EM-stråling

Question 1

Hva er elektromagnetisk stårling?

Answer 1

Elektromagnetisk stråling kan beskrives som fotoner, men også partikler uten masse. Det er altså bevegelse av energi i form av bølger. EM-stråling har altså bølge og partikkelegenskaper men vi skal fokusere på bølgeegenskapene.

Question 2

Energien i stråling brer seg i form av små energipakker, Hvilke?

Answer 2

Sisse er av to typer: fotoner og partikler.

Question 3

Stråling er energi som brer seg fra en strålekilde. Hva er vår viktigste stårlingskilde?

Answer 3

Sola er jordas viktigste strålekilde, men vi mottar også stårling fra andre stjerner (soler) i vår egen og andre galakser.

Question 4

Hva er en bølgelengde og bølge?

Answer 4

Bølgelengde: Avstanden mellom to bølgetopper (A) (lambda)

Bølge: Forplanting av en svingebevegelse. En bølge sprer seg.

Question 5

Hva er en Svingbevegelser(periodisk bevegelse) og svingning?

Answer 5

En regelmessign bevegelse av noe frem og tilbake eller opp og ned

En svingning: En enkelt bevegelse fram og tilbake eller opp og ned igjen.

Question 6

Forklar hvordan frekvens og bølgelengde henger sammen.

Answer 6

Frekvens: Tallet på svingninger per sekund, altså hvor mange bølgetipper som passerer et viss punkt pr sekund

Jo kortere bølgelengde, jo høyere frekvens, jo mer energi transporteres.

Question 7

Argumenter for at EM-stråling har bølgeegenskaper?

Answer 7

• Elektromagnetiske stråler kan brytes, eller bøyes av akuratt som andre type bølger.
• EM-stråler kan krysse hverandre uten å bli påvirket av hverandre
• Dette hadde ikke vært mulig dersom EM var partikler med masse.

Question 8

Argumenter for at EM-stråling er partikler/fotoner

Answer 8

1. Partikkel uten masse men med partikkelegenskaper. Kan også kalles lyspartikkel eller bølgepartikkel.
2. EM (som lys) påvirkes av kraftige gravitasjonsfelt
3. Energirik EM som UV-, røntgen og gamma- stårling kan slå ut elektroner fra atomer (ionisering)

Question 9

Hva er det elektromagnetiske spekteret? Hva kan du si om de stårlingsstypene den består av?

Answer 9

Det elektromagnetiske spekteret deler vi inn i forskjellige typer bølger etter bølgelengdene.

Den synlige delen av spekteret er forstørret og viser regnbuefargene (ROGGBIF) rød, organsje, gul, grønn, blå indigo og fiolett. Energien til EM-stålene øker med frekvensen til den elektromagnetiske stårlingen.

Vi deler mellom:

Kortbølget stråling: UV(Ultrafiolett stråling), røntgen, gamma- stråling

Langbølget infrarød, mikrobølger, radiobølger

Question 10

Hva er det som bestemmer hvilken type stårling det er? Hva er de to ytterpunktene?

Answer 10

Frekvensen (og energien) bestemmer hvilken type EM-stråling det er.

I spekteret av det synlige lyset har det fiolette lyset høyest frekvens og rødt den laveste. Det betyr at hvert foton i det fiolette lyset frakter mer energi enn det røde.

Radiobølger har lavest frekvens og energi
Gammastårling har høyest frekvens og energi

Question 11

Nevn stårlingstyper fra lavest bølge (og energi) til høyest bølge (og energi)

Answer 11

1. Radiobølger (lavest energi)
2. Mikrobølger
3. Infrarødt stårling
4. Synlig lys (ROGGBIF)
5. Ultrafiolett stårling
6. Røntgen stårling
7. Gamma stårling (Høyest energi)

Question 12

Hva skjer når et atom sender ut lys?

