Ressurser og næringslivsvirksomhet Flashcards
1
Q
Vi kan dele ressursbegrepet på flere måter. Nevn en kjent todeling.
A
Menneskelige ressurser og naturressurser.
2
Q
Hva er menneskelige ressurser?
A
Menneskelige ressurser kan for eksempel være arbeidskraft, kunnskap, teknologi eller kapital.
3
Q
Hva er naturressurser?
A
Naturressurser er forekomster i naturen som vi mennesker har muligheter til å utnytte gjennom vår teknologi og økonomi.
4
Q
Naturressurser deles inn i tre inndelinger. Hvilke?
A
- Fornybare
- Betinget fornybare
- Ikke fornybare.
5
Q
Gi eksempel på 4 fornybare ressurser
A
- Solstråling
- Vann
- Vind
- Havstrømmer
6
Q
Gi eksempel på 2 betinget fornybare ressurser i Norge
A
- Fisk
- Skog
7
Q
Hva kalles det når man utnytter mer enn bæreevnen til en betinget fornybar ressurs?
A
Overbeskatning.
8
Q
Del ikke-fornybare ressurser i to grupper.
A
Lagerressurser og gjenvinnbare ressurser.
9
Q
Hva er lagerressurser og gi 3 eksempler.
A
Olje, Kull og Gass kalles ofte for lagerressurser. Dette fordi vi har bare en viss mengde av disse ressursene på jorda, og når vi bruker disse vil mengden av ressursen stadig krympe.
10
Q
Gi eksempel på tre gjennvinnbare ressurser.
A
Metaller, papir og glass.
11
Q
Hva menes med begrepet bærekraftig utvikling, og hvem lanserte uttrykket?
A
Brundtland-kommisjonen lanserte uttrykket: En bærekraftig utvikling. Dette betyr at en skal søke en utvikling der vi overleverer til generasjonen etter oss det samme ressursgrunnlaget vi mottok fra generasjonen før oss.
I praksis betyr dette at en må finne balansen for de betinget fornybare ressursene, gjenvinne så mye som mulig og ikke forbruke lagerressursene.
12
Q
Blant menneskelige ressurser finner vi ikke: (Råvarer / Kapital / Teknologi)
A
Råvarer
13
Q
Fornybare ressurser er det samme som lagerressurser (Ja / Nei)
A
Nei.
14
Q
Hvilken ressurs er ikke fornybar: (Vindkraft / Bølgekraft /Olje)
A
Olje
15
Q
Finn den betinget fornybare ressursen (Gass / Skog / Kull)
A
Skog
16
Q
Kan lagerressurser under visse betingelser sies å være fornybare? (Ja / Nei)
A
Ja, men i et for langt perspektiv til at det kan ha særlig mye å si for oss. De er så godt som ikke fornybare.
17
Q
I-landa med 20% av verdens befolking, bruker hvor mye av verdens ressurser? (20% / 50% / 80 %)
A
80%
18
Q
At vi overlater samme ressursgrunnlag fra en generasjon til den neste kalles: (Vår felles fremtid / Bærekraftig utvikling / Ressursutnytting )
A
Bærekraftig utvikling.
19
Q
Hva er primærnæringene?
A
Bearbeider betinget fornybare ressurser innen jordbruk , skogbruk og fiske.
20
Q
Hva er sekundærnæringene?
A
Industribasert på foredling av råvarer ( ofte lagerressurser) og bruk av fornybar energi som for eksempel vannkraft.
21
Q
Hva er tertiærnæringene?
A
Tjenesteyting i form av butikker, transport, helsetjenester, undervisning, offentlig forvaltning osv.
22
Q
Hva er kvartær og kvintær-næringene?
A
Relativt nye begrep. IT-og kommunikasjonsnæringer omtales noen ganger som kvartærnæringer, og styring og ledelsesnæringer kalles noen ganger for kvintærnæringer.
23
Q
Hva er en lokaliseringsfaktor?
A
For alle bedrifter fins det et sett av faktorer som gjør at bedriften av praktiske og økonomiske årsaker bør legges på et bestemt sted, altså her og ikke der.
24
Q
Hva er huskeregelen for lokaliseringsfaktorene?
A
MARKET OK
25
Hva er så de forskjellige lokaliseringsfaktorene?
Marked, Arbeidskraft, Råvarer, Kapital, Energi, Transport, Offentlig støtte, Kunnskap.
26
Hva menes med marked som lokaliseringsfaktor?
Nærheten til markedet er også en viktig lokaliseringsfaktor for mange industrier. Tradisjonelt var dette av stor betydning for deler av næringsmiddelindustrien. Denne produserte ferskvarer som måtte nå kundene før den ble for gammel og uspiselig. Derfor var det tidligere ofte et meieri og et bakeri i nesten hver eneste kommune. Senere har vi klart å gjøre matvarer mer holdbare blant annet ved bruk av forskjellige tilsetningsstoffer. Dermed måtte ikke varene produseres nær markedet(kjøperne). I dag vil vi se at produksjonen av store betongelementer for bygningsbransjen er lokalisert nær de store byene. Dette har en sammenheng med at det er der markedet for disse produktene er, og at de er store og uhåndterlige å frakte over lengre distanser.
27
Hva menes med arbeidskraft som lokaliseringsfaktor?
