Brainscape's Knowledge GenomeTM

Browse over 1 million classes created by top students, professors, publishers, and experts.


See full index

X Geografi vg1 > Klima > Flashcards

Klima Flashcards

1
Q

Hva er “vær”?

A

Været er det vi opplever nå eller har opplevd for relativt kort tid siden. Derfor snakker vi om været i dag, i går, sist sommer o.s.v.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
2
Q

Hva er “klima”?

A

Klima er et begrep meteorologene bruker om gjennomsnittsværet over en lengre periode. Denne perioden strekker seg over 30 år, og kalles en normal. Klimaendringer diskuteres derfor i 30-års perspektiv.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
3
Q

Hvilken den av atmosfæren finner vi været?

A

I troposfæren, den nederste delen.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
4
Q

Hva er drivhuseffekten?

A

Den delen av solinnstrålingen som til slutt treffer jordoverflata er kortbølget. Jorda blir oppvarmet og sender da selv ut varmestråling, men denne er langbølget. Mens solas kortbølgede stråling slapp forholdsvis greit igjennom atmosfæren, har jordas langbølgede stråling større problemer. Denne strålingen forblir i atmosfæren og varmer den opp fordi den absorberes av vanndamp (skyer), metan og CO2. Disse gassene kalles drivhusgasser. Denne isolerende virkningen som holder de langbølgede varmestrålene tilbake i atmosfæren, kaller vi for drivhuseffekten. Den naturlige drivhuseffekten gjør at jordas gjennomsnittstemperatur er +15 grader. Uten denne ville temperaturen vært ca. -19.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
5
Q

Hvorfor er det varmere nær ekvator enn nær polene?

A

Årsaken ligger i at jorda er rund, og at denne krumningen gjør at samme mengde strålingsenergi må fordele seg på en mye større flate jo lenger nord og sør på jorda en kommer, enn om en befinner seg ved ekvator.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
6
Q

Hva er lettest - varm luft eller kald luft?

A

Varm luft

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
7
Q

Hva holder best på fuktighet - varm luft eller kald luft?

A

Varm luft

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
8
Q

Hvorfor er lufttrykket lavere på en fjelltopp enn i en dal?

A

Fordi lufttrykk defineres som vekten av all lufta som er over et punkt på jordoverflaten.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
9
Q

Hvordan dannes et lavtrykk?

A

Når solinnstrålingen er stor, vil lufta over land bli varmet opp. Den blir da lettere og vil stige opp. Nede ved bakken vil det da være et ”underskudd” av luft og trykket der blir lavt. Et lavtrykk definerer vi derfor som en oppadgående luftstrøm.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
10
Q

Hvordan dannes et høytrykk?

A

Når lufta er avkjølt og blitt tyngre, vil den synke og dermed skape et ”overskudd” av luft nede ved bakken.. Derfor definerer vi et høytrykk som en nedadgående luftstrøm.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
11
Q

Hvorfor beveger oppadgående og nedadgående luft seg i spiraler?

A

På grunn av jordrotasjonen.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
12
Q

Hva er vind?

A

Vind er luft i bevegelse. Den vil alltid gå fra et høytrykk til et lavtrykk for å søke å jevne ut trykkforskjellene. Tenk ballong.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
13
Q

På hvilken breddegrad finner vi regnskogene, og hvorfor regner det så mye der?

A

Områdene rundt ekvatorhar høyest solinnstråling og dermed oppvarmet luft. Dette skaper et permanent lavtrykksområde siden lufta stiger. Varm luft holder godt på fuktigheten, men lufta avkjøles ettersom den stiger. Da får vi skydannelse og store nedbørsmengder.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
14
Q

Når slutter lufta fra et lavtrykksområde å stige?

A

Når den har samme temperatur som lufta rundt.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
15
Q

På hvilken breddegrad finner vi verdens ørkenområder, og hvorfor regner det så skjeldent der?