Answer 12

Vi får Eksitering:
Når et atom absorberer energi (i form av fotoner/lys), løftes et elektron til et høyere energi-nivå. Når elektronet faller tilbake, firgjøres EM-stråling.

Absorpsjon: Atomet absorberer energi

Eksitering: Et elektron løftes opp i et høyere energinivå

Deeksitering: Elektronet faller tilbake til det opprinnelige energinivået (grunntilstanden)

Emisjon: Energidifferansen mellom energinivåen frigis i form av et EM-foton.(som sender ut en type stårling)

Question 13

Gi et eksempel på eksitering med et atom du kjenner til. Hvilken type lys sendes ut?

Answer 13

Eksitering av hydrogent- verdens vanligste atom

Energinivåene til hydrogene deles inn i E1, E2, E3, E4, E5, E6 osv. E1 er det laveste og mest stabile nivået.

Når hydrogen absorberer energi og eksiteres vil noen av energisprangene frigjøre synlig lys med helt bestemte bølgelengder:

E3 - E2 gir rødt lys
E4 - E2 gir blått lys
E5 - E2 gir indigo lys
E6 - E2 gir filett lys.

Dette er en sammensetning av lysfarger som er unik for grunnstoffet hydrogen.

Question 14

Hva er eksitering? fortell i detalj.

Answer 14

Når et atom absorberer energi, løftes et elektron til et høyere energi-nivå. Når elektronet faller tilbake, firgjøres EM-stråling.

Absorpsjon: Atomet absorberer energi

Eksitering: Et elektron løftes opp i et høyere energinivå

Deeksitering: Elektronet faller tilbake til det opprinnelige energinivået (grunntilstanden)

Emisjon: Energidifferansen mellom energinivåen frigis i form av et EM-foton.

Denne forandringen av energinivå kalles energisprang. For hvert energisprang blir det sendt ut stårling (fotoner) med en bestemt bølgelengde.

Question 15

Hvordan kan atomer sende ut forskjellige EM-stårlinger med ulik bølgelengde?

Answer 15

Jo mer energi et atom absorberer, jo lengre ut vil elektronet eksiteres, og jo mer stillingsenergi vil elektronet få.

Energidifferansen mellom energinivåene bestemmer hvilken type EM som sendes ut når elektronet faller tilbake til grunntilstanden. På denne måten kan ett atom sende ut EM-stråling med forskjellig bølgelengde, deriblant lys med forskjellige farger.

Question 16

Hva definerer hvor mye energi et atom har sendt ut ved eksitering?

Answer 16

Energimengden i fotonet avhenger av hvor stort energisprang elektronet har gjort, det vil si forskjellen mellom de to energinivåene. (energispranget)

Question 17

Hva kan et linjespekter fortelle oss?

Answer 17

Hva slags grunnstoff lyskilden består av eller hva slags stoffer som finnes i rommet mellom lyskilden og oss.

Ved å studere sammensatte linjespektre fra flere grunnstoffer og sammenligne spektrene fra ett og ett grunnstoff kan vi finne ut hva slags stoffer det er i gasskyene. I verdensrommet finnes det gigantiske gassskyer, og disse gjør blanft annet at det kan dannes stjerner, planeter og galakser.

Question 18

Hva er et emisjonsspekter? (eksempel med hydrogen)

Answer 18

Emisjonsspekter: Varm glødende hydrogengass sender ut lys med bestemte bølgelengder, da får vi et emisjonsspekter.

Et grunnstoff eksiteres og avgir (=emiterer) stråling med helt bestemte bølgelengder som er unikt for hvert grunstoff. Emisjonsspekteret forteller oss hva slags grunnstoff lyskilden består av eller hva slags stoffer som finnes i rommet mellom lyskilden og oss.

Question 19

Hva er et absorpsjonsspekter?

