Reproduksjon Flashcards
Hvordan er en ferdig pattedyrspermie bygget opp?
En ferdig oppbygget pattedyrspermie er bygget opp av en lang hale som sikrer bevegelse og fremdrift og et hode som inneholder cellekjernen samt acreosomet. Hodet inneholder enzymer som er nødvendige for å kunne trenge gjennom eggcellen. Den genetiske informasjonen ligger inne i spermie hodet. Halen består av en mellomdel med en mitokondrie og en centriole som fungerer som et bindepunkt mellom hodet og halen. Inne i mitokondriene produseres ATP som gjør det mulig for halen å bevege seg, og dermed gjør det mulig for sædcellen å kunne skyve seg fremover.
Spermiene trenger energi. Hva bruker de energi til og hva er ’drivstoffet’ for spermiene sin energiproduksjon?
Spermiene trenger energi for å kunne bevege halen, og dermed sikre fremdrift. Energien skaffes fra fruktose. Mitokondriene inne i spermhodet produserer ATP, som er drivstoffet som benyttes for at spermiene skal kunne bevege seg fremover, og dermed være i stand til å svømme gjennom livmorhalsen og frem til egglederen hos hunnen, der egget befruktes.
Hvor i testikkelen foregår produksjonen av spermier?
Produksjonen av spermier foregår i udifferensierte stamceller (spermatogonia) inne i testiklenes sædkanaler.
Beskriv spermatogenesen (spermieproduksjonen). Bruk en illustrasjon som grunnlag for beskrivelsen. Hvilke funksjoner har Sertolicellene og hvilke funksjoner har Leydigcellene?
Spermiene produseres fra uspesifiserte stamceller i en prosess som kalles spermatogenesen. Dannelsen av modne spermier begynner i puberteten, og selve denne dannelsen er en prosess som varer i ca 60-70 dager. Spermatogoniene vil kontinuerlig dele seg ved mitose. Før puberteten vil disse dattercellene kun kunne bli nye spermatogonier. Når produksjonen av spermatozoa starter i puberteten, vil spermatogoniene begynne å dele seg og danne en dattercelle samt en primær spermatocytt. Begge disse vil være diploide, og inneholde 46 kromosomer hver (23 par). Ett av disse parene består av kjønnskromosomer; XX hos kvinner og XY hos menn. De primære spermacyttene som dannes ved mitose etter puberteten har inntruffet, vil igjen dele seg til 4 haploide celler. I meiosens første del dannes sekundære sperma cytter, mens i andre del dannes spermatider. Altså vil det for hver primær spermacytt dannes 4 spermatider. To av disse vil inneholde X, og to vil inneholde Y. Under denne prosessen hvor spermatogoniene blir til spermatider, har de forflyttet seg nedover spermkanalen. Sertolicellene er bundet sammen med tette celleforbindelser, og danner blod-testis barrieren. Disse ligger direkte på basillamina og mesteparten av veggen i sædkanalen består av disse. Sertolicellene støtter opp spermatogonia under utvikling mekanisk, mens de forflytter seg til det sentrale hulrommet (lumen) av sædkanalen. De tilfører også næringsstoff til de uferdige sædcellene, og regulerer differensieringen av spermatogonia til ferdigutviklede spermceller, spermatozoa. Under transporten gjennom sædkanalen, vil spermatidene ha blitt forandret til spermatozoer. Disse vil ligge i det sentrale hulrommet av sædkanalen, med halene mot hulrommet. Disse er ikke i stand til å bevege seg selv, men er ellers nesten helt ferdig utviklet. Flere av spermozoene dør underveis i prosessen. Disse spermozoene under utvikling er knyttet sammen av broer med åpne celleforbindelser. Dette bidrar til kommunikasjon mellom cytosoler i grupper av spermatocytter. Leydigcellene ligger i små grupper innimellom sædkanalene, og brukes blant annet som kanaler testosteron kan diffunderes gjennom. Både disse og sertolicellene har enzymet aromatase, som muliggjør omdanningen av testosteron til østradiol. Begge utskiller også signalpeptider som kan virke inn på cellefunksjon.
Hvor modnes spermiene, og hva består denne modningen i?
Etter spermatogonesen er speratozyttene nesten ferdig utviklet, men ikke i stand til egenbevegelse. Fra rete testis blir disse ført videre gjennom de efferente kanalene og videre til bitestiklene ved hjelp av kontraksjoner av muskelvev, som fører til økt trykk i vev rundt sædkanalene. Dette muliggjør transporten til bitestiklene. Spermiene modnes i bitestiklene i en prosess som tar 12-21 dager. Etter denne prosessen vil de være i stand til å bruke halen for å sikre fremdrift. Denne modningen skjer i første del av bitestiklen, etter modningen kan hele bitestiklen benyttes som lagringsplass for modne spermceller.
