pers PSY

Question 1

Ifølge pensumboken kan personlighet analyseres på tre nivåer. Beskriv kort og gi eksempler på de tre nivåene

Answer 1

Type: Dette er det bredeste nivået hvor personer grupperes i generelle kategorier basert på viktige karaktertrekk. For eksempel, introverte versus ekstroverte hvor en introvert person kan foretrekke stille aktiviteter alene, mens en ekstrovert person trives i sosiale sammenhenger og søker selskap.
Trekk: Dette nivået går dypere enn typer og ser på mer spesifikke og konstante mønstre i en persons tenkning, følelser og atferd. Eksempler på trekk inkluderer ærlighet, nevrotisisme, og åpenhet. Disse trekkene er relativt stabile over tid og tvers av ulike situasjoner.
Habitter: Dette er det mest spesifikke nivået og refererer til regelmessige atferder eller reaksjoner en person viser. Et eksempel kan være en person som automatisk biter negler når de er stresset, eller en som alltid smiler når de hilser på noen

Question 2

Gjør rede for de fire hovedmetodene som psykologer bruker for å kartlegge personlighet.

Answer 2

Selvrapporterte spørreskjemaer: Disse er ofte strukturerte former hvor individet selv rapporterer sine egne atferder og følelser, som Big Five Inventory. Fordelen er at det gir direkte innsikt i personens selvoppfatning, men ulempen kan være subjektivitet og sosial ønskelighet i svarene
Observerbar atferd: Innebærer direkte observasjon av individets atferd i kontrollerte eller naturlige omgivelser. Dette kan gi objektive data, men er tidkrevende og kan bli påvirket av observatørens bias.
Projektive tester: Disse testene, som Rorschach-blæktesten eller TAT (Thematic Apperception Test), bruker åpne, tvetydige stimuli for å utløse respons som antas å avsløre det ubevisste sinn. Disse testene kan gi dybdeinnsikt men kritiseres for manglende pålitelighet og validitet.
Biologiske målinger: Dette inkluderer bruk av teknologi som fMRI eller EEG for å måle nevrologiske og fysiologiske prosesser som kan være knyttet til bestemte personlighetstrekk. Disse metodene gir hard data, men kan være dyre og komplekse å administrere.

Question 3

Drøft fordelene og ulempene ved eksperimentelle studier, korrelasjonsstudier og kasus-studier av personlighet

Answer 3

Eksperimentelle studier:
Fordeler: Kontroll over variabler tillater etablering av årsakssammenhenger mellom variabler.
Ulemper: Ofte kunstige situasjoner som ikke nødvendigvis gjenspeiler virkelige livssituasjoner, noe som kan påvirke ekstern validitet.
Korrelasjonsstudier:
Fordeler: Tillater undersøkelse av naturlige sammenhenger mellom variabler uten manipulasjon, noe som gir høy ekstern validitet.
Ulemper: Mangelen på kontroll over variabler betyr at man ikke kan trekke sikre konklusjoner om årsak og virkning.
Kasus-studier:
Fordeler: Gir dyptgående innsikt i det komplekse psykologiske makeupen til enkeltpersoner, nyttig for å utforske sjeldne fenomener.
Ulemper: Resultater kan ikke generaliseres til en bredere befolkning
, og studiene kan være tidkrevende og ressurskrevende.
Dette dekker de første spørsmålene fra kapittel 1/2 av forelesningen. La oss fortsette med detaljerte svar på de øvrige kapitlene hvis du ønsker det.

Question 4

Hva er de tre grunnleggende tilnærmingene for å identifisere de viktigste personlighetstrekkene?

Answer 4

Teoretisk tilnærming: Denne tilnærmingen bruker eksisterende psykologiske teorier for å formulere hvilke trekk som anses som mest grunnleggende. Eksempelvis bygger Sigmund Freuds teori på trekk som det ubevisste, id, ego, og superego.
Empirisk tilnærming: Innebærer bruk av statistiske metoder som faktoranalyse for å analysere store datamengder og identifisere grupper av relaterte trekk. Big Five (femfaktormodellen) er et resultat av denne tilnærmingsmåten.
Leksikalsk tilnærming: Basert på hypotesen om at de viktigste og mest universelle trekkene ved personlighet er de som har flest ord tilknyttet dem i ulike språk. Forskere analyserer språk og kultur for å finne slike trekk.

