Norsk økonomi i mellomkrigstiden Flashcards
Hva slags krise opplevde Norge etter WW1?
Vi fikk en etterkrigs-krise i årene 1920-22. 1920-årene var spesielt vanskelig for Norge, dominert av lånefinansiert etterkrigsboom i 1918-19. Dette skaper problemer, og vi får BNP-fall på 11% i 1921, og det er det største fallet registrert noen sinne i Norge
Hvorfor får vi krise i økonomien i Norge i 1920-22?
Fordi det er en internasjonal krise, hvor Norge er rammet hardt på grunn av stor utenrikshandel. Det er forsterket av prosyklisk pengepolitikk og høye lønnspåslag
Hva skjedde med Norge i perioden 1925-27?
Vi får den særnorske krisen og begynnelsen på paripolitikken
Hva var paripolitikken?
Et forsøk på å bringe kronens gullfestede verdi tilbake til førkrigsnivået. Man hadde forsøkt dette også ved 1920-21, men måtte gi opp på grunn av etterkrigs-krisen. Politikken innebar kontraktiv pengepolitikk, deflasjon (fallende priser) og høy realrente (dyrt å låne penger). Dette skapte problemer for kommuner, bedrifter og andre som hadde tatt opp store lån i dyrtiden. Det bidro til flere konkurser
Hva slags krise opplevde kommunene som følge av paripolitikken?
De fikk en gjeldskrise. Det var tynget av gjeld fra dyr kraftutbygging under dyrtiden, høy realrente under paripolitikken. Man fikk sviktende skatteinngang. En tredjedel av kommunene var dermed så godt som konkurs i 1930. Med hjelp fra Norges kommunalbank fra 1927 fikk man lavere rente og lenger avbetalingstid
Hvordan ble statsfinansene påvirket av paripolitikken?
I 1932 gikk 40% av statsinntektene til å betale renter og avdrag på lån. Statsutgiftene hadde vært ute av kontroll i perioden 1914-20 også. Dette begrenset statens handlefrihet
Hva slags problem opplever bankene?
Under WW1 hadde utlånene femdoblet seg. Man fikk derav vedvarende problemer i perioden 1923-35. Da hadde man særlig store banktap. 112 banker ble avviklet, og antallet forretningsbanker ble nesten halvert mellom 1918-35
Når kom den store depresjonen til Norge?
Høsten 1930, og nådde toppen 1932. Norge var ikke blant de hardest rammede landene, men krisen kom på toppen av den svake økonomiske utviklingen i Norge ved 1920-årene. Arbeidsledigheten når også dermed toppen i 1932
Hva slags statistikk har vi på massearbeidsledigheten i Norge?
10% til 11% av aktive arbeidssøkende er arbeidsledige. Men det finnes omfattende skjult arbeidsledighet: fra hjemmeværende bondesønner til saksførerproletariat. I tillegg til dette var det en voksende arbeidsstyrke, hvor 60% utgjorde andelen i alderen 16-65 i 1919 til 69% i 1939
Hva slags press møter kvinner på i arbeidslivet?
På grunn av massearbeidsledighetskrisen, skal de kvinnene som blir forsørget av mannen sin ikke kunne bli ansatt. I tillegg skal kvinnene sies opp først hvis man er nødt til å si opp noen. Dette blir vedtatt i Oslo kommune i 1928
Hvordan prøver kommunene å håndtere arbeidsledigheten?
De innfører nødsarbeid, hvor det er lavere lønn enn i arbeidslivet ellers. I midten av 30-årene er 160 000 på forsorgshjelp, noe som tynget kommuneøkonomien. Kommunene hjalp også til med oppstart av egen forretning
Hvilke to hovedsyn har man på hvordan Norge kom seg ut av krisen?
Økonomen: Omleggingen av pengepolitikken fra 1931 var avgjørende for den relativt raske gjenhentingen.
Historikeren: Økonomer har en tendens til å se på ekspansiv pengepolitikk og rentenedgang, mens man må ikke glemme å legge vekt på sosiale prosesser. Omstilling under krisepresset i de mange lokalsamfunn, og de politiske kreftene som skapte optimisme
Hvordan var pengepolitikken viktig får å komme seg ut av krisen?
Når gullstandarden ble oppgitt i 1931, kunne Norges Bank senke renta, og dermed unngå reprise på 1920-årenes høye realrenter. Norges Bank får så lov til å utvide pengemengden i 1936 og 1939, forsiktig inflasjon stimulerte altså økonomien. Norske varer ble relativt billigere
Hvordan er omstillingen i næringslivet viktig for å komme seg ut av krisen?
Man fikk ny forbruksvareindustri for hjemmemarkedet: hvitevare- og radiofabrikker osv. Man fikk mange små levebrødsbedrifter. Skipsfarten satser på tankmarkedet: dobling av fraktmarkedet 1934-38
Hvordan er en aktiv stat viktig for å komme seg ut av krisen?
Man får en ekspansiv finanspolitikk der statsbudsjettet økte mer enn 50% fra 1934 til 1939. Man satte igang nødsarbeid, offentlige byggevirksomheter og sosiale ytelser. Man balanserte dette med budsjetter og nedbetaling av statsgjeld. Velferdsordninger og regulering av primærnæringene er også vesentlig. Men den aktive staten var neppe det tunge bidraget for å løse krisen
