunne få etableringslån i en bank. Denne faktoren er imidlertid svært viktig i utviklingslanda. Der er nettopp dårlig tilgang på kapital en av hovedårsakene til manglende industrietablering.
Hva menes med energi som lokaliseringsfaktor?
Noen industrier krever et stort forbruk av energi til sin produksjon. Det vil ikke være nok at det er tilstrekkelig med energi i området, men prisen på energien må også være gunstig. Aluminiumsindustrien framstiller aluminium gjennom elektrolyse som igjen krever store mengder energi. Med masse fossekraft og derav relativt lave strømpriser, er Norge blitt en av verdens største aluminiumsprodusenter. Selv om vi ikke har råvaren bauxitt eller aluminiumsoksid, betyr den billige elektrisiteten så mye for produksjonen at produksjonen er lønnsom selv om råvaren importeres fra andre siden av jorda.
Hva menes med transport som lokaliseringsfaktor?
Transportkostnaden, enten ved å frakte inn råvarene og/ eller frakte ut ferdigvarene, er også en viktig økonomisk faktor. Igjen kan norsk aluminiumsindustri brukes som eksempel. Råvaren aluminiumsoksyd må fraktes inn til landet i store tanker på båt, og også den ferdigproduserte aluminiumen må eksporteres pr. båt. Derfor blir det nødvendig å etablere aluminiumsproduksjonen ved kysten. Den klassiske industrien hvor transport var den viktigste industrilokaliseringsfaktoren var trevare og treforedlingsindustrien ( papirindustrien). Da Sarpsborg og Fredrikstad hadde mye av denne typen industri, skyldtes det at tømmeret fra Hedmark ble fløtt på Glomma, som renner ut i Østfold. I dag behøver ikke denne typen industri være lokalisert ved en elv. Tog og lastebiler har tatt over transporten for fløtingen på elva.
Hva menes med offentlig støtte som lokaliseringsfaktor?
Ofte har politikerne ønsker om å skape arbeidsplasser i distrikter som sliter med dette. Det kan være at disse områdene
ikke er attraktive når en vurderer området ut ifra de tradisjonelle lokaliseringsfaktorene. Da kan politikerne ”lokke” investorer til å starte opp industri i disse områdene ved å gi billige etableringslån, fritak fra arbeidsgiveravgift og diverse andre økonomiske fordeler. I sum vil disse støtteordningene kunne gjøre det attraktivt å etablere seg i området på tross av at de tradisjonelle lokaliseringsfaktorene ikke er så spesielt attraktive. Det statlige utviklingsfondet som bidrar til en slik distriktsutviklingspolitikk heter ”Innovasjon Norge”.
Hva menes med kunnskap som lokaliseringsfaktor?
Dette kan være en viktig lokaliseringsfaktor for spesielle bedrifter som driver med kunnskapsorientert industri, særlig utviklingsbaserte elektronikkbedrifter. Skal en ha noen sjanse til å utvikle nye produkter innen IT-bransjen, enten det er snakk om ”software ” eller ”hardware”, så må en være etablert der forskningen på disse områdene forgår. Det er derfor ikke tilfeldig når Microsoft etablerer en avdeling i Trondheim, vegg i vegg med det teknologiske miljøet ved NTNU/SINTEF. I verdensmålestokk vil Silicon Valley i California være en viktig lokalisering.
Hva er de viktigste lokaliseringsfaktorene for jordbruket i Norge?
Ressurser (jordsmonn f.eks.), Kapital (til investering i maskiner) og Offentlig støtte (for konkurransedyktighet).
Hva er den viktigste lokaliseringsfaktoren for tertiærnæringene?
Marked. De trenger å ha tilgang på kunder.
Lokaliseringsfaktorer er ikke bare innen ett land, men kan være på tvers av landegrenser. Nevn et konkret eksempel på hvordan marked fungerer her.
Eksempel Telenor. Det norske markedet ble for lite. Derfor har de etablert seg i blant annet Russland, Ukraina, Bangla Desh og India som alle har stor befolkning.
