Norsk som andrespråk del 2 Flashcards
Syntetisk?
- mykje bøying
- bøyingsendingar
- bøying og avledning, friere ordstilling
- Bøying: naboens bil
- Avledning: værelse
språk: • estisk, finsk, samisk • grønlandsk • polsk • tyrkisk
Analytisk
- mange ord
- pre- og postposisjonar
- mange ord, funksjonsord, fast ordstilling
- preposisjoner: bilen til naboen
- rom være i
språk:
• vietnamesisk
• kinesisk
særskilt norskopplæring?
Eleven har rett til særskilt språkopplæring inntil han eller hun har fått tilstrekkelige norskferdigheter til å følge den ordinære opplæringen i skolen. Om nødvendig har eleven også rett til tospråklig fagopplæring og morsmålsopplæring.
Ulike former for språklig læring?
reseptiv (enkelt å ta opp gjør ikke noe fysisk) + muntelig = Lytte/forstå (letteste)
reseptiv + skriftlig = lese (eneklt men ikke lettest)
Produktiv (mere jobb utfører noe) + muntelig = snakke (nest vanskeligste)
Produktiv + skriftlig = skrive (vanskelig)
Kontrastiv grammatikk?
samanlikne og sjå språka opp mot einannan
Hva er det letteste å lære (likhet)?
Lettare å lære språk som liknar morsmålet
• Men vanlege trekk er lettare enn uvanlege (markertheitshypotesen)
- lyden ç (kj) er uvanlig
- u er uvanlig
Hva er viktig når man arbeider med en elev som har et slikt mellomspråk?
Å prøve å forstå årsaken til feilene eleven gjør:
• Har eleven uttaleproblemer der årsaken kan finnes i morsmålet?
• Hører eleven hvordan norskspråklige skaper mening med intonasjon, trykk og tonelag?
• Har eleven bøyingsproblemer som kan knyttes til morsmålet?
• Forstår eleven hvordan vi lager ord på norsk?
• Forstår eleven hvordan vi lager (riktige) setninger på norsk?
Hvordan kan vi hjelpe eleven?
- Er ”feilene” alderstypiske eller kan de forklares som mellomspråk?
- Er det inkonsekvens noen steder, prøver eleven ut noen hypoteser?
Fagbegreper for å beskrive trekk ved mellomspråk?
• Forenkling:
- ordforråd, syntaks og morfologi
• Tversspråklig påvirkning:
- ordforråd, syntaks og morfologi
• Variasjon
- Ulike varianter av same fenomen: «læring pågår»
• Overbruk av prototypiske substantiv
-Jens er ingen tulling.
Hvis jeg hadde en bil, hadde jeg kjørt til Marakech.
Den første setningen refererer ikke til en tulling, og den siste refererer ikke til noen bil.
• Bruk av kjerneverb
- «å gå» for alt som har med bevegelse å gjøre (semantikk) ikke bøying
• Systematikk
- Egen grammatikk (hypotese om
grammatikken)
• Kreativ språkbruk
- Jeg uliker han
analyser: • 1 jei po buyun jei ofarmur og • 2 jei ugut jei ubrurumin leke • 3 jei på fest ofarmurmin o romenmin lekse • Ugut=jeg går ut
• Jenta har et ordforråd som gjør det mulig å kommunisere et innhold effektivt: farmor, byen, gå, broren min, fest, rommet mitt, lekse
- Forenklinger og tverrspråklig påvirkning
- Uttrykker seg særlig ved hjelp av substantiv
- Verb i infinitiv
• Jenta bruker unorske vokaler – det vil si hun skriver trolig vokalene slik hun hører dem
- Po
- buyen
- Farmur
- Jei (diskrepans mellom uttale og skrift på norsk)
Kjent og ukjent informasjon - bestemthet?
Kjent informasjon: bestemt form
• Jeg traff ei dame på vei til butikken
• Jeg traff dama på vei til butikken
Mye bestemthet på norsk: dobbel bestemming
• Jeg traff den dama på vei til butikken
• Den pene dama mi.
problemer med preposisjoner?
- Funksjonsord – ikke alltid logiske!
* Morsmålsbrukerne vakler også
Ordlaging - morfologi?
Vi lager nye ord hele tiden!
Sammensetninger:
• Morfemavkoding viktig – for da kan man slutte seg til hva ord betyr:
-”allebarne”, ”tapåseg”, dukkehus, studiegjeld, leveregel
Kreativ ordlaging:
• Jeg uliker han
• Innlendinger og utlendinger
• Khemiri: pappa skulle si lange besvergelser om byråkratiets fittehet
Syntaktsisk små tenke på?
- Syntetisk eller analytisk?
- Subjektstvang
- VSO-, SOV-, eller SVO-språk?
- V2-regelen
Tre type språk?
• VSO-språk (irsk, arabisk, hebraisk, syrisk)
- Spiste Per maten.
• SOV-språk (urdu, hindi, punjabi og tyrkisk, japansk, latin)
- Per maten spiste.
• SVO-språk (norsk, engelsk, vietnamesisk, thai, kinesisk)
- Per spiste maten.
VSO - språk?
- adjektiv etter substantiv
- genitiv etter ordet det står til
- relativsetning etter korrelatet preposisjoner
- bøyd hjelpeverb foran hovedverbet
SOV - språk?
- adjektiv foran substantiv
- genitiv foran ordet det står til
- relativsetning før korrelatet postposisjoner
- bøyd hjelpeverb etter hovedverbet
SVO -språk?
Norsk et SVO-språk
• Subjektstvang, jf. formelt subjekt
• V2-regelen
- Kari lager alltid middag.
- Alltid lager Kari middag.
- Kari lager middag hver dag klokka 5.
- Hver dag klokka 5 lager Kari middag.
• V2-regelen fører til inversjon, at ledda byttar plass
Problemer i setningsoppbyggingen?
Problemer med subjektstvang:
• Bruken av ”det”
• I vinteren er ikke så mye kaldt, men også blir det snø, regner og blåser.
Problemer med V2-regelen:
Engelsk har ikke V2
• The man wrote a letter yesterday.
• Yesterday the man wrote a letter.
- Mannen skrev et brev i går.
- I går skrev mannen et brev.
kan hjelpe vidre for de med språkfeil?
For eksempel …
• Lese mer, skrive mer!
• Få alle vokalene på plass
• Trene på fullstendige setninger med verbet bøyd korrekt
• Vise henne at eiendomspronomenet ikke skrives sammen med substantivet
se på det!
Fonologi, morfologi, syntaks, semantikk, rettskriving (ortografi)
pres til trine
Inovasjonsfeil?
Husk V2 regelen subjekt kan komme før eller etter verb, men verbet er alltid plass nr 2 i setningen. SVO, derfor VSO. Kan by på problemer for alle som norske og ikke (morsmål). for mange ledd foran FV.
