Næringsstoffer Flashcards
Næringsmiddel
En matvare eller drikkevare.
Næringsstoff m. eksempler
Et stoff som kroppen tar opp og gjør seg nytte av.
F.eks. karbohydrater, fett, proteiner, vann, vitaminer og mineraler.
Organiske stoffer
Stoffer som inneholder karbon C.
Karbon er veldig villig til å binde seg fordi det er 4 ledige plasser i ytterste skall.
Mer enn 20 millioner ulike organiske forbindelser.
Molekyler som er bygd opp på lignende måte får lignende kjemiske egenskaper.
Grunnstoff
Et stoff der alle atomene har kjerner med samme antall protoner (samme atomnummer).
Kjemisk forbindelse
En kjemisk forbindelse består av to eller flere grunnstoffer, og er derfor bygd opp av atomer med forskjellig antall protoner i atomkjernen.
*Hovednæringsstoffer
Gir energi og byggematerialer til kroppen.
Karbohydrater, proteiner, fett.
*Mikronæringsstoffer
Mineraler, vitaminer.
Nødvendige for at reaksjonene i cellene går som de skal.
*Fotosyntese
Produsenter (i næringskjedene), grønne planter utfører fotosyntese.
karbondioksid + vann (+solenergi) –> glukose + oksygen
CO2 + H2O –> C6H12O6 + O2
*Celleånding
Motsatte av fotosyntese.
glukose (energi) + oksygen –> vann + karbondioksid
C6H12O6 + 02 –> H2O + CO2
*Karbohydrater
Sakkarider.
Den viktigeste energikilden vår, energien omsettes raskt!
Bindingene brytes ned (til glukose) for å utnytte energien.
Med på å bygge opp viktige stoffer som DNA og cellevegger i planter.
Alle inneholder C, H og O, stort sett dobbelt H i forhold til O.
3 typer:
Monosakkarider
Disakkarider
Polysakkarider
*Karbohydrater: Monosakkarid m/eks.
Mono = 1.
Karbohydrater med én “sukker-ring”, enkle molekyler.
F.eks.
Glukose (C6H12O6) - druesukker, sekskantet, måling av blodsukker. Frukt, spesielt druer, honning.
Fruktose (C6H12O6) - fruktsukker, femkantet. Noe frukt og honning.
Glukose og fruktose inneholder det samme, men har forskjellige oppbygging.
*Karbohydrater: Disakkarid m/eks.
Di = 2.
Molekyler dannet av 2 “sukker-ringer” (monosakkarider) bundet samme til et molekyl.
F.eks.
Sukrose - rørsukker. Bygd opp av 1 glukosemolekyl og 1 fruktosemolekyl. (C12H22O11). Sukkerrør og sukkerbete.
Maltose - maltsukker.
Laktose - melkesukker. Noen mangler enzym til å bryte ned= laktoseintollerant.
*Karbohydrater: Polysakkarid m/eks.
Poly = mange.
Lange molekyler med hundreveis av monosakkarider koblet sammen til lange kjeder.
Langsomme karbohydrater - det tar tid å bryte dem ned.
F.eks.
Stivelse - energilager i planter; potet og korn.
Cellulose - cellevegger i planter; korn (kli), treverk, bomull.
Glykogen - energilager i lever og muskler.
Tilsetningsstoffer - eksempler
F.eks. konserveringsmidler, krydderier og andre farger som påvirker smak, farge og konsistens (matsminke).
*Kondensasjon m/eks.
Når monosakkarider binder seg sammen, skilles det ut H2O.
F.eks.
glukose + glukose –> maltose + vann
C6H12O6 + C6H12O6 –> C12H22O11 + H20
*Polysakkarider: Stivelse
Energilageret i planter.
Dannes i de grønne bladene (fotosyntese)
Bygd opp av glukosemolekyler (100-1000), i kjeder med forgreininger.
F.eks. potet, korn og grønnsaker.
*Polysakkarider: Cellulose
I celleveggene til alle planter.
Hvitt, fast stoff, ikke vannløselig. Er den vanligste organiske forbindelsen i naturen.
Bygd opp av glukosemolekyler (8000-15.000), i lange kjeder uten forgreininger.