A

Vi finner de fleste av de store ørkenområdene ved 30 grader. Her har lufta blitt såpass avkjølt at den synker og skaper et høytrykk. Den kalde lufta har fra før av lav fuktighet, og den mens den synker blir den varmere og holder bedre på fuktigheten. Derfor får vi ikke nedbør i disse områdene.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
16
Q

Lavtrykket ved ekvator skyldes at solinnstrålingen varmer opp lufta slik at den stiger. Vi har også et lavtrykksbelte ved 60 grader, hvordan skapes det?

A

Det er kaldere ved 60 grader enn det er ved 30 grader, på den måten kan det virke logisk at det er et lavtrykk ved 30 og høytrykk ved 60. Slik er det derimot ikke. Selv om lufta ved 60 grader ikke er spesielt varm blir den møtt av iskald luft fra høytrykket ved polene. Siden lufta ved 60 grader relativt sett er varmene enn den fra polene vil den bli presset oppover. Vi får en oppadgående luftstrøm og derfor et lavtrykk.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
17
Q

På hvilken breddegrad ligger Trondheim?

A

63 grader nord.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
18
Q

Hva er jetstrømmen?

A

Ved polarfronten, der kaldluft fra polene møter den varmere luften fra 60 gradersområdet, dannes det også en ”vindtunell” om lag en mil oppe i atmosfæren. Denne jetstrømmen som den kalles, går i østlig retning og en mener at denne også er med på å skape lavtrykkene ved 60 grader ved at den bidrar til å ”suge opp ” luft fra jordoverflaten.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
19
Q

Hva er corioliskreftene (kort)?

A

Normalt vil luftstrømmen gå fra høytrykket til lavtrykket i en rett linje, men på grunn av jordrotasjonen vil lufta få en avbøyning. Grunnen er at det er en treghet mellom lufta og jordoverflata under.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
20
Q

Avstanden en person ved ekvator har tilbakelagt i løpet av et døgn er større enn den avstanden en person ved 30 grader har tilbakelagt. Forklar.

A

Jorda roterer rundt sin egen akse mot øst. Polpunktene ligger i ro, mens alle andre punkter på jordoverflaten beveger seg østover. Ved ekvator er denne bevegelsen ( farten) størst, fordi sirkelen rundt ekvator vil være større enn sirkelen ved 30 grader.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
21
Q

Forklar hvordan corioliskreftene bøyer av vindretningen ved hjelp av platespillereksempelet.

A

Tenk deg at du har en gammel svart vinyl LP-plate. Du setter den på platespilleren og starter opp. Den symboliserer nå den roterende jorda. Videre tenker du deg at du kan legge en linjal over plata uten å berøre den. Så tar du et kritt og trekker hurtig et strek fra der hvor hullet i plata er, og ned til kanten av plata der det første musikksporet starter. Gjør du dette langs linjalen, vet du at du har trukket en rett linje. Stopper du nå plata og sjekker den rette linja, ser du at den ikke er rett, men har fått en stadig større avbøyning ut mot kanten av plata. En rett linje i et slikt roterende system er med andre ord ikke rett. Avbøyningen går mot høyre dersom du tenker deg at du starter opp i hullet i plata og går mot ytterkanten. Dette skjer når du går fra et område med lav hastighet og mot et område med høy hastigehet. Tilsvarende, om du starter med å trekke krittstreket fra ytterkanten og inn mot hullet i midten, også da langs en linjal, vil du se at streket heller ikke da blir en rett linje. Også her vil avbøyningen være mot høyre når du tenker deg at du går fra ytterkanten og inn mot hullet. Slik fungerer corioliseffekten på vindene når den går fra et område som har en annen hastighet enn der den kom fra.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
22
Q

Hva er passatvindene?

A

Vindene som går i 0-30-gradersbeltet.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
23
Q

Hva er nordøstpassaten?

A

Vinden som går mellom 0-30 grader nord. Den går fra lavtrykket ved 30 grader og dreier mot høyre (dermed fra øst mot vest).

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
24
Q

Hvilken vei kommer vinden i 30-60-gradersbeltet?

A

Fra vest og kalles vestavindbeltet. Det er fordi den kommer fra høytrykksområdet ved 30 grader og dreier til høyre (fra vest mot øst).

