Organisasjon og ledelse - Kap. 2 Hvordan vi opplever, tenker og føler på jobb

Question 1

Hva er persepsjon?

Answer 1

Persepsjon handler om måten vi tolker eller oppfatter sanseinntrykkene våre - syn, hørsel, lukt, smak og berøring

Question 2

Tre hovedteorier om hvordan den perseptuelle utviklingen foregår hos mennesker

Answer 2

1. Direkte persepsjon
2. Persepsjon om mentale konstruksjoner
3. Persepsjoner som en syklus.

Question 3

Teorien om direkte persepsjon

Answer 3

James J. Gibson står bak teorien - går ut på at vi faktisk opplever omgivelsene slik de er i virkeligheten.

Forklarer at det er lysstråler som går inn i øyet, som gir objektive synsinntrykk. Disse påvirker hjernen slik at vi ser omgivelsene slik de er, uten at de blir påvirket av tidligere erfaringer.

Teorien er særlig opptatt av at vår synssans oppfatter verden direkte, slik den faktisk er, og at verden dermed oppfattes likt av alle mennesker.

Question 4

Teorien om persepsjon som mentale konstruksjoner

Answer 4

Gibsons teori går ut på at vår persepsjon går ut på at vi lager mentale bilder/konstruksjoner i hjernen som kan være mer eller mindre overens med den faktiske ytre verden.

Det betyr at når vi oppfatter verden omkring oss, bringer vi med oss tidligere erfaringer som danner grunnlag for vår opplevelse av det vi ser og hører.

Question 5

Hva betyr illusjon?

Answer 5

Illusjon forklares som en sansebedrag.

En illusjon skjer når vi oppfatter et bilde som noe annet enn det faktisk er, eller som ifølge av fornuften vår er umulig.

Illusjon benyttes for å vise at det ikke er en direkte sammenheng mellom stimulering av sansene og hvordan vi persiperer (oppfatter ting).

Question 6

Teorien om persepsjon som en syklus

Answer 6

Utformet av Ulric Neisser som forsøkte å forene teoriene til Gibson (direkte persepsjon) og Gregory (persepsjon om mentale konstruksjoner).

Teorien hans går ut på at vår persepsjon påvirkes av hva vi opplever direkte, og av hvilke tanker vi gjør omkring det vi opplever. Den perseptuelle syklusen forklarer hvordan disse prosessene gjensidig påvirker hverandre.

Sanseinntrykkene våres beror på en vekselvirkning mellom direkte sansing av den ytre verden og tidligere erfaringer og forventninger.

Question 7

Kognitive skjemaer

Answer 7

Hvis vi kun hadde hatt persepsjon, så hadde det vært vanskeligere å gi mening til det vi oppfatter. Med mentale skjemaer (kognitive skjermer) har vi et mentalt tankekart som gjør det lettere for oss å huske andre ting som henger sammen med det vi sanser for øyeblikket.

Det er en syklus som foregår mellom direkte persepsjon og kognitive skjemaer. Når vi observerer og tilegner oss informasjon fra omgivelsene, sendes denne informasjonen til hjernen for å tolkes via kognitive skjemaer. Dersom den nye informasjonen avvikler fra tidligere kognitive skjemaer, sier teorien at vi foretar oss en perseptuell utforskning som kan føre til at vi registrerer ny informasjon som justerer de tidligere kognitive skjemaene.

Question 8

Persepsjon i kontekst (sammenheng)

Answer 8

En kontekst kan være det stedet der noe skjer, det tidspunktet i det skjer på, hvem som er til stedet, i hvilket firma eller hvilket landet det foregår i osv.

Vår persepsjon er ikke bare et resultat av det vi direkte sanser, tidligere erfaringer og var indre tilstand, men påvirkes også av den konteksten eller sammenhengen vi er i.

F.eks. Dersom vi først hører noe positivt, påvirker dette oss slik at vi også får et positivt inntrykk av nøytral informasjon. Omvendt gjelder det at dersom vi først får høre negativ informasjon, fører det til at vi også oppfatter den nøytrale informasjonen negativt.

