Organisasjon og ledelse Flashcards

1
Q

Hva er differensialepsykologi?

A

Et annet navn på studiet om individuelle forskjeller.

Her kan vi finne spørsmål om hvilke egenskaper folk kan ha, hvordan slike egenskaper blir til og hvor stabile slike egenskaper er over tid

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
2
Q

Hva menes med individuelle forskjeller?

A

Individuelle forskjeller betyr at individer er ulike og har forskjellige egenskaper.

Dreier seg om væremåten til et menneske i motsetning til et annet.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
3
Q

Hva menes med variasjon?

A

Variasjon er et sentralt begrep. Statistisk teori definerer variasjon som avvik fra det aritmetiske gjennomsnittet i en gruppe.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
4
Q

Hva er samvariasjon?

A

Samvariasjon beskriver grad av sammenheng mellom to egenskaper.

For eksempel kroppshøyde i forhold til vekt.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
5
Q

Standardavviket

A

Standardavviket er et av de mest benyttede variasjonsmålene, og forteller oss hvor langt det gjennomsnittelige avviket ligger fra gjennomsnittet i en gruppe.

Jo høyere standardavviket er, jo større variasjon eller forskjeller er det i for eksempel kroppshøyde innad en gitt gruppe.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
6
Q

Korrelasjon

A

Statistikken benytter flere betegnelser enn samvariasjon når man beskriver sammenheng eller mangel på sammenheng.

Man bruker ofte begrepet korrelasjon, som har verdier fra -1,00 til 1,00. Er korrelasjonen 1,00, er det perfekt positiv sammenheng mellom f.eks. høyde og vekt. Ved korrelasjon i nærheten av 0 er det ingen systematisk sammenheng mellom de to egenskapene. Ved korrelasjon på -1,00 så er det perfekt negativ sammenheng mellom de to egenskapene.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
7
Q

Faktoranalyse

A

Faktoranalyse benyttes for å analysere komplekse sammenhenger. (det vil si om det er sammenhenger mellom flere enn to egenskaper).

Faktoranalyse benyttes ofte i studiet av intelligens og i studiet av personlighetstrekk.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
8
Q

Hva er en faktor?

A

En faktor er fellesnevneren som representerer samvariasjonen mellom flere egenskaper, og som skiller faktoren fra andre tilsvarende sammenhenger (faktorer)

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
9
Q

Metaanalyse

A

En metaanalyse er en analyseform som slår sammen resultatene fra mange like studier slik at det er mulig å konkludere med høyere grad av sikkerhet om hvor sikkert resultatene er.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
10
Q

To sentrale krav til psykologiske tester

A

I dagens arbeidsliv bruker mange bedrifter psykologiske tester når de rekruttere og ansetter.

  1. Reliabilitet - testene skal måle egenskapene på en nøyaktig eller pålitelig måte.
  2. Validitet - om hvorvidt en test måler det den er ment å måle, og det handler om testens gyldighet.
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
11
Q

Hvordan måles statistisk reliabilitet?

A

Statistisk reliabilitet måles på en skala fra 0 til 1,00, der 1,00 beskriver 100% nøyaktighet på målingen.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
12
Q

Hvordan måles validitet?

A

Validitet måles ikke tallmessig på samme måte som reliabilitet, men man snakker uansett om grader av validitet. For eksempel om man skal måle intelligens, vurderer man i hvilken grad intelligensen faktisk blir målt med det måleinstrumentet som blir brukt.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
13
Q

Hva er intelligens?

A

Intelligens blir brukt som et fellesnavn for de underliggende faktorene som bidrar til å skape forskjeller mellom individer når de presterer på ulike områder.

Det finnes flere definisjoner på intelligens -> evnen til å tilpasse seg i de forholdene man lever under -> evnen til å abstrahere (skape en overordnet forståelse for noe) og resonnere (tenke oss frem til noe)

Felles for disse ulike definisjonene av intelligens, er at det ikke er klare oppskrifter på hvordan intelligens skal måles.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
14
Q

Intelligenstesting i Kina for 2500 år siden.