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
25
Q

Huskeregel for tegning av vindbeltene er:

A

Start med lavtrykk langs ekvator. Deretter blir det høytrykk og lavtrykk annenhver gang på 30 – 60 – 90 grader. Så kan du tenke deg at du står i høytrykkene og skal gå til lavtrykkene både nordover og sørover, og samtidig dreie litt til høyre.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
26
Q

Hva er pålandsvind?

A

Lufta over land varmes opp mest og hurtigst. Derfor vil den stige opp og vi får et lokalt lavtrykk over land. Lufta over vannet varmes ikke opp i samme grad og vil derfor være kaldere og ikke stige opp. Derfor vil trykket over vannet være et høytrykksområde i forhold til lavtrykksområdet over land. Når vi da vet at luftstrømmer alltid går fra et høytrykksområde til et lavtrykksområde, forstår vi hvorfor pålandsvinden strømmer fra havet og inn over land. Ofte kan den oppadgående luftstrømmen over land skape kondensasjon med kraftig skydannelse og kortvarig regn.( spredte ettermiddagsbyger).

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
27
Q

Hva er fralandsvind?

A

Det motsatte av pålandsvind. Om natta vil landområdet avkjøles lettere og hurtigere enn havet, som nå holder best på varmen. Da vil lufta over havet være varmest og stige opp , og vi får dannet et lokalt lavtrykk der. Avkjølingen har vært størst på land og der er nå lufta kaldest og gir et lokalt høytrykk. Derfor vil vi få en fralandsvind sent på kvelden og utover natta. Fralandsvinden vil ikke være like sterk som pålandsvinden fordi temperaturforskjellene på nattestid ikke vil være like store som på dagtid.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
28
Q

Forklar monsunen.

A

På motsatt måte får vi fralandsvind. Om natta vil landområdet avkjøles lettere og hurtigere enn havet, som nå holder best på varmen. Da vil lufta over havet være varmest og stige opp , og vi får dannet et lokalt lavtrykk der. Avkjølingen har vært størst på land og der er nå lufta kaldest og gir et lokalt høytrykk. Derfor vil vi få en fralandsvind sent på kvelden og utover natta. Fralandsvinden vil ikke være like sterk som pålandsvinden fordi temperaturforskjellene på nattestid ikke vil være like store som på dagtid.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
29
Q

Når vi snakker om vær, snakker vi om det som foregår i hvilken sfære?

A

Troposfæren.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
30
Q

Hvilken gass er ikke en drivhusgass? (Metan, Oksygen, Vanndamp)

A

Oksygen

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
31
Q

Strålingsbalansen beskriver forholdet mellom solinnstrålingen og jordas egen varmeutrstråling. (ja/nei)

A

Ja.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
32
Q

Varm luft holder dårlig på fuktighet (Rett/Galt)

A

Galt

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
33
Q

Lufttrykk måles i ..

A

Hektopascal (hPa).

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
34
Q

Hva er normalt trykk ved havnivå?

A

1013 hPa.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
35
Q

Et lufttrykk på 1025 hPa regnes som .. (høytrykk/lavtrykk)

A

høytrykk

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
36
Q

Et lavtrykk er en luftstrøm som er .. (oppadgående/nedadgående)

A

oppadgående

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
37
Q

Langs ekvator og ved 60 graders bredde finner vi (Høytrykk/Lavtrykk)

A

Lavtrykk

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
38
Q

Jetstrømmene går fra polene og ned til 60 graders bredde. (Ja/Nei)

A

Nei, de går langs polarfronten.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
39
Q

Vind blåser alltid (Fra et lavtrykk til høytrykk/Fra et høytrykk til lavtrykk)

A

Fra et høytrykk til lavtrykk.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
40
Q

Den avbøyede effekten kalles (Passatvinden/Pålandsvind/Corioliskraften)

A

Corioliskraften.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
41
Q

Vestavindbeltet finner vi mellom (0-30/30-60/60-90)

A

30-60

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
42
Q

Globale monsunvinder og lokale på- og fralandsvinder er i prinsippet det samme. (Ja/Nei)

A

Ja.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
43
Q

I hvilken retning går havstrømmen i vestavindbeltet?

