Landformer Flashcards
1
Q
Når var siste istid?
A
10 000 år siden
2
Q
Hva er kvartærtiden?
A
En geologisk periode som dekker de 2-3millioner siste årene hvor det har vært flere temperatursvingninger.
3
Q
Hvor mange istider regner vi med at det har vært i kvartærtiden?
A
Opp til 40.
4
Q
Kvartærtiden, en geologisk periode de siste 2-3 millioner åra, har hatt opp til 40 istider. Kan vi se restene av de i vår tid?
A
Nei. Trolig kan vi kun finne spor av de 4-5 siste.
5
Q
Hvordan oppstår en isbre?
A
Snø som oversomrer blir ved mer enn 5 meters tykkelse til større iskrystaller, som gir plass til mye luft. Dette gir isen den plastisiteten som gjør isbreer spesielle.
6
Q
Hva menes med isens plastisitet?
A
At isen er bevegelig.
7
Q
Hvis vi skal dele isens plastisitet, eller bevegelighet, inn i to kategorier. Hvilke er ift. pensum mest opplagt?
A
Indre og ytre bevegelse.
8
Q
Hva er isens ytre bevegelse?
A
Isen er tung og sklir på underlaget.
9
Q
Hva er isens indre bevegelse?
A
På grunn av luftlommene i isen er den ikke helt fast. Dette gjør at den kan bevege seg med forskjellig hastighet på forskjellige steder. Regelen er at den beveger seg hurtigst lengst unna der den møter motstand. Altså sklir den tregt på undersiden og på sidene, men raskt øverst midt på.
10
Q
Hva er likevektslinja?
A
Isbreen dekker et større område. En del av den ligger gjerne høyere opp der snøen ikke smelter fullstendig ila. sommeren. Det fører til vekst og kalles breens næringsområde. Den nedre delen opplever mer smelting ila. sommeren enn den fikk tilført på vinteren. Her krymper breen og kalles for breens tæringsområde. Det stedet mellom disse områdene, hvor tilført snø om vinteren = smeltet snø om sommeren, kalles for likevektslinja.
11
Q
Isen eroderer landskapet på tre forskjellige måter. Hvilke?
A
Ved 1) plukking og transport, 2) sandpapireffekten, 3) bulldozer-effekten.
12
Q
Hva menes med isens plukking og transport?
A
Bunnen av isbreen smelter og fryser om hverandre avhengig av trykksmeltepunkt og temperatur. Derfor oppstår frostforvitring av underlaget, og ved frysing kan også breen plukke med seg løsmasser.
13
Q
Hva menes med breens sandpapireffekt?
A
Med løsmasser fryst fast i underlaget vil isbreen være lik et sandpapir.
14
Q
Hva menes med breens bulldozer-effekt?
A
Isbreen vil skyve løsmassene fra seg fordi dens tetthet er høyere enn løsmassene.
15
Q
Nevn 7 landformer som formes av isen (ikke smeltevannet)
A
Morene, Skuringsstriper, Runsva,U-dal, Hengende daler, Fjord og Alpint landskap.
16
Q
Nevn 5 landformer som dannes av isens smeltevann
A
Israndsdelta, Fjordsjø, Esker, Dødisgroper, Spylerenner.
17
Q
Hva er “raet”?
A
Raet er den siste endemorenen som ble avsatt under siste istid. Ble avsatt under vann. Med landhevning har dette skapt innsjøer på innsiden av raet.
18
Q
Hva er en morene?
A
Isen plukker løsmasser og transporterer dette med seg. Når isen stopper opp eller trekker seg tilbake vil disse løsmassene ligge igjen. Slike transporterte løsmasser kaller vi for morener. Dette er et usortert materiale og kan være alt fra små leirpartikler til store steinblokker. Morener avsettes nedenfor likevektslinja, og vi gir dem navn etter hvor de har blitt dannet eller avsatt i forhold til isbreen.
19
Q
Hva slags typer morener har vi, og hvordan dannes de?
A
Bunnmorene (fra fastfryste løsmasser på breens bunn), sidemorene (fra eroderte masser fra breens sider), endemorene (fra bulldozer-effekten), og midtmorene som oppstår når to isbreer vokser sammen eller ved et nunatak.
20
Q
Hva er et nunatak?
A
Nunatak er en fjelltopp som er så tung at isbreen går rundt den. Løsmassene fra breens (nå) to sider danner en midtmorene etter nunataken.
21
Q
Innsjøer dannet av raet er vanlig spesielt i hvilket fylke?
A
Østfold.
22
Q
Hva er en skuringsstripe?
A
Merkene i fjellet etter breens fastfryste løsmasser langs bunnen. Vi kan lett se hvilken retning breen har hatt.
23
Q
Du er på fjelltur og ser et nakent berg med store fjellblokker i leside, og en skuret rundt forside. Hva tror du har skapt denne landformen?
A
Dette kan være et rundsva som har oppstått når breen i møte med berget har smeltet og så fryst på andre siden av berget. Forvitringen har skapt fjellblokkene.
24
Q
Hva er en u-dal?
A
En v-dal skapt av elveerosjon har blitt videre erodert av en isbre senere.
25
Hva er en hengende dal?
En u-dal som er skapt av en mindre botnbre ved siden av en større u-dal skapt av en større botnbre. Den mindre breen er ikke like tung og derfor vil dalførene møtes i forskjellig høyde. En hengende dal "henger" derfor et stykke oppe i dalsiden på den større dalen.
26
Hva er en fjord?
En fjord er det samme som en u-dal, men under vann. Her har breen vært svært stor, og derfor gravd svært dypt.
27
Hvordan oppstår alpine landskap?
