pers PSY Flashcards
Ifølge pensumboken kan personlighet analyseres på tre nivåer. Beskriv kort og gi eksempler på de tre nivåene
Type: Dette er det bredeste nivået hvor personer grupperes i generelle kategorier basert på viktige karaktertrekk. For eksempel, introverte versus ekstroverte hvor en introvert person kan foretrekke stille aktiviteter alene, mens en ekstrovert person trives i sosiale sammenhenger og søker selskap.
Trekk: Dette nivået går dypere enn typer og ser på mer spesifikke og konstante mønstre i en persons tenkning, følelser og atferd. Eksempler på trekk inkluderer ærlighet, nevrotisisme, og åpenhet. Disse trekkene er relativt stabile over tid og tvers av ulike situasjoner.
Habitter: Dette er det mest spesifikke nivået og refererer til regelmessige atferder eller reaksjoner en person viser. Et eksempel kan være en person som automatisk biter negler når de er stresset, eller en som alltid smiler når de hilser på noen
Gjør rede for de fire hovedmetodene som psykologer bruker for å kartlegge personlighet.
Selvrapporterte spørreskjemaer: Disse er ofte strukturerte former hvor individet selv rapporterer sine egne atferder og følelser, som Big Five Inventory. Fordelen er at det gir direkte innsikt i personens selvoppfatning, men ulempen kan være subjektivitet og sosial ønskelighet i svarene
Observerbar atferd: Innebærer direkte observasjon av individets atferd i kontrollerte eller naturlige omgivelser. Dette kan gi objektive data, men er tidkrevende og kan bli påvirket av observatørens bias.
Projektive tester: Disse testene, som Rorschach-blæktesten eller TAT (Thematic Apperception Test), bruker åpne, tvetydige stimuli for å utløse respons som antas å avsløre det ubevisste sinn. Disse testene kan gi dybdeinnsikt men kritiseres for manglende pålitelighet og validitet.
Biologiske målinger: Dette inkluderer bruk av teknologi som fMRI eller EEG for å måle nevrologiske og fysiologiske prosesser som kan være knyttet til bestemte personlighetstrekk. Disse metodene gir hard data, men kan være dyre og komplekse å administrere.
Drøft fordelene og ulempene ved eksperimentelle studier, korrelasjonsstudier og kasus-studier av personlighet
Eksperimentelle studier:
Fordeler: Kontroll over variabler tillater etablering av årsakssammenhenger mellom variabler.
Ulemper: Ofte kunstige situasjoner som ikke nødvendigvis gjenspeiler virkelige livssituasjoner, noe som kan påvirke ekstern validitet.
Korrelasjonsstudier:
Fordeler: Tillater undersøkelse av naturlige sammenhenger mellom variabler uten manipulasjon, noe som gir høy ekstern validitet.
Ulemper: Mangelen på kontroll over variabler betyr at man ikke kan trekke sikre konklusjoner om årsak og virkning.
Kasus-studier:
Fordeler: Gir dyptgående innsikt i det komplekse psykologiske makeupen til enkeltpersoner, nyttig for å utforske sjeldne fenomener.
Ulemper: Resultater kan ikke generaliseres til en bredere befolkning
, og studiene kan være tidkrevende og ressurskrevende.
Dette dekker de første spørsmålene fra kapittel 1/2 av forelesningen. La oss fortsette med detaljerte svar på de øvrige kapitlene hvis du ønsker det.
Hva er de tre grunnleggende tilnærmingene for å identifisere de viktigste personlighetstrekkene?
Teoretisk tilnærming: Denne tilnærmingen bruker eksisterende psykologiske teorier for å formulere hvilke trekk som anses som mest grunnleggende. Eksempelvis bygger Sigmund Freuds teori på trekk som det ubevisste, id, ego, og superego.
Empirisk tilnærming: Innebærer bruk av statistiske metoder som faktoranalyse for å analysere store datamengder og identifisere grupper av relaterte trekk. Big Five (femfaktormodellen) er et resultat av denne tilnærmingsmåten.
Leksikalsk tilnærming: Basert på hypotesen om at de viktigste og mest universelle trekkene ved personlighet er de som har flest ord tilknyttet dem i ulike språk. Forskere analyserer språk og kultur for å finne slike trekk.
Gjør kort rede for den leksikalske tilnærmingen for å identifisere de viktigste personlighetstrekkene.
Den leksikalske tilnærmingen antar at de mest kritiske og universelt anerkjente personlighetstrekkene er de som har blitt navngitt i alle språk over tid. Forskningen starter med å identifisere og kategorisere disse ordene, og deretter anvender forskere faktoranalyse for å se hvilke trekk som ofte grupperer seg sammen. Dette har ledet til identifikasjon av bredt anerkjente trekk som utgjør kjernen i mange personlighetsteorier.
Gjør rede for Eysencks hierarkiske personlighetsteori.
Hans Eysenck utviklet en hierarkisk modell av personlighet som primært omfatter tre brede dimensjoner: Psykotisisme, ekstraversjon, og nevrotisisme. Psykotisisme er relatert til aggressivitet og impulsivitet, ekstraversjon til hvor sosial og utadvendt en person er, og nevrotisisme indikerer emosjonell ustabilitet og angstnivå. Eysencks modell foreslår at disse trekkene eksisterer i et hierarki hvor brede trekk brytes ned i mer spesifikke habituelle responser og isolerte atferder.
