En ny arbeidsdag 1905-1920

Question 1

Hva er hovedtrekkene i den nye arbeidsdagen?

Answer 1

Vekst, modernisering og industrielt gjennombrudd. Moderniseringen kommer i ulike hastigheter. perioden kjennes også ved statens rolle i økonomien og arbeidsliv vokser fram

Question 2

Hva er hovedtrekket i den norske politikken i perioden?

Answer 2

Man har et borgerlig politisk flertall med Venstre som toneangivende parti. Det er allikevel en voksende arbeiderbevegelse

Question 3

Hvordan videreutvikles demokratiseringen i perioden?

Answer 3

Kvinnelig stemmerett i 1913. Den personlige kongemakten svekkes. Men det er en problematisk valgordning mellom 1906-18

Question 4

Hva er spesielt med bygd og by i perioden?

Answer 4

Forskjellene i den teknologiske utviklingen er på et slags vis svært forskjellige. Vi har Carl Johan med elektrifiserte trikker og ordentlige gater, og så har vi gårder som de var på starten av 1800-tallet

Question 5

Hva skjer med byene i perioden?

Answer 5

Flere og flere nordmenn bor i byer og tettbebygde strøk. Fra 36% i 1900 til 45% i 1920

Question 6

Hva er Norge trolig ledende i under perioden 1905-1920?

Answer 6

Boliger med innlagt strøm. I 1920 bor det hele 64% av nordmenn med strøm i hus, mens det er kun 37% i USA og 17% i Sverige

Question 7

Hvordan ble kommunikasjon forbedret?

Answer 7

Telefon var et viktig middel. Der satt det gjerne sentralborddamer ved et telefonanlegg. Jernbanen ble også videreutviklet, og Bergensbanen åpnet i 1909. Langt flere reiste med jernbane

Question 8

Hvordan startet eventyret med telefon?

Answer 8

Man fikk først lokale telefonselskaper ved 1880, og så ble det bygd ut et landsdekkende rikstelefonnett fra 1895 og utover

Question 9

Hvordan var utviklingen med de første bilene?

Answer 9

Det var ikke så altfor mange biler, rundt 1000 i 1912. Det var forbeholdt personer høyere opp i samfunnet.For eksempel Sam Eyde

Question 10

Hvordan var overgangen fra seilskip til dampskip?

Answer 10

I 1900 utgjorde seilskip over 50% av tonnasjen, mens kun litt over 20% i 1920. Man gikk fra partsrederi til aksjeselskap, og overgangen førte til en stagnasjon på Sørlandet. Vi får også utviklingen av linjefart, som Den Norske Amerikalinje i 1910

Question 11

Hvordan utviklet hvalfangsten seg?

Answer 11

I 1904 ble det forbudt med hvalfangst i Nord-Norge, dermed ble det fokus på hvalfangst i Sørishavet med stasjonen Sør-Georgia. Det ble en svær suksess, og Norge sto får en vesentlig del av hvalfangsten

Question 12

Hvordan er utviklingen i jordbruket?

Answer 12

Hamskiftet pågår enda. Den gradvise endringen fra selvforsyning til markedsrettet jordbruksøkonomi. Man tar i bruk bedre maskiner og redskaper. Bruken av kunstgjødsel blir også viktig

Question 13

Hvordan var overgangen fra dampskip til motoriserte båter?

Answer 13

Overgangen var mye raskere enn det var fra seilskip til dampskip. Dette var fordi det var billigere å investere i motoriserte båter, slik at terskelen var lavere. Resultatet ble at man nærmest doblet fangsten fisk mellom 1900 og 1920

Question 14

Når var den andre industrialiseringen?

Answer 14

1870-1920

Question 15

Hva var den andre industrialiseringen i Norge preget av?

Answer 15

Norge er spesielt kjent for en kraftkrevende industri som utnytter det hvite kullet, altså vannkraften. Det var også vekst i gruvedrift og fiskehermetikk i Norge. Videre kjennetegnes perioden med større og mer kapitalkrevende bedrifter, på nye ensidige industristeder. I tillegg var det mer utenlandsk eierskap enn før

Question 16

Hva slags industristeder vokste fram?

Answer 16

Vi fikk nye industribyer som Rjukan, Odda og Sauda. De var basert på industrivarer som kunstgjødsel, karbid, aluminium osv. Det var gjort store investeringer, og de var som regel eksportrettet

Question 17

Når ble Norsk Hydro stiftet?

Answer 17

1905

Question 18

Hvordan blir industrien viktigere og viktigere for Norge?

Answer 18

Vi ser en tredobling i verdiskapningen fra industrien mellom 1896 og 1920. Flere og flere jobber i industrien. Man skal likevel ikke glemme at det forsatt var flere som levde av fiske og jordbruk enn det var av de som levde av industri og håndverk i 1920

Question 19

Hvilket parti ledet i størstedelen av perioden, og hvorfor?