Dersom en industrilokalisering skal lykkes må det være nok arbeidskraft tilgjengelig slik at produksjon kan starte opp. Dette er vanligvis ikke noe problem, så derfor vil det da stort sett være prisen på arbeidskraften som avgjør. Er det en arbeidskraftkrevende produksjon, som for eksempel tekstilindustri, blir arbeidslønningene viktig. Hvis norske syersker krever 120 kr i timelønn, skjønner vi at denne industrien heller vil flytte til et lavkostland der lønnsnivået er lavere. Det høye lønnsnivået i Norge har derfor gjort at tekstilproduksjonen er nedlagt eller flyttet til utlandet, og da gjerne til Asia.
28
Hva menes med råvarer som lokaliseringsfaktor?
Noen bedrifter er helt avhengige av å være nær råvaren for produksjonen. Et klassisk eksempel på bedrifter som må være råvareorientert er fiskeforedlingsbedrifter. Disse må lokaliseres ved kysten, der de største fiskeriene foregår. Alle forstår at det ville være bak mål å etablere en sildoljefabrikk på Røros. Et annet eksempel på industri som helst bør ligge nær råvaren er sementproduksjon. Denne baserer seg på kalkstein og for å unngå unødvendig frakt bør den derfor ligge ved et kalksteinbrudd.
29
Hva menes med kapital som lokaliseringsfaktor?
I et rikt land som Norge, er det som oftest ikke noe problem å skaffe kapital. Dersom produksjonsideen er god, vil en lett kunne få etableringslån i en bank. Denne faktoren er imidlertid svært viktig i utviklingslanda. Der er nettopp dårlig tilgang på kapital en av hovedårsakene til manglende industrietablering.
30
Hva menes med energi som lokaliseringsfaktor?
Noen industrier krever et stort forbruk av energi til sin produksjon. Det vil ikke være nok at det er tilstrekkelig med energi i området, men prisen på energien må også være gunstig. Aluminiumsindustrien framstiller aluminium gjennom elektrolyse som igjen krever store mengder energi. Med masse fossekraft og derav relativt lave strømpriser, er Norge blitt en av verdens største aluminiumsprodusenter. Selv om vi ikke har råvaren bauxitt eller aluminiumsoksid, betyr den billige elektrisiteten så mye for produksjonen at produksjonen er lønnsom selv om råvaren importeres fra andre siden av jorda.
31
Hva menes med transport som lokaliseringsfaktor?
Transportkostnaden, enten ved å frakte inn råvarene og/ eller frakte ut ferdigvarene, er også en viktig økonomisk faktor. Igjen kan norsk aluminiumsindustri brukes som eksempel. Råvaren aluminiumsoksyd må fraktes inn til landet i store tanker på båt, og også den ferdigproduserte aluminiumen må eksporteres pr. båt. Derfor blir det nødvendig å etablere aluminiumsproduksjonen ved kysten. Den klassiske industrien hvor transport var den viktigste industrilokaliseringsfaktoren var trevare og treforedlingsindustrien ( papirindustrien). Da Sarpsborg og Fredrikstad hadde mye av denne typen industri, skyldtes det at tømmeret fra Hedmark ble fløtt på Glomma, som renner ut i Østfold. I dag behøver ikke denne typen industri være lokalisert ved en elv. Tog og lastebiler har tatt over transporten for fløtingen på elva.
32
Hva menes med offentlig støtte som lokaliseringsfaktor?
Ofte har politikerne ønsker om å skape arbeidsplasser i distrikter som sliter med dette. Det kan være at disse områdene
ikke er attraktive når en vurderer området ut ifra de tradisjonelle lokaliseringsfaktorene. Da kan politikerne ”lokke” investorer til å starte opp industri i disse områdene ved å gi billige etableringslån, fritak fra arbeidsgiveravgift og diverse andre økonomiske fordeler. I sum vil disse støtteordningene kunne gjøre det attraktivt å etablere seg i området på tross av at de tradisjonelle lokaliseringsfaktorene ikke er så spesielt attraktive. Det statlige utviklingsfondet som bidrar til en slik distriktsutviklingspolitikk heter ”Innovasjon Norge”.
33
Hva menes med kunnskap som lokaliseringsfaktor?
Dette kan være en viktig lokaliseringsfaktor for spesielle bedrifter som driver med kunnskapsorientert industri, særlig utviklingsbaserte elektronikkbedrifter. Skal en ha noen sjanse til å utvikle nye produkter innen IT-bransjen, enten det er snakk om ”software ” eller ”hardware”, så må en være etablert der forskningen på disse områdene forgår. Det er derfor ikke tilfeldig når Microsoft etablerer en avdeling i Trondheim, vegg i vegg med det teknologiske miljøet ved NTNU/SINTEF. I verdensmålestokk vil Silicon Valley i California være en viktig lokalisering.
34
Hva er de viktigste lokaliseringsfaktorene for jordbruket i Norge?
Ressurser (jordsmonn f.eks.), Kapital (til investering i maskiner) og Offentlig støtte (for konkurransedyktighet).
35
Hva er den viktigste lokaliseringsfaktoren for tertiærnæringene?
Marked. De trenger å ha tilgang på kunder.