A

Sent på 1800-tallet utviklet Sir Francis Galton tester med utgangspunkt i ideen om at man skaffer kunnskap gjennom sansene, og at godt sanser dermed er viktige ingredienser i intelligens

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
15
Q

Moderne intelligenstesting

A
  1. Alfred Binet og Theodore Simon - Binet-Simon-skalaen. Skalaen var i bruk en stund, men ble senere erstattet av Wechslet-testene.
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
16
Q

De tre wechslet versjonene av intelligenstesting

A
  1. For voksne (WAIS)
  2. skolebarn (WISC)
  3. førskolebarn (WPPSI)
17
Q

Grunnideen bak Wechsler-testene?

A

Grunnideen til testene er at intelligens er en generell egenskap som slår ut i mange forskjellige ferdigheter. De nyeste testene består av flere deltester som skal måle presentasjoner innenfor fire forskjellige skalaer -> WAIS IV

18
Q

WAIS IV

A

WAIS IV regnes som den mest omfattende og mest komplette IQ-testene for å måle ulike aspekter ved intellektuell funksjon. Testen gir indikasjoner om evne til læring, problemløsning, arbeidshukommelse og mental effektivitet.

19
Q

Hvilke to former for intelligens måler testene?

A
  1. Krystallisert intelligens
  2. Flytende intelligens
20
Q

Krystallisert intelligens

A

Krystallisert intelligens menes med hvile erfaringer og kunnskaper du har tilegnet og utviklet over tid.

21
Q

Flytende intelligens

A

Flytende intelligens er evnen til å tenke raskt og presist rundt nye abstrakte problemstillinger.

22
Q

Hva er Ravens matrisetester?

A

Ravens matrisetester består av tre ulike tester som alle måle abstrakte resonneringsevne, og refereres ofte til som mål å nonverbale evner og flytende intelligens

23
Q

Forskning på intelligens

A

Det er svake, positive sammenhenger mellom hjernestørrelse og intelligens, mellom hurtighet på informasjonsbehandling og intelligens.

Det er relativt sterk sammenheng mellom god arbeidshukommelse (evne til å ha flere ting i hodet samtidig) og intelligens.

Sterke sammenhenger mellom ledelse og intelligens, spesielt når avstanden mellom leders og medarbeiders intelligens ikke er for stor.

I forskning på arv (gener), miljø (læring, utvikling, sosialisering) og menneskelige egenskaper som intelligens og personlighet studerer man ofte en-eggede tvillinger.

24
Q

Hva handler personlighetsteorier om?

A

Å forklare hvorfor vi tenker, føler og handler som vi gjør.

25
Q

Tre personlighetsteorier

A
  1. Psykodynamisk - Handler om hvordan den ubevisste delen av oss påvirker vår personlighet - Freud mente at det er de ubevisste tankene som styrer oss.
  2. Humanistiske - teorien legger vekt på menneskets iboende potensial og selvaktualisering
  3. Trekk teorier - legger mest vekt på beskrive relativt stabile personlighetstrekk og som ligger til grunn for våre typiske måter å tenke, føle og handle. (Personlighetspsykologiske teorien som er mest relevant for arbeidslivet).
26
Q

Psykodynamiske personlighetsteorien

A

Den psykodynamiske personlighetsteorien ble oppfunnet av Sigmund Freud på ca. 1900 tallet.

Teorien legger stor vekt på ubevisst innflytelse på vår tenkning, våre følelser og vår atferd. Freud hevdet at sinnet kunne forstår gjennom tanker som var bevisste, førbevisste og ubevisste. Ubevisste følelser kunne sporer til tidligere opplevelser i livet, og som ville prege oss i from av typiske følelsesreaksjoner og atferdsmønstre og dermed påvirke viktige valg i livet.

Teorien har blitt kritisert for å være kompleks, og den fokuserer mer på avvik enn på normal og funksjonell atferd. Den er derfor mindre aktuell i arbeidslivet.

