Muskler og bein Flashcards
Forskjellige organer i kroppen har ulikt oppbygget muskulatur. Beskrivde tre forskjellige hovedtypene muskelceller som finnes i kroppen. Hvori kroppen finnes disse?
Vi har tre ulike typer av hovedmuskulatur i kroppen. Disse deles inn i:
Skjelettmuskulatur, glatt muskulatur og hjertemuskulatur.
Skjelettmuskulaturen er festet til knoklene i kroppen ved hjelp av sener. Denne type muskulatur befinner seg derfor spredt utover hele kroppen, i tilknytning til skjelettet. Skjelettmuskulaturen er viktig for bevegelse av kroppen, balanse og beskyttelse, samt støtte av de indre organene. Den utgjør omkring 80 prosent av alt muskelvev i kroppen. skjelettmuskelcellene dannes ved fusjon av embryonale myoblaster, volumet av de enkelte cellene kan endres, men at man ikke får et høyere antall fordi dette dannes under fosterutviklingen.
Glatt muskulatur er ikke underlagt viljemessig kontroll, og har en rekke ulike oppgaver i kroppen. Selv om denne type muskel kun står for omkring 3 prosent av den totale muskelmassen, har den viktige roller i kroppen og finnes
hovedsakelig i veggen i hulorganer, blodkar, kjertler, øyet og huden. Glatt muskulatur deles inn i to hovedkategorier; visceral- og multienhet glatt muskulatur. Visceral glatt muskulatur finnes i veggene til hul-og rør organer, og er viktig for blant annet transport av innhold i tarmene, utvidelse av urinblæren og økning av motstanden mot blodstrømmen i blodårene. Multienhet glatt muskulatur finnes i hud og øyne, og styrer prosesser som utvidelse/sammentrekning av pupillene, justering av synets skarphet ved ulike avstander, og dannelse av gåsehud.
Hjertemuskulaturen finnes i hjertet, og har som hovedoppgave å pumpe blodet slik at det kan sirkulere rundt i kroppen. Denne typen muskulatur går automatisk, og er ikke styrt av viljen. Cellene er forbundet elektrisk med hverandre via åpninger i cellene, og noen av disse cellene er spesialisert slik at de kan danne aksjonspotensialer. Hjertemuskulaturen trettes ikke ut slik som skjelettmuskulaturen, men er avhengig av
oksygentilførsel for å kunne fungere.
Vi har tre ulike typer av hovedmuskulatur i kroppen. Disse deles inn i:
Skjelettmuskulatur, glatt muskulatur og hjertemuskulatur.
hva er en motorisk enhet?
En motorisk enhet er en enhet bestående av en motorisk nervecelle og de medfølgende muskelfibrene den innerver
Beskriv hva som skjer inne i en muskelcelle når en muskel trekker seg sammen (kontraksjonsmekanismen, se s. 334-339)
Muskelkontraksjoner utløses av nerveimpulser, som gir beskjed til musklene om å trekke seg sammen. Noen muskelkontraksjoner kan ikke kontrolleres av viljen, og skjer som en automatisk respons på ting som skjer i omgivelsene. Et eksempel på dette kan være tilbaketrekning refleksen i respons til smerte. Kontraksjon av en muskelcelle skjer ved kryssbrodannelser som gjentas flere ganger. Det starter med at ATP binder seg til et myosinhode, noe som medfører brytning av kryssbroen. Deretter vil hydrolyse av ATP spenne opp myosinhodet gjennom frigjøring av energi. Etter denne oppspenningen vil myosinhodet binde seg til aktin og dreies rundt. Deretter vil ADP og fosfat (spaltningsprodukter) frigjøres fra myosin og hele prosessen er klar til å gjentas igjen. Disse syklusene fører til at myosinfilamentene forskyves i forhold til hverandre, noe som fører til muskelkontraksjon. En nerveimpuls/ aksjonspotensial utløser mekanismer som gjør at aktin og myosin gjør dette og gir muskelkontraksjonen
Hvordan får kroppen dekket sitt behov for vitamin D?
Det finnes to ulike typer vitamin D. Disse heter vitamin D3 og vitamin D2. Vitamin D3 syntetiseres i huden til dyr, mens vitamin D2 produseres hos planter. Kroppen får under normale omstendigheter dekket hele sitt behov for vitamin D3 gjennom eksponering for solen. D3 produseres i huden, transporteres deretter til leveren der den blir omdannet til calcidiol som er lagringsformen. Ved bruk transporteres den til nyrene, hvor den omdannes til cacitriol. Også i land som ikke har tilgang på sol gjennom hele året, vil det vanligvis være nok med eksponering for sol i sommermånedene for å kunne dekke hele årsbehovet for vitamin D. Dersom en ikke er nok ute i solen, kan vitamin D også tilføres gjennom konsumering av feks fisk. Dette grunnet evnen fett og leverceller har til å lagre dette vitaminet. Dyr får tilførsel av D2 gjennom kostholdet, og den blir hydroksylert på lik måte som D3.
Hva brukes kalsium til i kroppen? Hvor finner vi kroppens største lagre av kalsium?
Kalsium brukes til å påvirke nervecellenes eksitabilitet, er med i stimulus-kontraksjonskoblinger i muskelceller, er med på å opprettholde tette celleforbindelser, fungerer som signalmolekyl i transmembrane signaloverføringer og er med på å kontrollere sekresjon av nevrotransmittere
og hormoner. De største lagrene av kalsium (opptil 99%) finnes i beinvevet. Det resterende finnes ofte løst i ekstracellulærvesken.
Hvorfor er det nødvendig å regulere kalsiuminnholdet i kroppen, og hvordan gjøres dette?
Det er viktig å regulere kalsiuminnholdet fordi store avvik kan føre til forandringer i aktiviteten til både muskelceller og nerveceller. For lite kalsium kan føre til muskelkramper, mens for mye kan føre til respirasjonsproblemer og større sannsynlighet for hjertearytmier. Reguleringen av kalsium skjer hovedsakelig i nyrene, tarmene, skjelettet eller parathyroidea. I tarmene absorberes ulike mengder kalsium opp avhengig av hvor mye som har blitt
konsumert i løpet av dagen. Denne reguleringen i tarmen styres av vitamin D. I nyrene kan kalsium reabsorberes ved hjelp av et hormon kalt PTH, mens i skjelettet lagres kalsium stabilt, slik at frigjøring/binding av kalsium i beinvevet er viktig for å regulere mengden kalsium i ekstracellulærvæsken.
Hva er melkefeber (hypokalsemi)? Hvordan oppstår melkefeber?
Melkefeber er vanlig hos melkekyr, og risikoen øker med alder og flere fødsler. Da store deler av kalsiuminnholdet i kroppen må benyttes til produksjonen av melk etter fødsel, vil kroppen miste fra 10-50g kalsium daglig. Kroppen sender da signaler om å mobilisere kalsium fra lagre i skjelettet, samt høyere opptak fra fordøyelsessystemet. Melkefeber rammer eldre dyr hardere, fordi disse har mindre reserver av kalsium tilgjengelig i skjelettet. Melkefeber kan unngåes ved å tilføre mindre kalsium i dietten i en periode før fødsel. Dette gjør at fordøyelsessystemet vil måtte jobbe hardere for å kunne ta opp nok kalsium, og ved fødsel kan kalsium gis i dietten og dermed taes opp mye raskere enn normalt, slik at en unngår melkefeber. Tilførsel av vitamin D eller calcitriol før fødsel reduserer også sjansen for å få melkefeber.