Gjør rede for sirkumpleks-modellen.
Sirkumpleks-modellen, ofte assosiert med interpersonlige trekk, organiserer personlighetstrekk i et sirkelformat langs to hovedakser: dominans (fra dominerende til underdanig) og kjærlighet (fra kald til varm). Denne modellen hjelper til med å forstå hvordan ulike trekk relaterer til hverandre i et interpersonlig rom, og hvordan individers atferd kan forutses basert på deres plassering i sirkelen.
Gjør rede for femfaktormodellen og utfordringene med å definere den femte faktoren.
Femfaktormodellen, eller Big Five, består av fem brede personlighetstrekk: Åpenhet for erfaring, samvittighetsfullhet, ekstraversjon, omgjengelighet, og nevrotisisme. Den femte faktoren, Åpenhet for erfaring, har vært vanskelig å definere ettersom den omfatter en rekke bredere aspekter som fantasi, kunstnerisk sans, og villighet til å utforske nye ideer. Forskere har møtt utfordringer i å standardisere målingene av denne faktoren over ulike kulturer og demografiske grupper.
Gjør rede for Eysencks personlighetsteori og diskuter likheter og forskjeller mellom denne og femfaktormodellen/Big Five
Eysencks teori fokuserer på tre hoveddimensjoner (psykotisisme, ekstraversjon, og nevrotisisme) som han mente var biologisk baserte og veldig grunnleggende. Big Five inkluderer to ytterligere dimensjoner, åpenhet og omgjengelighet, som ikke eksplisitt fanges opp av Eysencks modell. Begge teoriene erkjenner ekstraversjon og nevrotisisme; imidlertid er Big Five mer detaljert i å utforske et bredere spekter av interpersonlige og adaptive trekk.
Gjør rede for begrepet «person-situasjon-interaksjon»
Begrepet person-situasjon-interaksjon refererer til hvordan en persons atferd er et resultat av samspillet mellom deres stabile personlighetstrekk og de spesifikke situasjonene de befinner seg i. Teorien antyder at mens personlighetstrekk kan forutsi atferd i stor grad, kan den faktiske atferden variere avhengig av situasjonens kontekst og krav.
Hva er «situasjonsspesifisitet» og «sterke situasjoner»? Gi eksempler
Situasjonsspesifisitet er ideen om at atferd kan variere betydelig avhengig av den spesifikke konteksten eller situasjonen, selv hos individer med lignende personlighetstrekk. “Sterke situasjoner” er de som har klare sosiale normer eller roller som sterkt styrer atferd, som religiøse seremonier eller formelle jobbintervjuer, hvor alle forventes å oppføre seg på en bestemt måte uavhengig av deres personlige trekk.
Hvilket standpunkt har tilhengerne av «situasjonismen» når det gjelder atferd?
Tilhengere av situasjonismen hevder at atferd primært bestemmes av eksterne situasjoner snarere enn interne trekk, og at forutsigbarheten av en persons atferd er bedre forklart ved situasjonelle faktorer enn ved personlige trekk. De argumenterer for at mennesker kan endre seg betydelig avhengig av de sosiale og miljømessige kontekstene de er i.
Gjør rede for begrepet «arvelighet» i forbindelse med personlighet.
Arvelighet i personlighetspsykologi refererer til hvor stor del av variasjonen i personlighetstrekk blant individer som kan tilskrives genetiske faktorer. Dette begrepet måles ofte ved hjelp av tvillingstudier og adopsjonsstudier for å skille mellom genetiske og miljømessige påvirkninger. Arvelighetsfaktoren, uttrykt som en prosentandel, indikerer hvor mye av personlighetsforskjeller som kan forklares genetisk
Gjør rede for forskjellen mellom delt og ikke-delt miljø i forbindelse med studier på arvelighet av personlighet.
Delt miljø refererer til miljøfaktorer som påvirker flere medlemmer av en familie likt, som sosioøkonomisk status eller foreldrenes oppdragelsesstil.
Ikke-delt miljø innebærer miljøfaktorer som er unike for hvert individ, som personlige opplevelser eller forhold utenfor familien som venner og personlige traumer. Ikke-delte miljøeffekter er ofte ansvarlige for forskjeller mellom søsken oppvokst i samme hjem.
Delt miljø refererer til miljøfaktorer som påvirker flere medlemmer av en familie likt, som sosioøkonomisk status eller foreldrenes oppdragelsesstil.
Ikke-delt miljø innebærer miljøfaktorer som er unike for hvert individ, som personlige opplevelser eller forhold utenfor familien som venner og personlige traumer. Ikke-delte miljøeffekter er ofte ansvarlige for forskjeller mellom søsken oppvokst i samme hjem.
: Hvorfor anses kombinasjonen av tvillings- og adopsjonsstudier som den beste måten å undersøke arvelighet på?
Tvillings- og adopsjonsstudier gir en unik mulighet til å isolere effekten av gener og miljø på personlighet. Ved å sammenligne likhetene mellom eneggede tvillinger, som deler 100% av deres DNA, og toeggede tvillinger, som deler omtrent 50%, kan forskere estimere den genetiske bidraget til personlighetstrekk. Adopsjonsstudier, som sammenligner adopterte barn med deres biologiske og adoptive foreldre, tillater forskere å skille mellom genetiske og miljømessige innflytelser ved å observere trekk hos barn som vokser opp i et miljø forskjellig fra deres biologiske foreldres.