36
Lokaliseringsfaktorer er ikke bare innen ett land, men kan være på tvers av landegrenser. Nevn et konkret eksempel på hvordan marked fungerer her.
Eksempel Telenor. Det norske markedet ble for lite. Derfor har de etablert seg i blant annet Russland, Ukraina, Bangla Desh og India som alle har stor befolkning.
37
Lokaliseringsfaktorer er ikke bare innen ett land, men kan være på tvers av landegrenser. Nevn et konkret eksempel på hvordan arbeidskraft fungerer her.
Eksempel tekstilindustrien. Den flytter fra vestlige høykostland til u-land der lønnsnivået er lavt. Dessuten monteringsindustri innen elektronikkbransjen. Forskningen og utviklingen skjer i vesten, mens billig arbeidskraft i u-landa skrur produktene sammen.
38
Lokaliseringsfaktorer er ikke bare innen ett land, men kan være på tvers av landegrenser. Nevn et konkret eksempel på hvordan råvarer fungerer her.
Eksempel Kina. Mangel på visse råvarer har gjort at Kina har kjøpt opp store gruveområder i afrikanske land. Norsk Hydro har kjøpt bauxittgruver i Brasil for å sikre råvaren til sin aluminiumsproduksjon.
39
Lokaliseringsfaktorer er ikke bare innen ett land, men kan være på tvers av landegrenser. Nevn et konkret eksempel på hvordan kapital fungerer her.
Et av de største problemene for U-land. Mangler kapital til industrialisering. Med fri flyt av kapital har det blitt lettere for multinasjonale selskaper å etablere seg nesten hvor som helst.
40
Lokaliseringsfaktorer er ikke bare innen ett land, men kan være på tvers av landegrenser. Nevn et konkret eksempel på hvordan energi fungerer her.
Billig energi kan tiltrekke seg industri. Eksempel: Qatar har masse olje og gass, og har derfor tiltrukket seg bl.a. Norsk Hydro som har etablert en kunstgjødselfabrikk der. Annet eksempel er alluminiumproduksjonen i Norge,
41
Lokaliseringsfaktorer er ikke bare innen ett land, men kan være på tvers av landegrenser. Nevn et konkret eksempel på hvordan transport fungerer her.
Stadig billigere. Fisk tatt utenfor Norge blir sent med båt til Kina av Findus for å bli sløyet og pakket der, for så å bli sendt tilbake til Norge igjen for salg. Dessuten har flytransport blitt stadig billigere og benyttes stadig mer.
42
Lokaliseringsfaktorer er ikke bare innen ett land, men kan være på tvers av landegrenser. Nevn et konkret eksempel på hvordan offentlig støtte fungerer her.
Noen u-land tiltrekker seg industri ved å opprette såkalte økonomiske soner. Der får internasjonale firma stort sett gjøre hva de vil mht arbeidstid, lønn, barnearbeid osv. Med andre ord, områder uten arbeidsmiljølov eller lover som omhandler forurensning. Kinas økonomiske utvikling startet bl.a. med utvikling av industri i slike økonomiske soner.
43
Lokaliseringsfaktorer er ikke bare innen ett land, men kan være på tvers av landegrenser. Nevn et konkret eksempel på hvordan kunnskap fungerer her.
IT-teknologien er kanskje den viktigste kilden til global samhandling. Informasjon, kjøp og salg går in en rasende fart. Eksempel. Amerikanske og vestlige firma kjøper IT-tjenester fra India, hvor høyt utdannede IT-folk fortsatt er billig. Indiske datafirma tar for eksempel regnskapet for amerikanske firma mens det er natt i Amerika. Når amerikanerne kommer på jobb neste morgen er alt ordnet. Slik fungerer bedriften i praksis på 24 timers basis.
44
Norsk klima er ikke særlig godt egnet for å tjene penger på jordbruk. Likevel har vi jordbruk, og landbruksnæringen subsidieres. Gi fire gode grunner til det.
1. Det er fortsatt vanskelig å skaffe nok mat til planetens befolkning på 6 mrd. mennesker. Vi kan si at vi har en moralsk forpliktelse til å utnytte den jorda vi faktisk har.
2. Vi har hatt fred i Europa i 70 år, men i perioder med uro kan det være lurt å ikke være avhengig av handelsforbindelser med andre land for å skaffe mat. Vi bør derfor være i stor grad selvforsynt. Dette er et beredskapsmessig hensyn.
3. Vi er interessert i å bremse urbaniseringen. Med en landbruksnæring i distriktene bor det flere folk der som kan utnytte naturressursene vi har. Disse ville vi ikke kunne utnytte dersom det ikke bodde folk der.
4. Utslippene fra transporten av matvarer er uønsket med dagens klimasituasjon. Om matvarene produseres nærmere markedet vil utslippene være mindre.
45
Hva vil det si å være selvforsynt?
At vi produserer nok mat til å kunne fø befolkningen.
46
Hvor selvforsynt er Norge? Nevn noen varer.
Vi har en selvforsyningsgrad av 50-60%. Vi er helt selvforsynt på kjøtt og melkeprodukter, men må importere matkorn og frukt, sukkervarer og periodevis grønnsaker.
47
De viktigste naturgitte grensene for norsk jordbruk bestemmes av faktorene:
Temperatur, jordbunn, terreng, nedbør og vind.
48
Hva menes med døgnets middeltemperatur?
