Økologi og bærekraftig utvikling Flashcards
*Økologi
Læren om samspillet mellom organismene i et økosystem og mellom organismene og det miljøet de lever i.
*Art
Omfatter de individene som ligner hverandre både i bygning og levesett, og som kan få forplantningsdyktig avkom.
*Populasjon/bestand
De individene av en art som lever innenfor et avgrenset område.
*Samfunn
Består av alle populasjonene som lever innenfor et avgrenset område. Økosystemets samfunn.
*Økosystem
Omfatter alle artene som lever innenfor et avgrenset område, i tillegg til miljøet de lever i.
*Produsenter
Grønne planter, de omdanner uorganiske stoffer til organiske stoffer. Lager glukose (og avfallsproduktet oksygen) av vann, karbondioksid og energi fra sollys (fotosyntese).
De eneste organismene som kan skaffe organiske næringsstoffer uten å fortære andre organismer.
Kommer alltid først i næringskjeden.
Fotosyntese
Karbondioksid og vann blir til glukose og oksygen (avfallsstoff) v/hjelp av energi fra sollys.
Karbondioksid + vann –> glukose + oksygen
6CO2 + 6H2O –> C6H12O6 + 6O2
*Forbrukere
Dyr som spiser levende planter og dyr. De er avhengige av produsentene for å leve.
*Næringskjede m. eksempel
En rekke av planter og dyr som viser hvem som lever av hvem. De grønne plantene står aller først i næringskjede.
Gress (produsent) –> mus (1. forbruker) –> røyskatt (2. forbruker) –> jordugle (3. forbruker)
*Næringsnett
Flere næringskjeder koblet sammen.
Et næringsnett viser at flere arter deltar i mer enn én næringskjede, og at én og samme art kan være forbruker på forskjellige nivåer.
*Nedbrytere m. eksempler
Lever av døde planter og dyr og bryter dem ned til enklere forbindelser samtidig som de får energi og byggesteiner til sine livsfunksjoner.
F.eks. bakterier, sopp og insekter, midd, tusenbein og skrukketroll.
Forråtnelse
Nedbryting av døde planter og dyr, ved kjemiske reaksjoner som kan danne stoffer med vond lukt, spesielt fra proteiner.
*Abiotiske faktorer m. eksempler
Ikke-levende faktorer i et økosystem. Setter grenser for alle de levende organismene.
Noen abiotiske miljøfaktorer: luft, vann, jordsmonn, temperatur, pH, vind, sollys.
*Biotiske faktorer
Alle livsformene i et økosystem, delt inn i 3 hovedkategorier; produsenter, forbrukere og nedbrytere.
Samspill: Bytte og forbruk
Forholde der den ene arten er næring for den andre, mellom byttedyr og rovdyr (predasjon) og mellom planter og planteetere (beiting).
Predasjon: Antallet byttedyr bestemmer antallet rovdyr som kan leve opp.
Beiting: Plantene tåler tapet mye bedre enn en bestand av byttedyr, og i enkelte tilfeller drar de nytte av beitingen.
F.eks. i forholde til spredning av frø, ved at en fugl spiser bær fra planten, og frøet går helt gjennom fordøyelsessystemet så det fortsatt, eller bedre, kan spire når det kommer ut igjen.
Samspill: Konkurranse
Konkurranse mellom arter som stiller de samme kravene til omgivelsene, f.eks. lys, næring eller yngleplass. Konkurranse om resursene.
Samspill: Symbiose
Tett samspill, der individer av forskjellige arter lever i tett forhold til hverandre.
3 undergrupper: parasittisme, kommensalisme og mutualisme.
Symbiose: Parasittisme
Den ene arten høster fordeler, mens den andre arten er skadelidende av samspillet.
F.eks. midd, flått og gjøk(reirparasitt).
Symbiose: Kommensalisme
Den ene arten har fordel av samspillet, mens den andre arten ikke blir påvirket.
F.eks. når en fugl bygger reir i et tre, har den fordel av treet, mens treet selv høster hverken fordeler eller ulemper ved reiret.
Symbiose: Mutualisme (ekte symbiose)
Når samspillet gagner begge arter.
F.eks. lever det en sopp på røttene til mange planter, spesielt trær, som forsyner planten med vann og salter, men den til gjengjeld får næring av planten.
*Suksesjon
Gradvise endringer i et økosystem. De fleste økosystemer er inne i en suksesjon, om det er menneskelig påvirkning eller ei.
Utviklingsforløpet og endepunktet for forandringen er i hovedsak kjent.
To typer: Primær og sekundær suksesjon.
Tre faser: Pionerfasen, konsolideringsfasen og klimaksfasen
Hvis endringene er for store vil suksesjonen gå i stå, naturen klarer ikke reparere seg selv. Skjer f.eks. ved bruk av en del sprøytemidler.
*Primær suksesjon
Når nakent fjell og grus vokser til, svært langsom prosess!
Starter i hovedsak med pionerplanten (organismen) lav (bakterie+sopp).
F.eks. etter vulkanutbrudd eller der isbreer trekker seg tilbake.
*Sekundær suksesjon
Gjengroing etter radikal endring av miljøet.
F.eks. etter skogbrann eller hogst, jordskred, eller en innsjø som gror igjen.
*Pionerfasen
- fase i suksesjon.
Primær: ulike lavtyper vokser direkte på stein og berg, og danner etter lang tid et tynt lag med humus. Lav får næring fra regnvannet, og forvitrer berg slik at næringsstoffer løses opp og organisk materiale blandes inn.
Sekundær: det er allerede jordsmonn, forskjellige planterester, frø, dyr og mikroorganismer. Pionerplantene er lys- og næringskrevende med god spredningsevne. F.eks. geitrams, bregner, lyng og smyle (gressort).