Question 5

Gjør kort rede for den leksikalske tilnærmingen for å identifisere de viktigste personlighetstrekkene.

Answer 5

Den leksikalske tilnærmingen antar at de mest kritiske og universelt anerkjente personlighetstrekkene er de som har blitt navngitt i alle språk over tid. Forskningen starter med å identifisere og kategorisere disse ordene, og deretter anvender forskere faktoranalyse for å se hvilke trekk som ofte grupperer seg sammen. Dette har ledet til identifikasjon av bredt anerkjente trekk som utgjør kjernen i mange personlighetsteorier.

Question 6

Gjør rede for Eysencks hierarkiske personlighetsteori.

Answer 6

Hans Eysenck utviklet en hierarkisk modell av personlighet som primært omfatter tre brede dimensjoner: Psykotisisme, ekstraversjon, og nevrotisisme. Psykotisisme er relatert til aggressivitet og impulsivitet, ekstraversjon til hvor sosial og utadvendt en person er, og nevrotisisme indikerer emosjonell ustabilitet og angstnivå. Eysencks modell foreslår at disse trekkene eksisterer i et hierarki hvor brede trekk brytes ned i mer spesifikke habituelle responser og isolerte atferder.

Question 7

Gjør rede for sirkumpleks-modellen.

Answer 7

Sirkumpleks-modellen, ofte assosiert med interpersonlige trekk, organiserer personlighetstrekk i et sirkelformat langs to hovedakser: dominans (fra dominerende til underdanig) og kjærlighet (fra kald til varm). Denne modellen hjelper til med å forstå hvordan ulike trekk relaterer til hverandre i et interpersonlig rom, og hvordan individers atferd kan forutses basert på deres plassering i sirkelen.

Question 8

Gjør rede for femfaktormodellen og utfordringene med å definere den femte faktoren.

Answer 8

Femfaktormodellen, eller Big Five, består av fem brede personlighetstrekk: Åpenhet for erfaring, samvittighetsfullhet, ekstraversjon, omgjengelighet, og nevrotisisme. Den femte faktoren, Åpenhet for erfaring, har vært vanskelig å definere ettersom den omfatter en rekke bredere aspekter som fantasi, kunstnerisk sans, og villighet til å utforske nye ideer. Forskere har møtt utfordringer i å standardisere målingene av denne faktoren over ulike kulturer og demografiske grupper.

Question 9

Gjør rede for Eysencks personlighetsteori og diskuter likheter og forskjeller mellom denne og femfaktormodellen/Big Five

Answer 9

Eysencks teori fokuserer på tre hoveddimensjoner (psykotisisme, ekstraversjon, og nevrotisisme) som han mente var biologisk baserte og veldig grunnleggende. Big Five inkluderer to ytterligere dimensjoner, åpenhet og omgjengelighet, som ikke eksplisitt fanges opp av Eysencks modell. Begge teoriene erkjenner ekstraversjon og nevrotisisme; imidlertid er Big Five mer detaljert i å utforske et bredere spekter av interpersonlige og adaptive trekk.

Question 10

Gjør rede for begrepet «person-situasjon-interaksjon»

Answer 10

Begrepet person-situasjon-interaksjon refererer til hvordan en persons atferd er et resultat av samspillet mellom deres stabile personlighetstrekk og de spesifikke situasjonene de befinner seg i. Teorien antyder at mens personlighetstrekk kan forutsi atferd i stor grad, kan den faktiske atferden variere avhengig av situasjonens kontekst og krav.

Question 11

Hva er «situasjonsspesifisitet» og «sterke situasjoner»? Gi eksempler

Answer 11

Situasjonsspesifisitet er ideen om at atferd kan variere betydelig avhengig av den spesifikke konteksten eller situasjonen, selv hos individer med lignende personlighetstrekk. “Sterke situasjoner” er de som har klare sosiale normer eller roller som sterkt styrer atferd, som religiøse seremonier eller formelle jobbintervjuer, hvor alle forventes å oppføre seg på en bestemt måte uavhengig av deres personlige trekk.

Question 12

Hvilket standpunkt har tilhengerne av «situasjonismen» når det gjelder atferd?

Answer 12

Tilhengere av situasjonismen hevder at atferd primært bestemmes av eksterne situasjoner snarere enn interne trekk, og at forutsigbarheten av en persons atferd er bedre forklart ved situasjonelle faktorer enn ved personlige trekk. De argumenterer for at mennesker kan endre seg betydelig avhengig av de sosiale og miljømessige kontekstene de er i.