Gjennomsnittstemperaturen i løpet av et døgn.
49
Hva er vekstperioden?
Vekstperioden defineres som den perioden av året der døgnets middeltemperatur er over 6 C.
50
Hva er varmesummen?
Når en legger sammen de dagene når middeltemperaturen er over 6 C og summerer antall grader over 6, kommer man fram til det vi kaller varmesummen.
51
Gi eksempel på to landskapstyper som gir godt jordsmonn.
Marin leiregrunn og utvasket morenegrunn.
52
Hvor finner vi jordsmonn: morenegrunn?
Jæren og indre østland.
53
Hvor finner vi jordsmonn: marin leiregrunn?
Oslofjord og Trondheimsfjordsområdet.
54
Si noe om landbruksforholdene i Oslofjordområdet, og hva slags regional spesialisering som gjelder her.
Her dyrkes det på marin leirgrunn på store areal som vi kaller flatbygder. Her er også varmesummen så høy at en kan dyrke varmekjære kornsorter som hvete som er typisk matkorn.
55
Si noe om landbruksforholdene i Trondheimsfjordsområdet, og hva slags regional spesialisering som gjelder her.
Her er det også flatbygder på marin leire, men varmesummen er lavere og derfor dyrkes det mer robuste kornslag som bygg, rug og havre. Dette går for det meste til fôr.
56
Si noe om landbruksforholdene på Jæren, og hva slags regional spesialisering som gjelder her.
Her er det morenejord. Mye vind og nedbør vanskeliggjør korndyrking, så her er forholdene best for husdyrproduksjon og poteter/grønsaker.
57
Si noe om landbruksforholdene på Indre Østlandet, og hva slags regional spesialisering som gjelder her.
På Mjøsbygdene , Hadeland og Ringerike dyrkes det på morenejord . Det er bergarter fra kambro-silurtida som er forvitret og danner næringsrik dyrkajord. Her produseres også en god del korn ettersom varmesummen er god.
58
Hva er typisk for landbruket på vestlandet?
her er ofte terrenget bratt og jordarealene små og oppstykket med tynt jordsmonn. Derfor er det mest husdyrhold , og gjerne da sau. Fjordene har varme somre og har gode forhold for fruktproduksjon. Hardanger er for eksempel kjent for sine epler, plommer og moreller.
59
Hva er typisk for landbruket på sørlandet?
På samme måte som på vestlandet ligger jorda her oppstykket mellom fjellknauser, og jordsmonnet er ganske skrint. Ettersom denne delen av landet har en høy varmesum ligger forholda til rette for hagebruk og grønnsaker. Samtidig er det kort vei til markedene for disse produktene ettersom befolkningstettheten er høy i dette området.
60
Hva er typisk for landbruket i dalførene på Østlandet?
Her kan det dyrkes korn i dalbunnen, men vanligst er husdyr og melkeproduksjon på gårdene som ofte ligger på morenejord et stykke oppe i lia.
61
Hva er typisk for landbruket i Nord-Norge?
Her er det de fleste stedene en for lav varmesum til å drive effektiv dyrking av jorda. Derfor nyttes den vanligvis som eng og fôrproduksjon. Husdyrhold og melkeproduksjon er den vanligste driftsformen.
62
Hvor stor der av Norges areal er dyrkbart?
3%.
63
I avisen kan vi stadig lese om at det nedlegges flere bruk hver eneste dag. Blir jordbruksarealet mindre?
De aller fleste nedlagte jordbrukene ender opp som tilleggsjord til et nærliggende bruk, som gjennom dette får større dyrkningsareal og blir mer konkurransedyktig. Store jordbruksarealer forsvinner imidlertid på grunn av bolig- og veibygging, men mye av dette oppveies av at det samtidig skjer en del nydyrking. Jordbruksarealet er derfor relativt konstant, men det har vært en liten nedgang samtidig som befolkningen har økt.
64
Hva gjøres for å opprettholde jordbruket i Norge?
- Subsidiering av landbruket sørger for en akseptabel inntekt for bøndene, bestemt hvert år ved jordbruksoppgjøret.
- Import av utenlandske matvarer er pålagt kvoter og toll for å redusere deres konkurranseevne mot det norske landbruket.
65
Hva er WTO?
World Trade Organisation (WTO) er en internasjonal verdensomspennende handelsorganisasjon som sikter på å redusere tollbarriærene mellom land.
66
Hvordan kan WTO være en trussel for norsk landbruk?
Vi kan ikke stå utenfor denne organisasjonen fordi dette vil skade eksporten av fisk og industrivarer. Likevel vil organisasjonen kunne utestenge oss på grunn av den ekstreme skjermingen vi har av vårt landbruk.
67
For femti år siden var det x gårdsbruk her i landet og rundt y% av den yrkesaktive befolkningen arbeidet i jordbrukssektoren. Finn x og y.
```
x = 200 000
y = 25
```
68
I dag er antallet bruk ca x, og bare y% jobber med jordbruk. Finn x og y.
```
x = 50 000
y = 3
```
69
Vi vet at antall bruk og andel av den yrkesaktive befolkningen som jobber med landbruk har gått ned. Har produktiviteten gått ned tilsvarende?
Nei, den har økt.