*Konsolideringsfasen
- fase i suksesjon.
Den mest artsrike, ett variert planteliv tiltrekker mange ulike dyrearter
*Klimaksfasen
Siste fase i suksesjon.
Sluttstadiet i suksesjonsprosessen. Relativt stabilt, få arter dominerer.
Populasjonsøkologi
Studier av hvordan antallet individer i en populasjon varierer over tid og fra ett sted til sted et annet.
*Områdets bæreevne
Det antallet individer av en art som kan leve innenfor et avgrenset område over lengre tid.
Populasjonsstørrelse bestemmes av
fødte-døde+innvandrere-utvandrere
Miljøtrykk
tetthetsavhengige faktorer+tetthetsuavhengige faktorer
*Tetthetsavhengige faktorer
Vekstfaktorer som avhenger av en populasjons tetthet.
F.eks.
Smittsomme sykdommer - tettbefolkede områder er mest utsatt fordi dyrene oftere kommer i kontakt med hverandre, da sprer sykdommene seg raskere.
Stress - dyrene får ikke nok plass, fører til stress som gir nedsatt formeringsevne. Kjent hos mange pattedyr.
Avfallstoffer - individenes egne avfallsstoffer skader dem. F.eks. hos gjærstoff: etterhvert blir mengden alkohol den skiller ut så stor at den hemmer videre vekst.
*Konkurranse - viktige ressurser blir mangelvare pga. stor populasjon, slik som yngleplass, næring og gjemmesteder. Da bukker individene under, eller får ikke reprodusert seg.
*Tetthetsuavhengige faktorer
Vekstfaktorer som ikke avhenger av en populasjons tetthet.
F.eks.
Miljøforandringer - unormalt vær som mye regn, tørke, kulde, varme, vind.
Endring av ph eller saltinnhold.
Gifter og andre forstyrrelser av miljøet.
Modeller for populasjonsvekst + de 3 hovekurvene
Viser hvordan populasjoner øker eller minker, avhengig av fødsel, død, innvandring og utvandring.
3 hovedkurverene:
S-kurve: sigmoid-kurve, kontrollert vekst
J-kurve: eksponentiell kurve, ukontrollert vekst
M-kurve: sykliske svingninger
*S-kurve
Den mest vanlige vekstkurven for de fleste plante-
og dyrebestander.
Kontrollert vekst, hastigheten avtar etterhvert som bestanden øker, og kurven får en S-form.
Veksten avtar (men ikke antallet individer) fordi det er begrenset med ressurser. Bestanden vil stabilisere seg rundt bæreevnen til området.
*J-kurve
Ukontrollert vekst.
F.eks. bakterier.
Gode vekstvilkår gjør at populasjonen vokser raskt.
F.eks. ved vanlig celledeling vil ikke de faktorene som regulerer vekst virke, dvs. at populasjonen ikke vil flate ut.
Veksten fortsetter til all næringen er brukt opp, eller til mengden avfallsstoffer er så stor at den tar livet av bakteriene.
Kurven kollapser og faller til 0.
*M-kurve
Syklisk bestandsvingning.
Noen arter, særlig de i fjellet, som lemen og andre smågnagere, har varierende bestand fra år til år.
Regelmessig svingninger i bestanden.
F.eks. er det lemenår hvert 3-4 år, da kryr det av lemmen, bæreevnen overskrides og året etter er det gjerne få lemen i området, de dør eller vandrer ut til andre områder.
Etter 2-3 år begynner bestanden å vokse igjen, og syklusen repeteres.
Bestanden til dyr som lever av lemen, som snømus og fjellvåk, følger variasjonene i lemenbestanden.
Arter som har mange byttedyr har ikke like store svingninger i antallet.
*Bærekraftig utvikling
En utvikling som tilfredsstiller behovene til oss som lever i dag, uten at det går på bekostning av våre etterkommeres muligheter for å tilfredsstille sine behov.
Økologisk fotavtrykk
Mål for vårt totale forbruk av ressurser; til å produsere det vi forbruker, og til å absorbere utslippene våre og det avfallet vi etterlater.
Føre-var-prinsippet
Betyr at tvilen skal komme naturen til gode. Mulige skadevirkninger skal tillegges betydelig vekt, selv om konsekvensene ikke kan dokumenteres vitenskapelig.
Biologisk mangfold
Samlebetegnelse for alle variasjonene i naturen.
Mangfoldet av naturtyper (økosystemer), arter, og den genetiske variasjonen innenfor artene.
Miljøgifter
Kjemikalier som er lite nedbrytbare. De kan hope seg opp i levende organismer, og er giftige.
Kan gi langsiktige skader som kreft, reproduksjonsskader og skader på arvestoffet.
Opphopning i næringskjeden
Enkelte miljøgifter hoper seg opp i næringskjeden, dvs. at de ikke blir skilt ut av organismene.
Giftinnholdet konsentreres opptil 10 ganger for hvert ledd i næringskjeden. De som står på toppen, som sjøfugl og mennesker, risikerer å få i seg betydelige mengder.
Global oppvarming
Stadig økende stigning i jordas gjennomsnittstemperatur.
Drivhuseffekt
Ved hjelp av forskjellige gasser i atmosfæren holder jorda på mye av varmeenergien som kommer inn fra sola.
Når det blir mer drivhusgasser i atmosfæren øker jordas evne til å holde på varme, og vi får global oppvarming.
FNs bærekraftsmål
17 mål bestemt på klimatoppmøte i Paris i 2015.
Dekker sosial rettferdighet, økonomisk ansvarlighet og miljø.