Alpine landskap kjennetegnes av spisse fjellformasjoner, slik vi ser i Lofoten eller på Vestlandet. Vi antar at landskapet har oppstått fordi det har ligget i utkanten av innlandsisen, og derfor ikke fått de aller største breene over seg (platåbreen). Her har heller botnbreer lagt seg på sidene av fjellene og erodert siden av de - derav spisse fjell.
28
Hvilke fire typer isbreer har vi?
Botnbreer, Platåbreer, Dalbreer og Innlandsis.
29
Hva er en botnbre?
Disse dannes vanligvis ved at det hoper seg opp snø i skyggesider av fjell. Disse breene er små og graver ut botner som er små skålformede forsenkninger. (botn = bunn)
30
Hva er en platåbre?
Flere botnbreer kan for eksempel vokse sammen og dekke hele fjellpartier eller fjellplatåer.
31
Hva er en dalbre?
Disse er ofte en utstikker fra en platåbre, og som strekker seg som en tunge ned gjennom en dal.
32
Hva er innlandsis?
En isbre som dekker et helt kontinent. Eksempler er Grønland og Antarktis.
33
Hva er et israndsdelta?
Smeltevannselva fra isbreen bærer med seg løsmasser. Når disse løsmassene ender ut i havet vil de avsettes som fra en elv - lagvis. Dette skaper et delta i forkant av isbreen.
34
Hva er en fjordsjø?
Når isen trakk seg tilbake fra fjorden kunne den ha stoppet opp ett sted for en stund pga. svingninger i klima. Her ville et nytt israndsdelta avsettes. I noen tilfeller har dette nye israndsdeltaet blitt avsatt på innsiden av den originale u-dalen (snart fjord). Med landhevningen har deltaet blitt hevet over havnivå, og en fjordsjø oppstår. Raet som da står i veien mellom fjorden og fjordsjøen kalles for et eid.
35
Hva er en esker?
Spesielt i områder der breen har flatet ut, har den ikke vært i stand til å frakte alle løsmassene med smeltevannet. Disse har blitt liggende langs smeltevannstunellen, og dannet en langstrakt forhøyning i landskapet etter breen har smeltet.
36
Hva er en dødisgrop?
Under avsmeltingen kunne det hende at store isklumper ble dekket av mengder av løsmateriale som smeltevannselva hadde med seg. Disse isklumpene ble begravd av løsmassene, og brukte derfor lengre tid på å smelte. Når smeltingen til slutt skjedde førte det til at vi fikk en innsynkning av løsmassene der isklumpene lå. Slike innsynkninger eller groper i terrenget kaller vi dødisgroper. Ofte finner vi et tjern nede i disse gropene.
37
Hva er spylerenner?
Smeltevannselver ble også dannet oppe på isen, langs brekanten inn mot fjellsiden. Disse smeltevannselvene hadde med seg sand og grus som slipte mot fjellsiden og laget en renne der. Fordi isbreen gradvis ble mindre og mindre kan vi i dag finne flere slike parallelle renner under hverandre langsetter fjellsiden.
38
På hvilken måte er isens luftinnhold interessant for klimaforskere?
Når breis dannes vil den inneholde luftbobler. Kjemiske analyser av denne lufta kan for eksempel si oss noe om temperaturforholdene den gang snøen la seg på isen. Det samme kan pollenanalyser av isen gjøre.
39
Hva er en marin grense?
Det høyeste punktet hvor vi finner leire i et område kalles en marin grense. Siden leire blir avsatt lengst ut, viser dette oss hvor langt havet en gang har gått.
40
Hvor i Norge finner vi særlig store leireområder?
Rundt Oslofjorden og Trondheimsfjorden.
41
Hva er et viddelandskap?
Viddelandskapet er et gammelt landskap som ble til for 50-60 mill. år siden i tertiærtiden. Varmt klima og mye kjemisk forvitring hadde skapt et flatt bølgende landskap. Senere kom kvartærtiden med flere istider, men det kan se ut som om isen ikke fikk skikkelig tak på deler av dette området og derfor ikke klarte å påvirke utformingen i særlig grad.
42
Hva er en skjærgårdskyst og hvor i Norge finner vi de?
Denne kystformen er typisk for Sørlandet og ytre Oslofjord. Her er kystlandskapet egentlig bare en forlengelse av viddelandskapet innenfor, og isens erosjon har hatt mindre betydning. Det småkuperte viddelandskapet dukker ned i sjøen og gir oss skjær, holmer og øyer med smale sund i mellom. Fjordene er korte og grunne.
43
Hva er en næringskyst og hvor i Norge finner vi de?
Dette kystlandskapet er typisk for Finmark. Viddelandskapet når helt ut til kysten. Deretter ender det i en bratt skråning ned mot havet. ( næring = bratt skråning). Denne bratte skråningen er blitt til ved at bølger har erodert og gravd seg inn nederst i skråningen, og så har frostforvitring gjort at de overliggende områdene har rast ut.
44
Hva er en løsmassekyst, og hvor i Norge finner vi gode eksempler på det?
På Jæren kan vi for eksempel se at havbølger har erodert i moreneavsetningene. Bølgene har vasket ut de fine sandkorna og etterlatt en rullestenskyst. Andre steder i området har bølgene avsatt denne sanda og skapt sandstrender.
45
Hvordan oppstår fjellskred?
I Norge oppstår fjellskred hovedsakelig av frostforvitring, men mindre løsmasser som f.eks morener kan danne et steinras ved regn.
46
Fjellskred kan være direkte farlig hvis steinblokkene faller på bebyggelse/vei, men den største faren er hvis..