70
Nevn tre grunner til at produktiviteten i landbrukssektoren har økt de siste 50 åra.
1. En har gått over fra delvis selvhushold til handelsjordbruk.
2. Sammenslåing av bruk har gitt større areal pr. enhet. Dette har igjen gjort at de største brukene har spesialisert seg i produksjonen, og satser enten bare på korn-, kjøtt- eller melkeproduksjon. Dette er mest rasjonelt.
3. Mekaniseringen innen jordbruket er svært høy sammenlignet med andre land. Hver bonde har en stor maskinpark som gir stor effektivitet. Samtidig bidrar bruk av kunstgjødsel, kraftfor og plantevernmidler i stor grad til høy avkastning. Dette har sammenheng med at utdannings- og kunnskapsnivået blant norske bønder er høyt, og agronomutdanning er en forutsetning for å drive.
71
Hva menes med at en jordbruksindustri er kapitalintensivt?
Et jordbruk som har en høy grad av mekanisering og kan nyttiggjøre seg av moderne forskingsteknologi, sier vi er kapitalintensivt.
72
Hva er en jordbruksindustri som ikke er kapitalintensivt?
Arbeidsintensivt. Det kreves at mange mennesker kan gjøre jobben som ellers ville vært gjort av maskiner hos et kapitalintensivt jordbruk.
73
Hva er den vanligste miljøforurensningen fra det norske jordbruket?
Utstrakt bruk av kunstgjødsel kan føre til at det i perioder med kraftig regn skapes en avrenning med høy konsentrasjon av fosfater og nitrater. Dette gir næring til økt algevekst som kan få innsjøer til å gro igjen og gjøre oksygentilførselen i vannet så liten at fisk dør.
74
Denne våren har det vært fokus på at bruken av palmitinsyre, et biprodukt av palmeolje, brukes til produksjon av kraftfor til norske kyr. Hva er miljøproblematikken knyttet til palmeolje?
Palmeolje er vegetabilsk olje som utvinnes av oljepalmetreet. Årlig hugges og brennes enorme områder med regnskog for å plante oljepalmer. Etablering av oljepalmeplantasjer er i dag den viktigste drivkraften bak avskoging i Indonesia og Malaysia. Palmeoljeindustrien i Malaysia og Indonesia har i tillegg vært i en rekke konflikter med lokalbefolkningen. Det rapporteres jevnlig om overgrep. Palmeoljeindustrien får blant annet kritikk for landgrabbing, ulovlig hogst, vold og våpenbruk. Palmeoljeplantasjene erstatter regnskogen, vår mest artsrike økosystemer, og palmeoljeindustrien knyttes til synkende bestander av Orangutang og Tiger.
75
Hva er et bondesamvirke?
Selskap som eies av bøndenes organisasjoner. Et eksempel er Gilde og Prior.
76
Skogen dekker omtrent 40% av Norges overflate, men bare litt over halvparten av skogen er drivverdig. Hvorfor?
Dette er fordi terrenget er så ulendt flere steder at det blir for kostbart og ineffektivt å drive hogst mange steder. Skal en drive rasjonelt i dag kan en ikke lenger basere seg på tømmerhoggere med motorsag og barkespade. I dag er det moderne hogstmaskiner som både kutter, barker og kvister trærne i et tempo som gjør at det en maskin nå klarer på en dag , tok det en enkelt tømmerhogger ca 1 måned å klare før i tiden. I terreng der hogstmaskiner ikke kommer til, er det derfor ikke verd å drive.
77
Produksjonsevnen til et skogområde kaller vi....
Bonitet
78
Nevn fire kjennetegn på god bonitet?
Dypt jordsmonn
Næringsrikt jordsmonn
Gode fuktighetsforhold
Høy sommertemperatur
79
Hvor i Norge er boniteten størst?
Østlandet har høyest bonitet i Norge, og da spesielt i Hedmark og Oppland, men også Buskerud og Telemark har høy bonitet.
80
Si noe omtretypene i Norge og hvor de er utbredt.
Norge liger i det nordlige barskogbeltet og gran og furu dominerer. Disse er også de to viktigste tretypene. Grana krever godt jordsmonn og er mest utbredt på Østlandet og Trøndelag. Furua klarer seg på skrinnere mark og er derfor dominerende på Vestlandet og nord for Trøndelag. Generelt sett er det bjørkeskogen som dominerer i de to nordligste fylkene. Varmekjær lauvskog som eik, lønn og alm finner vi i hovedsak lengst sør i landet og i fjordområdene på Vestlandet.
81
Hvilke regler eller mekanismer sørger for at overbeskatting av skogområder ikke skjer?
Alle skogeiere er pålagt nyplanting når et område er hogd ned. Skogsdrift er en konkurranseutsatt næring, så vi kan ikke kutte mer enn det det er behov for på markedet.
82
Hva er skogbalansen?
Forholdet mellom skog som blir kuttet ned og nyplantet skog.
83
Hva er problemet med flatehogst?
Dersom skogsdrift skal kunne drives rasjonelt kan en ikke gå inn i et område og bare ta de trærne som ser best ut. Derfor driver man i dag såkalt flatehogst. Dette innebærer at en hogger ned alle trær som er i området, uavhengig av type og størrelse. Samtidig blir området nyplantet med bare en tretype, vanligvis gran, på rekke og rad. Dermed kan vi si at det skapes ensartede skogåkrer ut av et ellers variert skoglandskap. Dette er med å å skape et problem med artsrikdommen. Når den naturlige balansen mellom artene endres på denne måten vil det påvirke økosystemet slik at en del arter, både planter, dyr og insekter, kan forsvine fra området.
