Økologi

Question 1

Hva er økologi og et økosystem?

Answer 1

• Økologi: Læren om sammenhengen mellom de enkelte organismene og miljøet de lever i. Fordi økologi er et stort område må vi spørre oss:
  Hvor lever organismen? Hvilke faktore bestemmer hvor en art finnes?
  Hvor mange er det? Hvilke faktore kontrollerer hvor mange det kan leve av denne arten på dette området?
• Økosystem: Et avgrenset georgraisk område med både abitotiske og biotiske faktorer.

Question 2

Hva er individ, art, populasjon og samfunn?

Answer 2

Individ: En enkelt organisme av en art.

Art: Individer som har samme oppgav som kan få fruktbart avkom.

Populasjon: Individer av en art innenfor et avgrenset område.

Samfunn: Alle populasjoner av alle organismer innfor et avgrenset område.

Question 3

Hva er en Biotop

Answer 3

Det stedet man finner et samfunn

Question 4

Hva er et økosystem?

Answer 4

Samfunnet av ulike arter og de abiotiske faktorene i et avgenset område.

Question 5

Hva er biom og biosfæren?

Answer 5

Biom: De store økosystemene på jorda (tropisk, regnskog, savannse, ørken osv).

Biosfæren: Summen av alle verdens økosystemer, altså den delen av planeten der det finnes levende organismer.

Question 6

Hva er en Biomasse?

Answer 6

Total mengde biologisk materiale på et sted.

Question 7

Hva er forskjellen på en organisk og uorganisk forbindelse?

Answer 7

Organiske forbindekser: innehold karbon

Uorganiske forbindelser: Alle andre.

Question 8

Hva er biotiske og abiotiske faktorer?

Answer 8

Biotiske faktorer: Levende. Planter, dyr, sopp, bakterier, levende døde virus, som alle spiller en viktig rolle i et økosystem.

Abiotiske faktorer: Fysiske og kjemiske miljøfaktorer: solenergi(lyskvalitet, mengde innestengt solvarme), vann, luft. jordsmunn, geologi, klima.

Question 9

Hva er produsenter?

Answer 9

Produsenter: Organismer som driver fotosyntese. Dette vil si grønne planter, eller cyanbakterier med klorofyll (pigment). Disse omformer lysenergi til kjemisk energi. Glukosen omdannes videre til proteiner, fett, andre karbohydrater og organisme stoffer (karbonforbindelser). De tilfører altså økosystemet energi, og satte en standar ved å tilføre oksygen.

Co2 + H20 + solenergi —> C6H12O6 + 02

Question 10

Hva er en konsumer/forbruker?

Answer 10

Konsumere/forbrukere: Organismer som ikke driver fotosyntese. Lever av det organisme stoffet produsenten lager, direkte eller indirekte.

Kan deler inn i videre etter det de spiser:

1. forbruker: Planteetere
2. forbruker: Dyr som lever av planteetere
3. forbruker: Lever av 2. forbruker

Question 11

Hva nedbyrternes funksjon?

Answer 11

Nedbrytere: Spiser dødt organisk materiale (døde planter og dyr). De omdanner dødt organisk materiale til enkle nærinsstoffer som planter kan ta opp. Ulike arter nedbryter forskjellige kjemiske forbindelser. Disse er utrolig viktige fordi uten dem ville et stort antall organisk materiale hopet seg opp i økosystemene. Feks en bakterier og sopp

Question 12

Hva er en næringskjede?

Answer 12

Hvem spiser hvem i et økosystem? Orgnismer grupperes i trofiske nivået. De grønne plantene er først i alle næringskjeder.

Nivå 1: planter produsenter
Nivå2: Planteetere Primærkonsumenter
Nivå 2: Rovdyr Sekundærkonsumenter

Question 13

Hva er et næringsnett?

Answer 13

Næringsnett: Flere næringskjeder koblet sammen.

Question 14

Hvorfor er det så mange piler frem og tilbake?

Answer 14

Næringskjeder er skjeldent isolerte fordi de fleste organismer livnærer seg på mer enn en art og kan selv være mat for flere.

For eksempel:

Spiser flere krillarter både plante og dyreplankton, og mange kan også spise dødt materiale. Da er krillen både primær, sekundær konsument men også nedbryter.

Kråke kan spise både planter, dyr og åtsler.

En og samme art kan altså plasseres på flere trofiske nivårer avhengi av hva den spiser. Et
næringsnett kan bli svært komplisert om man tar hensyn til temporære variasjoner i fødevalg.

Viser at arter kan delta i flere nærinskjeder

Viser at en art kan være konsument på flere nivåer

Viser at en art kan konkurere om samme føde.

Question 15

En av de tetthetsavhengige faktorene som fører til redusert vekst i populasjoner er konkuranse. Vi deler dem inn i:

Answer 15

Intraspesefikk konkuranse: Konkuranse om næring og plass innad i en art. Feks to fjærerur konkurerer om den samme næringen

Interspesifikk konkuranse: Konkuranse mellom ulike arter om de tilgjengelige ressursene. Feks en fjærerur konkurerer med et blåskjell.

