Globalisering

Question 1

Nevn noen kjennetegn på uland.

Answer 1

• Historisk sett har de fleste en gang vært kolonier.
• Monokultur
• Høy andel av sysselsetting innen primærnæringene, og tilsvarende lav grad av industrialisering.
• Lavt BNP per innbygger.
• Høy barnedødelighet og lav gjennomsnittlig levealder.
• Lavt utdanningsnivå.
• Politisk ustabile forhold, ofte med manglende demokrati.
• Skjev fordeling av godene, ofte på grunn av korrupsjon og stammemotsetninger.
  (2) -> 2p ,(3-6)-> 3p ,(6-7)->4p, (8)->5p

Question 2

Hva er FNs HPI?

Answer 2

Human Poverty Index. Det var en målestokk for fattigdom som ikke lenger er i bruk. Den tok hensyn til f.eks. levealder, utdanningsnivå og livskvalitet. I 2010 ble den erstattet med Multidimensional Poverty Index (MPI).

Question 3

Hva er FNs MPI?

Answer 3

Multidimensional Poverty Index (MPI) er en målestokk for fattigdom som brukes av FN til å beskrive fattigdomsforholdene i et land. Den tar hensyn til:
Helse: Barnedødelighet og ernæringsforhold.
Utdanning: Lengde i år, Andel av barna i utdannelse.
Levestandard: fyringsolje til matlaging, toalettforhold, vann, elektrisitet, gulvstandard, eiendeler.

Question 4

Et litt utdatert begrep for å snakke om u-land vs i-land er ved å peke på geografiske kjennetegn. Hva slags begrep er det snakk om?

Answer 4

Nord-sør-land. Fortsatt er det slik at land lenger nord er rikere enn land i sør.

Question 5

Hva vil det si at et kjennetegn på u-land er at de har en monokultur?

Answer 5

De fleste har en økonomi som er bygd opp rundt bare èn råvare. Dette kaller vi en monokultur. Ofte er denne råvaren et metall eller et jordbruksprodukt som var av interesse for den tidligere koloniherren.

Question 6

Hva er BNP?

Answer 6

Bruttonasjonalprodukt, BNP, er verdien av de varer og tjenester som er produsert i løpet av et år i et land.

Question 7

Hva menes med et NIC-land?

Answer 7

Et nylig industrialisert land, som f.eks. Brasil.

Question 8

Hva menes med den internasjonale arbeidsdelingen?

Answer 8

Den beskriver hvordan økonomien er blitt spesialisert mellom de forskjellige landa i verden. Noen land produserer ett produkt, andre et annet.

Question 9

Om vi skal forenkle den internasjonale arbeidsdelingen veldig. Hvem gjør hva?

Answer 9

U-landa produserer råvarer som de selger til I-landa til lave priser. I-landa lager ferdigvarene og selger disse dyrt tilbake til u-landa.

Question 10

Hva vil det si at verdensøkonomien er integrert?

Answer 10

At den er sammenflettet. Nasjonale økonomier er flettet sammen med det internasjonale markedet, og derfor med en mengde andre land.

Question 11

Hva kalles industri i u-land som produserer deler av en vare?

Answer 11

Monteringsindustri.

Question 12

Hva er det vanligst brukte eksemplet på monteringsindustri?

Answer 12

Forbrukerelektronikkbransjen. Her er kontorer for innovasjon og konsernledelse plassert i i-land, men produksjon i u-land.

Question 13

Hva er en fotløs industri, og gi et eksempel på et selskap som hører under denne.

Answer 13

Fotløs industri er en industri som finner det enkelt å flytte på seg, og gjør det etter hvor lokaliseringsfaktorene til enhver tid er gunstigst. Et eksempel er tekstilindustrien som har flyttet til land hvor det ikke er noen lov om minstelønn, eller noen arbeidsmiljølov som setter grenser for arbeidstid, barnearbeid eller helsefarlige omgivelser. Dette gjør det billig å produsere klær, som man kan selge dyrt i vesten. Helly Hansen er et norsk eksempel på slik fotløs industri.