Question 13

Gjør rede for begrepet «arvelighet» i forbindelse med personlighet.

Answer 13

Arvelighet i personlighetspsykologi refererer til hvor stor del av variasjonen i personlighetstrekk blant individer som kan tilskrives genetiske faktorer. Dette begrepet måles ofte ved hjelp av tvillingstudier og adopsjonsstudier for å skille mellom genetiske og miljømessige påvirkninger. Arvelighetsfaktoren, uttrykt som en prosentandel, indikerer hvor mye av personlighetsforskjeller som kan forklares genetisk

Question 14

Gjør rede for forskjellen mellom delt og ikke-delt miljø i forbindelse med studier på arvelighet av personlighet.

Answer 14

Delt miljø refererer til miljøfaktorer som påvirker flere medlemmer av en familie likt, som sosioøkonomisk status eller foreldrenes oppdragelsesstil.
Ikke-delt miljø innebærer miljøfaktorer som er unike for hvert individ, som personlige opplevelser eller forhold utenfor familien som venner og personlige traumer. Ikke-delte miljøeffekter er ofte ansvarlige for forskjeller mellom søsken oppvokst i samme hjem.
Delt miljø refererer til miljøfaktorer som påvirker flere medlemmer av en familie likt, som sosioøkonomisk status eller foreldrenes oppdragelsesstil.
Ikke-delt miljø innebærer miljøfaktorer som er unike for hvert individ, som personlige opplevelser eller forhold utenfor familien som venner og personlige traumer. Ikke-delte miljøeffekter er ofte ansvarlige for forskjeller mellom søsken oppvokst i samme hjem.

Question 15

: Hvorfor anses kombinasjonen av tvillings- og adopsjonsstudier som den beste måten å undersøke arvelighet på?

Answer 15

Tvillings- og adopsjonsstudier gir en unik mulighet til å isolere effekten av gener og miljø på personlighet. Ved å sammenligne likhetene mellom eneggede tvillinger, som deler 100% av deres DNA, og toeggede tvillinger, som deler omtrent 50%, kan forskere estimere den genetiske bidraget til personlighetstrekk. Adopsjonsstudier, som sammenligner adopterte barn med deres biologiske og adoptive foreldre, tillater forskere å skille mellom genetiske og miljømessige innflytelser ved å observere trekk hos barn som vokser opp i et miljø forskjellig fra deres biologiske foreldres.

Question 16

Gjør rede for genotype-miljø korrelasjon (genotype-environment correlation)

Answer 16

Genotype-miljø korrelasjon refererer til fenomenet der visse genetiske disposisjoner hos en person påvirker miljøet de utsettes for. Dette kan deles inn i tre typer:

Passiv korrelasjon: Foreldre gir både gener og et hjemmemiljø som kan forsterke genetiske predisposisjoner.
Evokativ korrelasjon: Individets genetiske trekk fremkaller bestemte respons fra andre, som kan forsterke disse trekkene.
Aktiv korrelasjon: Individer søker eller skaper aktivt miljøer som passer deres genetiske disposisjoner (også kjent som “niche-picking”).

Question 17

Gjør rede for Eysencks teori om ekstraversjon vs introversjon

Answer 17

Eysencks teori om ekstraversjon og introversjon er en del av hans bredere personlighetsteori og beskriver to ender av et spektrum der individer kan plasseres basert på deres tendens til å søke sosiale interaksjoner og stimulering fra deres ytre miljø. Ekstroverter er sosiale, energiske, og handlingssøkende, mens introverter er mer reserverte, energibesparende, og komfortable med alenetid. Eysenck foreslo at disse forskjellene skyldes variasjoner i kortikalt opphisselse og inhibering i hjernen.

Question 18

Gjør rede for Grays teori om sensitivitet til belønning og straff og hvordan denne kan sees i sammenheng med Eysencks personlighetsteori

Answer 18

Jeffrey Gray foreslo en teori om hvordan forskjellige hjernesystemer (belønningssensitivitet og straffesensitivitet) påvirker individets atferd, som kan knyttes til Eysencks dimensjoner av ekstraversjon og nevrotisisme. Ifølge Gray fører høy belønningssensitivitet til atferd som ligner ekstraversjon (søken etter positive opplevelser), mens høy straffesensitivitet fører til atferd som ligner nevrotisisme (tendens til å unngå negative opplevelser). Denne tilnærmingen legger et biologisk grunnlag for forståelsen av personlighetstrekk, og komplementerer Eysencks fokus på biologiske prosesser.