F.eks. korn (kli), treverk, bomull, papir.
Kostfiber - vi har ikke enzymene til å utnytte energien, slik som drøvtyggere som ku har. Likevel sunt og viktig å få i seg nok fordi det er bra for fordøyelsen; regulerer prosessene i magen og fjerner skadelige stoffer fra tarmen.
Polysakkarider: Glykogen m/eks.
Overskuddsenergi (glukose) lagres i muskler og lever, og danner glykogen. Det er kroppens energilager.
Lange glukosekjeder (30.000-60.000) med mange forgreininger.
*Proteiner m/eks.
Cellenes byggemateriale og verktøy.
Finnes 20 forskjellige Aminosyrer. Et protein kan inneholde fra 50 til flere tusen aminosyrer, festet sammen i lange kjeder.
Proteinets egenskaper bestemmes av:
type og antall av aminosyrer, rekkefølgen på dem, og hvordan kjeden foldes sammen og danner en tredimensjonal form
F.eks. hud, hår, sener og muskler.
Hemoglobin- frakter oksygen i blodet.
Antistoffer- ødelegger bakterier og virus.
Enzymer- får mange av de kjemiske reaksjonene i cellene til å skje.
*Aminosyrer
Organiske syrer som danner proteiner.
20 typer er vanlige i levende organismer, det finnes flere.
Vi kan produsere 12 selv, 8 må vi få gjennom mat = essensielle aminosyrer.
*Essensielle aminosyrer
De 8 aminosyrene kroppen ikke produserer selv, må fås gjennom mat.
*Enzymer
Biologiske katalysatorer, laget av proteiner.
(katalysator= stoff som får kjemiske reaksjoner til å gå fortere).
Blir ikke brukt opp i reaksjonen, dvs. at de kan bruke om igjen.
Forskjellige egenskaper; bryte ned, bygge opp, endre.
De er spesialiserte så et enzym kan kun skape en type reaksjon.
*Polypeptid
En kjede av mange aminosyrer.
Fett
Lipider. Triglyserider; består av glyserol (alkohol) og 3 organiske syrer (fettsyrer).
Mettet fett
Kun enkeltbindinger mellom karbonatomene. Fettmolekylene ligger tettpakket.
Store inntak er farlig fordi det trengs kolesterol for å frakte fett, og mye kolesterol sammen med kalsium fra blodet danner harde avleiringer på innsiden av blodårene: åreforkalkning. Gir hjerte- og karsykdommer.
Umettet fett
Én eller flere dobbeltbindinger mellom karbonatomer. Der det er dobbeltbindinger blir det en knekk på molekylet, dvs. at fettmolekylene ikke ligger like tett som hos mettet fett.
Harskner lett.
Cis-fettsyrer
Umettet fett med knekk ved dobbeltbindingene.
Trans-fettsyrer
Umettet fett uten knekk ved dobbeltbindingene. Like eller mer ugunstig for hjerte og karsystemet som mettet fett. Først og fremst fra industrielt herdet fett.
Vitamin
Livsnødvendige organiske stoffer, som vi bare trenger i små mengder. Mange er hjelpestoffer for enzymer, og kan ikke produserers av kroppen.
Vannløselige vitaminer
Blir skilt ut i urinen og må tilføres jevnlig i kosten.
F.eks. vitamin B og C (askorbinsyre)
Fettløselige vitaminer
Viktig å ikke få for mye fordi det lagres i kroppen.
Fås gjennom fettholdig mat.
F.eks. A, D, E og K.
Mineralstoffer
Inngår i hormoner og cellemembraner, og er hjelpestoffer for enzymer.
Må fås gjennom maten, da er det bundet i organiske molekyler eller uorganiske salter, farlig å spise rent.
Noen trenger vi svært liten av (sporstoffer).
Vann
Løsemiddel og transportmiddel i kroppen. Ca. 60% av kroppen er vann.
Påvisningsreaksjoner
Stivelse: blir blå med jodløsning.
Monosakkarider og disakkarider (utenom sukrose): gjør Fehlings væske rød.
Proteiner: blir blålilla med biuretreagens.
Mettet/umettet fett: umettet fett avfarger bromløsning.
