Europeisk integrasjon etter WWII

Question 1

Hva var motivasjonene for å skape en Europeisk integrasjon?

Answer 1

Man hadde den sikkerhetspolitiske grunnen: Unngå ny storkrig og samarbeid mot varig fred
Man hadde den økonomiske grunnen: Vekst gjennom økonomisk integrasjon

Question 2

Hva er forskjellen mellom føderalisme og konføderalisme?

Answer 2

Begge handler om sammenslutning av partene, men i konføderalismen oppgir ikke partene sin formelle suverenitet med felles beslutingsorgan

Question 3

Hva var Paneuropa-bevegelsen?

Answer 3

En bevegelse i Europa med tanken om en Europeisk føderasjon. Dette var en bevegelse etter WWI

Question 4

Hva slags forslag kom i 1924?

Answer 4

Det kom et forslag om å utrede en europeisk tollunion

Question 5

Hva slags pakt kom i 1926?

Answer 5

En internasjonal stålpakt mellom Frankrike, Tyskland, Belgia, Luxembourg og Saar-regionen

Question 6

Hva slags andre former for europeisk samarbeid finner vi før WWII?

Answer 6

Aristide Briand forsøkte å skape et Fransk-Tysk samarbeid, men med få resultater. Kanskje på grunn av sårene fra WWI, økonomiske kriser og Folkeforbundet svakheter

Question 7

Hva mente den belgiske utenriksministeren i 1942 om tyskernes ønske om europeisk integrasjon?

Answer 7

Han mente at ideen var ikke bare en oppfinnelse fra Tyskland, men en nødvendighet i Europa. Man så kanskje på dette som den eneste måten på å skape fred og vekst i samfunnet

Question 8

Hvorfor er Marshallplanen vesentlig for europeisk integrasjon?

Answer 8

Den hadde flere motiver som å unngå økonomisk krise og demme opp om sovjetisk innflytelse, men den stimulerte også til økonomisk samarbeid

Question 9

Hva var Marshallhjelpen?

Answer 9

Den er formelt kjent som European Recovery Program. Det var et amerikansk gjenreisningsprogram på 13 mrd dollar i form av varer og materiell

Question 10

Hva var tanken i USA om å danne en europeisk integrasjon?

Answer 10

De mente at USA som et felles marked på 150 millioner mennesker er bakgrunnen for deres økonomiske styrke. Man tenkte at Europa også burde forsøke dette

Question 11

Hva var Europarådet?

Answer 11

Det ble opprettet i 1949 og fikk hovedkvarter i Strasbourg. Her ble Norge blant de ti opprinnelige medlemmene. Rådet hadde liten makt, men fungerte som et diskusjonsforum. Senere opprettet man den europeiske menneskerettighetskonvesjonen 1950 og den europeiske menneskerettsdomstolen 1959

Question 12

Hva var Schuman-planen?

Answer 12

Den var basert på den tidligere stålpakten fra 1926. Det var en plan for en samordning av den europeiske kullgruvedriften og stålindustrien, fremsatt av utenriksminister Robert Schuman i 1950. Her var det Tyskland og Frankrike først, og andre land invitertes til å delta. Da ble Italia og BeNeLux-landene med mens britene takket nei

Question 13

Hva var motivene for Schuman-planen?

Answer 13

Det var noen sammensatte motiver. Det var fransk behov for tysk kull og tysk ønske om å komme inn i varmen. I tillegg hadde Jean Monnet tatt initiativet til planen og hadde føderealistiske ambisjoner

Question 14

Hva ble avvist i 1954?

Answer 14

Monnet sitt forslag om felles europeisk forsvar. Det var liten entusiasme for ambisiøs politisk integrasjon

Question 15

Hva er det Spaak-komiteen foreslår i 1956?

Answer 15

Et fellesmarked, det er altså ønske om å utdype den økonomiske integrasjonen. Resultatet blir Romatraktaten som etablerer EEC og Euratom. Man får hovedkvarter i Brüssel. Man organiserer EEC etter modell fra kull- og stålfellesskapet: kommisjonen, ministerrådet og Europaparlamentet. I tillegg legger man til den europeiske domstol

Question 16

Hva var EEC i praksis?

Answer 16

En tollunion som førte til tollfri handel innad og felles tollsatser utad. Dette skjedde gradvis, og i 1969 var all toll fjernet. Det var kun de 6 landene som var med. Man hadde også en felles landbrukspolitikk som ble kostbar og ineffektiv, det slukte etterhvert 90% av EEC-budsjettet og krevde et stort og voksende byråkrati

Question 17

Hvordan endret handelen seg i EEC-landene?

Answer 17

Handelen innad firedoblet mellom 1958-68. Det bidro til noe høyere økonomisk vekst i følge studier, men bidro mer til integrasjon og samarbeid

Question 18

Hva var EFTA?

Answer 18

Det var et frihandelsforbund som besto av Norge, Sveits, Liechtenstein, Østerrike, Sverige, Danmark, UK og Portugal. Det ble dannet i 1960. Grunnen til at UK foretrakk dette var fordi det tok hensyn til Commonwealth. UK foretrakk frihandelsområdet framfor tollunion

Question 19

Når ble UK med i EEC?

Answer 19

I 1973. To ganger tidligere hadde britisk søknad blitt stoppet, men støtte for britisk medlemskap økte med årene

Question 20

Hva kom i 1987?

Answer 20

Single European Act. Den formaliserte ambisjonen om et indre marked med fri flyt av varer, tjenester, arbeidskraft og kapital

Question 21

Hva slags utfordringer fikk det europeiske samarbeide utover 70- og 80-tallet?

Answer 21

De fikk fattigere medlemsland som Hellas og Portugal. Hellas fikk 7,9 mrd dollar i EU-støtte i perioden 85-89. Medlemstallet vokste også betydelig, noe som gjorde det vanskeligere å styre og beslutningsprosesser tok lenger tid

Question 22

Hva var Maastricht-traktaten 1991?

Answer 22

Man fikk fra EEC til EU. Her var det tre pilarer: Felles utenrikspolitikk, justis- og politisamarbeid og den indre markedet. Det fantes ambisjoner om økonomisk og monetær union med felles valuta fra 1999. Felles utenrikspolitikk var vanskelig å realisere, men man fikk euro fra 2002, så felles valuta fungerte, selv om flere land valgte å stå utenfor

Question 23

Når ble det aktuelt med norsk medlemskap i EEC?

Answer 23

I 1961 da Danmark og UK søkte. Dette ledet til EF-stemningen i 1972 hvor man fikk et knapt flertall imot, i stedet får man en handelsavtale

Question 24

Hva skjedde med Norge i 1994?

Answer 24

Man får en ny avstemning om EU-medlemskap. Det blir fortsatt et knapt nei-flertall. I kjølvannet av dette får man EØS-avtalen hvor man får tilgang på EUs indre marked mot å følge EUs konkurranseregler

Question 25

Hva er bakgrunnen for det norske utenforskapet i EU?

Answer 25

I starten var det atlantiske samarbeide viktigst for Norge, og man fulgte britene. Under folkeavstemningene fikk man konfliktlinjene sentrum-periferi, motvilje mot avgivelse av nasjonal suverenitet og oljeøkonomiens betydning