Hva er funksjonen til de aksessoriske kjønnskjertlene?
De aksessoriske kjønnscellene, også kjent som gonader er organer som produserer og inneholder kjønnsceller. Disse er eggstokkene hos hunnkjønn, og testiklene hos hannkjønn.
de produserere sekreter som under ejakulasjonen tømmes i sædlederen og blades med spermiene.
- modningsfaktorer
- næringsstoffer
- stoff som nøytraliserer det sure vaginal miljøet
- postaglandiner som får uterus til å kontraher hvilket fører spermiene nærmer egget
- stimulerer bevegeligheten til spermiene
Hva er forskjellen på kastrering og sterilisering?
Ved kasterering vil de reproduktive organene, gonadene fjernes fra kroppen. Alternativt kan de også settes ut av funksjon ved røntgenstråling eller ved bruk av medikamenter. Dersom dette skjer i kort tid etter individet er født, vil ikke dyret gå igjennom en normal pubertet. Dette gjøres blant annet i kjøttindustrien for å hindre stram smak i kjøtt produsert av hanngris. I tillegg gjøres dette med kjæledyr for å hindre avkom, forminske sjansen for sykdommer som kreft (for eksempel livmorkreft)
samt å forebygge atferdsproblemer. Tisper som kastreres vil blant annet ikke gå inn i brunst, og aggressiv adferd kan forebygges hos hannhund. Sterilisering fungerer også som et prevensjonsmiddel, men vil ikke virke inn på adferd, da produksjonen av hormoner fortsatt vil være likt. Hos hannkjønn blir sædlederen kuttet av, mens hos hunnkjønn vil egglederen kuttes. Sterilisering kan også i noen tilfeller tilbakegjøres, dersom man angrer eller av ulike grunner ønsker det. Dette er ikke mulig ved kastrering, og blir da en mer permanent løsning. Kastrering er også en mye mer invasiv prosedyre, noe som ofte gjør det dyrere å gjennomføre samt at flere komplikasjoner kan oppstå.
Hvilke endokrine forskjeller vil det være mellom et kastrert og et sterilisert hanndyr?
Ja, hos steriliserte hanndyr vil de endokrine kjertlene fungere som normalt, og produksjon av hormoner som for eksempel testosteron vil fortsette som normalt. Den eneste forskjellen vil være hanndyrets evne til å forplante seg, som vil være mikroskopisk. Dersom en er ett menneske og velger å gjøre dette, har man også muligheten til å reversere inngrepet dersom det skulle være nødvendig, selv om vasektomi sees på som en permanent løsning.
Hos kastrerte hanndyr vil adferden kunne påvirkes, og det vil ofte være mindre aggressivitet og uønsket oppførsel.
I hvilke situasjoner kan det være aktuelt å kastrere hanndyr?
Ved kjøttproduksjon for å hindre at hormoner påvirker smaken på kjøttet, dersom dyr av begge kjønn skal gå sammen og man ikke ønsker at disse skal reprodusere, dersom man har flere hanndyr men kun ønsker at en av disse skal kunne føre genene sine videre gjennom reproduksjon (for eksempel ved avl på en spesifikk egenskap), eller for å begrense aggressiv adferd slik at
flere av samme kjønn kan gå sammen. Det kan også være aktuelt å kastrere kjæledyr for å få ett bedre gemytt, gjøre dyret mer renslig (hindre markering), hindre aggresjon ved hold av flere dyr og selvfølgelig hindre forekomsten av avkom. Ved noen arter, som for eksempel katt kan det være viktig å kastrere for å kunne slippe katten ut uten å bekymre seg for slåssing eller uønskede unger. Mange kjæledyr har ikke hjem, og det er derfor ofte uønsket at dyr som for eksempel katter får forplante seg fritt, da det ikke vil være nok hjem til disse.
Beskriv kort den anatomiske oppbygning av reproduksjonssystemet hos hunndyr.
Reproduksjonssystemet hos hunndyr består av livmor, egglederne og ovariene. Ytterst har vi vagina, som fungerer blant annet som fødselskanal og inngang for penis (sædceller). Innerst i vagina finner vi cervix, livmorhalsen. Denne har en liten åpning, som gjør at livmoren kan kvitte seg med avfall samt ta i mot sædceller. Den har også, i likhet med livmor og skjede muligheten til å utvide seg under graviditet og eller fødsel. I toppen av livmoren, på begge sider finner vi egglederne som leder til ovariene. Hos noen hunndyr, som for eksempel hos kyr, er det livmorhorn som åpner seg til ett lite livmor-rom kalt corpus.