84
Hva vil det si at Norge har en "Økonomisk sone" i havet, og hvorfor har vi slike økonomiske soner?
Det vil si at Norge har rett på alle naturressursene i de området. Overfiske utryddet nesten bestanden av sild på 60-tallet, og lodde på 80-tallet, derfor ble økonomiske soner viktige fordi de gir et formynderansvar overfor eieren av sonen om å bevare artsrikdommen og hindre overfiske.
85
Hvilken fisk er verdt mest? Og hvor fiskes den hovedsakelig?
Torsk. Den norsk-arktiske torsken kommer til norske fiskebanker for å gyte, og da spesielt til Lofoten.
86
Hva er skrei?
Gyteferdig torsk!
87
Hva er forskjellene i fiskebåter i Nord-Norge og på Vestlandet?
I Nord-Norge har vi for det meste en kystfiskeflåte. Denne består vesentlig av sjarker eid av fiskerne selv. Disse er ikke havgående, og er ofte avhengig av fiskens gytevandring.
På Vestlandet finner vi den største havfiskeflåten. Den består av store fabrikktrålere som kan være månedsvis til havs uten å måtte lande fiske ved et fiskemottakslik som det er vanlig i nord. Fabrikktrålerne både foredler, pakker og fryser ned fisken.
88
Hva er en konsesjon?
En tillatelse fra staten.
89
Hvorfor trenger man en konsesjon for å kunne starte med oppdrett i Norge?
Oppdrettsbransjen har i perioder skapt miljøproblemer som forurensning i fjorder, samt at det har oppstått sykdommer og parasitter hos laksen når den står trangt i mælene. Samtidig har det vært rømning av større mengder laks fra anleggene. Denne laksen kan formere seg sammen med villaksen, og genene kan dermed forringes.
90
Naturgrunnlaget på Jæren og Indre Østland er: (Leirjord/Morene)
Morene
91
Vekstperioden er når middeltemperaturene er over : ( 8 grader / 12 grader / 6 grader )
6 grader
92
.Vestlandet har gode dyrkingsforhold for korn: (Ja / Nei)
Nei
93
Sørlandet har mye hagebruk: ( Ja / Nei)
Ja
94
Jæren har mye husdyrhold: (Ja / Nei)
Ja
95
Hvorfor oppfattes EU og WTO av mange som en trussel mot norsk jordbruk.
De krever lave subsidier og frihandel
96
Et jordbruk som har en høy grad av mekanisering, bruk av kraftfor, kunstgjødsel , plantevernmidler m. m. sier vi er...
kapitalintensivt
97
Hvilken bedrifter er bondesamvirke . (Nidar / Orkla / Gilde)
Gilde
98
At et område har høy bonitet betyr: (At det er mange bønder der / Området har gode vekstforhold for skog )
Området har gode vekstforhold for skog
99
Papirproduksjon hører inn under: (Treforedlingsindustri / Trevareindustri )
Treforedlingsindustri
100
Bare 1% av de yrkesaktive i Norge driver med fiske: (Ja / Nei)
Ja
101
Sjarkfiske er typisk for Vestlandet: (Ja / Nei)
Nei
102
Midtlinjeprinsippet benyttes når fiskerigrensene overlapper hverandre: (Ja / Nei)
Ja
103
Den største mottakeren av norsk fisk er: (USA / EU-landa / Kina)
EU-landa
104
Alle kan fritt starte opp et oppdrettsanlegg: (Ja / Nei)
Nei, det trengs konsesjon
105
Hvorfor er forholdene så gunstige i Norge for vannkraft?
Høye fjell og store høydeforskjeller.
Mye nedbør, spesielt i vest.
Mange regulerbare innsjøer.
106
Hva er de miljømessige ulempene med vasskraft?
- Oppdemming og neddemming kan true artsrikdommen av plante- og dyreliv i området.
- Da Altavassdraget ble utbygd under store protester fra 1979-81 ble så vel samiske reinbeiter som kulturminner lagt under vann .
107
Hva vil det si at alluminionsindustrien på Sunndalsøra er en hjørnestensbedrift?
ette innebærer at bedriften dominerer stedet fullstendig og at hele lokalsamfunnet står og faller med denne bedriften. Det industrielle miljøet rundt bedriften er som oftest underleverandører og servicebedrifter, og vi bruker derfor begrepet ”ensidige industristeder” om slike lokalsamfunn.
108
Hva slags kraftkrevende industri har vi i Norge?
- Alluminiumsindustri
- Magnesiumsproduksjon
- Ferrosilisiumindustri.
109
Hvordan dannes Olje og gass?