Question 9

Persepsjon i oppmerksomhet

Answer 9

Oppmerksomhet i persepsjon handler om hvordan to kunder kan oppfatte samme informasjon på to ulike måter, ut ifra hva de fokuserer på av den informasjonen som blir gitt.

To personer kan ha samme sanseinntrykk, men ha ulik persepsjon av sansingen i form av hvilken stimuli av sanseorganene de var oppmerksomme på.

Question 10

Tre aspekter (synspunkter) ved vår oppmerksomhet:

Answer 10

1. Fokus: Even til å rette oppmerksomheten mot spesifikke hendelser i omgivelsene eller i en selv.
2. Konsentrasjon: Evnen til å opprettholde oppmerksomhet
3. Unngå distraksjoner: Evnen til å ikke la oppmerksomheten blir forstyrret.

Question 11

2 Viktige komponenter (deler) i vår oppmerksomhet:

Answer 11

1. Fokusert oppmerksomhet: Innebærer evnen til å opprettholde persepsjonen på et avgrenset område, f.eks. bestemte arbeidsoppgaver og forhindre å bli forstyrret
2. Delt oppmerksomhet: Innebærer evnen til å fokusere på og utføre mer enn en aktivitet på samme tid, f.eks. snakke og tekste samtidig.

Question 12

Hva går begrenset kognitiv kapasitet på?

Answer 12

Vår oppmerksomhet er ikke i stand til å registrere alt i våre omgivelser samtidig, og det kalles for begrenset kognitiv kapasitet.

Question 13

Hva er kognisjon?

Answer 13

Kognisjon er definert som hjernens behandling av informasjon etter at den kommer fra sanseorganene eller fra hjernens hukommelsessystemer.

All prosessering/bearbeiding av informasjon i hjernen kan kalles for kognisjon.

Question 14

Hvordan henger kognisjon og persepsjon sammen?

Answer 14

Persepsjon er en kognitiv prosess der vi blir oppmerksomme på inntrykk av sansene våre og bruker inntrykkene som grunnlag for atferden vår.

Question 15

Hvilke hovedformer for kognisjon har vi?

Answer 15

Vi har 2 hovedformer for kognisjon:
System 1-tenking som er hurtig, automatisk vurdering og lite krevende (ubevisst tenkning), og system 2-tenking som er langsommere, grundig og mer bevisst vurdering.

Question 16

Hvilken kontekst har hukommelse med persepsjonen?

Answer 16

Hukommelse er en prosess som bearbeider og lagrer informasjonen fra egne omgivelser.

Det er en evne til å lagre og gjenkalle informasjon, tidligere erfaringer og lærte ferdigheter.

Question 17

Hukommelse prosessen har tre hoveddeler:

Answer 17

1. Sensorisk hukommelse
2. Korttidshukommelse
3. Langtidshukommelse

Question 18

Sensorisk hukommelse

Answer 18

Sensorisk hukommelse beskriver det å huske informasjon mottatt fra sansene - altså hvor mye vi er i stand til å oppfatte av det vi faktisk ser, hører, føler og smaker.

Vår sensoriske hukommelse er begrenset og må derfor filtreres gjennom oppmerksomhet og tidligere erfaringer.

Question 19

Korttidshukommelse

Answer 19

Den informasjonen som er tilgjengelig i den sensoriske hukommelsen, lagres så i korttidshukommelsen. Korttidshukommelsen har begrenset kapasitet når det gjelder hvor mye vi kan huske, og hvor lenge vi kan huske på det.

Question 20

Langtidshukommelse

Answer 20

Den informasjonen som oppfattes som viktig lagres i langtidshukommelsen (repetere, trener, gjentar).

Den informasjonen som lagres i langtidshukommelsen kan vi senere trekke frem i minnet, mens store deler av denne informasjonen gradvis glemmes om den ikke hentes frem eller repeteres med ulike mellomrom.

Question 21

Emosjoner

Answer 21

Emosjoner dreier seg om menneskets følelser, både hva vi føler og hvordan vi føler.

Forskning viser at både vår oppmerksomhet, vår hukommelse, vår tenkning og våre handlinger påvirkes av hvordan vi føler i en aktuelle situasjonen. Dermed har følelsene våre en stor betydning for hvordan vi opplever verden, hvordan vi samhandler med andre og om atferden våres.