A

Samme vei som vinden, mot øst.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
43
Q

I hvilken retning går havstrømmen i passatvindbeltet?

A

Samme vei som vinden, mot vest.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
44
Q

Langs ekvator gjør passatvindene at havstrømmen går (mot vest/mot øst/mot nord)

A

Mot vest

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
45
Q

Den ekvatoriale motstrømmen skyldes (kollisjon med kontinenter/Vestavindbeltet/Flo og fjære)

A

Kollisjon med kontinenter

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
46
Q

Golfstrømmen henger sammen med bl.a. vestavindbeltet (Rett/Galt)

A

Rett.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
47
Q

Oppvelling er når: (Varmt vann synker ned/Kaldt vann kommer opp)

A

Kaldt vann kommer opp.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
48
Q

De viktigste faktorene som bestemmer vær-og klimaforholdene i Norge er:

A

Golfstrømmen, Vestavindbeltet, Polarfronten, Fjellkjedene våre.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
49
Q

Vi deler ofte det norske klimaet i to. Hvilke?

A

Kystklima og Innlandsklima.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
50
Q

Hva er orografisk nedbør, og hvor i Norge finner vi typisk dette?

A

Store nedbørsmengder et typisk trekk ved kystklimaet i Norge. For det første har vestavindlufta gått over store havområder og trukket til seg mye fuktighet. Når den kommer inn over land i Vest-Norge spesielt, møter den Langfjella som strekker seg fra sør til nord . Da blir lufta presset opp, avkjølt og kondenserert, og gir det vi kjenner som orografisk nedbør.

51
Q

Hva er et vandrende lavtrykk?

A

På våre breddegrader møtes varme vinder fra subtropiske strøk og de kalde vindene fra de polare områdene. Varmlufta presses opp og vi får utviklet såkalte ”vandrende lavtrykk” som følger polarfronten. På grunn av de store temperaturforskjellene mellom den kalde lufta nordfra og den varme lufta sørfra, skapes det stadig vekk nye vandrende lavtrykk langs polarfronten og disse kommer i en bane mot landet vårt fra vest mot øst. Slik nedbør kalles frontnedbør.

52
Q

Hva er frontnedbør?

A

Nedbør som skapes av vandrende lavtrykk.

53
Q

Vi har mest nedbør i Vest-Norge på høsten og vinteren. Hvorfor?

A

Polarfronten strekker seg lengst sørover på høsten og vinteren, derfor blir det mer frontnedbør i tillegg til den orografiske nedbøren.

54
Q

Hva menes med at østlandet ligger i “regnskyggen”?

A

Når fuktige vestavinder har steget opp og gitt orografisk nedbør på vestsiden av Langfjella, fortsetter den over fjella og synker ned på østsida som tørr luft. Vi sier derfor at Østlandet ligger i regnskyggen. Innlandet, som i dette tilfellet blir Østlandet, blir derfor både temperatur- og nedbørsmessig upåvirket av havlufta.

55
Q

Hva bestemmer temperatur og nedbør i innlandet?

A

Siden lufta som når innlandet er tørr, påvirkes ikke innlandet spesielt av havlufta. Det som derimot bestemmer temperatur og nedbør i innlandsklimaet er forholdet mellom innstrålingen og utstrålingen på jordoverflata. Høy temperatur skaper lavtrykk og nedbør, f.eks.

56
Q

Hva er konvektiv nedbør, og hvor finner vi den?

A

På innlandet varmes bakken kraftig opp i sommervarmen, og lufta over varmes opp tilsvarende. Den blir da lett og stiger til den avkjøles og kondenseres. Vi får da kraftig, men relativt kortvarig nedbør. Meteorologene bruker ofte uttrykket lokale spredte ettermiddagsbyger.

57
Q

Nevn to områder med spesielt lite nedbør i Norge, og hvorfor.

A

I dalfører på Østlandet som i Lom og Skjåk, kan det være ekstremt lite nedbør, faktisk mindre nedbør enn det som faller i Sahara. Det er fordi det ligger i regnskyggen.

