Blod Flashcards
Hva er blodets viktigste oppgaver?
Blodet er kroppens transportsystem. Den viktigste oppgaven er dermed å transportere oksygen, karbondioksid, ioner, energikilder og byggesteiner,
som glukose, aminosyrer og lipider, i tillegg til avfallsstoffer som urea. I tillegg transporterer blod varme, og er viktig med tanke på termoregulering. Hormoner transporteres også i hovedsak til deres aksjonssteder via blodet, og det samme gjelder for antistoffer og celler som deltar i kroppens immunforsvar.
Blodvev kalles et flytende vev. Hvilke bestanddeler består blodvev av?
Blod består av celler og ekstracellulær væske, kalt plasma. Plasma består av omtrent 92% vann, 7% proteiner og 1% andre substanser. Det inneholder en rekke uorganiske og organiske substanser. Man finner tre hovedtyper av celler i blod: røde blodceller (erytrocytter), hvite blodceller (leukocytter) og blodplater (trombocytter). Erytrocyttene transporterer oksygen
og karbondioksid, leukocytter er en viktig bestanddel av kroppens immunforsvar, og trombocytter (som ikke egentlig er celler) har en nøkkelrolle i hemostase
Hva menes med hematokrit? Beskriv forskjeller mellom arter og mellom
raser innen samme art. Hva er årsaken til disse forskjellene?
Hematokrit er den delen av blodvolumet som er representert av erytrocyttene, og kalles også for pakket cellevolum (PCV). Hematokritverdier oppgis i L/L eller i prosent. Forskjeller i hematokritverdier mellom dyrearter
kan skyldes både forskjeller i antall erytrocytter per volumenhet, og forskjeller i størrelsen på cellene. Andre faktorer som ernæring og høyde kan også påvirke hematokrit, og bidra til betydelige forskjeller observert mellom friske individer av samme art og rase. Akutt fysisk aktivitet kan også ha en korttidseffekt på hematokrit. Økt hematokrit under fysisk aktivitet skyldes hovedsakelig økt aktivitet i det sympatiske nervesystemet, som mobiliserer erytrocytter fra reservoar i milten (spleen) og fra andre deler av kardiovaskulære systemet. Geiter har nesten dobbelt så mange erytrocytter per volumenhet som hunder, men likevel er deres hematokrit betydelig lavere (28 vs 45 i gjennomsnitt). Dette skyldes at geitenes erytrocytter er mer enn halvparten så små som erytrocyttene til hundedyr. Man finner også forskjeller
mellom raser innen samme art. Kaldblodshester har lavere hematokrit enn varmblodshester, fordi kaldblodige hester har færre erytrocytter per volumenhet.
Hva menes med “senkning” og hvordan kan dette brukes?
Når blod holdes i et prøverør og hindres i å koagulere, vil cellene etter hvert synke og et svakt gultfarget plasmalag blir synlig i øvre del av røret. Hvor raskt senkningen foregår varierer mellom dyrearter. Estimering av denne raten er av klinisk betydning, da den ved noen patologiske prosesser, som inflammasjon eller svulstdannelse, er forhøyet. Graderte rør brukes til å måle sedimenteringsraten. Økt sedimenteringsrate er en uspesifikk indikator for sykdom. Erytrocytter har en tendens til å klumpe seg sammen (agglutinate) i stillestående blod, og synker raskere enn leukocytter. Sedimenteringsraten til erytrocytter påvirkes av blodets viskositet, og en økning i hematokrit øker viskositeten, og derav også sedimenteringsraten. Hos hund og gris vil måling av sedimenteringsraten til erytrocyttene være av klinisk betydning, hvor økte verdier vil kunne fortelle om sykdom hos dyret. Hos hest og drøvtyggere er slike målinger ubrukelige.
Hva er de røde blodcellenes hovedoppgave?
Hovedoppgaven til de røde blodcellene er å transportere oksygen fra lungene til kroppens celler vha. hemoglobin. Erytrocyttene fasiliterer også transport av karbondioksid i motsatt retning, og deltar i pH regulering. Hos pattedyr mangler røde blodceller cellekjerne, mitokondrier og andre organeller. Manglende tilstedeværelse av mitokondrier gjør at erytrocyttene er avhengig av anaerobisk metabolisme, og bruker dermed ingenting av oksygenet de transporterer.
Beskriv oppbyggingen av hemoglobin. Hvor i kroppen finner vi hemoglobin, og hvilke oppgaver har hemoglobinet?