Question 19

Gjør rede for Zuckermans teori om spenningssøking

Answer 19

Marvin Zuckerman utviklet en teori om personlighetstrekket “sensation seeking”, som er en tendens til å søke nye, varierte, komplekse og intense opplevelser og villighet til å ta fysiske, sosiale, juridiske, og økonomiske risikoer for slike opplevelser. Dette trekket er knyttet til biologiske systemer som involverer dopamin, som styrer belønning og nytelse, og spiller en rolle i hvordan individene engasjerer seg i eventyrlige eller risikofylte aktiviteter.

Question 20

Hvilke sammenheng finnes mellom nevrotransmittere og personlighet ifølge Cloningers modell?

Answer 20

C. Robert Cloninger har foreslått at nevrotransmittere spiller en nøkkelrolle i reguleringen av personlighetstrekk gjennom hans psykobiologiske personlighetsteori. Ifølge hans modell, påvirker nevrotransmittere som dopamin, serotonin, og noradrenalin forskjellige aspekter av personlighet, som søker etter nyhet (dopamin), skadelige unngåelse (serotonin), og belønningssøking (noradrenalin). Disse kjemiske budbringerne bidrar til å forme hvordan vi reagerer på miljøet og styrer våre emosjonelle og atferdsmessige responser.

Question 21

Gjør rede for Freuds teori om psyko-seksuell utvikling

Answer 21

Sigmund Freuds teori om psyko-seksuell utvikling foreslår at individets personlighet utvikles gjennom ulike stadier i barndommen. Hvert stadium er preget av konflikter mellom biologiske drifter og sosiale forventninger, og hvordan disse konfliktene løses påvirker personlighetens utvikling:

Oral fase (0-1 år): Fokus på orale fornøyelser som suge og bite.
Anal fase (1-3 år): Dreier seg om kontroll over avføring og blære, og konflikter rundt toalettrening.
Fallisk fase (3-6 år): Barnets oppdagelse av egne kjønnsorganer og konflikter assosiert med erotisk tilknytning til motsatt kjønn forelder og rivalisering med samme kjønn.
Latensperiode (6-pubertet): Seksuelle impulser undertrykkes mens barnet utvikler sosiale og intellektuelle ferdigheter.
Genital fase (pubertet videre): Seksuell interesse er fornyet og rettet mer mot jevnaldrende, som markerer starten på voksen seksuell orientering og modning.

Question 22

Gjør rede for Freuds syn på strukturen av personlighet (id, ego, superego).

Answer 22

Freuds personlighetsstruktur består av tre deler:

Id: Representerer de medfødte biologiske impulsene og ønsker, som fungerer basert på lystprinsippet med mål om umiddelbar tilfredsstillelse av behov.
Ego: Fungerer som den realistiske delen som balanserer ønsker fra id med superegoets moralske standarder. Ego opererer på realitetsprinsippet, søker å tilfredsstille id’s behov på en sosialt akseptabel måte.
Superego: Inneholder de moralske standardene og idealene som vi lærer fra våre foreldre og samfunn. Det strever etter perfeksjon og dømmer handlinger og tanker som godt eller dårlig, og belønner eller straffer egoet gjennom samvittighetskvaler.

Question 23

Gjør rede for Eriksons åtte utviklingsstadier og drøft likheter og forskjeller mellom denne og Freuds utviklingsteori.

Answer 23

Erik Erikson utvidet Freuds teori ved å fokusere mer på sosial og kulturell påvirkning og mindre på seksuelle drifter. Hans åtte utviklingsstadier inkluderer:

Tillit vs. mistillit (Spedbarn)
Autonomi vs. skam og tvil (Tidlig barndom)
Initiativ vs. skyld (Førskolealder)
Industriousness vs. underlegenhet (Skolealder)
Identitet vs. rolleforvirring (Ungdomsår)
Intimitet vs. isolasjon (Tidlig voksen alder)
Generativitet vs. stagnasjon (Voksen alder)
Integritet vs. fortvilelse (Aldrende)
Likheter:

Begge teoriene ser på utviklingen som en serie stadier.
Hver fase er preget av en psykologisk krise som må løses.
Forskjeller:
Erikson legger større vekt på sosiale og kulturelle faktorer, mens Freud fokuserer mer på seksuelle drifter.
Erikson betrakter utviklingen som en livslang prosess, i motsetning til Freud som fokuserer hovedsakelig på de tidlige barneårene.