Hvis steinblokken er ved en fjord og faller i vannet. Dette skjedde blant annet i Lodalen i Sogn og Fjordane i 1936, hvor en enorm steinblokk løsnet fra Ramnefjell og falt ned i vannet og skapte en flodbølge på rundt 50 meters høyde som drepte 73 mennesker.
47
Hvordan oppstår leirskred?
Siden leira er avsatt på havbunnen vil det være saltvann mellom leirpartiklene. På grunn av dette blir leirmassen stabil. Saltionene gir blant annet elektriske krefter som binder leirpartiklene sammen og gjør massen stødig. Ved kraftig regn vil ferskvann trenge nedover i leirmassen og vaske ut saltvannet. Spesielt i områder med kraftig helning i terrenget vil vi få en stor vanngjennomstrømning som gir rask saltutvasking. Når ferskvann på denne måten erstatter saltvann, forsvinner kreftene som binder leirpartiklene sammen og massen blir ustabil.
48
Hvor gikk det et enormt leirskred i 1978?
I Rissa, ved Trondheimsfjorden.
49
Hva er ett ravinelandskap?
Dette landskapet kalles også ofte for leirbakkelandskap. På et flatt område med store leiravsetninger, vil små elver og bekker lett grave i leira og lage et usammenhengende og kupert nettverk av ”bekkedaler”.
50
Hva er sentralt i elveerosjon?
Elveerosjon er nedbrytningen av et landskap (i f. eks. løsmasser eller fjell). Er avhengig av disse faktorene:
1) Vannhastigheten. (For ei elv vil dette si det samme som helningen i terrenget.)
2) Vannføringen. (Om det er flom eller tørke vi være avgjørende).
3) Underlaget.(Om elva graver i løsmasser eller fjell)
51
Elva transporterer løsmasser på sin ferd ned mot havet på ulike måter. Hvilke?
1) Bunntransport: De største steinene vil trille langs bunnen. På vegen vil de bli slått litt i stykker, og steiner som er veldig avrundet og glatte er typisk for de som har blitt fraktet langs bunnen av elva. Grus og grov sand vil ”hoppe” på bunnen nedover elva.
2) I Suspensjon: Mindre sandpartikler og leire vil ”flyte” i strømvirvlene nedover med elva. Mye løsmasser (ved f. eks. flom) vil gi elva en grå-brun farge.
3) Oppløst materiale: Vann har den egenskapen at det kan oppløse mineraler. Kjemiske oppløste salter, for eksempel kalk, vil flyte nedover elva i en ”usynlig” tilstand for oss.
52
En elv kan ha to typer elveløp. Hvilke?
Forgrenet løp og Meandrerende løp.
53
Hva er en kroksjø?
Som et resultat av kraftig meandrering vil elva lage så store slynger at gravingen i en yttersving kan nå over til en annen yttersving lenger nede i elveløpet. Dermed vil elva kunne ta en snarvei over fra den ene yttersvingen til den andre. Samtidig vil den legge igjen løsmasser slik at slyngen som er blitt avskåret mister kontakt med elva og ender opp som en halvmåneformet innsjø. Denne landskapsformen kalles en kroksjø.
54
De første permanente bosetningene rundt om i verden bosatte seg rundt elvesletter. Hvorfor?
Pga. at elvesletter vanligvis gir en god dyrkningsjord da elven eroderer landskapet, frakter med seg løsmassene og fyller opp dem opp på landskapet rundt elva (elveslette). Samtidig har elva også fungert som en viktig transportåre for befolkningen.
55
Hva er elvevoller?
Ved flom og stor vannføring ut over elvesletter vil, elva kunne gå over sine bredder, og vil bringe med seg større mengder løsmasse. De aller største partiklene, slike som stein og grus kastes opp på kantene av elva. Dette gjør at vi får bygd opp elvevoller langs sidene på elva.
56
Hvordan oppstår elveterasser?
Under istiden ble Norge trykket nedover i jordskorpa på grunn av den tunge og tykke isen. Når denne forsvant, begynte landet å heve seg. Dette gjorde at elvene på nytt fikk en helning og et fall. Dermed kunne de begynne å grave på nytt i de flate elveslettene, og sende nye løsmasser ned mot havet. I dag kan vi se restene av flere slike gamle elvesletter oppe i åssidene, og vi kaller dem elveterrasser.
57
Hva er en fuglefotdelta?
En trekantformet delta der elva graver i sine egne løsavsetninger og stadig skifter løp. Dermed spres avsetningene over et stort område. Utenfor hvert av disse løpene kan det igjen dannes nye delta. Slike sammensatte delta kalles gjerne fuglefotdelta.
58
Hva er en elvevifte?
Ligner en elvedelta, men avsetter ikke materialer under vann.
Når en bratt, men relativt liten sideelv munner ut i en hoveddal, mister den farten ute på elvesletta. Sand, stein og grus når derfor ikke fram til hovedelva, men avsettes på elvesletta. Over tid finner sideelva flere løp og sprer sine avsetninger utover sletta i en vifteform. Noen ganger kan denne vifta bli så stor at den når fram til hovedelva og presser elva over på motsatt side.
59
Hva er en canyon/elvegjel?
En canyon/elvegjel er en smal elvedal med bratte fjellvegger. Den oppstår når elva graver elva seg loddrett ned i fjell. Fjellveggene blir ganske bratte fordi elva vanligvis bare eroderer i dalbunnen.
60
Hvordan oppstår en jettegryte?
Rundt store og tunge steiner på elvebunnen vil det ofte dannes stasjonære strømvirvler. Disse rugger litt på steinen og får den til å rotere. Sakte men sikkert graver den seg ned i fjellgrunnen, og etterlater seg dype ”borehull” som kan ha en diameter på flere meter. Slike hull kalles for jettegryter.