Question 14

Hva menes med globalisering?

Answer 14

At verden blir mer sammenflettet.

Question 15

Hva er WTO hva jobber WTO for?

Answer 15

WTO (world trade organization) er en internasjonal organisasjon som har som mål å sørge for en fri verdenshandel uten hindringer som toll og subsidierte næringer.

Question 16

WTO kritiseres for å være på i-landas side. Hvorfor det?

Answer 16

TO har i dag stort sett bare sikret tilnærmet frihandel med industrivarer. Her har i-landa et forsprang gjennom erfaring med produktutvikling og organisert masseproduksjon. or å komme i gang med oppbyggingen av egen industri må derfor u-landa få anledning til å beskytte seg mot i-landsindustrien. Den eneste måten å gjøre dette på er gjennom toll og importkvoter, men det er i strid med WTO-avtalen, og derfor blir det vanskelig å starte opp egen industri.

Question 17

Hva menes med en avstandskrympende teknologi?

Answer 17

En teknologi som, på tross av avstander, muliggjør en kommunikasjon som tidligere har vært vanskelig eller tatt tid.

Question 18

Gi et eksempel på en avstandskrympende teknologi.

Answer 18

Internet.

Question 19

Forholdet mellom u-land og i-land og deres beskrives i to teorier, hvilke?

Answer 19

• Moderniseringsteorien

- Avhengighetsteorien

Question 20

Hva sier moderniseringsteorien om forholdet mellom i-land og u-land?

Answer 20

Moderniseringsteorien hevder at den økonomiske og teknologiske utviklingen i i-landa også bidrar til å utvikle u-landa. U-landa får altså en økonomisk og teknologisk drahjelp fra i-landa som gjør dem i stand til å kunne utvikle seg raskere enn de ville kunne ha gjort uten. Denne drahjelpen gjelder heller ikke bare på de økonomiske og teknologiske områdene, men har også bidratt på gjennom overføring av vestlig verdier om holdninger, effektivitet , kunnskapsutvikling, organisering og demokrati.

Question 21

Hva sier avhengighetsteorien om forholdet mellom i-land og u-land?

Answer 21

Avhengighetsteorien hevder at de vestlige i-landas økonomiske politikk bidrar til å hindre utvikling av u-landa. Det blir hevdet at uten en utnytting av u-landa ville man ikke fått til noen økonomisk vekst i den vestlige verden. Med andre ord, fordi noen land er rike, må andre land være fattige. Det er altså et avhengighetsforhold her. De rike i-landa trenger den billige arbeidskrafta og råvarene til u-landa for fortsatt å være rike. Denne utviklingen startet under kolonitida, men har fortsatt mer eller mindre åpenlyst politisk, økonomisk eller militært etter selvstendigheten.

Question 22

Hva er “ny økonomisk verdensordning”?

Answer 22

Et forslag til en mer rettferdig økonomisk ordning som for alvor vil kunne løfte u-landas økonomiske, sosiale og politiske status. Forslaget ble utarbeidet av u-landa selv på en FN-konferanse i 1974.

Question 23

Hvilke fire punkter inneholder forslaget: “ny økonomisk verdensordning”?

Answer 23

• Ettergivelse av gjeld.
• Innpass på i-landas hjemmemarkeder.
• Større innflytelse på Verdensbanken og det internasjonale pengefondet.
• Muligheter for u-land til å etablere et kartell eller råvarefond.

Question 24

Et av punktene for “ny økonomisk verdensordning” er ettergivelse av gjeld. Hva betyr det, og hvordan kan det hjelpe u-land?

Answer 24

De aller fleste u-landa sliter med store gjeldsbyrder. De har lånt store beløp både fra Verdensbanken og private banker i Vesten for å kunne starte opp industri og bygge ut helse-og utdanningsvesen. Denne gjeldsbyrden blir en stopper for faktisk utvikling.