Hva menes med brunst? Hvordan kan en bestemme hvorvidt ei tispe er i brunst?
Brunst, også kalt løpetid er en tilstand som skjer hos kjønnsmodne hunndyr, ofte i spesifikke mønstre. Disse periodene preges av en økning i kjønnshormoner, og utløseren en trang til å pare seg. Brunsttiden er ulik mellom ulike arter, hos noen skjer det en gang årlig, mens hos andre skjer det flere ganger årlig, noe som muliggjør flere kull på ett år. Brunstperioden kan også variere i lengde mellom arter, og hos flere kan den utløses av årstid. Ofte skjer brunstperioden i en tid som gjør at avkommet fødes på den mest gunstige tiden av året. Hanndyr kan ofte lukte at hunnen er i brunst, noe som stimulerer hans ønske om å pare seg. Etter fødsel vil det som regel ta litt tid før hunnen kan komme i brunst igjen, spesielt hvis det er en art med yngelpleie.
Tispens brunstsyklus kan deles inn i 4 faser:
For-brunst (proøstrus): varer ca. 9 dager. De ytre kjønnsorganene hovner opp og det ses blodig utflod fra skjeden.
Brunst (østrus): varer ca. 9 dager. Utflod fra skjeden blir gulaktig, men det kan være litt blod fortsatt. Det er i denne perioden tispa aksepterer paring, har eggløsning og kan bli drektig.
Hvile-fase (metøstrus): varer ca. 70 dager.
Uten brunst (anøstrus) varer ca. 125 dager.
Innledningen på løpetiden kan man merkes gjennom at tispa ofte blir mer interessert i å snuse på ting, samtidig som kjønnsleppene gjerne hovner opp. I de første 10–11 (7–20) dagene vil det gjerne dryppe ganske rikelig med blod (selv om dette varierer med individene). Denne perioden kalles forbrunsten (proøstrus). Etter hvert vil blødningene avta og sekretet blir lysere. Det er i denne fasen at eggløsningen skjer, og det er først da tispa blir villig til å pare seg (stå). Denne fasen kalles brunsten (østrus). Forbrunst og brunst (proøstrus og østrus) utgjør samlet det vi kaller løpetid.
Hva er en follikkel?
En folikkel er en sekkformet eller blæreformet del I kroppen som finnes i mange organer og strukturer. Vi har blant annet hårfollikkel og lymfefollikler. Hos hunnkjønn har vi eggfollikkler I forbindelse med reproduksjonen. Eggfollikklene har som funksjon å beskytte egget, og modne det.
Hva slags follikler finnes i ovariene hos hundyr før puberteten og hos et voksent hundyr? e) Beskriv follikkelutviklingen hos hundyret. Lag en tegning som grunnlag for beskrivelsen og få med hvilke celler som finnes.
Follikkelmodningen(utviklingen) skjer i tre ulike stadier hos hunndyret.
Det første stadiet skjer før puberteten inntreffer, og omhandler selve dannelsen av folliklene. Det andre stadiet inntreffer i den reproduktive perioden.
Hos hunndyr før puberteten finner vi: Premoridalfollikklene, primærfollikklene og sekundærfolliklene
Premoridalfollikklene dannes under fosterutviklingen i uke 12-16. Disse follikkelene er de mest tallrike og umodne, og befinner seg i eggstokkenes ytterste lag. Follikkeldannelsen begynner med at epitelcellene fra stroma omkranser oocytten og lager ett sammenhengende enkeltlag på overflaten av oocytten. Disse cellene kalles granulaceller, og består av tynne follikkelepitelceller. Når denne prosessen har skjedd, er primærfollikkelen neste trinn. Oocytten har vokst, og er fortsatt omgitt av ett granula enkeltcellelag. Granulacellene har vokst, men er i ett tykkere lag fordi de har blitt mer kubiske, fremfor å ligge i ett tynt lag. Deretter deles disse cellene, og flere lag legges. Folliklene som da er resultatet heter sekundærfolliklene. Disse flytter seg mot midten av eggstokken, og granulosacellene slipper ut ett sekret som danner en hinne kalt zona pellucida. På utsiden av granulosacellene dannes det ett basallamina som skiller folliklene fra stroma. Deretter fortsetter sekundærfolliklene å vokse, og de begynner etter hvert med en differensiering av stromaceller. Disse kalles tekaceller, og danner lag utenfor granulosacellene de også. Diffusjon av næringsstoffer til oocytten og granulosacellene skjer gjennom basallamina.