61
Hva er en V-dal?
V-dalen er typisk for en dal erodert av bare elva, og som har unngått å bli påvirket av is-erosjon. V-dalene må derfor ha blitt dannet i de varme periodene mellom istidene.
V-daler kan også oppstå om frost-forvitringer i fjellsidene smelter, og fjellsidene raser ned i elva og danner slake v-formede daler.
62
Nevn 3 typiske trekk for jorda jo lenger innover mot sentrum vi går?
1) Varme 2) Tetthet 3 Trykk
63
Fortell om den indre kjerne?
Denne er hard, til tross for at temperaturen er rundt 5000 grader. Når den ikke er flytende, er det nettopp fordi trykket er så høyt der nede. Består hovedsakelig av jern og nikkel
64
Fortell om den ytre kjerne?
Her er trykket mindre enn den indre kjernen, og med høy temperatur blir derfor denne delen av kjernen flytende. Her finner vi også elektriske partikler. Disse er med på å skape et magnetfelt som gjør jorda til en stor magnet, med en magnetisk nordpol og sørpol som ligger ikke langt fra de geografiske polene.
65
Hvor ligger astenosfæren?
I den øvre delen av mantelen.
66
Hvor ligger litosfæren?
Område i jordskorpa og den øvre delen av mantelen.
67
Hva er det som skaper bevegelser i det plastiske delen mantelen? Forklar.
Det er varme mantelstrømmer som skaper bevegelser i dette plastiske området, og disse bevegelsene påvirker igjen det laget som ligger over, kalt litosfæren. Jordskorpa er en del av litosfæren, og oppe på jordoverflata oppfatter vi derfor bevegelser som blant annet jordskjelv. (Mantelstrømmende ligner på måten kokende vann roterer i sirkler i en varm kjele.)
68
Hva er mantelen?
Den er hard. Her skal vi imidlertid merke oss den øvre delen, opp imot jordskorpa, som kalles astenosfæren. Her ligger temperaturen rundt smeltepunktet for mineralene, og området blir derfor plastisk. Dette er området mantelstrømmene (konveksjonsstrømmene) i det plastiske området av mantelen kommer fra.
69
Hvilke plater deles jordskorpa opp i?
Havbunnsplater og kontinentalplater.
70
Vis forskjeller mellom havbunns- og kontinentalplater.
Det er kontinentplata som er tykkest (30-70 km), mens havplata er tynnere ( 5-15 km). Havplata har imidlertid større tetthet enn kontinentplata og er derfor tyngst. Havplata har også en meget høyere andel Silisium, enn kontinentalplata.
71
Hvilken kjerne er flytende, den ytre eller den indre ?
Den ytre
72
Litosfæren er et annet ord for jordskorpa?
Nei, Litosfæren består området både av den øverste delen av mantelen og jordskorpa.
73
Hva gjør den indre kjernen varm?
Denne varmen kommer av at det foregår en spalting av radioaktive stoffer i jordas kjerne. Jorda fungerer altså som et gigantisk atomkraftverk, og jo lengere ned mot senteret man kommer jo varmere blir det.
74
For 200 millioner års iden var alle kontinenter en gang samlet i et superkontinent. Hva het det?
Pangea
75
Forklar teorien om havbunnsspredning.
Midt i havet mellom kontinenter finner man lange sprekksoner. Samtidig som kontinentene beveger seg, beveger havbunnen seg. Når havbunnene beveger seg fra hverandre åpner sprekken seg, men blir rask fylt igjen av magma fra jordens indre. Slik sett blir det til stadighet lagd ny havbunn
76
Hvor mange plater kan man dele jordbunnplatene i?
20 større eller mindre plater (litosfæreplater)
77
Havbunn- og kontinentalplater kan bevege seg hovedsakelig på 3 forskjellige måter, hvilke?
1) Kollisjonssone = platene går mot hverandre, 2) Spredningsakse = platene går fra hverandre og 3) Parallelle bevegelser = platene går parallellt med hverandre motsatt vei.
78
Hva betyr konveksjon?
Å stige opp
79
Hva er konveksjonsstrømmer?
Varmt materiale blir lett og stiger opp inne i astenosfæren (den øvre delen av mantelen), mens avkjølt materiale blir tungt og synker ned. På denne måten skaper temperaturforskjellene en bevegelse. Det er retningen til konveksjonstrømmene som avgjører om litosfæreplatene kolliderer eller går fra hverandre (spredningsakser).
80
Hvordan oppfører havbunnsplater seg i platedrift?
Havplatenes høye tetthet er vel så avgjørende for platedriften. Tyngden av havbunnsplaten gjør at den går ned under et kontinent (eller en annen havbunnsplate). Denne tyngden gjør at havbunnsplata dras ned i mantelen. Dette skaper bevegelse i platene, og vi får spredningsakser og kollisjonssoner.
81
Hvilke ulike platekollisjoner oppstår mellom havbunnsplater og kontinentplater?
Deles inn i 3:
1. En havbunnsplate som kolliderer med en annen havbunnsplate.
2. En havbunnsplate mot en kontinentplate.
3. En kontinentplate mot en annen kontinentplate.
82
Hvilke av disse landformene får vi der to havplater kolliderer?
Øybue, Midthavsrygg eller Fjellkjede?
Øybue
83
Når en havplate kolliderer med en kontinentalplate får vi disse store landformene?
Midthavsrygg, Øyebue eller Fjellkjede
Fjellkjede
84
Når en kontinentplate kolliderer med en annen kontinentplate dannes det en fjellkjede som består av?
1) De opprinnelige kontinentalrandene, 2) Øybuen som tidligere lå mellom kontinentene, eller 3) Begge deler
3) Begge deler
85
Hva er Skyvedekker?