27
Q

Humanistisk teori

A

Basert på teoriene til Maslow og Carl Rogers. Begge disse hevdet at mennesket hadde et medfødt behov for selvaktualisering, noe som innebar å realisere sitt potensial som menneske.

Både Maslow og Rogers hadde et positivt menneskesyn, og vektla menneskets frie vilje og hadde stor tro på vår evne til utvikle oss i positivt retning bare vi møter grunnleggende aksept fra våre nærmeste.

Teoriene har fått kritik fordi de er lite spesifikke til å bli underkastet moderne, kritisk forskning. For eksempel er det uklart hva som ligger i det sentrale begrepet selvaktualisering.

28
Q

Hva er forskjellen på type- og trekkteori

A

Typeteori beskriver kategorier av mennesker med faste egenskaper - det vil si at man enten har eller ikke har bestemte egenskaper (f.eks. en preferanse for enten ekstroversjon eller introversjon).

Trekktteori beskriver derimot grader av de ulike egenskapene, f.eks. grader av utadvendthet som går fra ekstremt utadvendt til ekstremt innadvendt.

29
Q

De tre viktigste trekkteoriene

A
  1. Femfaktormodellen
  2. The giant three
  3. Hexaco-modellen
30
Q

Hva er et personlighetstrekk?

A

Personlighetstrekk defineres som relativt stabile egenskaper vi har som tilsammen danner vår identitet og skiller oss fra andre.

Personlighetstrekk representerer konsistente mønstre av tanker, følelser og handlinger.

31
Q

Hva er forskjellen mellom trekk og tilstander?

A

En tilstand er noe midlertidig for forbigående, f.eks. kan man være bekymret en stund, men som regel forsvinner eller reduseres bekymringen etter hvert.

Et trekk er vedvarende over tid og stabile disposisjoner på tvers av situasjoner.

32
Q

Hans Eysencks - The giant three

A

Hans observerte individeres atferd og beskriv atferd som spesifikke responser.

Han utviklet et hierarkisk teori
1. Nederst -> spesifikke responser (observerbar atferd)

  1. Midten -> vanemessige responser
  2. Øverst -> personlighetstrekk

Trekk er altså forbundet med mønstre av atferd, som igjen er forbundet med konkret atferd.

Hans Eysenck definerte to sentrale personlighetstrekk, ekstroversjon og nevrotisisme. Senere inkluderte han et tredje kalt psykotisisme.

33
Q

Hans Eysencks tre dimensjoner

A
  1. Ekstroversjon -> Sosial, livlig, aktiv, dominant, selvmarkedende og spenningssøkende, motsatt til introversjon -> (lave nivåer på kjennetegnene for ekstroversjon)
  2. Nevrotisisme -> Engstelige, anspenthet, nedstemt, ha skyldfølelse og lav selvtillit.
  3. Psykotisisme -> Aggresjon, lav empati, egosentrisitet, upersonlig, impulsiv, kreativ, antisosial osv.
34
Q

Den leksikalske hypotesen

A

Den leksikalske hypotesen går ut på at individuelle forskjeller mellom mennesker vil være representert i språket, og man kan derfor gjennom å studere språket finnet frem til de grunnleggende personlighetsdimensjonene.

35
Q

Femfaktormodellen for personlighet

A
  1. Nevrotisisme - Lav følelsesmessigg stabilitet (Tendenser til å oppleve negative følelser som frykt, sørgmodighet, sinne, skyld og avsky)
  2. Ekstroversjon (Sosiale av natur. Liker mennesker, foretrekker store grupper. Ekstroverte er aktive og pratsomme).
  3. Planmessighet (Målbevisst, viljesterk og bestemt. Grundige, punktlige og pålitelige).
  4. Omgjengelighet (Sympatisk, ivrig etter å hjelpe, og tror andre vil være like hjelpsomme tilbake).
  5. Åpenhet for erfaring (Aktiv fantasi, oppmerksomhet overfor indre følelser, preferanse for variasjon, intellektuell nysgjerrighet).