Question 24

Gjør rede for Henry Murrays motivasjonsteori.

Answer 24

Henry Murray utviklet en teori ompersonlighet basert på behov og motiver. Hans tilnærming, ofte kalt personologien, understreker viktigheten av individuelle behov og deres rolle i å forme menneskelig atferd. Murray identifiserte en rekke grunnleggende behov, inkludert behov for prestasjon, affiliasjon, makt, og autonomi. Disse behovene driver individets handlinger og er viktige for å forstå personlighetsdynamikken.

Murrays teori skiller seg fra andre ved at den også tar hensyn til miljøets rolle i å aktivere og forme disse behovene. Han introduserte konseptet “press”, som er miljømessige krefter som påvirker aktiveringen av behov. Personlighet er dermed et resultat av samspillet mellom interne behov og eksterne press.

Question 25

Hvilke aspekter av kognisjon er ifølge Larsen et al. av interesse for personlighetspsykologer? Gi eksempler.

Answer 25

Larsen et al. påpeker at personlighetspsykologer er interessert i flere aspekter av kognisjon, spesielt de som berører hvordan mennesker oppfatter, tolker, og tenker om verden og seg selv. Eksempler inkluderer:

Persepsjon: Hvordan personlighetsforskjeller påvirker måten vi oppfatter og prosesserer informasjon.
Attribusjonsstil: Hvordan noen tenderer til å tilskrive årsaken til hendelser til interne eller eksterne faktorer.
Selvregulering og selvsyn: Hvordan individer ser på seg selv, deres selvbevissthet, og deres evne til å regulere egne atferder og reaksjoner.

Question 26

Gjør rede for personlighetsegenskapen feltavhengighet vs feltuavhengighet.

Answer 26

Feltavhengighet og feltuavhengighet beskriver en dimensjon av kognitiv stil som påvirker individets evne til å skille elementer fra deres bakgrunn. Feltavhengige personer har en tendens til å se helheter og kan bli påvirket av omkringliggende kontekst i sin oppfatning, mens feltuavhengige personer er bedre til å skille detaljer fra en forvirrende bakgrunn og har en mer analytisk tilnærming. Dette påvirker hvordan de løser problemer og tar beslutninger.

Question 27

Gjør rede for Kellys teori om personlige konstrukter

Answer 27

George Kellys teori om personlige konstrukter fremhever at individer bruker personlige konstruktsystemer for å forstå og tolke verden rundt seg. Hvert individ utvikler et sett av personlige konstrukter, som er to-dimensjonale systemer av motsetninger (som ‘god’ vs. ‘dårlig’, ‘stark’ vs. ‘svak’), for å kategorisere opplevelser og mennesker. Disse konstruktene brukes til å forutsi og tolke livshendelser, og de er grunnleggende for vår psykologiske prosessering og atferd.

Question 28

Gjør rede for begrepet selvfølelse (selv-esteem).

Answer 28

Selvfølelse refererer til den evaluative delen av selvbildet, altså hvordan en person vurderer sin egen verdi. Positiv selvfølelse innebærer en generell følelse av egenverd og en tro på at man er kompetent og verdig til lykke. Negativ selvfølelse kan føre til følelser av mindreverdighet og mangel på selvtillit. Selvfølelse er en sentral del av mange psykologiske teorier fordi den påvirker motivasjon, atferd, og følelsesmessig velvære.

Question 29

Gjør rede for de to typer identitetskriser som beskrives i pensumboken

Answer 29

To vanlige typer identitetskriser inkluderer:

Krise av identitetsdiffusjon: Dette oppstår når et individ ikke har et fast forpliktet syn på seg selv og kan føle seg forvirret om sine livsvalg og fremtidige retning.
Krise av identitetsforvirring: Dette skjer når en person har tatt på seg en identitet som ikke virkelig passer til deres sanne selv eller verdier, ofte på grunn av eksternt press eller forventninger, og deretter opplever angst og usikkerhet.