Fjellpartier av løsrevne jordskorpeflak
86
Hva er en Øybue, og hvordan oppstår den?
En Øybue er en lang rekke med vulkanøyer i havet.
Når en havbunnsplate kolliderer med en annen havbunnsplate vil en av dem gå under den andre. På vei under vil denne plata bli avbøyd slik at det dannes en dypvannsgrop i forkant av kollisjonsområdet. Havbunnsplata som går under vil bli utsatt for sterk friksjonsvarme, i tillegg til at den trykkes ned i den varme mantelen, og store deler vil derfor smelte. Fordi trykket på den andre plata er stort vil det oppstå flere sprekksoner der, og smeltemassen fra plata som gikk under vil tyte opp gjennom disse sprekkene og bygge opp vulkaner. Langsmed kollisjonssonen får vi derfor en langstrakt dypvannsgrop, og i bakkant en lang rekke av vulkaner.
87
Hvor finner vi spesielt mange øybuer? Nevn også 2 kjente eksempler på øybuer
Spesielt mange øybuer finner man i Stillehavet.
Kjente øyebuer:
Øygruppa Marianene i Stillehavet med vulkanøyene på rekke og rad, med verdens dypeste havgrop, Marianergropa, på over 11000 m i forkant.
Aleutene i nordlige Stillehav i Alaska.
88
Hva er en moden øyebue?
Når deler av havbunnen fra den plata som går under kan feste seg til vulkanøyene og kitte dem sammen til en stor øy. Da sier vi at vi har fått en moden øybue. Japan er et eksempel på en moden øybue.
89
Hva skjer når en kontinentalplate og havplate møtes?
Når en havplate kolliderer med en kontinentplate skjer mye av det samme. Her vil havbunnsplata gå under kontinentplata fordi den har større tetthet enn kontinentplata og derfor er tyngst. Også her får vi en avbøyning som gir oss en dypvannsgrop. På samme måte vil også havplata smelte på grunn av friksjonsvarme og høy mantelvarme.
Trykket lager nå sprekksoner i kontinentplata slik at vulkanene dukker opp på land. Det vil også bli skrapt av en del havbunn mot kontinentet, og denne massen sammen med vulkanene bygger opp en fjellkjede over millioner av år.
90
Gi et kjent eksempel på et land formet av kollisjon mellom kontinental- og havplate?
Andesfjellene i Peru.
Da Nazca-plata, en havbunnsplate i Stillehavet, gikk under det Søramerikanske kontinentet. Peru-gropa ble dannet, og Andesfjellene vokste opp inne på kontinentet.
91
Hva skjer når 2 kontinentalplater møter hverandre og fjellkjeder dannes?
Når to kontinent møter hverandre vil det også dannes fjellkjeder. For å forstå denne dannelsen må vi ta utgangspunkt i situasjonen før kollisjonen, da det vil være havbunnsplater mellom dem. Det betyr igjen at før kontinentene møtes vil vi få en kollisjon mellom disse havbunnsplatene som gir oss vulkanske øybuer. I tillegg har begge kolliderende kontinent tykke lag av løsavsetninger i havet utenfor seg. Disse kalles kontinentalranden.
Når kontinentene til slutt kolliderer vil all havbunn være presset ned i mantelen, mens øybuene og de to kontinentalrandene er blitt presset opp og sammen mellom kontinentene. Trykket er så stort at mange av bergartene er blitt omdannet
92
Hva er kontinentalrand?
Tykke lag av løsavsetninger i havet utenfor kontinentalplater.
93
Gi et eksempel i verden på kollisjon mellom kontinentalplater?
Den kollisjonen som startet for om lag 40 mill. år siden, da India kolliderte med den eurasiske kontinentplata og dannet fjellkjedefoldningen som vi i dag kjenner som Himalaya. Grunnen til dannelsen av verdens høyeste fjell, Mont Everest på 8850 m.o.h.
94
Hva er det som får lavaen til å stige oppunder havbunn-kontinentalplate-kollisjon?
Når havbunnplata blir presset ned i mantelen, smeltes havbunnsplata pga. friksjonvarme og mantelvarme. Den har lavere en tetthet enn sine omgivelser i mantelen, og derfor lager et trykk oppover, og presser den smeltede massen opp gjennom kontinentalplate og danner en vulkan.
95
Hva er graben?
En nedsynkning i jordskorpa.
96
Hva er en midthavsrygg?
En undersjøisk forhøyning dannet av vulkansk materiale (skjoldvulkaner) under spredningsakser.
97
Hvilket afrikansk land vil i framtiden rive seg løs fra Afrika?
Kenya
98
Hvilke av disse øyne ligger på den midtatlantiske ryggen?
| 1)Irland, 2) Island eller 3) Storbritannia
Island
99
Fortell teorien bak spredningsakser.
Der kreftene nede i astenosfæren går fra hverandre, vil jordskorpa først bule opp en del på grunn av smeltemasse som presser på nedenifra, og dette fører til at jordskorpa sprekker opp. Samtidig vil deler av den synke ned. En slik nedsynkning kaller vi en graben. Smeltemassen vil komme opp gjennom sprekkene og tette disse, og i tillegg vil vi få dannet vulkaner.
Når bevegelsene skjer og lang tid, vil mer og mer av smeltemassene dekke oppsprekkningene. Bergartene i nærheten av sprekksonen vil derfor til enhver tid være unge, mens alderen øker jo lengre bort fra sprekksonen du kommer på begge plater.
100
Gi et eksempler på spredningsakser i verden, og nevn noen vulkanske øyer knyttet til spredningsaksen.