Question 16

Samspillet i naturen er og har alltid vært et dynamisk samspill. Hva menes med det?

Answer 16

Med det mener vi at det stadig og naturlig skjer forandringer i naturen. Samspillet mellom de biotiske og abiotiske faktorene er så komblisert at det skal små forandringer til et sted før svært mye av det andre også skal forandres.

Question 17

Definer hva suksesjon er.

Answer 17

Suksesjon er når områder går gjennom forskjellige stadier der nye dyre- og plantesamfunn erstatter hverandre på vei mot et nytt og stabilt sluttstadium.

Samfunnsendring over tid som er styrt av interspesifikk konkuranse.

Question 18

Vi deler inn suksesjon i to typer basert på utganspunktet. Hvilke?

Answer 18

Primærsuksesjon: Suksesjon på et omrdåe uten etablert jordmonn (organisk materiale). Feks områder etter istid, vulkanutbrudd.

Sekundærsuksesjon(gjenvekst): Suksesjon med etablert jordmonn. Feks områder etter skogbrann eller flatehogst eller gjengroing av kulturlandskap eller hager. Her er det allerede frø i bakken.

Question 19

Hva er typisk for pionerfasen?

Answer 19

Pionerfasen: Den første fasen etter suksesjonen. Pionersamfunnet domineres av lyskrevende, hurtigvoksende planter. Typiske arter er bringebær, løvetann og ulike gressarter. Typisk for disse er at de trenger å være alene fordi de krever mye lys (tåler ikke skygge) De må gjerne være ekstremplanter der det er store svingninger i temperatur gjennom døyn og år. Det å for eksempel vokse rett på stein er vansklig, men de kan det. Disse planten sprer seg raskt, gjerne med frø som blåser med vinden eller fraktes med fugler. Mange av pionerplantene har kort levetid. Når de visner gir de næring til insekter, sopp og nedrbytere. Etter noen år med pionerplanter og økende nedbrytere blir jorda mer næringsrik. Dette gir grunnlaget for andre arter som kan utkonkurere pionerplantene.

Question 20

Hva er typisk for konsolideringsfasen?

Answer 20

Konsolideringsfasen(ene): Prege av mer næringskrevende planter enn pionerfasen. Eksempler er brennelse, arter av kløver. Etter en stund med det kommer busker og trær som bjørk, rogn, selje og lønn. Etter en stund kommer også gran og furu. Når lave planter erstattes av høye busker og trær vil også dyrelivet forandre seg, og arter som storfugl, hare, elg vil kunne finne mat og beskyttelse.

Question 21

Hvordan påvirker granskog konkuransen på en spesiell måte?

Answer 21

Granskog vil påvirke konkuransen på en spesiell måte. Når grantrerne blir større kommer det svært lite lys ned til skogbunnen og barnålene som felles vil forsurer jordsmonnet. Dette tåler ikke feks løvskog.

Question 22

Tegn en primærsuksesjon

Answer 22

Question 23

Tegn en sekundærsuksesjon

Answer 23

Question 24

Gi et eksempel på norsk primærsuksesjon

Answer 24

(når is smelter etterlater det livløs stein) Alle norske økosystemer er maks 10 000 år gamle på grunn av istid. Her har det blitt dannet godt jordsmonn slik at store deler av landet vårt har skog. Istiden har også etterlatt 10 000 vis av dammer og innsjøer i norge. En innsjø er dømt til å bli fylt igjenn av løsmasser over tid. De norske innsjøene vil gro igjen til myrer. Myrene vil vedvare i noen hundre eller tusen år før de blir så massive av materialer at de gir mulighet for etablering av skog. Lang prosess, særlig de innledende fasene.

Question 25

Gi et eksempel på norsk sekundærsuksesjon

Answer 25

En skog hogges eller får skogbrann. Feks på østlandet granskog.

Question 26

Hva påvirker hvilken retning en suksesjon går?

Answer 26

Abiotiske faktorer. Hvorfor er det ikke jungel? De abiotiske faktorene begrenser.

Question 27

Hva er typiske klimakssamfunn i de ulike delene av Norge?

Answer 27

Granskog i sør- og østlandet og trønderlag.
Furuskog i vest og i nord- norge.

Lengst nord i nord norge og opp mot grensa finner vi helst bjørkeskog.

Question 28

Hvorfor er det ikke skog på fjellet?

Answer 28

Det er den abiotiske faktoren temperatur. Det er for kaldt. Dette gir en skoggrense. Hvordan vil klimaendringer påvirke dette? Vi regner med atg skoggrensen vil etableres høyere til fjels.

Question 29

Hva er definisjonen på populasjonsvekst?

Answer 29

Populasjonsvekst er endringer i antall individer i en populasjon over tid. Det bestemmes av summen av antall fødsel og antall dødsfell + summen av inn- og utvandring. Tilveksthastigjeten for en populasjon vil si endringer i antallet individer over en gitt tidsperiode.

Fødsel og innvandring øker antallet individer i en populasjon. Utvandring og død reduserer antallet individer. Populasjonsstørrelsen varierer mye som følge av dette.