Stadium 2 (den reproduktive livsperioden): Her finner vi tre ulike follikler; sekundærfollikkel, tertiær (antral) follikkel og Preovulatorisk folikkel. i tillegg til premoridale-og primærefollikkler.
Dette stadiet tar 70-85 dager, og folliklene går først inn i dette stadiet når menstruasjonssyklusen har begynt. 5-10 sekundærfollikler rekrutteres ved hver menstruasjonssyklus, og disse videreutvikles. Denne rekrutteringen stimuleres av tilstedeværelsen av FSH. FSH stimulerer også de primære oozyttene slik at de danner sekundære ocytter i meiosen. Tekacellene deler seg, follikkelen vokser til en viss størrelse. Når denne størrelsen er nådd, dannes det en væske fra granulosacellene, som fører til dannelsen av ett væskefylt hulrom (antrum, lyseblått på tegningen). Når folliklene utvikler slike hulrom er de tertiærfollikkeler. Gralulosacellene fortsetter å vokse og dele seg, og tekacellene danner to lag; teka eksterna og teka interna. Det ytterste laget blir en vaskulær bindevevskapsel som bidrar til at folliklene direkte eksponeres for hormoner fra blodet.
Stadie 3:
Dette stadiet er det korteste i follikkelutviklingen. En follikkel vil iløpet av menstruasjonssyklusen vokse raskere enn de andre. Derfor skjer det en seleksjon slik at kun en av de valgte eggene gjennomgår modningen. Den som velges er ofte den som vokser raskest. Denne valgte follikkelen kalles den dominante follikkelen. Etter en periode er denne dominante follikkelen ferdigutviklet (modnet), og kalles nå preovulatisk follikkel. Etter hvert vil follikkelen briste og egget vil løsne fra follikkelen, eggeløsning.
Hva er en follikkelbølge?
En follikkelbølge består av tre stadier; rekruttering, seleksjon og dominering.
Av de mange rekrutterte follikklene, vil kun noen bli selektert til å fortsette til modningsprosessen. Av disse vil en eller ett fåtall fortsette å vokse, og bli en dominerende follikkel. Disse videreutvikles, mens de andre tilbakedannes. Denne eller de dominante follikklene er de som vil kunne bli til preovolatiske follikkler. Denne prosessen skjer i flere bølger hos dyr som kyr, og etter disse bølgene vil man ende opp med flere gode kanditater til eggløsningen, dominante follikkler. En av disse ”velges” ut og blir til en preovulatisk celle, som igjen benyttes under brunsten til eggløsninen.
Beskriv utviklingen av en eggcelle. Hvilke funksjoner har granulosacellene i utviklingen? Skisser gjerne!
Tidlig i løpet av fosterlivet gjennomgår stamcellene mange vanlige celledelinger, mitose. I løpet av andre trimester vil disse stamcellene omdannes til primære oocytter, som er diploide, men hvert kromosom inneholder to søsterkromatider. Den første celledelingen ved meiose fører til dannelsen av en ny type oocytt; sekundær oocytt samt ett pollegeme(ikke funksjonelt). Denne sekundære oocytten er haploid.
Den andre celledelingen i meiosen blir kun ferdigstilt dersom befruktningen skjer. Dattercellene er haploide, og kromosomene består av en kromatide. Ved delingen blir den ene dattercellen til ett andre pollegeme. Etter andre meiosedeling er den funksjonelle dattercellen, oocytten diploid, og har halve genmateriale fra far, og halve fra mor. Den befruktede eggcellen er nå en zygote. Granulosacellene diffunderer næringsstoffer inn til oozytten i utviklingen. Granulosaceller sørger også for at eggcellen fester seg på ovariets overflate fordi de er så klebrige.
Tidlig i løpet av fosterlivet gjennomgår stamcellene mange vanlige celledelinger, mitose. I løpet av andre trimester vil disse stamcellene omdannes til primære oocytter, som er diploide, men hvert kromosom inneholder to søsterkromatider. Den første celledelingen ved meiose fører til dannelsen av en ny type oocytt; sekundær oocytt samt ett pollegeme(ikke funksjonelt). Denne sekundære oocytten er haploid.
