Norsk som andrespråk del 2 Flashcards
Syntetisk?
- mykje bøying
- bøyingsendingar
- bøying og avledning, friere ordstilling
- Bøying: naboens bil
- Avledning: værelse
språk: • estisk, finsk, samisk • grønlandsk • polsk • tyrkisk
Analytisk
- mange ord
- pre- og postposisjonar
- mange ord, funksjonsord, fast ordstilling
- preposisjoner: bilen til naboen
- rom være i
språk:
• vietnamesisk
• kinesisk
særskilt norskopplæring?
Eleven har rett til særskilt språkopplæring inntil han eller hun har fått tilstrekkelige norskferdigheter til å følge den ordinære opplæringen i skolen. Om nødvendig har eleven også rett til tospråklig fagopplæring og morsmålsopplæring.
Ulike former for språklig læring?
reseptiv (enkelt å ta opp gjør ikke noe fysisk) + muntelig = Lytte/forstå (letteste)
reseptiv + skriftlig = lese (eneklt men ikke lettest)
Produktiv (mere jobb utfører noe) + muntelig = snakke (nest vanskeligste)
Produktiv + skriftlig = skrive (vanskelig)
Kontrastiv grammatikk?
samanlikne og sjå språka opp mot einannan
Hva er det letteste å lære (likhet)?
Lettare å lære språk som liknar morsmålet
• Men vanlege trekk er lettare enn uvanlege (markertheitshypotesen)
- lyden ç (kj) er uvanlig
- u er uvanlig
Hva er viktig når man arbeider med en elev som har et slikt mellomspråk?
Å prøve å forstå årsaken til feilene eleven gjør:
• Har eleven uttaleproblemer der årsaken kan finnes i morsmålet?
• Hører eleven hvordan norskspråklige skaper mening med intonasjon, trykk og tonelag?
• Har eleven bøyingsproblemer som kan knyttes til morsmålet?
• Forstår eleven hvordan vi lager ord på norsk?
• Forstår eleven hvordan vi lager (riktige) setninger på norsk?
Hvordan kan vi hjelpe eleven?
- Er ”feilene” alderstypiske eller kan de forklares som mellomspråk?
- Er det inkonsekvens noen steder, prøver eleven ut noen hypoteser?
Fagbegreper for å beskrive trekk ved mellomspråk?
• Forenkling:
- ordforråd, syntaks og morfologi
• Tversspråklig påvirkning:
- ordforråd, syntaks og morfologi
• Variasjon
- Ulike varianter av same fenomen: «læring pågår»
• Overbruk av prototypiske substantiv
-Jens er ingen tulling.
Hvis jeg hadde en bil, hadde jeg kjørt til Marakech.
Den første setningen refererer ikke til en tulling, og den siste refererer ikke til noen bil.
• Bruk av kjerneverb
- «å gå» for alt som har med bevegelse å gjøre (semantikk) ikke bøying
• Systematikk
- Egen grammatikk (hypotese om
grammatikken)
• Kreativ språkbruk
- Jeg uliker han
analyser: • 1 jei po buyun jei ofarmur og • 2 jei ugut jei ubrurumin leke • 3 jei på fest ofarmurmin o romenmin lekse • Ugut=jeg går ut
• Jenta har et ordforråd som gjør det mulig å kommunisere et innhold effektivt: farmor, byen, gå, broren min, fest, rommet mitt, lekse
- Forenklinger og tverrspråklig påvirkning
- Uttrykker seg særlig ved hjelp av substantiv
- Verb i infinitiv
• Jenta bruker unorske vokaler – det vil si hun skriver trolig vokalene slik hun hører dem
- Po
- buyen
- Farmur
- Jei (diskrepans mellom uttale og skrift på norsk)
Kjent og ukjent informasjon - bestemthet?
Kjent informasjon: bestemt form
• Jeg traff ei dame på vei til butikken
• Jeg traff dama på vei til butikken
Mye bestemthet på norsk: dobbel bestemming
• Jeg traff den dama på vei til butikken
• Den pene dama mi.
problemer med preposisjoner?
- Funksjonsord – ikke alltid logiske!
* Morsmålsbrukerne vakler også
Ordlaging - morfologi?
Vi lager nye ord hele tiden!
Sammensetninger:
• Morfemavkoding viktig – for da kan man slutte seg til hva ord betyr:
-”allebarne”, ”tapåseg”, dukkehus, studiegjeld, leveregel
Kreativ ordlaging:
• Jeg uliker han
• Innlendinger og utlendinger
• Khemiri: pappa skulle si lange besvergelser om byråkratiets fittehet
Syntaktsisk små tenke på?
- Syntetisk eller analytisk?
- Subjektstvang
- VSO-, SOV-, eller SVO-språk?
- V2-regelen
Tre type språk?
• VSO-språk (irsk, arabisk, hebraisk, syrisk)
- Spiste Per maten.
• SOV-språk (urdu, hindi, punjabi og tyrkisk, japansk, latin)
- Per maten spiste.
• SVO-språk (norsk, engelsk, vietnamesisk, thai, kinesisk)
- Per spiste maten.