Answer 19

Når hvit lys sendes gjennom kald hydrogengass vil lys med noen bølgelengder bli absorbert og dermed mangle i spekteret. Da får vi et absorpsjonsspekter. Et grunnstoff (i gassform) gjennomlyses og absorberer lys med helt bestemte bølgelengder, identisk med de bølgelengdene som emitteres ved eksitering. De spres deretter dette lyset i alle retninger. Det gir mørke skyggelinjer på et ellers kontinuerlig fargespekter

Se på dette som negativ og postiv logo

Question 20

Hva kan solspekteret fortelle oss?

Answer 20

Spekteret kan også fortelle oss hvor mye det er av de forskjellige stoffene. For eksempel i solas spekter finnes det massevis av linjer, men noen er svært tydlige og andre nesten ikke synlige. Ved å sammenligne bølgelengdene tul disse linjene på spekteret har forskere funnet ut at sola inneholder ca 75% hydrogen og 25% heilim, og resten er kalsium, jern, titan, og andre grunnstoffer vi kjenner fra jorda. Denne informasjonen kan hjelpe oss å tolke det vi finner av stjerner som ligger mange lysår fra oss.

Når vi splitter opp lyset fra sola får vi et spekter med langbølget og kortbølget stråling.

Question 21

Hva kan du fortelle om solpemperaturen?

Answer 21

Sola har sendt ut energi i form av stårling i nesten 5 milioner år og kommer til å fortsette i 5 milioner år til. Ved en høy temperatur på minst 10 milioner grader i det indre av sola blir store mengder hydrogenatomer dannet. Atomene som sannes på sola kan smelte sammen og danne heliumatomer. Store mengder energi blir firgitt i denne reaksjonen. en sammensmeligng av lette atomer til tyngre kalles fusjon.

Question 22

Hvordan kan vi måøe avtand og størrelse i verdensrommet?

Answer 22

Stråling kan også brukes for å gi oss informasjon om avstand fra stjerner og størrelsen. Nære objekter vil stråle enn fjerne objekter om de er av samme type. (tenk lommelykt i skogen) Det er likevell ikke slik at de klareste stjernene ligger nær oss. Dette er fordi massen varierer, og da varierer også strålingen fra stjernene ganske mye. Altså kan en klar stjerne på himmelen være strålingssvak men nære, og en være stårlingssterk men langt unna og vi vil kunne se begge like klart.

Question 23

Hva er dopplereffekten i forhold til lyd?

Answer 23

Doppler effekten: Handler om hvordan kilden beveger seg.

Hva: Typisk eksempel er det at ambulansen endrer toneleie når den kjører forbi. Toneleie har høy lyd når den nærmer seg, når den passerer faller toneleie til en lavere tone enn om kjøretøyet hadde vært i ro. Dette kalles Doppler effekten og er oppkalt etter Christian Doppler (1842)

Lyd består av bølger som sprer seg med konstant fart- lydfart. Når lydkilden nærmer seg, passerer flere bølgetopper pr sekund enn når lydkilden er i ro. Vi kan godt si at bølgene hoper seg opp foran lydkilden. Dersom lydkilden fjerner seg, skjer det motsatte- bølgene blir tynnet ut. Færre bølgetopper passerer pr sekund og dermed synker frekvensen, og lyden blir dypere

Question 24

Fortell om Dopplereffekten i forhold til lys

Answer 24

Lys består også av bølger som sprer seg med konstant fart- lysfarten. Frekvensen av lysbølgene avgjør hvilken farge lyset har (dersom det i det hele tatt er synlig for våre øyne)

Også lys blir påvirket av dopplereffekten dersom lyskilden beveger seg i forhold til oss. Hvis kilden beveger seg mot oss, blir bølgene klemt sammen, og bølgelengden blir kortere. Da sier vi at lyskilden kommer mot oss (blåforskjøvet) og motsatt: Bølgene i luset fra objekter som fjerner seg blir strukket ut. Færre bølger passerer oss fa pr sekund og lyset blir rødere (Rødforskjøvet)

Question 25

Hvordan brukes dopplereffekten til å gjøre studier på verdensrommet?