Question 30

Larsen et al. skiller mellom tre mekanismer for sosial interaksjon. Gjør rede for disse tre mekanismene. Gi eksempler

Answer 30

Larsen et al. identifiserer tre hovedmekanismer som påvirker sosial interaksjon:

Seleksjon: Individer velger sosiale situasjoner eller forhold som passer deres personlighetstrekk. For eksempel kan en ekstrovert person velge sosiale yrker eller fritidsaktiviteter som involverer mye interaksjon.
Evokasjon: Bestemte trekk hos en person kan fremkalle respons fra andre. En dominerende person kan for eksempel fremkalle underkastelse eller motstand fra andre.
Manipulasjon: Individer kan aktivt forsøke å endre eller påvirke sosialt miljø for å møte deres egne behov eller mål, som når en manipulerende person bruker flattery for å oppnå en fordel.

Question 31

Gjør rede for de tre hovedtilnærmingene til kultur pensumboken beskriver.

Answer 31

Tre hovedtilnærminger til studiet av kultur i personlighetspsykologi kan inkludere:

Evolusjonær tilnærming: Ser på hvordan kulturelle trekk har utviklet seg for å møte universelle menneskelige behov.
Sosial konstruktivistisk tilnærming: Fokuserer på hvordan kulturelle normer og verdier formes av sosiale prosesser og påvirker individets atferd.
Økologisk tilnærming: Undersøker hvordan fysiske og sosiale miljøer, som klima og befolkningstetthet, påvirker utviklingen av kulturelle trekk.
Dette dekker spørsmålene fra kapittel 15/17. Vi kan fortsette med kapittel 18 neste hvis du ønsker.

Question 32

Gjør rede for og sammenlign to av de fem modellene som beskriver sammenhengen mellom personlighet og helse. Hvilke to modeller du vil sammenligne velger du selv.

Answer 32

To viktige modeller som beskriver sammenhengen mellom personlighet og helse inkluderer:

Biologisk modell: Denne modellen antyder at biologiske prosesser som er grunnleggende for visse personlighetstrekk også kan påvirke helse. For eksempel kan individer med høy grad av nevrotisisme (som er mer utsatt for stress og angst) ha en høyere risiko for hjerte-karsykdommer på grunn av den kroniske stressresponsen som påvirker kroppens fysiologi direkte.
Helseatferdsmodellen: Denne modellen fokuserer på hvordan personlighetstrekk påvirker helse gjennom atferdsmønstre. Personer med høy grad av samvittighetsfullhet kan ha bedre helse fordi de er mer tilbøyelige til å engasjere seg i sunn atferd, som regelmessig trening og sunn ernæring, og mindre sannsynlig å delta i risikofylt atferd som røyking og overdreven alkoholbruk.
Sammenligning:

Biologisk modell legger vekt på direkte fysiologiske mekanismer der personlighetstrekk kan påvirke kroppens systemer og dermed helsen, uten nødvendigvis å involvere bevisst atferd.
Helseatferdsmodellen ser mer på de valgene individer gjør basert på deres personlighetstrekk, og hvordan disse valgene påvirker deres generelle helse. Denne modellen antyder at det er et mer bevisst lag av beslutningstaking involvert som kan være målrettet for intervensjoner.

Question 33

Diskuter sammenhengene mellom store livshendelser, stress og helse.

Answer 33

Store livshendelser, enten positive eller negative, kan produsere betydelig stress som påvirker fysisk og psykisk helse. Stress er en kroppslig respons på utfordringer eller krav, og langvarig stress kan undertrykke immunsystemet, øke risikoen for mentale helseproblemer som depresjon og angst, og bidra til kroniske tilstander som hjertesykdom og diabetes.

Sammenhengene:

Psykologisk påvirkning: Stressende hendelser kan føre til økt angst og nedstemthet, forverre eksisterende psykiske lidelser, og påvirke personens evne til å håndtere hverdagslige utfordringer.
Fysiologisk respons: Langvarig eksponering for stresshormoner som kortisol og adrenalin kan føre til slitasje på kroppen (“allostatisk belastning”), som kan manifestere seg i en rekke helseproblemer.
Atferdsmessige endringer: Stress kan føre til usunne atferdsmønstre, som dårlig kosthold, inaktivitet, og misbruk av rusmidler som en måte å selvmedisinere på.
Det er viktig å vurdere både umiddelbare og langvarige effekter av stress relatert til store livshendelser for å forstå hvordan de kan påvirke en persons helse over tid. Tiltak for stresshåndtering og støttesystemer spiller en kritisk rolle i å begrense disse negative helsekonsekvensene.