Answer 19

Venstre. De ble favorisert gjennom valgordningen 1906-1918. Det var flertallsvalg i enmannskretser, slik som i UK. Det endte dermed at de borgerlige gjerne samlet seg om en kandidat som skulle holde AP ute. Som eksempel ser vi at Ap fikk 32% av stemmene i 1915, og dermed 19 representanter, mens Venstre fikk 33% av stemmene og hele 74 representanter

Question 20

Hvordan var den norske utenrikspolitikken i perioden?

Answer 20

Man inngikk integreringstraktaten i 1907: Stormaktene garanterer norsk selvstendighet og territorial integritet. Videre fungerte Norge som “nøytral alliert” til britene under WW1. Skipsfarten var nemlig avhengig av britene, da britene hadde herredømme over havet hvor norsk import og eksport foregikk

Question 21

Når fikk vi kvinnelig stemmerett?

Answer 21

1910: kommunevalg
1913: stortingsvalg
Norge var dermed den første selvstendige staten med kvinnelig stemmerett. Australia, New Zealand og Finland var tidligere ute men ikke selvstendige

Question 22

Hvorfor lyktes norske kvinne i å oppnå stemmerett så tidlig?

Answer 22

1. Det norske samfunnet var relativt homogent. Fri bondestand, liten overklasse og mangel på adel at like rettigheter sto sterkt
2. Demokratiseringen av det politiske systemet spilte en stor rolle
3. Stemmerettssaken foregikk samtidig som nasjonskampen. Det ble så en felles sak. Kvinnekampen og nasjonalkampen vevet sammen
4. Kvinnene i kampsaken tilknyttet seg tette bånd til Venstre

Question 23

Hva slags organisering var viktig før kvinnene fikk stemmerett?

Answer 23

Norsk kvinnesaksforening i 1884
Norske kvinners nasjonalråd i 1904
langt flere enn disse også

Question 24

Hva slags bevegelser hadde kvinnene deltatt i?

Answer 24

De var en betydelig del av avholdsbevegelsen og misjonsbevegelsen. Et ønske om deltagelse

Question 25

Hvem ble så den første kvinnen i Stortinget? Og hvordan var utviklingen der?

Answer 25

Anna Rogstad i 1911. Det var aldri mer enn tre kvinner i Stortinger før 1945, de utgjorde også en svært liten andel av kommunestyrer rundt om. Det tar lang tid før ting normaliserer seg

Question 26

Hvordan organiserer samene seg?

Answer 26

Det første samiske landsmøte blir avholdt i Trondheim i 1917, ført av Elsa Laula Renberg. Møtet åpnet 6. Feb, senere samenes nasjonaldag

Question 27

Hva slags politiske problemer ga industrialiseringen?

Answer 27

Man fryktet et talrikt og ulykkelig proletariat, som da ble løst med arbeidervern og sosiallovgivning. man fryktet også utenlandsk kontroll med norske naturressurser

Question 28

Hva var en konsesjon?

Answer 28

En tillatelse fra staten til å eie naturressurser og utbygge industri for å kontrollere den

Question 29

Hva var hjemfallsretten?

Answer 29

Bestemmelse i konsesjonen om at eiendom og anlegg overtas vederlagsfritt av staten etter en fastsatt tid. Eksempelvis 60 eller 80 år

Question 30

Hva var de fire hovedposisjonene om konsesjonslovene?

Answer 30

Den storkapitalistiske linjen: Legge til rette for industrien, ikke-innblanding
Den nasjonalliberale linjen: Favorisere norskeeide bedrifter, regulere utenlandske
Den sosialradikale linjen: Regulere alle bedrifter, trygghet for småkårsfolk
Den sosialistiske linjen: Arbeiderne kontroll med produksjonsmidlene

Question 31

Hva ble resultatet av kampen om konsesjonslovene?

Answer 31

Vi fikk en midlertidig lov i 1906 mot at utlendinger og alle aksjeselskaper kunne kjøpe fosser uten konsesjon
Så ble det diskutert fram til en endelig lov der man hadde tidsbegrenset eiendomsrett og alle utenlandske selskaper og alle aksjeselskaper måtte ha konsesjon

Question 32

Hvordan kan vi se at Norge begynner å utvikle seg mot en sosialhjelpstat?

Answer 32

Sykeforsikringsloven i 1909: sykepenger og tilskudd til legehjelp og sykehusopphold, finansiert av arbeidstakerne gjennom forsikringkasse.
Arbeidsrettloven 1915
Lovfestning av 8-timersdagen i 1919

Question 33

Hvordan organiserer arbeidere og arbeidsgivere seg?

Answer 33

Arbeidere: Landsorganisasjonen i 1899
Arbeidsgivere: Norsk arbeidsgiverforening i 1900
Kollektive forhandlinger og tariffavtaler blir gradvis vanligere