Question 30

Hva vil skje dersom man setter en dyreart i et område? (vi skal frem til ulike populasjonsvekster)

Answer 30

Question 31

Hva er Eksponensiell vekst (J - kurve)?

Answer 31

Når antall individer fordobles for hver generasjon. Innebærer at alle individene har tilstrekkelig med ressurser, at alle blir voksne og får barn. Kurven går sagte i starten fordi det er så få voksenindivider. Populasjonen dobles med faste tidsintevaller. I teorien vil dette ende opp som en uendelig stor populasjon. Dette er uvanlig og umulig i naturen, og noe vil sette en stopp. Kanskje tetthetsavhengige faktorerer som korona?

Question 32

Hvordan er menneskets populasjonsvekst?

Answer 32

Eksponensiell. Har vi snart nådd den økologiske bærevene vår? Utbrudd av smittsomme sykdommer er tetthetsavhengig. Stress vil ramme negativt de som bor tett.

Question 33

Har du et eksempel på eksponesiell vekst?

Answer 33

bakterier som formerer seg ukjønnet ved binær fisjon. De har kort generasjonstid (en time eller mindre)

Question 34

Hva er sigmoid vekst?

Answer 34

Sigmoid vekst (S-kurve): Er kontrollert vekst. Fungerer ved at antall individer i starten øker eksponensielt, men vekstrasten er lav fordi det er et lavt antall reproduserende individer. På det tidspunktet er det nok ressurser og fødselsraten er høyere enn dødsraten. Etter en stund når vektstraten har økt vil den avta på grunn av miljømotstand. Som følge av tetthetsavhengige faktorer vil populasjonsveksten avta og stabilisere seg rundt områdets bæreevne. Her er det en balanse mellom død og fødtte indivder og inn og utvandring.

Question 35

Hva er syklisk vekst?

Answer 35

Syklisk vekst (M-kurve): Sykliske svigninger i populasjonsstørrelsen. Typisk er at populasjonen vokser raskt, for å så kollapse helt. Den vokser seg opp igjen etter noen år. Grunnen er at områdets bæreevne overskrides og vi får mangel på mat, stress, sykdommer, planter som skiller ut giftstoffer og predasjon.

Question 36

Har du et eksempel på syklisk vekst?

Answer 36

Av og til er det lemmen år. I lemmen år vil en liten lemenpopulasjon vokse svært raskt. De blir både foreldre og besteforledre i løpet av noen uker. Det blir mmaaange lemen i området. De er dårøige til å innfinene seg bærevne. Det blir voldsom konkuranse om tilgjengelighet og ressurser. De mister evnene til å få barn og endrer adferd. Voldsom kollaps. Kronisk ubalanse.
Dette kan være preget mellom byttedyr og predator. Feks snømus. Lite lemmen tilgjengelig = fåtall snømus. Når lemmen øker blir det også flere snømus og de er så effektive at de klarer å drepe flere lemmen enn som blir født. De spiser opp slik at lemmen dør. Da er det ikke mat til de, og da dør de litt senere. De to vekstkurvene følger alltid hverandre, men det er en forskyvning.

Question 37

Hva er Tetthetsavhengige faktorer?

Answer 37

Tetthetsavhengige faktorer: Er biotiske faktorer. Henger sammen med hvor tett individene lever og vil virker mer hemmende på populasjonsveksten desto høyere populasjonstettheten er. Påvriker både fødselsraten og dødsraten negativt.

Question 38

Har du noen eksempler på tetthetsavhengige faktorer?

Answer 38

Interspesifikk konkuranse: fjellrev og snørev

Interaspesifikk konkuranse: mellom to kråker.

Eksempler: Konkuranse om ressurser (vann, lys, næring), Predasjon, Smittsomme sykdommer, opphoping av avfallstoffer, stress.

Kortisol: stresshormon som frigjøres under dårlige forhold (sult, flykt og konflikt) Bidrar til mer aggresiv adferd, hemmer av kjønnshromoner.

Predasjon: en organisme spiser hele eller deler av en annen organisme. Bidrar til å stabilisere og sykliske svinginger: lemen og snømus

Question 39

Hva er tetthetsUavhengie faktorer?

Answer 39

TetthetsUavhengige faktorer: Er abiotiske faktorer. De regulerer populasjonen uavhengig av populasjonsstørrelse eller tetthet. Påvirker populasjonen likt uansett hvor mange de er.

Question 40

Har du noen eksempeler på tetthetsuavhengige faktorer?

Answer 40

Eksempler: Klimaforandringer (temp, fuktighet, vindforhold), giftstoffer som individene ikke produserer selv, naturkatastrofer.

Question 41

Hva er økologisk bæreevne?

Answer 41

Den maksimale antallet individer i en populasjon som kan underholdes av de ressursene som er tilgjengelige i et område uten at habitatet ødelegges.

Question 42

Er artens bæreevne alltid den samme?

Answer 42

Bæreevnen er ikke konstant, fordi biotiske og abiotiske faktorer som regel ikke er konstante. For eksempel har vi sesongvariasjon og år til år variasjon(sommeren 2018 var den økologiske bærevnen var lav): Dersom spørsmål på eksamen, gå igjennom diagrammene her.