Lokaliseringsfaktorer er ikke bare innen ett land, men kan være på tvers av landegrenser. Nevn et konkret eksempel på hvordan arbeidskraft fungerer her.
Eksempel tekstilindustrien. Den flytter fra vestlige høykostland til u-land der lønnsnivået er lavt. Dessuten monteringsindustri innen elektronikkbransjen. Forskningen og utviklingen skjer i vesten, mens billig arbeidskraft i u-landa skrur produktene sammen.
Lokaliseringsfaktorer er ikke bare innen ett land, men kan være på tvers av landegrenser. Nevn et konkret eksempel på hvordan råvarer fungerer her.
Eksempel Kina. Mangel på visse råvarer har gjort at Kina har kjøpt opp store gruveområder i afrikanske land. Norsk Hydro har kjøpt bauxittgruver i Brasil for å sikre råvaren til sin aluminiumsproduksjon.
Lokaliseringsfaktorer er ikke bare innen ett land, men kan være på tvers av landegrenser. Nevn et konkret eksempel på hvordan kapital fungerer her.
Et av de største problemene for U-land. Mangler kapital til industrialisering. Med fri flyt av kapital har det blitt lettere for multinasjonale selskaper å etablere seg nesten hvor som helst.
Lokaliseringsfaktorer er ikke bare innen ett land, men kan være på tvers av landegrenser. Nevn et konkret eksempel på hvordan energi fungerer her.
Billig energi kan tiltrekke seg industri. Eksempel: Qatar har masse olje og gass, og har derfor tiltrukket seg bl.a. Norsk Hydro som har etablert en kunstgjødselfabrikk der. Annet eksempel er alluminiumproduksjonen i Norge,
Lokaliseringsfaktorer er ikke bare innen ett land, men kan være på tvers av landegrenser. Nevn et konkret eksempel på hvordan transport fungerer her.
Stadig billigere. Fisk tatt utenfor Norge blir sent med båt til Kina av Findus for å bli sløyet og pakket der, for så å bli sendt tilbake til Norge igjen for salg. Dessuten har flytransport blitt stadig billigere og benyttes stadig mer.
Lokaliseringsfaktorer er ikke bare innen ett land, men kan være på tvers av landegrenser. Nevn et konkret eksempel på hvordan offentlig støtte fungerer her.
Noen u-land tiltrekker seg industri ved å opprette såkalte økonomiske soner. Der får internasjonale firma stort sett gjøre hva de vil mht arbeidstid, lønn, barnearbeid osv. Med andre ord, områder uten arbeidsmiljølov eller lover som omhandler forurensning. Kinas økonomiske utvikling startet bl.a. med utvikling av industri i slike økonomiske soner.
Lokaliseringsfaktorer er ikke bare innen ett land, men kan være på tvers av landegrenser. Nevn et konkret eksempel på hvordan kunnskap fungerer her.
IT-teknologien er kanskje den viktigste kilden til global samhandling. Informasjon, kjøp og salg går in en rasende fart. Eksempel. Amerikanske og vestlige firma kjøper IT-tjenester fra India, hvor høyt utdannede IT-folk fortsatt er billig. Indiske datafirma tar for eksempel regnskapet for amerikanske firma mens det er natt i Amerika. Når amerikanerne kommer på jobb neste morgen er alt ordnet. Slik fungerer bedriften i praksis på 24 timers basis.
Norsk klima er ikke særlig godt egnet for å tjene penger på jordbruk. Likevel har vi jordbruk, og landbruksnæringen subsidieres. Gi fire gode grunner til det.
- Det er fortsatt vanskelig å skaffe nok mat til planetens befolkning på 6 mrd. mennesker. Vi kan si at vi har en moralsk forpliktelse til å utnytte den jorda vi faktisk har.
- Vi har hatt fred i Europa i 70 år, men i perioder med uro kan det være lurt å ikke være avhengig av handelsforbindelser med andre land for å skaffe mat. Vi bør derfor være i stor grad selvforsynt. Dette er et beredskapsmessig hensyn.