```
Den Midtatlantiske (midthavs)ryggen. Dannet da den sør-amerikanske platen drev bort fra Afrika, og Nord-Amerika drev bort fra den eurasiske platen.
Eksempler på øyer dannet av denne spredningsaksen, er Island og vulkanøya Jan Mayen.
```
101
Gi et eksempel på en spredningsakse vi finner i dag i Afrika?
Great Rift Valley i Øst-Afrika
102
Hva er årsaken til jordskjelv i San Fransisco, og årsaken til jorskjelvet i Haiti 2010?
Dette er parallelle platebevegelser i motsatt retning til hverandre som skaper jordskjelv.
San Fransisco:
Den nordamerikanske platen driver sørover i dette området, mens Stillehavsplaten driver nordover.
Jordskjelvet i Haiti:
Hovedstaden Port-au-Prince ligger på en sidesprekk, og platebevegelsene (mellom den nord-amerikanske og karibiske platen) gjorde at vi fikk bevegelser i forkastninger på denne sidesprekken, og utløste jordskjelvet.
103
Hvor mange mennesker døde under jordskjelvet i Haiti 2010?
En antar at 150-200 000 mennesker
104
Hvordan skjer en forkastning?
En forkasting skjer ved at jordskorpa brytes opp og skaper en grøft i bruddsonen. Høydeforskjell kan godt være opp til 10m.
105
Hva kalles bruddpunktet nede i jorda, der selve bevegelsen skjer?
Hyposentrum
106
Hva kalles punktet på jordoverflaten rett opp for hyposenteret?
Skjellvets episentrum
107
Hva er et jordskjelv?
Et jordskjelv er rystelser i jordskorpa som er forårsaket av brå bevegelser mellom platene. Jordskjelvene er hyppigst der platene møter hverandre eller der de har en langsgående parallell bevegelse. Platebevegelsene skjer ikke jevnt og glidende, men foregår i rykk og napp. Friksjonen mellom platene er stor og spenningen lader seg opp over tid. Så brister bergartene i den svakeste sonen, og vi får en utladning av energi som gjør at platene flyttes i forhold til hverandre. Denne reaksjonen kalles et jorskjelv.
108
Hva er typisk for et jordskelv etter at det har inntruffet?
Etter et jordskjelv kommer det ofte mindre etterskjelv helt til platene har stabilisert seg i forhold til hverandre.
109
Jordskjelv og platebevegelser kan sies å være to sider av samme sak?
Ja
110
Hva er en tsunami?
En tsunami er en kjempebølge, som oppstår vanligvis på grunn av et undersjøisk jordskjelv med minst 8 i styrke på richters skala. (kan også hende pga. ras på havbunnen). Kan ha en hastighet opptil 800km/t.
111
Forklar teorien bak oppstandelsen til en tsunami.
Dette skjer i en kollisjonsone mellom 2 havbunnsplater, der bevegelsen har bygd opp en spenning mellom platene og satt dem under press over lang tid. Den ene plata vil peke nedover, mens den andre er presset mot den andre og bøyes spent som en fjær.
Reaksjonen skjer når den spente plata "glipper taket” og spenningen ble utløst.
Dette skjedde hurtig, og medfører at enorme vannmasser hever seg brått i forkant (venstre) av bruddsonen og synker ned i bakkant (høyre for bruddsonen).
Da dannes en hevingsbølge (venstre) og en senkningsbølge (høyre) som skyter fart i begge retninger. Ute i havet vil bølgene ha lang bølgelende, men mot land vil de ha kort bølgelengde (med høye bølger som presses opp pga grundt vann mot land).
- Når senkningsbølge treffer land:
Trekker vannet seg voldsomt tilbake før selve bølgen kommer som en ”vegg” inn over land.
- Når Hevingsbølge treffer land: Kjempebølgen kommer brått og uventet uten å gi noe forvarsel (vannet trekker seg ikke tilbake)
112
Hvordan kan man redde flere liv før en Tsunami inntreffer?
Sette opp varslingsystemer (varslingsbøyer) som man har i Stillehavet. Lydbølgene av et skjelv når land raskere enn havbølgene er det derfor mulig å varsle en tsunami for å kunne varsle folket før bølgene inntreffer.
113
Hva skjer med en tsunami når den nærmer seg land?
Når bølgen kommer inn på grunnere vann, blir den ”bremset ”opp i forkant. Men fordi energimengden i de store vannmassene som kommer bakfra er like store som før, blir bølgelengden kortere og bølgene tilsvarende høye.
114
Nevn de forskjellige grunnene til en tsunami kan oppstå?
1)Rystelser fra vulkanutbrudd, 2)undersjøiske ras eller 3) ras av store steinblokker.
115
Hvordan oppstår en Kjeglevulkan?
I kollisjonssoner er det en havbunnsplate som dukker ned under en annen havbunnsplate eller et kontinent. Da smelter denne plata på grunn av at den kommer ned i den varmere mantelen samtidig som det utvikles store mengder friksjonsvarme i forbindelse med platens bevegelse.
Magmaen kommer derfor i dette tilfellet fra en smeltet havplate, og denne inneholder mange silikatmineraler. Det er det høye innholdet av silisium( Si) som gjør at magmaen blir seigtflytende og bygger seg opp. Ofte en relativt lav temperatur (ned imot 800 grader), og dette gjør at magmaen størkner hurtigere på veg nedover vulkansiden. Vulkanen blir av den grunn ganske spiss, og kalles derfor for en kjeglevulkan.
116
Hvordan oppstår en Skojoldvulkan?