Question 22

James Russell har utviklet en modell for emosjoner som kalles følelseshjulet

Answer 22

Følelseshjulet inkluderer alle følelsestilstander vi opplever, men som er enkel i grunnstrukturen.

Uansett hvilke følelse du har, er antakelsen at den kan beskrives langs to akser: Aktivering og deaktivering.

Kombinasjonen av høy aktivering og ubehagelige følelser resulterer ifølge følelseshjulet at man opplever seg anspent, nervøs og stresset. Kombinasjonen av deaktivering og behagelige følelser tilsier at man opplever seg stille, avslappet og tilfreds.

Question 23

Lazarus teori med emosjoner og deres fire felles egenskaper

Answer 23

Han teori starter med en utløsende stimuli, dette er en ytre eller indre faktor som trigger respons. De fire neste leddene i teorien er:

1. Kognitiv vurdering (hva det betyr for deg)
2. Fysiologiske responser (Kroppsligrespons)
3. Instrumentell atferd (Gjøre noe med det som startet reaksjonskjeden, eks. velger å flykte)
4. Ekspressiv atferd (En atferd synlig for andre, eks. skjelving, bite negler)

Alle atferdene peker på hverandre fordi de kan påvirke hverandre.

Question 24

Attribusjon

Answer 24

Attribusjon betyr at vi har en tendens til å forklare både egne og andres handlinger enten ut ifra personlige egenskaper eller forhold ved situasjonen.

Vi prøver å gi forklaringer på egne og andres vegne, se sammenheng mellom årsak og virkning.

Question 25

2 typer attribusjon

Answer 25

1. Personlig (indre) attribusjon
2. Situasjonsbestemt (ytre) attribusjon

Question 26

Hva innebærer den fundamentale attribusjonsfeilen og selvvisk bais

Answer 26

Den fundamentale attribusjonsfeilen innebærer at vi forenkler oppfatningen av andre. Vi har en tendens til å forklare andre personers atferd ut fra deres personlige egenskaper, mens vi forklarer våre egne feilhandlinger ut ifra situasjonsmessige årsaker (selvisk bais).

Bais betyr at vi foretar feil vurderinger

Question 27

Hva mener vi med kognitiv dissonans?

Answer 27

Med kognitiv dissonans viser vi til det ubehaget som oppstår når tankene og verdiene våre ikke stemmer overens med det vi gjør.

Question 28

Tre ulike strategier for å unngå kognitiv dissonans

Answer 28

1. Endre holdning - F.eks. hvis du røyker og tenker at røyking er skadelig for helsa, kan du heller endre holdning til å tenke at røyking ikke er skadelig
2. Legge til en ny tanke - F.eks. tenke at det er andre som røyker mer enn deg, og det inntaket du tar ikke er mye
3. Endre atferd - F.eks. å slutte å røyke

Question 29

Hva menes med fordommer?

Answer 29

Fordommer er knyttet til negativ vurderinger og følelser av andre

Eksplisitte: fordommer forteller vi til andre mennesker
Implisitte: fordommer holder vi for oss selv.

Question 30

Hva menes med fordommer og stereotyper

Answer 30

Stereotyper er mer relatert til den kognitive delen av hjernen, mens fordommer er mer relatert til den emosjonelle delen. Stereotype oppstår når vi har en generell kunnskap om en gruppe. Fordommene kan være positive eller negative vurderinger, og kommer til uttrykk når vi kan knytte de til de generelle kjennetegnene til hvert av medlemmene.

Når vi har fordommer lager vi konklusjoner som viser godkjenning eller avvisning av gruppen

Question 31

Ulike typer fordommer

Answer 31

1. Eksplisitte fordommer forteller vi til andre mennesker
2. Implisitte fordommer holder vi for oss selv.

Question 32

Fordommer - hva kan vi gjøre?

Answer 32

1. Øke kunnskapsnivået - om de forholdene, personene og gruppene som fordommer og stereotyper retter seg mot
2. Delta i samtalegrupper - der oppgaven er å øke refleksjon omkring et tema
3. Faktisk erfaring med enkeltpersoner eller situasjoner kan også i noen tilfeller bidra til slike holdningsendringer