58
Q

Hva er permafrost?

A

Evig frost i bakken året rundt.

59
Q

Vandrende lavtrykk oppstår: (pga fjellkjedene/pga golfstrømmen/ved polarfronten)

A

Ved polarfronten

60
Q

Det norske kystklimaet er relativt varmt i forhold til breddegraden, takket være: (Permanente høytrykk/Golfstrømmen/Polarfronten )

A

Golfstrømmen

61
Q

Den store nedbøren som særpreger det norske kystklimaet skyldes: (Orografisk nedbør/Frontnedbør/En kombinasjon)

A

En kombinasjon

62
Q

Typisk for innlandklimaet er: (varme somre og vintre /varme somre og kalde vintre)

A

Varme somre og kalde vintre.

63
Q

Innlandsklima er typisk for: (Finnmark og Østlandet/ Trøndelag)

A

Finnmark og Østlandet

64
Q

Hva er en klimasone?

A

Klimasoner er områder på jorda som i grove trekk har like forhold når det gjelder nedbør og temperatur. Vegetasjonen i like klimasoner vil derfor også stort sett bli lik, selv om andre forhold slik som for eksempel jordsmonn eller høyde over havet også vil spille inn.

65
Q

Vi deler inn i fire klimasoner. Hvilke?

A

Tropisk sone, subtropisk sone, temperert sone og polar sone.

66
Q

Hvor er den tropiske sonen?

A

Ved ekvator.

67
Q

Hva er typiske landskaper for den tropiske sonen? Gi eksempel på land.

A

Regnskog(Kongo) og savanne(Kenya).

68
Q

Hva er typiske landskaper for den subtropiske sonen? Gi eksempel på land/områder.

A

Grassteppe (Nord-Afrika), Ørken (Sahara), Buskteppe (Tchad).

69
Q

Hva er typiske landskaper for den tempererte sonen? Gi eksempel på land/områder.

A

Løvskog (middelhavslanda), Blandingsskog (sentraleuropa), Barskog (Skandinavia).

70
Q

Hva er typiske landskaper for den polare sonen? Gi eksempel på land/områder.

A

Tundra (Sibir), Permafrost (Svalbard).

71
Q

Hva er en tundra?

A

Skogløst område med permafrost lenger nede i bakken.

72
Q

Hva er permafrost?

A

Evig frost i bakken året rundt.

73
Q

Hvor stor er vinkelen jordaksen har med vertikalplanet?

A

23,5 grader, men den varierer mellom 22 og 24 grader innen en 41000-årsperiode. Dette skyldes av at selve aksen roterer om sitt midtpunkt.

74
Q

Hva gir oss årstidene?

A

Når jordaksen heller inn mot sola, får vi sommer.Da kommer Norge litt lenger ned på jordas krumning og får mer solenergi per km2.

75
Q

Hvor ligger polarsirkelen, og hvorfor bruker vi begrepet?

A

I en periode vil alle områder nord for 66,5 grader ( 90-23,5 = 66,5) ligge innen solstrålenes rekkevidde hele døgnet og gi midnattsol. 66,5 grader kaller vi for Polarsirkelen. Det motsatte skjer om vinteren, da får vi mørketid over Polarsirkelen.

76
Q

Når og hva er sommersolverv?

A

Den 21. juni er dagen på sitt lengste. Denne datoen kjenner vi som sommersolverv.

77
Q

Når og hva er vintersolverv?

A

Den 21. desember kommer vintersolverv med årets korteste dag.

78
Q

Hva er equinox?

A

De to dagene i løpet av året der natten og dagen er like lange. Disse kalles på norsk vårjevndøgn (21. mars) og høstjevndøgn (23. september).

79
Q

En gang i løpet av de neste 100 000 åra vil årstidene garantert være mer tydelige, hvorfor?

A

Jorda går som kjent i bane rundt sola. Denne banen variererer mellom å være en sirkelform , som den er i dag, til å få en slags ellipseform. Dette skjer over en periode på ca. 100 000 år. Ellipseformen gjør at årstidsvariasjonene vil kunne bli ennå mer tydeligere siden avstanden fra jorda vil øke i ellipsens ytterpunkter.