Dannes ved spredningsakser og "hot-spots". Smeltemassen(magmaen) kommer i dette tilfellet fra mantelen. Denne mantelmassen er fattigere på silikatmineraler og derfor mye mer tyntflytende. Samtidig har den en relativt høy temperatur, ofte opp imot 1200 grader. Dette gjør at magmaen flyter lett utover sidene og tar lengre tid før den størkner.Vulkanen blir derfor ikke spesielt høy og blir desto mer langstrakt med slak helning. Denne vulkantypen kalles skjoldvulkaner fordi profilen kan minne om et skjold som ligger på bakken.
117
Hvor finner vi oftetst skoldvulkaner?
Langs midthavsrygger, der Island og deler av Øst-Afrika er er godt eksempel. Hawaii er også et eksempel på en rekke skjoldvulkaner (vulkanøyer).
118
Hvilken type vulkan har ofte et høyt gassinnhold i seg, og hvilken innvrikningen gir det på området rundt vulkanen?
Kjeglevulkan. Ofte høyt gassinnhold som gjør dem eksplosive. Gassen som ligger komprimert inne i magmaen frigjøres når trykket minsker mot toppen og store mengder gass kan samle seg ved utløpet til vulkanen ettersom den seige magmaen ofte tetter til utløpet. Dermed smeller det, og magmaen slynges opp i lufta hvor større klumper størkner til lava som faller ned i nærheten av vulkanen, mens mindre partikler størkner som aske og kan fraktes milevis unna.
119
I 1991 en fikk vulkanen Pinatuba et utbrudd. Hvilke følger fikk det?
Utbruddet til vulkanen Pinatuba i Filippienene, førte asken til at gjennomsnittstemperaturen på jorda sank med 0,5 grader de neste to årene.
120
Hvilken type vulkan har en høy andel av Silisium? Skjoldvulkan, eller Kjeglevulkan?
Kjeglevulkan
121
Hva er pyroklastiske strømmer?
Vulkanutbrudd spyr ut lavastrømmer med pyroklasiste materialer (fra store steiner til finkornet aske) med ekstremt høy temperatur og hastighet kan være mellom 100-200 km/t. Det gjør det ekstremt farlig for befolkninger i nærheten.
Det beste beste eksemplet på dette er byen Pompei som ble begravd etter et utbrudd fra vulkanen Vesuv i Italia.
122
Hva er hot-spots?
Vulkaner som ikke ligger ved plategrensene. Disse dukker opp ved spesielt varme punkter i mantelen, såkalte ”hot spots”. Her kommer det flytende smeltemasse opp fra mantelen og bygger opp vulkaner midt inne på en plate. Når selve plata er i bevegelse, mens det varme punktet nede i mantelen ligger fast, fører dette til at gamle vulkaner beveger seg bort fra det varme punktet i samme retning som plata, mens det varme punktet fortsetter å lage vulkaner på samme plass. På dette viset får vi en lang rekke av vulkaner. Et eksempel på dette finner vi på Hawaii, midt på Stillehavsplata.
Vulkanene vil være skjoldvulkaner.
123
Hva er erosjon?
Erosjon kan være nedsliping eller nedgnaging. Dette forårsakes først og fremst av elver og isbreer, og denne nedbrytingen er i langt større skala enn forvitring.
124
Vi skiller vanligvis mellom to nedbrytende krefter. Hvilke?
Forvitring og Erosjon
125
Hva er er forvitring, og hvilke kategorier deler vi det inn i?
Forvitring.
Forvitring er oppsmuldring. Vi skiller som oftest mellom mekanisk og kjemisk forvitring.
126
Hva deles mekanisk forvitring inn i? Forklar
1) Frostforvitring - Dannes ved at regn og annet overflatevann trenger ned i fjell og bergsprekker. Dersom det blir kuldegrader kort tid etter vil vannet fryse til is. Når dette skjer vil vannet utvide seg med 9-10% og derfor sprenge fjellet i stykker sakte, men sikkert. På høyfjellet finner vi derfor ofte store ansamlinger av større eller mindre steiner på overflaten av fjellet, kalt blokkhav, eller store steinurer ved foten av et fjell.
2) Solsprengning - Oppstår oftest i områder (som Sahara) med temperaturforskjeller mellom +40-50grader til under 0 grader. Under oppvarmingen om dagen vil fjelloverflaten utvide seg litt på grunn av den høye temperaturen. Om natta vil den trekke seg litt sammen pga. kuldegradene. Når en slik utviding og sammentrekking pågår nok ganger, vil fjellet/steinen slå sprekker og ”skalle av” flak. Et slikt forvitret landskap kaller vi for et blokkhav.
3) Rotsprengning - Forvitring pga trær og planter. Furua kan for eksempel ha røtter som kan være opp til 10 meter lange og relativt tykke. Røttene kan følge sprekker i berggrunnen, og når treet vokser vil disse være med på å utvide bergsprekkene til blokker faller ut. Dette kan også skje i fellesskap med frostforvitring.
127
Hva er kjemisk forvitring
Kjemisk forvitring innebærer at vann tar til seg forskjellige gasser og på den måten danner en svak syre. Kan skje både naturlig (CO2 blander seg med regn) eller kunstig (forurensning fra et kullkraftverk som slipper ut svovel > fortynnet svovelsyre). Disse syrene er med på å oppløse bestemte mineraler i bergartene slik at bergarten smuldres opp.
128
Hvordan dannes grotter? Gi et eksempel i Norge der vi har mange grotter.
Vi vet at vann går gjennom fjell, og dersom surt vann treffer et område i fjellet som for eksempel inneholder store mengder kalk, vil kalkmineralene la seg løse opp. Resultatet vil kunne bli store hulrom i fjellet, som vi kjenner som grotter. I Nordland har vi slike grotter som strekker seg over flere kilometer.