Answer 25

Forskere har brukt denne metoden til å kartlegge bevegelsene til stjerner, planeter og galakser. Ved å tolke at lyset fra fjerne himmellegmer har astronautene funnet ut at universet utvider seg. Denne utvidelsen startet i et kjempesmell som vi kalles Big Bang for 13,8 milliarder år siden. Dette fant de ut ved å studere rødforskøvingen: galaksene hadde rødt lys, og tempoet bestemmes av hvor rødforskjøvet de er. Avstanden øker raskere jo større avstand det er mellom dem.

Question 26

Hvordan kan vi bruke et linjespekter?

Answer 26

I en prisme splittes fargene opp.

Dersom vi vil finne ut hvilke grunnstoff det er må vi tilføre energi slik at den kan eksitere ut bølgelengder.

Question 27

Hvor finner man nordlys?

Answer 27

Nordlys er et fenomen som ofte opptrer i Nord-norge, Island, Nord-Russland (sibir), Alaska, Nord-Canada og Grønland.

Question 28

Det er 3 ting som er nødvendig for at nordlys skal oppstå:

• Sola
• Jordas magnetfelt
• Jordas atmosfære

Fortell om solas jobb.

Answer 28

Sender ut kontinuerlig strøm av elektriske ladde partikler. Gasstrømmen blir kalt solvinden og de ladde partiklene er elektroner, protoner og ioner. Partiklene blir styrt av magnetfeltlinjene til sola og bruker 1-3 dager før de når jorda. Solvinden varierer i styrke.

De mest dramatisk utstrømningene skjer som plasmaskyer.

Question 29

Det er 3 ting som er nødvendig for at nordlys skal oppstå:

• Sola
• Jordas magnetfelt
• Jordas atmosfære

Fortell om jordas magnetfelt (generelt).

Answer 29

I jordas indre er det flytende jern og nikkel som oppfører seg som en stor magnetsrav og danner et magnetfelt. Pilene viser retningen på feltet. Hele magnetfeltet er fylt av partikler.

Question 30

Hva skjer med magnetfeltet på dagsiden av jorda etter at sola har blåst ut en solvind?

Answer 30

Solvinden kommer inn mot jorda og solvinden og jordas magnetfelt blir koblet sammen (magnetfeltkobling). Partiklene i solvinden strømmer inn mot polområdene på dagsiden av jorda.

Question 31

Hva skjer med magnetfeltet på nattsiden av jorda etter at sola har blåst ut en solvind?

Answer 31

Magnetfeltet til solvinden og jorda blir koblet sammen og bretter seg rundt jorda og danner en lang hale bak nattsiden av jorda. Partiklene i solvinden strømmer i en sløyfe bak jorda og kommer inn mot nattsiden av jorda.

Question 32

Det er 3 ting som er nødvendig for at nordlys skal oppstå:

• Sola
• Jordas magnetfelt
• Jordas atmosfære

Fortell om hvordan jordas atmosfære virker inn.

Answer 32

Når ladde partikler fra sola kommer i atmosfæren, får atomer og molekyler i atmosfæren tilført energi og de blir eksitert. Når molekylene eller atomene går tilbake til et lavere energinivå sendes det ut et foton. Mange millioner fotoner danner tilsammen nordlys.

Eksitering: I følge Bohrs atommodell er et atom stabilt når elektronene er i bestemte bane rundt kjenen. Når en ladd partikkel i solvinden treffer atomene vil et elektron hoppe ut i en ny bane. Atomet har nå fått høyere energi. Når elektroner går tilbake til sitt opprinnelige bane blir energiforskjellen frigjort som et foton.

Question 33

Hvilke farger har nordlys? og hvorfor?