- Vi er interessert i å bremse urbaniseringen. Med en landbruksnæring i distriktene bor det flere folk der som kan utnytte naturressursene vi har. Disse ville vi ikke kunne utnytte dersom det ikke bodde folk der.
- Utslippene fra transporten av matvarer er uønsket med dagens klimasituasjon. Om matvarene produseres nærmere markedet vil utslippene være mindre.
Hva vil det si å være selvforsynt?
At vi produserer nok mat til å kunne fø befolkningen.
Hvor selvforsynt er Norge? Nevn noen varer.
Vi har en selvforsyningsgrad av 50-60%. Vi er helt selvforsynt på kjøtt og melkeprodukter, men må importere matkorn og frukt, sukkervarer og periodevis grønnsaker.
De viktigste naturgitte grensene for norsk jordbruk bestemmes av faktorene:
Temperatur, jordbunn, terreng, nedbør og vind.
Hva menes med døgnets middeltemperatur?
Gjennomsnittstemperaturen i løpet av et døgn.
Hva er vekstperioden?
Vekstperioden defineres som den perioden av året der døgnets middeltemperatur er over 6 C.
Hva er varmesummen?
Når en legger sammen de dagene når middeltemperaturen er over 6 C og summerer antall grader over 6, kommer man fram til det vi kaller varmesummen.
Gi eksempel på to landskapstyper som gir godt jordsmonn.
Marin leiregrunn og utvasket morenegrunn.
Hvor finner vi jordsmonn: morenegrunn?
Jæren og indre østland.
Hvor finner vi jordsmonn: marin leiregrunn?
Oslofjord og Trondheimsfjordsområdet.
Si noe om landbruksforholdene i Oslofjordområdet, og hva slags regional spesialisering som gjelder her.
Her dyrkes det på marin leirgrunn på store areal som vi kaller flatbygder. Her er også varmesummen så høy at en kan dyrke varmekjære kornsorter som hvete som er typisk matkorn.
Si noe om landbruksforholdene i Trondheimsfjordsområdet, og hva slags regional spesialisering som gjelder her.
Her er det også flatbygder på marin leire, men varmesummen er lavere og derfor dyrkes det mer robuste kornslag som bygg, rug og havre. Dette går for det meste til fôr.
Si noe om landbruksforholdene på Jæren, og hva slags regional spesialisering som gjelder her.
Her er det morenejord. Mye vind og nedbør vanskeliggjør korndyrking, så her er forholdene best for husdyrproduksjon og poteter/grønsaker.
Si noe om landbruksforholdene på Indre Østlandet, og hva slags regional spesialisering som gjelder her.
På Mjøsbygdene , Hadeland og Ringerike dyrkes det på morenejord . Det er bergarter fra kambro-silurtida som er forvitret og danner næringsrik dyrkajord. Her produseres også en god del korn ettersom varmesummen er god.
Hva er typisk for landbruket på vestlandet?
her er ofte terrenget bratt og jordarealene små og oppstykket med tynt jordsmonn. Derfor er det mest husdyrhold , og gjerne da sau. Fjordene har varme somre og har gode forhold for fruktproduksjon. Hardanger er for eksempel kjent for sine epler, plommer og moreller.
Hva er typisk for landbruket på sørlandet?
På samme måte som på vestlandet ligger jorda her oppstykket mellom fjellknauser, og jordsmonnet er ganske skrint. Ettersom denne delen av landet har en høy varmesum ligger forholda til rette for hagebruk og grønnsaker. Samtidig er det kort vei til markedene for disse produktene ettersom befolkningstettheten er høy i dette området.
Hva er typisk for landbruket i dalførene på Østlandet?
Her kan det dyrkes korn i dalbunnen, men vanligst er husdyr og melkeproduksjon på gårdene som ofte ligger på morenejord et stykke oppe i lia.
Hva er typisk for landbruket i Nord-Norge?
Her er det de fleste stedene en for lav varmesum til å drive effektiv dyrking av jorda. Derfor nyttes den vanligvis som eng og fôrproduksjon. Husdyrhold og melkeproduksjon er den vanligste driftsformen.
Hvor stor der av Norges areal er dyrkbart?
3%.