129
Hva er et naturlandskap?
Landskapsformer som er skapt av naturens egne indre eller ytre prosesser. Disse kan beskrives som rene naturlandskap.
130
Hva er kulturlandskap?
Når menneskene gjør inngrep i naturlandskap sier vi at det er skapt et kulturlandskap.
131
I dag ser vi spor etter menneskelig aktivitet nesten over alt, og det kan derfor være vanskelig å skille mellom natur- og kulturlandskap. Av den grunn kan det være naturlig med en tredeling av landskapsbegrepet. Hvilke er disse?
1) Villmark, eller naturlandskap som er lite påvirket av mennesker.
2) Jordbruks-eller industrilandskap, der menneskene har brukt naturressurssene til å produsere mat eller varer.
3) Bylandskap, der vi ser et landskap som er sterkt påvirket av menneskelig aktivitet og hvor det opprinnelige naturlandskapet er så godt som borte.
132
Hva er Villmark?
Et område uten menneskelig påvirkning og som i tillegg ligger mer enn 5 km fra vei eller andre tekniske inngrep i naturen, blir i dag definert som villmark. For hundre år siden kunne halvparten av Norges landområde defineres som villmark. I dag er denne andelen nede i bare 10%. Skogsdrift, vannkraftutbygging og turisme/rekreasjon har bidratt til den drastiske nedgangen av villmarksareal.
133
Norge utgjør en nasjonal oppgave for å sikre villmarka og andre uberørte områder som anses som verneverdige. Hva slags verneområder er dette?
Nasjonalparker, som er større områder der både dyre- og planteliv er vernet, og hvor hytte-og veibygging samt all motorisert trafikk er forbudt.
•Naturparker, som er mindre områder som verner spesielle naturtyper og som er totalfredet på samme måte som nasjonalparkene.
•Landskapsvernområde, som er natur- eller kulturlandskap som anses som spesielt vakre områder med særpreg. Her kan en del typer menneskelig aktivitet tillates.
134
Hvordan ser jordbruk- og industriområder i dag ut, i forhold til tidligere?
I vår tid har jordbruket og fiske har utviklet seg fra selvforsyningsbruk til salgsbruk.
Det allsidige selvforsyningsjordbruket med spredte åkerlapper (teiger) rundt de mange småbrukene og tilhørende setrer i utmarksområdene, blitt erstattet av et nytt kulturlandskap bestående av sammenhengende åkrer og store driftsenheter.
2) Kystlandskapet er i endring på samme måte. Tørrfiskhjellene forsvinner og blir erstattet av oppdrettsanlegg, og rorbuene er blitt turisthytter med egne marinaer.
3) Teknisk framgang og fossekraft snudde også opp-ned på både natur- og kulturlandskapet. Store og vakre fossefall ble lagt i rør og et jordbruksbasert bygdesamfunn omdannet seg til et ensidig industristed.
135
Hva er er bylandskap?
I vår tid er byene preget av forstadsbebyggelse. Gode kommunikasjoner som motorveier, buss, trikk og banenett bidrar til å strekke byen utover, ofte med store kjøpesentra langs hovedveiene. Byplanleggerne søker å skille industriområdene i byen fra boligområdene, mens selve bykjernen fungerer som det sentrale forretningsstrøket samt kultur- og underholdningsområde.
Fordi det opprinnelige naturlandskapet i bykjernen er helt borte, ønsker ofte byplanleggerne å trekke en grønn grense mot spesielle naturområder i byens nærhet. Bebyggelsen får ikke krysse denne grensa og byens innbyggere blir sikret et rekreasjonslandskap med relativt urørt natur i sitt nærmiljø.
136
Hva er fortetning i sammenheng med bylandskap?
Økt bosetning i bykjernen. Når byene forsøker å trekke inn igjen bosetningen fra forstedene til de mer sentrale bystrøkene, blant annet ved å tillate utskilling av nye tomter på villaeiendommer eller å akseptere at forretningslokaler omgjøres til boliger. Dette kalles fortetning. På denne måten sparer kommunen penger på å bygge ut nye vei, vann og kloakktilbud i byens forsteder, og behøver heller ikke bygge nye skoler og andre offentlige servicetilbud i disse områdene.
137
Hva slags verdier deler vi landskap inn i?
Økonomiske og ikke-økonomiske verdier.
Ofte uenighet om hvor betydningsfulle disse verdiene er, og skaper konflikt mellom økonomiske verdier som ønsker å utnytte ressurser og tjene penger, mens ikke-økonomiske vektlegger kulturelle og estetiske i naturen og mener at urørt natur har stor verdi.
138
Skal vi ta hensyn til økonomi og funksjonalitet, eller skal de ta estetiske hensyn og rekreasjonshensyn? Har vi noen lover knyttet til dette?
Nasjonale offentlige myndigheter har imidlertid gjennom lovverket satt klare begrensninger på hvor fritt spillerom kommunene har. Plan- og bygningsloven, miljøvernloven, friluftsloven , kulturminneloven og andre instanser som for eksempel riksantikvaren , er med på å sette klare grenser for hvordan et område eller landskap kan utnyttes.
139
FN-organisasjonen UNESCO har vurdert 7 områder i Norge som så unike at de er satt på UNSCOs verdensarvliste for natur og kulturminner. Disse er?
1. Bryggen i Bergen
2. Røros bergstad
3. Urnes stavkirke
4. Helleristningene i Alta
5. Øygruppen Vega på Nordlandskysten
6. Geiranger- og Nærøyfjorden på Vestlandet
7. Struves meridianbue i Hammerfest
140
Når et landskap har stor rekreasjonsverdi, betyr det at området har?
Fritids- og opplevelsesverdier