Answer 33

Atmosfæren inneholder mest nitrogen og oksygen.
Fargen til nordlyse blir bestemt av hvilke gasser oksygen eller nitrogen som blir eksitert av solvindpartikler og hvor mye de blir eksitert (for eksempel om elektronet hopper 1 eller to baner)

Eksitering avhenger av farten til solpartiklene og dermed hvor mye energi de har når de kolliderer. Elektroner med høy energi fører til at oksygen stråler ut grønt lys (bølgelengde= 555,nm) mens elektroner med lav energi gir rødt lys (630nm). Nitrogen stårler generelt ut blått lys. Blandingene av disse fargene kan føre til rosa, lilla og hvitt lys.

Question 34

Hvorfor kan nordlys se hvitt ut?

Answer 34

Sollyset ser kanskje hvit ut, men går det igjennom en prisme kommer det tydlig frem at det består av regnbuens farger. Nordlyset inneholder bare noen bestemte farger. Ved hjelp av denne figuren kan man se hvilket atom som gir opphav til de ulike fargene. Det er de gul-grønne fargene som dominerer.

Question 35

Hvor opptrer nordlys?

Answer 35

Nordlyset oppstår når ladde partikler fra sola kommer inn i jordas magnetfelt. Partiklene blir ført til polområdene i nord og sør og danner to lysende ringer rundt polene.

Når det er nordlys og sydlys samtidig ser de ut som speilbilder av hverandre. De forekommer på de samme magnetlinjene, i samme avstand fra de magnetiske polene. Alaska og det andre New Zealand.

Question 36

Hvorfor ser vi bare nordlyset om natten?

Answer 36

Nordlyset opptrer i en oval rundt jordas magnetiske pol og roterer rundt denne. Sammenstøtet mellom solvinden og jordmagnetfeltet fører til at ovalen blir presset over mot nattsiden av jorda.
Jorda roterer rundt den geografiske nordpolen og fører til ulike steder under nordlysovalen til ulike tider.

Question 37

Hvorfor gir det mening at Norge har vært sentral i Nordlys forskningen?

Answer 37

Norge og norske forskere har vært sentrale i nordlys forskningen. Dette skyldes at Norge ligger under nordlysovalen og har et mildere klima enn de andre landene under ovalen. I dag er det meste av den eksperimentelle nordlysforskningen knyttet til Svalbard og Nord-norge.

Question 38

Hva er Tarella eksprimentet?

Answer 38

For å bevise sin teori om nordlys lagde Kristian Birkeland en modell av jorda i verdensrommet. En glasskasse hvor nesten all lufta var pumpet ut skulle forestille verdensrommet. En terella kule (kule med liten elektromagnet som skapte et magnetfelt rundt kula) skulle forestille jorda. Og et lag med fluroriserende maling skulle være atmosfæren.

Deretter sendte Birkeland negatrivt ladde partikler som skulle tilsvare solvinden mot terellaen. Det oppsto lysende ringer mot Terellaens magnetiske poler akuratt som nordlysovalene på jorda. Eksprimentet viste at det var mulig å fremskaffe nordlysfenomen med elektrisk ladde partikler.

Question 39

Jorda er omgitt av et tynt lag med luft- altså atomosfæren. Den har stor betydning for livet på jorda på mange måter. Hva er dens viktigste oppgaver?

Answer 39

Inneholder viktige gasser: Dette er helt nødvendig for livet på jorda.

1. Nitrogen: Dannelse av aminosyrer og DNA
2. Oksygen: Nødvendig for celleåndingen
3. Karbondioksid: Nødvendig for fotosyntese.
4. Naturlig drivhuseffekt: Bringer temperaturen opp fra 18- til 15. Utjevener temperaturen om natten og dagen. «sperrer inne varmen»
5. Beskyttelse av stårling: Atmosfæren med ozonlaget skjermer oss mot farlig UV og kosmisk stårling (kortbølget, energirik stårling, feks gamma, røntgen og UV)
6. Beskyttelse av meteorider fra verdensrommet: De fleste meteorider som kommer inn i vår atmosfære pulveriseres

Question 40

Hvilke gasser består atmosfæren av?

