Norsk som andrespråk Flashcards
Hva er språk?
- Kommunikasjon
- Identitet
- Tilhørighet
- Verktøy for læring
Flerspråkelig?
Kunne flere språk enn bare et
kodeveksling?
å bruke to eller flere språk i samme samtale
Morsmål?
Det språket som snakkes hjemme, som barnet lærte først,
identifikasjon, kan være det språket barnet mestrer best.
Førstespråk?
Hovedspråket (muntlig og skriftlig).
en person kan ha flere morsmål/førstespråk
Andrespråk?
Et nytt språk som blir lært i det landet/miljøet der dette språket er i allmenn bruk (=majoritetsspråket).
NB: Vi bruker ofte betegnelsen andrespråk også når det er snakk
om det tredje, fjerde, femte (osv) språket som læres. Det viktige
er de kognitive, sosiale, kulturelle aspekter ved språktilegnelse etter tilegnelse av morsmål.
Fremmedspråk?
Et nytt språk som blir lært på skole/kurs, men ikke i det landet der det er majoritetsspråk
Mellomspråk/innlærerspråk?
Det språket en innlærer bruker underveis mot det språket som skal læres (målspråket)
Målspråk?
Språket som skal læres
Minoritetsspråklig?
En som har et annet morsmål/ førstespråk enn det
majoritetsbefolkningen/majoritetsspråklige snakker
Majoritetsspråkelig?
Det språket som er hovedspråket befolkningen snakker
Hvilke faktorer spiller inn i språktilegnelse andrespråkslæring?
Noen (individuelle) faktorer er:
• Alder (finnes det en kritisk alder for språklæring?)
• Hvilke(t) språk kan eleven fra før? (er tidligere lærte språk og nye språk
strukturelt like? Språktypologi)
• Tidligere erfaringer med språk og språklæring (hvilke læringsstrategier? Kan
eleven allerede lese og skrive på førstespråket?)
• Motivasjon
I tillegg vil sosiale og kulturelle faktorer spille inn – for eksempel læringsmiljø i klassen, samfunnets syn på flerspråklighet osv.
Hva er den grunnleggende rekkefølgen av setningsledd?
- SVO (eks. norsk, engelsk, fransk, russisk)
- VSO (eks. arabisk, tagalog)
- SOV (eks. tyrkisk, hindi, tamilsk)
Altså: Noen av utfordringene eleven har med å lære norsk, kan en forstå ved å ta et språktypologisk perspektiv (ved å vite noe om elevens førstespråk)
Mellomspråk – hva er det?
- Det språket som innlærer bruker mens hun/han er i ferd med å lære målspråket. Blir betraktet som et eget språksystem, en kreativ prosess
- Hypotesedanning og uttesting av strategier er vanlig. Feil blir betraktet som forsøk og forslag (hvorfor gjør eleven denne feilen? Hva sier det om elevens språkutvikling?)
Trekk ved mellomspråk: • enkle • ustabile • variable • tverrspråklige trekk • følger utviklingssteg (innlæringsrekkefølge)
Rammer og regler?
- Opplæringsloven § 2-8
- Kunnskapsløftet:
- Læreplan i grunnleggende norsk for språklige minoriteter
- Læreplan i morsmål
- Læreplan i norsk med samfunnsfag (for voksne)
- Kartlegging
- Organisering av opplæringen
Opplæringsloven § 2-8?
«Elever i grunnskolen med anna morsmål enn norsk og samisk har rett til særskild norskopplæring til dei har tilstrekkeleg dugleik i norsk til å følgje den vanlege opplæringa i skolen»
§ 2-8 : «Om nødvendig har slike elevar også rett til morsmålsopplæring, tospråkleg fagopplæring eller begge delar»
- Morsmålsopplæring: Opplæring i morsmålet for å bedre norskferdighetene. Et politisk spørsmål og gjenstand for mye diskusjon.
- Tospråklig fagopplæring: Opplæring gjennom to språk. Både norsk og morsmål blir brukt i opplæringen. Språkene er verktøy for å lære skolefag.
Læreplan i grunnleggende norsk for språklige minoriteter?
- Er en del av Kunnskapsløftet, men er ikke knyttet til alder og klassetrinn. Målene er sortert etter tre ferdighetsnivåer (begynner – mellom – viderkommende)
- Er en overgangsplan (skal føre elevene fram til «dei har tilstrekkeleg dugleik i norsk til å følgje den vanlege læreplanen i norsk)
- Er delt inn i fire hovedområder:
1) Lytte og tale
2) Lese og skrive
3) Språklæring
4) Språk og kultur
SE EVT MODELL I PRES
Læreplan i morsmål?
- Er en del av Kunnskapsløftet
- Eleven kan få opplæring i morsmål og/eller tospråklig opplæring
- Formålet med morsmålsopplæringen er at eleven lettere skal lære norsk
- Er en overgangsplan (i likhet med læreplanen i grunnleggende norsk)
- Læreplanen er laget etter samme mal som læreplanen i grunnleggende norsk
Læreplan i norsk med samfunnsfag?
- Brukes i voksenopplæringen
- Innvandrere i Norge med rett (og de fleste også plikt) til å lære norsk
- Tre ulike opplæringsspor basert på deltakernes bakgrunn og skoleerfaring
Kartlegging?
§ 2-8: «Kommunen skal kartleggje kva dugleik elevane har i norsk før det blir gjort vedtak om særskild språkopplæring. Slik kartlegging skal også utførast undervegs i opplæringa for elevar som får særskild språkopplæring etter føresegna, som grunnlag for å vurdere om elevane har tilstrekkeleg dugleik i norsk til å følgje den vanlege opplæringa i skolen»
Organisering av opplæringen?
Opplæringsloven § 2-8
«Kommunen kan organisere særskilt opplæringstilbod for nykomne elevar i eigne grupper, klassar eller skolar. Dersom heile eller delar av opplæringa skal skje i slik gruppe, klasse eller skole, må dette fastsetjast i vedtaket om særskild språkopplæring. Vedtak om slik opplæring i særskilt organisert tilbod kan berre gjerast dersom dette er rekna for å vere til beste for eleven»
«Opplæring i særskilt organisert tilbod kan vare inntil to år. Vedtak kan berre gjerast for eitt år om gongen. I vedtaket kan det for denne perioden gjerast avvik frå læreplanverket for den aktuelle eleven i den utstrekning dette er nødvendig for å vareta eleven sitt behov. Vedtak etter dette leddet krev samtykkje frå elev eller føresette.»
Mulige modeller av opplæringen?
- Egne grupper, innføringsgrupper
- Aldersblanda grupper
- Samle elever med samme morsmål - eller i språkblanda grupper
- Samkjøring mellom det som skjer i basisgruppa og spesielt norskgruppa
- Ordinær klasse
- Sentraliserte tilbud (mottaksklasse/velkomstklasse)
Overekstensjon?
Overbruk av ord på ting det ikke egentlig brukes til. også ord som eks. er substantiv og blir brukt som verb