80
Q

Oppvelling er når: (Varmt vann synker ned/Kaldt vann kommer opp)

A

Kaldt vann kommer opp.

81
Q

Hvor mye kaldere ville det ha vært i Vest-Europa om det ikke var for Golfstrømmen?

A

ca 10-12 grader kaldere.

82
Q

Hva er en ekvatorial motstrøm?

A

Når havstrømmene langs ekvator møter et kontinent vil de snu og gå motsatt vei.

82
Q

Hva er golfstrømmen?

A

Deler av en ekvatorial motstrøm som kommer fra meksikogulfen kommer over i vestavindbeltet og blir fraktet østover mot Europa.

82
Q

Kaldt vann er (lett/tungt)

A

Tungt.

82
Q

Salt vann er (lett/tungt)

A

Tungt.

82
Q

Er golfstrømmen en dyphavsstrøm eller en overflatestrøm?

A

Golfstrømmen er en overflatestrøm, ettersom den består av varmt vann.

82
Q

Vinden er i stor grad ansvarlig for golfstrømmen, men også en annen faktor påvirker flyten av varmt vann mot Norge. Hvilken?

A

På vegen nordover avkjøles dette varme overflatevannet og blander seg til slutt med vann som blir drevet sørøstover av de polare østavindene og synker til bunns nord i Norskehavet. Fysikken har lært oss at kaldt vann og vann med høyt saltinnhold blir tungt og vil synke ned.At overflatevannet avkjøles og synker ned skaper en pumpeeffekt. Dette vannet må erstattes av nytt overflatevann og gjør at varmere vann (Golfstrømmen ) dras nordover. Nede i dypet siger bunnvannet tilbake (sørover) og forsterker pumpeeffekten. På denne måten får vi et slags ”transportbånd” som frakter varmt overflatevann nordover og som sender kaldt bunnvann sørover.

82
Q

Hvorfor er noen forskere redde for at issmelting i polare områder vil kunne stoppe golfstrømmen?

A

Argumentene er at ved økt smelting av is i polare områder vil saltinnholdet bli mindre og vannet varmere. Dette gjør overflatevannet lettere, og en mindre del vil synke ned. Dermed vil ”motoren i pumpesystemet” svekkes. Ingen målinger har imidlertid vist at golfstrømmen er blitt svekket på grunn av dette.

82
Q

Hva er oppvelling? Nevn to områder i verden der dette har en betydning.

A

Utenfor kysten av Chile og Peru in Sør-Amerika skyver vinden bort det varme overflatevannet, og dette gjør at det strømmer kaldt vann opp fra dypet for å erstatte dette vannet. Dette kallers oppvelling. Dette vannet er svært næringsrikt og gir grunnlag for stor planktonproduksjon og godt fiske. Slik oppvelling får vi også nord i Norskehavet.

82
Q

Langs ekvator gjør passatvindene at havstrømmen går (mot vest/mot øst/mot nord)

A

Mot vest

82
Q

Den ekvatoriale motstrømmen skyldes (kollisjon med kontinenter/Vestavindbeltet/Flo og fjære)

A

Kollisjon med kontinenter

93
Q

Golfstrømmen henger sammen med bl.a. vestavindbeltet (Rett/Galt)

A

Rett.

94
Q

Når var den lille istid, og hva var det?

A

I perioden 1350-1850 hadde vi det vi kaller den lille istid. Her i Norge førte det til at kornet ikke modnet og det var ofte hungersnød. Samtidig kunne vi måle at isbreene gikk fram, og norsk bosetning på Grønland forsvant.

95
Q

Global oppvarming forårsaker at isbreer trekker seg sammen. Nevn tre problemer med at jordas isbreer smelter.