I tidligere tider har dødt plante- og dyreplankton falt ned på havbunnen. Dette har jevnt og trutt blitt overleiret av løsmasser som elvene har brakt med seg. Dermed har vi fått tykke lag med løsmasser som har store mengder organisk materiale i hulrommene ( porene) mellom leirpartiklene. Etter som stadig nye løsmasser blir avleiret oppå hverandre blir leira med det organiske materialet presset sammen og omformet til en bergart kalt leirstein. Langt nede i berggrunnen er temperaturen høy, og etter en gitt tid, temperatur og trykk, blir det organiske materialet omdannet til hydrokarboner ( CH-forbindelser). Ved ca 70-90 grader går det organiske materialet over til olje, og når temperaturen kommer over 100 grader får vi en gradvis omdanning til gass.
110
Hva mener vi med kildebergart?
Bergarten der oljen og gassen dannes kaller vi kildebergarten. Den er vanligvis leirstein.
111
Hva mener vi med en takbergart?
Siden både olje og gass er lettere enn vannet i porene, vil de stige helt til den treffer en bergart som er helt tett ( ingen permeabilitet). Denne bergarten kaller vi derfor for en takbergart.
112
Hva menes med reservoirbergart?
Oljen og gassen ender ofte opp på undersiden av takbergarten, og da i en bergart som har god porøsitet og store hulrom. Denne bergarten kaller vi reservoarbergarten og den er ofte sandstein eller kalkstein.
113
Hva er en oljefelle?
En ansamling av olje/gass på ett sted, oftest som følge av forkastninger og foldninger i bergartene.
114
Hva er en antiklinalfelle?
mangler svar
115
Hva er en saltplugg?
mangler svar
116
Hvor er Nordsjøen?
fra utenfor utløpet av Sognefjorden og sørover.
117
Hvor er Norskehavet?
utenfor Midt-Norge
118
Hvor er Barentshavet?
utenfor Finnmarkskysten.
119
Hvilke tre havområder har vi olje og gassproduksjon i?
Norskehavet, Nordsjøen og Barentshavet.
120
Hva gjør vi med oljen og gassen vi finner?
All gass og 90% av vår oljeproduksjon eksporteres.
| I dag er for eksempel norsk gass koblet til det gigantiske Europipe, et gassnettverk som dekker størsteparten av Europa.
121
Hvor i Norge har vi landføring av petroleum?
Etter at de tekniske problemene med ilandføring ti Norge løste seg, fikk vi ilandføring på Mongstad, Sture og Kollsnes nord for Bergen, på Kårstø sør for Haugesund og på Tjeldbergodden på grensa mellom Møre &Romsdal og Sør-Trøndelag. Der oljen ikke blir lagt i rør, foregår transporten ved skip som laster fra bøyer.
122
Hvor stor del av den yrkesaktive befolkningen jobber innen petroleumsindustri?
Ca 4%
123
Vi vet at ca 4% av den yrkesaktive befolkningen i Norge jobber innen petroleumsindustrien. Halvparten, altså 2%, jobber i hvilket fylke?
Rogaland.
124
Hva er miljøproblemene med petroleumsindustrien?
- Lekkasjer er enormt skadelige for sjøfugl.
- Kjemikalier tilknyttet selve boreprosessen har uvisse følger for fiskeliv.
- Oljen inneholder svovel > sur nedbør
- Menneskeskapte klimaendringer er i ferd med å dramatisk endre levebetingelsene på jorda.
125
Forklar hva som skjer på et oljeraffineri.
I raffineriene foregår det en destillasjonsprosess. Oljen varmes opp til ca 400 grader og blir til damp. Denne dampen føres inn i et destillasjonstårn der den gradvis avkjøles. Da får en utskilt forskjellige energiprodukter ved forskjellige temperaturer. Disse vil være bensin, diesel, parafin, nafta osv. Restproduktet etter denne prosessen er asfalt.
Vi har oljeraffinerier flere steder i landet og størst er raffineriet på Mongstad i Nord-Hordaland.
Gassen deler vi ofte opp i to: Tørrgass og våtgass( kondensat).
126
Tørrgass er et produkt fra petrokjemisk industri. Hva brukes tørrgass til?
Tørrgassen brukes i stor grad til oppvarming og brensel, og den sendes det mye av til kontinentet
127
Våtgass er et produkt fra petrokjemisk industri. Hva brukes våtgass til?
Våtgassen brukes til produksjon av kjemiske produkter. Våtgass er gass som kan få flytende form under trykk. Du kjenner sikkert til propan og etan, som begge er våtgasser. Av disse gassene lages: Plastikk , maling, lakk, kosmetikk og kunststoffer av forskjellig slag.
128
Blant kraftkrevende industri finner vi: (Næringsmiddelsindustrien / Metallindustrien)
Metallindustrien
129
En hjørnesteinsbedrift er en bedrift som hele lokalsamfunnet er avhengig av. (Ja / Nei)
Ja
130
Som et eksempel på et ensidig industristed kan nevnes: (Bergen / Sunndalsøra / Årdal)
Både Sunndalsøra og Årdal! (Alluminium)
131
Hvilken ressurs hører ikke med som fossilt brennstoff. (Olje / Gass / Ved)
Ved
132
En reservoarbergart har god plass til oljene i porene mellom sandkornene. (Ja / Nei)
Ja
133
Er det mulig å selge elektrisk strøm fra Norge og til land nede i Europa: (Ja / Nei)
Ja
134
Den vanligste oljefella i Nordsjøen er: (Saltplugg / Antiklinalfelle / Forkastningsfelle )
Forkastningsfelle
135
Brenning av olje gir farlige drivhusgasser som: (O2, CO2, H, NOx)
CO2 og NOx
136
Petrokjemisk industri er industri som bl. a. produserer : (Olje, Gass, Kunststoffer)
Kunststoffer
137
Størsteparten av norsk petrokjemisk industri ligger i : (Hedmark, Rogaland, Telemark)
Telemark
138
Hva er en forkastningsfelle?