Hemoglobinmolekylet er ansvarlig for blodets rødfarge, og utgjør omtrent 95% av proteininnholdet i erytrocyttene. Det består av fire subenheter, hvor hver subenhet består av en globulær peptidkjede og en hemgruppe. De fire peptidkjedene i hvert hemoglobinmolekyl kalles samlet for
globin. Globin består av to alfa- og to ikke-alfa-kjeder. Det røde pigmentet, hem, har en ringstruktur med et jernion (Fe2+) i midten. Hvert jernion kan binde ett oksygenmolekyl. Hemoglobinmolekylet er mettet når det har fire oksygenmolekyler bundet til seg. Hvert jernatom kan ha seks kovalente bånd. I hemoglobin er fire nitrogenatomer i hemringen bundet med kovalente
bindinger til jern. Det er også en kovalent binding mellom jern og peptidkjeden. Den sjette bindingen brukes til den løse og reversible bindingen av oksygen. Denne bindingen er fri når oksygen ikke er bundet til hem. De fire
peptidkjedene i hemoglobinmolekylet danner to par, og innen hvert par er peptidkjedene identiske. Aminosyresammensetningen til peptidene bestemmer oksygenaffiniteten til hemoglobinmolekylet. To av peptidkjedene er alfa-kjeder bestående av 141 aminosyrer, mens de andre to består av 146 aminosyrer som kan være beta-, gamma-, delta- eller epsilon-kjeder. De fleste
tamme dyr har i løpet av livet tre typer hemoglobin med ulik globin komposisjon. Disse er embryonalt hemoglobin, foster-hemoglobin og voksent hemoglobin.
Hemoglobin binder enkelt oksygen i lungene og frigir det til organer og vev i kroppen, hvor det igjen mottar karbondioksid som det transporterer til lungene og ut av kroppen ved utånding. Hemoglobinet er også viktig for
opprettholdelse av riktig surhetsgrad i blodet.
Beskriv livsløpet til et rødt blodlegeme fra det dannes og til det fjernes fra blodomløpet.
Erytrocytter utsettes for slitasje på sin vei gjennom blodårene, og fordi de mangler DNA og RNA klarer de ikke reparere disse celleskadene. Dette medfører et kort livsløp på i gjennomsnitt 120 dager i mennesker. Hos de
fleste husdyr ligger levetiden mellom 90 og 140 dager. Produksjon av blodceller kalles hematopoiesis. Erythropoiesis er produksjon av nye erytrocytter, og skjer ved deling av stamceller med cellekjerne. I fosterstadiet
produseres erytrocytter hovedsakelig i leveren og milten, men produksjonen går etterhvert over til beinmargen (rød beinmarg). Etter puberteten foregår produksjonen i margen på flate bein (ribbein, ryggvirvler, brystbeinet, og
bekkenet). Stamcellene i den røde beinmargen gir opphav til røde blodceller, men inneholder ikke hemoglobin. Etter noen celledelinger blir noen av cellene, pro-erytroblastene, forutbestemt til å bli erytrocytter som ved flere celledelinger gradvis fylles med hemoglobin. Når hemoglobinkonsentrasjonen har nådd den til de modne erytrocyttene (2-3 dager), vil cellekjernen gradvis
bli mindre og restene transportert ut av cellen. Mitokondriene brytes også ned. Disse umodne erytrocyttene kalles retikulocytter, og inneholder ribosomer, endoplasmatisk reticulum (ER) og noe RNA. Både retikulocytter og modne erytrocytter går så inn i blodstrømmen, mens erytrocytt-forløperne blir igjen i
beinmargen. Normal erytrocyttproduksjon er avhengig av tilstrekkelige mengder protein, jern, kobber, vitamin B2, B6, B12 og folsyre. Produksjonsraten av erytrocytter reguleres av peptidhormonet erytropoietin
som hovedsakelig dannes i nyrene. Når mengden oksygen som leveres til nyrene går ned, øker produksjonen av erytropoietin i nyrene. Det forhøyede
nivået av hormonet i plasma øker produksjonen av erytrocytter i beinmargen, som normaliserer oksygentransporten. Unge erytrocytter har god evne til å
endre fasong for å kunne passere gjennom trange kapillærer. Når røde blodlegemer eldes blir membranen mer skjør og sprekker lettere. Dette er vanlig i milten, hvor kapillærene er særlig smale. Skadede erytrocytter spises
og brytes ned av makrofager i leveren, milten og beinmargen. Peptider i hemoglobinmolekylet brytes ned av makrofageenzymer til aminosyrer som kan brukes på nytt i proteinsyntese. Jern frigis fra hemoglobin, og blir transportert av blodet som en del av transferrin. Jernet i transferrin blir brukt igjen i hemoglobinsyntesen eller lagret som ferritin i leveren. Makrofageenzymer konverterer hem fra ødelagte erytrocytter til et gulaktig
endeprodukt kalt bilirubin. Leverceller tar ut bilirubin fra blodet og transporterer det til gallen.