A
  1. Havnivået: Innlandsisen på Grønland og andre fjellområder vil smelte, og havet vil stige drastisk. Dette vil skape store problemer for land hvor befolkningen bor i lavtliggende områder, slik som i Nederland, Bangladesh, osv.
    2: Strålingsbalansen: Når isbreer smelter får vi dessuten en endring i strålingsbalansen. Isbreene er hvite og reflekterer varmestråler tilbake til atmosfæren. Forsvinner disse vil det være en mørk jordoverflate tilbake som gjør det motsatte, nemlig å holde ekstra godt på varmestrålene. Dermed varmes jorda ytterligere opp.
    3: Golfstrømmen: Smelting av isen i Arktis og på Grønland gjøre at saltinnholdet synker på våre breddegrader. Ferskvann er lettere enn saltvann, og dermed vil vi heller ikke få en like sterk oppvelling og rotasjon av havvannet som også er en del av motoren til Golfstrømmen.
96
Q

Hva er faren med at tundraen tiner?

A

Dette betyr at store områder med død vegetasjon vil slippe unna frost og i stedet begynne å råtne. Da utvikles store mengder metangass, og denne er en 10-20 ganger så sterk drivhusgass som den CO2-gassen vi mennesker nå allerede slipper ut for mye av.

97
Q

Hvilke klimaendringer truer golfstrømmen?

A

Den globale oppvarmingen gjør at temperaturforskjellene mellom ekvator og områdene på høyere breddegrader blir mindre. Ettersom det er nettopp denne temperaturforskjellen som er motoren i Golfstrømmen, vil denne kunne avta. På samme måte vil smelting av isen i Arktis og på Grønland gjøre at saltinnholdet synker på våre breddegrader. Ferskvann er lettere enn saltvann, og dermed vil vi heller ikke få en like sterk oppvelling og rotasjon av havvannet som også er en del av motoren til Golfstrømmen. Hvordan blir det å leve i Nord-Europa med en svekket Golfstrøm?

98
Q

Vi har sett at den globale oppvarmingen har gått litt saktere enn forventet, hvorfor?

A

Havet absorberte mer CO2 enn forventet.

99
Q

Havets absorpsjon av CO2 har hatt en bremsende effekt på den globale oppvarmingen. Hvilken annen bremsende effekt kan havvannet få?

A

Den globale oppvarmingen fører til at mer havvann fordamper og blir til vanndamp (skyer). Skyer er en klimagass og fører til at mindre varmestråling kommer ut av atmosfæren, men kan også hindre solas varmestråler å nå inn. Slik kan skyene ha en bremsende effekt.

100
Q

Klimaforskere sier at vi må forvente mer ekstremvær i årene fremover. Nevn to typer ekstremvær vi ser mer av.

A

Flom og Orkan.

101
Q

Hva er et tropisk lavtrykk?

A

Tropisk lavtrykk er et system av skyer og tordenbyger med vindhastighet mindre enn 17 m/s.

102
Q

Hva er en tropisk storm?

A

Tropisk storm er et system av skyer og tordenbyger med vindhastighet mellom 17 m/s og 33 m/s.

103
Q

Hva er en orkan?

A

En orkan er et system av skyer og tordenbyger med vindhastighet på 33 m/s og oppover.

104
Q

Hva er forskjellen mellom en “Hurricane”, tyfon, syklon og orkan?

A

De betyr alle det samme, men er ord som varierer etter hvor i verden de oppstår. Vi kan bruke orkan som fellesbetegnelse.

105
Q

Et orkan begynner med…

A

et lavtrykk over havet.

106
Q

Hvor oppstår de tropiske orkanene vanligvis?

A

De tropiske orkanene dannes vanligvis i et belte mellom 10 og 20 grader både nord og sør for ekvator.

107
Q

Hvor sterk er corioliskraften ved ekvator?

A

Som kjent avtar corioliseffekten mot ekvator og vil der være lik 0.

108
Q

Hvorfor dannes ikke orkaner mellom 0-5 breddegrad?

A

Fordi corioliseffekten er med på å starte opp den spiralformede roterende vinden i en tropisk orkan, kan vi heller ikke få dannet orkanene nærmere ekvator enn 5 grader.

109
Q

Forklar hvordan en orkan oppstår. Ta utgangspunkt i et lavtrykk fra Vest-Afrika.

