Patologi

Question 1

WHO-gradering av hjernesvulster

Answer 1

Grad1: benign (pilocystisk astrocytom, meningeom, schwannom), grad 2: lav-gradig malign (diffust astrocytom), grad 3: høy-malign (anaplastisk astrocytom), grad 4: høygradig malign (glioblastom, medulloblastom=embryonale celler). Økende grad = dårligere prognose.

Question 2

Vanligste hjernetumorer

Answer 2

Meningeom, astrocytom, glioblastom, metastaser, hypofysesvulst.

Question 3

Nevrofibromatose 2 og hjernesvulst?

Answer 3

Økt risk for vestibularisschwannom.

Question 4

Pilocystisk astrocytom

Answer 4

Unge og tenåringer, full reseksjon mulig, obs beliggenhet.

Question 5

Glioblastom

Answer 5

Høygradig malign, reseksjon sjeldent mulig, overlevere 6-12 mnd, kjemoterapti og stråling.

Question 6

Meningeomer

Answer 6

Fra arachnoidale celler, vokser velagrenset, kan vokse inn i bein

Question 7

Vestibularisscwannom

Answer 7

I cerebropontellare vinkel.

Question 8

Metastaser i hjernen

Answer 8

Hyppigst fra lunger, bryst og malignt melanom.

Question 9

Ødem rundt svulster

Answer 9

Kan gi trykkøkning (kommer i tillegg til tumorekspensjonen). Kan behandles med glukokortikoider.

Question 10

Demensdefinisjon

Answer 10

Varig og irreversibel påvirkning av minst to kognitive funksjoner: hukommelse, apraksi, afasi, agnosi, romorientering, frontale hjernefunksjoner. ADL: affectiv dayly life function

Question 11

Patologiske tegn på Alzheimers

Answer 11

Amyloide plakk, cerebral amyloid angiopati, taunøster, cortikal atrofi.

Question 12

Amyloide plakk

Answer 12

Defekt i amyloid precursorproteinet, gir unormal avleiring av bete-amyloid. Ligger utenfor nevronene.

Question 13

Nevrofibrillære floker

Answer 13

Intranevronale floker av tauproteiner, forstyrrelse i cytoskjelettet.

Question 14

Patofysiologi ved Alzheimers

Answer 14

Tap av kolinerg funksjon (kolinersterasehemmere) og glutamat (NMDA-antagonist, memanint). Hjerneatrofi, særlig i hippocampus.

Question 15

Lewy-legeme demens

Answer 15

Fluktuasjoner i symptomer, synshallusinasjoner, parkinsonsymptomer, forstyrret REM-søvn.

Question 16

Lewy-legeme

Answer 16

Intranevronale proteininklusjoner spredt rundt om i hjernen. Gir generell atrofi, og funksjonstap.

Question 17

Polyomyositt

Answer 17

Sporadisk inflammatorisk betennelse i muskler. Symmetrisk, proksimale muskler før de distale, muskelsmerter.

Question 18

Dermatomyositt

Answer 18

Som polymyositt med med hudforandringer.

Question 19

Inklusjonslegeme-myositt

Answer 19

Betennelse i muskler hvor man finner amyloidavleiringer. Asymmetrisk affeksjon av muskler, proksimalt/distalt, bulbært.

Question 20

Kryptogent hjerneslag

Answer 20

Hjerneslag uten tydelig påvist årsak, eksklusjonsdiagnose, evt. flere mulige årsaker (carotisstenose og AF). Rupturert, plakk, plakk som okkluderer dyptgående arterie, paroksystisk AF, migrenøse infarkt. Utredes med MR, karundersøkelser, hjerteundersøkelser( MR, EKKO), utvidet EKG, laboratorieprøver

Question 21

Behandling av høyt ICP

Answer 21

Heve hodet, sedasjon, ekstern drenasje, mild hyperventilering, mannitol. Kraniektomi.

Question 22

Økt ICP

Answer 22

Plassoppfyllende prosess (ødem ,blødning, tumor). Nedsatt perfusjon (høyere enn BT), skade på hjernevev (kompresjon), shit, hydrocephalus

Question 23

Mortalitet ved ICP

Answer 23

På grunn av globale infarkter (nedsatt perfusjon) og herniering

Question 24

Herniering

Answer 24

På grunn av økt trykk, plassoppfyllende prosess. Kan herniere over tentoriet (pupilledilatasjon), oppover (cerebellum presses opp), nedover (tonsillene). Typisk nedsatt bevissthet, pupilledilatasjon, kvalme/brekninger, fleksjon i overeks, ekstensjon i undereks.

Question 25

Papilleødem

Answer 25

Skyldes økt ICP, nesten alltid bilateralt. Utvisket papille med blødninger, store vener, utstående papille. Skyldes trykk mot nerven som gir ødem og evt. ødeleggelse. Stasepapille

Question 26

Cerebral hypoxi

Answer 26

Nedsatt oksygentilførsel til hjernen. Først problemer med kognitive funksjoner, deretter cyanose, motoriske utfall, nedsatt bevissthet, epileptiske anfall, koma. Vil etter hvert gi nevrondød ved apoptose, og langvarige problemer. Fokalnevroliske utfall vanlig, epilepsi.

Question 27

Alkohol og hjerneskade

Answer 27

Direkte skade (alkohol er toksisk, gir inflammasjon) og ernæringssvikt (thiamin, Wernicke Korsakoff) ofte forbundet med kronisk alkoholisme. Påvirker også nevrotransmittorerer (Hemmer glutamat, øker GABA)