Arv

Question 1

Protein

Answer 1

Polypeptider, bygget opp av aminosyrer.

Fungerer som bl.a. byggeklosser og enzymer i kroppen.

Question 2

DNA

Answer 2

Deoxyribonucleic acid, deoksyribonukleinsyre.
Dobbel helix.
Arvestoff, inneholder gener med oppskrifter på hvordan organismen skal fungere og se ut.
Finnes i alle cellekjerner, utenom hos bakterier (hvor de er løse i cellen).

Question 3

Nitrogenbase

Answer 3

Basene som utgjør “trinnene” i DNA-stigen.
4 baser: Adenin, Tymin, Guanin og Cytosin.
2 baser per trinn, bundet sammen med hydrogenbindinger.
Kun 2 mulige koblinger:
Adenin + Tymin.
Guanin + Cytosin.

Question 4

Deoxyribose

Answer 4

Sukkerstoffet selve “rekkverket” i DNA-stigen består av, sammen med fosfat-grupper.
Koblet til en fosfatgruppe og en nitrogenbase.

Question 5

Ribose

Answer 5

Sukkerstoffet i RNA. Bygger opp “rekkverket” i DNA-stigen, sammen med fosfatgrupper.
Bundet til en fosfatgruppe og en nitrogenbase.

Question 6

Hydrogenbinding

Answer 6

Svak kjemisk binding mellom 2 molekyler.
Et H-atom som er bundet til et O-atom kan binde seg til et O-atom til, da blir det hydrogenbinding. Det går KUN når hydrogenet allerede er bundet til et oksygen-atom.

Question 7

Gen

Answer 7

En oppskrift i DNAet

Question 8

Genetisk kode

Answer 8

Sammensetningen av de fire nitrogenbasene (A,T,G,C) gir 64 kombinasjoner for 20 aminosyrer.

Question 9

RNA

Answer 9

Ribonucleic acid, ribonukleinsyre.
Som DNA, med unntak av at den er enkelttrådig, at den har nitrogenbasen Uracil istedenfor Tymin (A+U, G+C), og den har sukkermolekylet ribose istedenfor deoksyribose.
Finnes i ulike typer som mRNA og tRNA.
Hovedoppgaven er å transportere informasjon om proteiners sammensetning fra DNA ved proteinsyntese.

Question 10

tRNA

Answer 10

transport. Kobler seg på matchende triplett i mRNA i ribosomene under proteinsyntese, med sin aminosyre som avsettes og binder seg til de andre aminosyrene i kjeden slik at det dannes et polypeptid=protein.

Question 11

mRNA

Answer 11

messenger. DNA-kopi (RNA) som reiser ut av cellekjernen og ut i cytoplasma til ribosomene for proteinsyntese.

Question 12

Ribosomer

Answer 12

Mange små, kornformede “proteinfabrikker”, som befinner seg i cytoplasma. Består av 2 deler; en stor og en liten.

Question 13

Kromosomer

Answer 13

Organeller som inneholder DNA i cellene til alle levende organismer. Kun synlige ved celledeling.
Mennesker har 46 kromosomer i hver celle; 23 fra mor og 23 fra far.

Question 14

Diploid celle

Answer 14

En celle med 2 sett med kromosomer.
Befruktet eggcelle; 23 kromosomer fra mor og 23 fra far (totalt 46).
F.eks. alle cellene til mennesker, utenom kjønnsceller som er haploide.

Question 15

Haploid celle

Answer 15

Celle 23 kromosomer - halvparten av hos en vanlig celle.

F.eks. kjønnscelle.

Question 16

Kjønnet formering

Answer 16

Forplantning/seksuell reproduksjon.
Avkommet utvikles fra kjønnsceller fra foreldrene, med arvestoff fra begge, som gir genetisk variasjon.
Energikrevende prosess.

Question 17

Ukjønnet formering

Answer 17

Avkommet er en genetisk kopi (klone) av morindividet.
Skjer f.eks. ved utløpere, deling, avleggere og knoppskyting.
Rask og relativt lite energikrevende prosess.

Question 18

Recessivt gen

Answer 18

Vikende gen. Trenger 2 av 2 (homozygot) recessive gener for at egenskapen skal komme til uttrykk.
Viker alltid for et dominant gen.

B er brune øyne og b er blå øyne.
Bb og BB gir brune øyne, kun bb gir blå.

Question 19

Dominant gen

Answer 19

Dominerende gen. Viser seg når det er 1 (heterozygot) eller 2 av 2 (homozygot) dominerende gener for egenskapen.

B er brune øyne og b er blå øyne.
Bb og BB gir brune øyne, kun hvis det er bb blir øynene blå.

Question 20

Genotype

Answer 20

Individets arveanlegg.

F.eks. B for brune øyne og b for blå øyne.
Både BB og Bb gir brune øyne, men det er en genetisk forskjell.

Question 21

Fenotype

Answer 21

Arveanlegget som kommer til uttrykk.

F.eks. gir både BB og Bb brune øyne selv om det er en genetisk forskjell. De kommer likt til uttrykk.

Question 22

Genmutasjon

Answer 22

Forandring i DNA-molekylet.
Punktmutasjon: forandring av én eller noen få nitrogenbaser. Kan gi oppskrift på feil aminosyre.

Rammeforskyvning: det legges til eller forsvinner nitrogenbaser. Siden de alltid leses 3 og 3 forskyves hele rekken og det brukes andre aminosyrer i proteinsyntesen.
Kan få store konsekvenser.

Question 23

Mitose

Answer 23

Vanlig celledeling.

Morcellen deler seg og blir til 2 identiske datterceller (som er like morcellen).

Question 24

Meiose

Answer 24

Reduksjonsdeling.
Celledeling hvor kromosomtallet til de 2 dattercellene halverer seg. Hos mennesker vil morcellen ha 46 kromosomer mens dattercellene, kjønnsceller, har 23 kromosomer.

Question 25

Zygote

Answer 25

Fra gresk “satt sammen”.
Er den første cellen som dannes når en organisme formerer seg ved kjønnet formering.
Når 2 kjønnsceller smelter sammen, f.eks. eggcelle og sædcelle.

Question 26

Alleler

Answer 26

Alternative utgaver av et og samme gen.

F.eks. gen for øynefarge - man har oppskrift på øynefarge på kromosomene fra både mor og far.
Man kan f.eks. få B (brune) fra mor og b (blå) fra far. Siden B er dominant får man brune øyne.

Question 27

Miljøpåvirkning

Answer 27

Nesten alle egenskapene/trekken våre bestemmes av en kombinasjon av arv og miljø.
Genene bestemmer hvilke muligheter det er, f.eks. hvor høy man kan bli, men det er miljøet som i mange tilfeller avgjør hva som egentlig skjer. Hvis man vokser opp under ugunstige omstendigheter og f.eks. ikke får nok næring vil man bli lav selv om man har gener for å bli høy.

Question 28

Krysningsskjema

Answer 28

Illustrerer mulige kromosom/gen-kombinasjoner i avkom ved å sette opp mor og fars gentyper og finne de mulige kombinasjonene.