Answer 40

Består av:

Består av atmosfæriske gasser:

N2 Nitrogengass 78%

02 Oksygengass 21%

Co2 Karbondioksid 0,040%

H20 Vanndamp/gass (Ugjør halvparten av drivhuseffekten)

CH4 Metan

O3 Ozon

N20 Lystgass (en Nox-gass)

KFK Klorfluorkarbonber

NOx Nitrogenoksider

Question 41

Hvilke atmosfæriske gasser er påvirket av mennesker eller har fått høyere konsentrasjon?

Answer 41

Består av:

Består av atmosfæriske gasser:

N2 Nitrogengass 78%

02 Oksygengass 21%

Co2 Karbondioksid 0,040%

H20 Vanndamp/gass (Ugjør halvparten av drivhuseffekten)

CH4 Metan

O3 Ozon

N20 Lystgass (en Nox-gass)

KFK Klorfluorkarbonber

NOx Nitrogenoksider

Question 42

Hva er hensikten med drivhusgasser?

Answer 42

Drivhusgasser absorberer varmestårling og emiteterer den tilbake til jorda slik at vi får en gunstig temperatur.

Question 43

Sola sender ut forskjellige slags elektromagnetisk stårling. Både langbølget og kortbølget. Hvorfor tar vi ikke skade av den kortbølgede og hvorfor er det ikke iskaldt hele tiden=

Answer 43

Stårlingen vi mottar er i hovedsak langbølget varmestårling i form av synlig lys og ultrafiolett stårling.

Drivhuseffekt: Absorberer og reflekterer deler av den langbølgede varmestårlingen som er på vei fra jorda og ut i verdensrommet. Slik at det ikke er så kaldt hele tiden

Ozonlaget: Stopper farlig UV stråling som er på vei fra verdensrommet inn til jorda. Dette gjelder gamma, røntgen og Ultrafiolett (UV). De er nemlig kreftfremkallende. Gjør at vi ikke tar skade av stårlingen

Question 44

Hvorfor blir vi varme når sola skinner på oss?

Answer 44

Stårlingen vi mottar er i hovedsak langbølget varmestårling i form av synlig lys og ultrafiolett stårling. Det vil si at vi mottar infrarødt stårling i form av lys som blir omdannet til varme av cellene våre.

Question 45

Hva er drivhuseffekten, og hvordan ville verden vært uten?

Answer 45

Drivhuseffekten er et naturlig og gammelt fenomen. Atomsfæren stabiliserte seg rundt jorda for over 300 milioner år siden. Da bidrog gassene i atmosfæren til økt temperatur på jorda og sammen med lysenergi, vann, oksygen og karbondioksid er drivhuseffekten forutsetningen for hvordan vi kjenner livet på jorda i dag.

Uten naturlig drivhuseffekt ville tempen vært -18, istedenfor 14 som vi er vandt til i dag. Da hadde jorda vært nedfrossen og ikke mulig levested.

Question 46

Hvordan virker den naturlige drivhuseffekten?

Answer 46

1. Atmosfæren slipper inn kortbølget solstårling som varmer opp jorda
2. En del av solstrålingen blir reflektert tilbake fra bakken til atmosfæren.
3. Jorda sender ut langbølget varmestårling
4. Varmestårlingen tas opp av(absorberes) drivhusgassene i atmosfæren som sender noe av varmen /varmestrålingen tilbkae til jordoverflaten. Dette skaper drivhuseffekten.

Klimagassene vanndamp, karbondioksid, metan og lystgass dannet altså et varmeskjold rundt jorda som bremser utstrålingen av varme fra jorda slik at jordoverflaten og luftlaget blir oppvarmen = varmeblanse.

Question 47

Hvordan deler vi inn “lagene” rundt jorda og hvor finnes Ozonlaget?