Forkastningsfellen er dannet ved innsynkning eller oppskyvning av store bergblokker (forkastningsblokker) langs hellende bruddflater. Derved kan en tett bergart avskjære videre migrasjon i det porøse laget. I nordlige deler av Nordsjøen er nesten alle fellene oppstått ved normalforkastninger i forbindelse med dannelsen av Vikinggraben og Sentralgraben.
139
Nevn seks forskjellige alternative energikilder.
- Solceller
- Vindmøller
- Tidevann
- Bølgekraft
- Biomasse
- Jordvarme
- Kjernekraft
140
Hva er solceller, og nevn fordeler og ulemper med de.
Kan brukes direkte til oppvarming og elektrisk strøm som lagres på batterier. Dyrt i innkjøp og blir ikke så effektiv i overskyet vær.
141
Hvor i Norge er det godt egnet for vindmøller?
Langs kysten.
142
Hvilke land i nærheten har satset på vindmøller?
Danmark (tenk utenfor Kastrup) og Nederland.
143
Hvilke land har satset på energi fra tidevannet? Kan du grovt forklare hvordan man produserer energi på denne måten?
et er mulig å utnytte forskjellen mellom flo og fjære. For å få noen effekt bør forskjellen være minst 5m. Det er den ikke i Norge, men derimot i England og Frankrike. Der har de bygd store tidevannskraftverk som benytter seg av samme prinsipp som vannkraftverka, nemlig at en leder vann fra et høyt nivå ned til et lavere nivå, og får så en turbin til å drive en generator.
144
Kan du grovt forklare hvordan bølgekraft fungerer?
Dette blir en form for vindkraft som kan utnyttes ved kysten. Bølger kan blant annet ledes opp på et høyere nivå og deretter brukes etter samme prinsipp som vannkraft. Store kystarealer må brukes hvis dette skal kunne gi noen energigevinst.
145
Hva menes med biomasse som energikilde?
Brenning av biologisk materiale, f.eks. tre, for å få energi.
146
På hvilken måte kan man argumentere for at biomasse ikke gir noen utslipp?
Fordi treet man brenner slipper ut like mye CO2 som det tok til seg i sin levetid. Denne tankegangen fungerer bare dersom det er strenge regler for nyplanting.
147
På Heggstadmoen gjennvinningsstasjon i Trondheim har man klart å utnytte et avfallsprodukt til å varme opp et helt borettslag i nærheten. Hva slags stoff er det snakk om?
Metangass fra nedbrutt biologisk materiale.
148
På hvilken måte kan man argumentere for at produksjon av biodrivstoff er ugunstig på markedet?
Fordi det kan bli mer gunstig å dyrke biodrivstoff enn mat, og verden trenger mat.
149
På hvilken måte kan en argumentere for at produksjon av biodrivstoff ikke er ugunstig på markedet?
Fordi nettgymnasets påstand om at produksjon av biodrivstoff konkurrerer om matjord ikke er holdbar ut ifra en markedsliberalistisk tankegang. Om tilgangen på mat går ned vil prisene gå opp, og da vil flere dyrke mat i stedet for biodrivstoff fordi det er penger å tjene.
150
Hva er ett annet ord på jordvarme?
geotermisk energi
151
Hvorfor er det mer lønnsomt med jordvarme på Island og New Zealand enn i Norge?
Fordi vi i Norge må grave lenger ned, dvs. vi har et større volum mellom oss og jordvarmen der nede (landet ligger høyere/mindre vulkansk aktivitet).
152
Fordeler og ulemper med atomkraft:
Fordel: relativt billig og svært effektivt, ingen utslipp.
Ulempe: selv om det er en svært lav risiko, vil en ulykke være katastrofal.
153
I fremtiden håper man på å kunne drive med kjernekraft på en annen måte enn i dag. Hvordan?
I dag bruker vi fisjon, altså spalting av atomer. I fremtiden håper man på å kunne drive med fusjon av hydrogenatomer (lik solen gjør). Dette frigir store mengder energi men krever en temperatur på 100 millioner grader.
154
Norge kalles ofte for et i-land, altså et industrielt land. Men hvilken næring er størst i Norge?
Tertiærnæringene, altså servicenæringene, står for 80% av markedet. Derfor kalles land som Norge ofte for "etter-industrielle samfunn".
155
Forklar forskjellene på offentlig og privat tjenesteyting.
Private tjenesteytere betaler du hele prisen selv, hos offentlige har du som en del av fellesskapet betalt via skatter og avgifter.
156
Forklar hvordan en fastlege er en mellomting mellom privat og offentlig tjenesteyting.
Din fastlege er privatpraktiserende og du betaler en bestemt pris for en konsultasjon. Men samtidig har legen også en kommunal avtale som gjør at han/hun får penger fra trygdekontoret i tillegg for hver enkelt konsultasjon. Slik blir hver konsultasjon billigere fordi staten betaler en del av regningen din.