A

På grunn av de østlige passatvindene vil lavtrykket bevege seg mot det karibiske hav og USA.
Når lavtrykker kommer over havet vil den oppadgående luftstrømmen inneholde mye vann, når det kondenserer frigis det mye energi i form av varme. Dette styrker effekten ytterligere.
Midt inne i spiralen finner vi et stille område med klarvær . Dette området kaller vi orkanens ”øye”. Diameteren på øyet varierer mellom 8 og 25 km.
Kraftige orkaner når vanligvis rundt 20 km opp i atmosfæren. Dersom det blåser kraftige vinder der oppe, vil det skape et undertrykk som ”suger opp” mer fuktig havluft som forsterker orkanen ytterligere. Dette er igjen med på å heve havnivået rundt orkanen. Derfor vil vi alltid få en stormflo i sammenheng med tropiske orkaner.

110
Q

I Norge og Storbritannia har vi vært litt plaget av flom i det siste. Hva forårsaker flom her til lands?

A
  • Kraftig regn.
  • Hurtig snøsmelting
  • En kombinasjon av de begge.
111
Q

Hva menes med infiltrasjon når vi snakker om flom?

A

Hvor lett det er for vannet å trenge ned i grunnen.

112
Q

Hva forårsaker dårlig infiltrasjon, og derfor større sjanse til flom?

A

Dersom det er mye nakent fjell eller store områder med tett leirgrunn i området, vil regn og smeltevann ha vansker med å trenge ned i grunnen. I stedet vil vannet hurtig finne veien til elva. Om våren forårsaker snøsmelting flom dersom telen fortsatt er i jorda.

113
Q

Hva gir god inflitrasjon?

A

Et nedbørsfelt med mye vegetasjon eller sandbunn gi vannet gode muligheter til å trenge ned i grunnen. Vi sier da at infiltrasjonen er god.

114
Q

Vil smelting av isen på nordpolen heve havnivået?

A

Nei.

115
Q

Hvilke av disse landa kan få størst problemer hvis Grønlandsisen smelter: (Norge/Irland/Nederland)

A

Nederland.

116
Q

Hvis permafrosten forsvinner vil vi få en voldsom økning av drivhusgassen: (Co2/Metan og etan)

A

Metan og etan

117
Q

Hvit snø reflekterer mindre av solinnstrålingen enn fjell. (Rett/Galt)

A

Galt

118
Q

Jo varmere havet er , jo dårligere blir det til å ta opp CO2. (Rett/Galt)

A

Rett

119
Q

Den internasjonale avtalen om å redusere utslippene av drivhusgasser kalles: (Tokyo-avtalen/Rio-avtalen/Kyoto-avtalen)

A

Kyoto-avtalen.

120
Q

En tropisk storm har større hastighet enn en orkan. (Rett/Galt)

A

Galt

121
Q

Hvorfor får vi orkaner ved 10-20 grader bredde, og ikke ved selve ekvator ? (Det er for varmt ved ekvator/det er ingen corioliseffekt ved ekvator/det er ikke lavtrykk ved ekvator)

A

Det er ingen corioliseffekt ved ekvator.

122
Q

Hvorfor får vi så ofte en storflo i forbindelse med en orkan: (Undertrykk i høyden skaper en sugeeffekt/Varmen utvider havet)

A

Undertrykk i høyden skaper en sugeeffekt.

123
Q

En orkan starter som et høytrykk. (Rett/Galt)

A

Galt.

124
Q

På Vestlandet skyldes flom vanligvis. (Snøsmelting/Kraftig nedbør/Begge deler)

A

Kraftig nedbør.

125
Q

Mye fjell og leire i nedbørsområdet gjør at det blir: (Skjeldent flom/ Ofte flom / Påvirker ikke flom)

A

Ofte flom.

126
Q

Ved fare for flom bør vi: (Forsterke elvevollene / Forsterke vannføringen)

A

Forsterke elvevollene.

X Geografi vg1 (7 decks)

Brainscape helps you reach your goals faster, through stronger study habits.
© 2024 Bold Learning Solutions. Terms and Conditions