Answer 47

Atmosfæren deles inn i ulike deler vi har først Jorda, så Troposfæren, Stratosfæren, Mesosfæren.

Vi finner mest konsentrasjon av stoffet ozon i ca 10-25 km høyde (altså i stratosfæren). Den delen av atmosfæren med mest ozon, kalles ozonlaget. Den danner et belte med en tykkelse på ca 20 km, men selv om ozonlaget er tykt er konsentrasjonen av ozon svært liten.

Question 48

Ozonlagets hensikt er å stoppe den farlige UV-strålingen. Hvilken type UV slipper igjennom og hva gjør ikke?

Answer 48

UV stårling fra sola deles inn i disse intervallene, Ozonlaget er laget for å stoppe de farligste:

UV-A: 400-350 nm: Langbølget, minst energi. Mesteparten går igjennom ozonlaget

UV-B: 320-290: Langbølget, mer energi enn UV-A. Ca 50% går igjennom til jorda

UV-C: 290-100nm: Mest kortbølget, har demed mest energi og er derfor mest skadlig. Nesten alt stoppes av ozonlaget

Question 49

Hva skjer når huden treffes av UV-stårling? Hvorfor er ozonlag så viktig i denne sammenhengen?

Answer 49

Når huden treffes av ultrafiolett stårling har den evne til å utvikle pigmenter som kan absorbere mye av stårlingen og dermed virke beskyttende. Huden blir altså brun. Det er UV-A og UV-B som bruner huden.

Kortbølget elektromagnetisk stårling har mye energi og kan derfor være skadlig for cellene i kroppen selv i små doser. UV-C blir derfor stoppet av ozonlaget og oksygengassen i atmosfæren slik at den ikke når ned til jordoverflaten.

Question 50

Hva skjer dersom du blir eksonert for farlig UV stårling (B og C) i for stor grad?

Answer 50

Dersom du blir eksponert for denne type stårling i store mengder kan det føre til:

• mutasjoner i cellene som kan føre til hudkreft.
• Elastiske fibre (kollagen) i huden vil også bli skadet og man kan få en fremskynnet aldringsprosess.
• Arveanleggene kan skades, svekke immunforsvaret.
• Økt UV kan redusere produksjonen av plankton og dyreplankton i havet.

Question 51

Hva er fordelene med å være i sola?

Answer 51

Absorpsjon av denne type stårling vil stimulere cellene til økt produksjon av melanin, og starter danningen av D-vitamin (etter 20 min i sola).

Question 52

Hvordan helt konkret stopper ozonlaget strålingen? (likninger)

Answer 52

1. UV stråling deler noen av oksygen-molekylene i to oksygenatomer:

O2 + energi fra UV-stårling —> O + O

Oksygengass + energi fra UV-stråling —> 2 oksygenatomer

2. Når et oksygen-atom treffer et oksygenmolekyl dannes et ozonmolekyl.

O + O2 —> O3 + energi
oksygenatom + oksygengass —> ozongass + energi

Disse kjemiske reksjonene skjer i øvre del av stratosfæren og skyldes i hovedsak kortbølget ultrafiolett stråling med bølgelengder som er mindre enn 200nm. Men ozon er en ustabil forbindelse som også kan spaltes tilbake til oksygengass og oksygenatomer igjen av UV-stårlingen.

3. Ozonmolekylet absorberer UV-stråling og det dannes et oksygenatom og et oksygenmolekyl.

O3 + energi fra UV-stråling —> O + O2
Ozongass + energi fra UV stårling —> Oksygenatom + oksygengass

Question 53

Hva skjer når ozon brytes ned i atmosfæren?

Answer 53

I atomsfæren er det en balanse mellom de ozonoppbyggende og de ozonnedbrytende prosessene. Ozon kan bryes ned igjennom utallige andre kjemiske reaksjoner med stoffer fra atmosfæren. Mye av energien i den ultrafiolette stårlingen fra sola går med til å drive kjemiske rekasjoner i atmosfæren.