Den andre celledelingen i meiosen blir kun ferdigstilt dersom befruktningen skjer. Dattercellene er haploide, og kromosomene består av en kromatide. Ved delingen blir den ene dattercellen til ett andre pollegeme. Etter andre meiosedeling er den funksjonelle dattercellen, oocytten diploid, og har halve genmateriale fra far, og halve fra mor. Den befruktede eggcellen er nå en zygote. Granulosacellene diffunderer næringsstoffer inn til oozytten i utviklingen. Granulosaceller sørger også for at eggcellen fester seg på ovariets overflate fordi de er så klebrige.
Tidlig i løpet av fosterlivet gjennomgår stamcellene mange vanlige celledelinger, mitose. I løpet av andre trimester vil disse stamcellene omdannes til primære oocytter, som er diploide, men hvert kromosom inneholder to søsterkromatider. Den første celledelingen ved meiose fører til dannelsen av en ny type oocytt; sekundær oocytt samt ett pollegeme(ikke funksjonelt). Denne sekundære oocytten er haploid.
Den andre celledelingen i meiosen blir kun ferdigstilt dersom befruktningen skjer. Dattercellene er haploide, og kromosomene består av en kromatide. Ved delingen blir den ene dattercellen til ett andre pollegeme. Etter andre meiosedeling er den funksjonelle dattercellen, oocytten diploid, og har halve genmateriale fra far, og halve fra mor. Den befruktede eggcellen er nå en zygote. Granulosacellene diffunderer næringsstoffer inn til oozytten i utviklingen. Granulosaceller sørger også for at eggcellen fester seg på ovariets overflate fordi de er så klebrige.
Tidlig i løpet av fosterlivet gjennomgår stamcellene mange vanlige celledelinger, mitose. I løpet av andre trimester vil disse stamcellene omdannes til primære oocytter, som er diploide, men hvert kromosom inneholder to søsterkromatider. Den første celledelingen ved meiose fører til dannelsen av en ny type oocytt; sekundær oocytt samt ett pollegeme(ikke funksjonelt). Denne sekundære oocytten er haploid.
Den andre celledelingen i meiosen blir kun ferdigstilt dersom befruktningen skjer. Dattercellene er haploide, og kromosomene består av en kromatide. Ved delingen blir den ene dattercellen til ett andre pollegeme. Etter andre meiosedeling er den funksjonelle dattercellen, oocytten diploid, og har halve genmateriale fra far, og halve fra mor. Den befruktede eggcellen er nå en zygote. Granulosacellene diffunderer næringsstoffer inn til oozytten i utviklingen. Granulosaceller sørger også for at eggcellen fester seg på ovariets overflate fordi de er så klebrige.
Tidlig i løpet av fosterlivet gjennomgår stamcellene mange vanlige celledelinger, mitose. I løpet av andre trimester vil disse stamcellene omdannes til primære oocytter, som er diploide, men hvert kromosom inneholder to søsterkromatider. Den første celledelingen ved meiose fører til dannelsen av en ny type oocytt; sekundær oocytt samt ett pollegeme(ikke funksjonelt). Denne sekundære oocytten er haploid.
Den andre celledelingen i meiosen blir kun ferdigstilt dersom befruktningen skjer. Dattercellene er haploide, og kromosomene består av en kromatide. Ved delingen blir den ene dattercellen til ett andre pollegeme. Etter andre meiosedeling er den funksjonelle dattercellen, oocytten diploid, og har halve genmateriale fra far, og halve fra mor. Den befruktede eggcellen er nå en zygote. Granulosacellene diffunderer næringsstoffer inn til oozytten i utviklingen. Granulosaceller sørger også for at eggcellen fester seg på ovariets overflate fordi de er så klebrige.
Tidlig i løpet av fosterlivet gjennomgår stamcellene mange vanlige celledelinger, mitose. I løpet av andre trimester vil disse stamcellene omdannes til primære oocytter, som er diploide, men hvert kromosom inneholder to søsterkromatider. Den første celledelingen ved meiose fører til dannelsen av en ny type oocytt; sekundær oocytt samt ett pollegeme(ikke funksjonelt). Denne sekundære oocytten er haploid.
Den andre celledelingen i meiosen blir kun ferdigstilt dersom befruktningen skjer. Dattercellene er haploide, og kromosomene består av en kromatide. Ved delingen blir den ene dattercellen til ett andre pollegeme. Etter andre meiosedeling er den funksjonelle dattercellen, oocytten diploid, og har halve genmateriale fra far, og halve fra mor. Den befruktede eggcellen er nå en zygote. Granulosacellene diffunderer næringsstoffer inn til oozytten i utviklingen. Granulosaceller sørger også for at eggcellen fester seg på ovariets overflate fordi de er så klebrige. i tillegg er granulosacellene viktige for at det ikkje oppstår immunreaksjon på oocytten