Question 25

Et av punktene for “ny økonomisk verdensordning” er innpass på i-landas hjemmemarkeder. Hva betyr det, og hvordan kan det hjelpe u-land?

Answer 25

Et av de store problemene for u-landa er at de holdes ute fra i-landas hjemmemarkeder ved toll og kvoteordninger med de få eksportproduktene de har. U-landa hevder at fri markedstilgang for deres produkter er viktigere enn u-hjelp, men I-landa fortsetter å beskytte sin egen produksjon, særlig innen jordbrukssektoren.

Question 26

Et av punktene for “ny økonomisk verdensordning” er større innflytelse på Verdensbanken og det internasjonale pengefondet. Hva betyr det, og hvordan kan det hjelpe u-land?

Answer 26

. Disse organisasjonene styres av i-landa, og u-landa synes de har alt for liten påvirkning på hvordan disse organisasjonene fungerer. Hvis u-landsrepresentanter får plass i de styrende organer i disse organisasjonene vil de kunne hindre at det stilles for mange ugunstige betingelser ved lån og investeringer.

Question 27

Et av punktene for “ny økonomisk verdensordning” er muligheter for u-land til å etablere et kartell eller råvarefond. Hva betyr det, og hvordan kan det hjelpe u-land?

Answer 27

Mange u-land baserer sin økonomi på eksport av bare èn råvare (monokultur). Når råvareprisene varierer kraftig fra år til år, blir det vanskelig å planlegge landets økonomi og utvikling. U-landa ønsker å ha en mest mulig stabil råvarepris som øker i takt med i-landas ferdigvarepriser. For å få til det, vil de at de største råvareprodusentene skal få lov til å samarbeide om hvor mye av råvaren som skal produseres.

Question 28

Hvorfor har ikke lån fra vesten og verdensbanken hjulpet u-landa?

Answer 28

• Fallende råvarepriser
• Korrupsjon: pengene er brukt på luksus og ikke vekst for landet.
• Høy befolkningsvekst har gitt flere munner og mette, noe som ikke har gitt rom for investering i industri.
• Gjeld er en ond spiral. Flere land har måttet ta opp lån for å kunne betjene de gamle lånene.

Question 29

Hva er kartellvirksomhet?

Answer 29

Når produsenter går sammen i et kartell som bestemmer hvor mye som produseres av en vare. Siden de bestemmer tilbudet, vil de kunne variere produksjonen etter etterspørselen, og dermed diktere prisen.

Question 30

Gi et eksempel på kartellvirksomhet i verden.

Answer 30

Gjennom sin organisasjon OPEC, har flere av de oljeproduserende landa, klart å etablere et kartell som bestemmer oljeprisene i verden.

Question 31

Hva er hovedprinsippene i norsk u-hjelp?

Answer 31

• U-hjelpen skal ikke bare ha som mål å skape økonomisk vekst, men også politisk, sosial og kulturell utvikling til gode for landets innbyggere.
• U-hjelpen skal være mottakerstyrt så langt dette er mulig. Det innebærer at u-landa selv definerer på hvilke områder de har behov for hjelp.
• Grunnbehovene skal prioriteres. Vi ønsker å sørge for å legge forholda bedre til rette på områder som mat, helse, utdanning og arbeid.

Question 32

Hvor mye gir Norge i u-hjelp hvert år?

Answer 32

1% av BNP.

Question 33

Hvordan fordeles den norske u-hjelpen?

Answer 33

Det norske bidraget kan ikke hjelpe alle. Derfor har vi konkludert med at det vil være bedre å hjelpe et fåtall skikkelig enn å forsøke å gi litt til alle. Derfor plukker vi ut 5-10 land som vi definerer som hovedsamarbeidsland. Med disse landa har vi et omfattende og langsiktig samarbeid, gjerne i en periode på over 10 år. Halvparten av vår totale u-hjelp går til disse hovedsamarbeidslanda.

Question 34

Den ene halvparten av u-hjelpen går til våre hovedsamarbeidsland. Hvor går den andre halvparten?

Answer 34

Til FN.