Arv Flashcards
Protein
Polypeptider, bygget opp av aminosyrer.
Fungerer som bl.a. byggeklosser og enzymer i kroppen.
DNA
Deoxyribonucleic acid, deoksyribonukleinsyre.
Dobbel helix.
Arvestoff, inneholder gener med oppskrifter på hvordan organismen skal fungere og se ut.
Finnes i alle cellekjerner, utenom hos bakterier (hvor de er løse i cellen).
Nitrogenbase
Basene som utgjør “trinnene” i DNA-stigen.
4 baser: Adenin, Tymin, Guanin og Cytosin.
2 baser per trinn, bundet sammen med hydrogenbindinger.
Kun 2 mulige koblinger:
Adenin + Tymin.
Guanin + Cytosin.
Deoxyribose
Sukkerstoffet selve “rekkverket” i DNA-stigen består av, sammen med fosfat-grupper.
Koblet til en fosfatgruppe og en nitrogenbase.
Ribose
Sukkerstoffet i RNA. Bygger opp “rekkverket” i DNA-stigen, sammen med fosfatgrupper.
Bundet til en fosfatgruppe og en nitrogenbase.
Hydrogenbinding
Svak kjemisk binding mellom 2 molekyler.
Et H-atom som er bundet til et O-atom kan binde seg til et O-atom til, da blir det hydrogenbinding. Det går KUN når hydrogenet allerede er bundet til et oksygen-atom.
Gen
En oppskrift i DNAet
Genetisk kode
Sammensetningen av de fire nitrogenbasene (A,T,G,C) gir 64 kombinasjoner for 20 aminosyrer.
RNA
Ribonucleic acid, ribonukleinsyre.
Som DNA, med unntak av at den er enkelttrådig, at den har nitrogenbasen Uracil istedenfor Tymin (A+U, G+C), og den har sukkermolekylet ribose istedenfor deoksyribose.
Finnes i ulike typer som mRNA og tRNA.
Hovedoppgaven er å transportere informasjon om proteiners sammensetning fra DNA ved proteinsyntese.
tRNA
transport. Kobler seg på matchende triplett i mRNA i ribosomene under proteinsyntese, med sin aminosyre som avsettes og binder seg til de andre aminosyrene i kjeden slik at det dannes et polypeptid=protein.
mRNA
messenger. DNA-kopi (RNA) som reiser ut av cellekjernen og ut i cytoplasma til ribosomene for proteinsyntese.
Ribosomer
Mange små, kornformede “proteinfabrikker”, som befinner seg i cytoplasma. Består av 2 deler; en stor og en liten.
Kromosomer
Organeller som inneholder DNA i cellene til alle levende organismer. Kun synlige ved celledeling.
Mennesker har 46 kromosomer i hver celle; 23 fra mor og 23 fra far.
Diploid celle
En celle med 2 sett med kromosomer.
Befruktet eggcelle; 23 kromosomer fra mor og 23 fra far (totalt 46).
F.eks. alle cellene til mennesker, utenom kjønnsceller som er haploide.
Haploid celle
Celle 23 kromosomer - halvparten av hos en vanlig celle.
F.eks. kjønnscelle.
Kjønnet formering
Forplantning/seksuell reproduksjon.
Avkommet utvikles fra kjønnsceller fra foreldrene, med arvestoff fra begge, som gir genetisk variasjon.
Energikrevende prosess.
Ukjønnet formering
Avkommet er en genetisk kopi (klone) av morindividet.
Skjer f.eks. ved utløpere, deling, avleggere og knoppskyting.
Rask og relativt lite energikrevende prosess.
Recessivt gen
Vikende gen. Trenger 2 av 2 (homozygot) recessive gener for at egenskapen skal komme til uttrykk.
Viker alltid for et dominant gen.
B er brune øyne og b er blå øyne.
Bb og BB gir brune øyne, kun bb gir blå.
Dominant gen
Dominerende gen. Viser seg når det er 1 (heterozygot) eller 2 av 2 (homozygot) dominerende gener for egenskapen.
B er brune øyne og b er blå øyne.
Bb og BB gir brune øyne, kun hvis det er bb blir øynene blå.
Genotype
Individets arveanlegg.
F.eks. B for brune øyne og b for blå øyne.
Både BB og Bb gir brune øyne, men det er en genetisk forskjell.
Fenotype
Arveanlegget som kommer til uttrykk.
F.eks. gir både BB og Bb brune øyne selv om det er en genetisk forskjell. De kommer likt til uttrykk.
Genmutasjon
Forandring i DNA-molekylet.
Punktmutasjon: forandring av én eller noen få nitrogenbaser. Kan gi oppskrift på feil aminosyre.
Rammeforskyvning: det legges til eller forsvinner nitrogenbaser. Siden de alltid leses 3 og 3 forskyves hele rekken og det brukes andre aminosyrer i proteinsyntesen.
Kan få store konsekvenser.
Mitose
Vanlig celledeling.
Morcellen deler seg og blir til 2 identiske datterceller (som er like morcellen).
Meiose
Reduksjonsdeling.
Celledeling hvor kromosomtallet til de 2 dattercellene halverer seg. Hos mennesker vil morcellen ha 46 kromosomer mens dattercellene, kjønnsceller, har 23 kromosomer.
Zygote
Fra gresk “satt sammen”.
Er den første cellen som dannes når en organisme formerer seg ved kjønnet formering.
Når 2 kjønnsceller smelter sammen, f.eks. eggcelle og sædcelle.
Alleler
Alternative utgaver av et og samme gen.
F.eks. gen for øynefarge - man har oppskrift på øynefarge på kromosomene fra både mor og far.
Man kan f.eks. få B (brune) fra mor og b (blå) fra far. Siden B er dominant får man brune øyne.
Miljøpåvirkning
Nesten alle egenskapene/trekken våre bestemmes av en kombinasjon av arv og miljø.
Genene bestemmer hvilke muligheter det er, f.eks. hvor høy man kan bli, men det er miljøet som i mange tilfeller avgjør hva som egentlig skjer. Hvis man vokser opp under ugunstige omstendigheter og f.eks. ikke får nok næring vil man bli lav selv om man har gener for å bli høy.
Krysningsskjema
Illustrerer mulige kromosom/gen-kombinasjoner i avkom ved å sette opp mor og fars gentyper og finne de mulige kombinasjonene.
