Norge i mellomkrigstiden Flashcards
Hva kjennetegner politikken i Norge i perioden 1920-1935?
Mindretallsparlamentarisme og hyppige regjeringsskifter
Hvor mange statsministere og regjeringer hadde Norge i perioden 1920-1935?
11 statsministere og 9 ulike regjeringer. Dette kun på 15 år
Hvorfor var det så svært turbulente år i politikken i perioden 1920-35?
Vi fikk nye partidannelser som Norges Socialdemokratiske Arbeiderparti 1921-1927, NKP 1923, KRF 1933 og Bondepartiet 1920. Vi fikk også dermed en rekke mindretalssregjeringer. Man fikk en mer rettferdig valgordning. Bondepartiet bidrar også til mer oppsplitting på borgerlig side. De borgerlige hadde fortsatt flertallet, det var en uvilje til å sleppe til det nye største partiet: AP
Hvilke partier var det som hadde som regel makten i mellomkrigstiden i Norge?
Det var Høyre og Venstre, mens Bondepartiet fikk sitte i et par år med regjeringsmakten. Fra 1935 får vi Ap i regjering med Johan Nygaardsvold
Hvordan drev Norge med ishavsimperialisme?
Norge fikk suverenitet over Svalbard(1920-25), Jan Mayen (1929), Bouvetøya (1927) og Peter I’s øy (1931). Samtidig er Norge imot dansk suverenitet over Grønland
Hva var Svalbardstraktaten?
En internasjonal avtale som sikrer Norge fulle og uinnskrenkede suverenitet over Svalbard. Norge på opprettholde likebehandling av borgere og selskaper fra andre land som har sluttet seg til avtalen (44 land). Avtalen ble inngått i 1920, og ratifisert i 1925
Hva var konflikten om Grønland med Danmark?
I 1921 motsetter Norge seg full dansk suverenitet over Grønland. Det eksisterer norske oppfatninger om historiske krav på øyen (Eirik Raudes land), og det var knyttet til høyreautoritære sympatier. Private aktivister annekterte øya, og dette anerkjente BP-regjeringen i 1931, så får Norge et nederlag i den internasjonale Haag-domstolen i 1933, og det leder til at BP-regjeringen faller
Hva mener vi at får en forbudstid i mellomkrigstiden?
I 1914 ble det innført brennevinsforbud av forsyningsmessige årsaker. Avholdspolitiske synspunkter ble så stadig viktigere. Det ble gjort en forlkeavstemning i 1919, hvor man ga et forbud mot salg, produksjon og innførsel av brennevin og hetvin. Vinmonopolet ble dannet i 1922, og hetvinsforbudet opphevet i 1923. Mye fordi man fikk handelspolitiske utfordringer. En ny avstemning ble holdt i 1926, så ble forbudet opphevet i 1927
Hvem drev fram avholdssaken?
Den ble båret fram av både arbeiderbevegelsen og kristne miljøer
Hva ble konsekvensene av forbudstiden?
Man fikk smugling til rundt 55. mill årlig. Det ble økte hjemmebrenning og reseptmisbruk. For eksempel ble en lege dømt for å ha skrevet ut 48 657 brennsvineresepter i løpet av et kalenderår.
Hva slags faser opplever arbeiderbevegelsen i perioden 1905-20?
i perioden opplever bevegelsen vekst og radikalisering. Rask industrialisering fører til økende tilslutning etter 1905. Dyrtiden under WW1 bidrar til arbeiderbevegelsens gjennombrudd da man får rask prisstigning og lønninger som ikke henger med. Med den russiske revolusjon i 1917 danner man også Arbeiderråd i Norge. I 1918 programfester Ap retten til å anvende revolusjonær masseaksjon, og i 1919 melder Ap seg inn i Komintern
Hva slags radikale grupperinger fantes det i arbeiderbevegelsen?
En reformlinje, en marxistisk fløy og en “syndikalistisk” fløy
Hva var årsaken til radikaliseringen i arbeiderbevegelsen?
Dyrtiden fra WW1, WW1 fungerte også radikaliserende, den russiske revolusjon inspirerte, en rekke strukturelle forklaringer som: rask industrialisering og forfatningkampene allerede avgjort. Så var de individuelle forklarninger som Martin Tranmæl
Hvem var Martin Tranmæl?
Han var en av lederne for Aps revolusjonære fløy i 1918, da han ble partisekretær. Men han var også en av lederne for bruddet med kommunismen i 1923. Han var Aps reelle leder i mellomkrigstiden, og deltok aktivt i planleggingen av etterkrigstiden
Hva slags faser opplever arbeiderbevegelsen i perioden 1920-27?
En med splittelse og svekkelse. Medlemskapet i Komintern splitter partiet, og de moderate bryter ut i 1921 og danner Norges Socialdemokratiske Arbeiderparti, mens i 1923 bryter ut de moskvatroene og danner NKP. LO er på defansiven og taper medlemmer: 148 000 i 1920, 85 000 i 1923. På toppen av dette er perioden karakterisert av økonomisk krise hvor bedriftene krever lønnsnedgang og det blir konflikter