Norge, EU og EØS: Nesten inne

Question 1

Hva skiller Norge fra de andre EU-landene?

Answer 1

Norge har:

1. Karrigere jord og kaldere klima
2. Lengre kyst med forekomster av fisk, olje og gass
3. Fosser og fjell som gir oss mye vannkraft
4. Norske stat mye rikere enn rest

Question 2

På det sikkerhetspolitiske området, hva var Norges holdning (europapolitikk)?

Answer 2

Norge ønsket i mellomrommet mellom unionsoppløsningen og andre verdenskrig å unngå deltakelse i allianser

Noe vi mislyktes i ved å gå med på Atlanterhavspakten (NATO) i 1949 - hold lav profil, var nøytral

Question 3

På den utenriksøkonomiske området, hva var Norges holdning (europapolitikk)?

Answer 3

Norge førte en politikk som tok sitte på å sikre både importen og eksport- og skipsfartinteressene gjennom et internasjonalt avtaleverk

Norge var et lite land avhengig av å importere kor, kull og kapital

Også avhengig av internasjonal handel for å sikre egen eksport av særlig tømmer og fisk

Ville sikre den viktige skipsfarten

Question 4

Hva har vert problemforholdet i norsk utenriksøkonomiske politikk siden lanseringen av Marshallplanen (etter 2. vk)

Answer 4

Utfordringen har vært å finne alternative løsninger som kunne fremme modernisering og vekst i Norge gjennom tilknytning til de vesteuropeiske samarbeidsorganer, og samtidig skjerme primærnæringene mot integrasjonsprosessen

Question 5

Hva var EFTA?

Answer 5

Det europeiske frihandelsforbundet ble etablert i 1960 som en type respons på etableringen av EEF i 1957

Mellom Danmark, Norge, Portugal, Sveits, Sverige, Storbritannia og Østerrike

Felles frihandelsområde

Question 6

Når søkte Storbritannia medlemskap i EEF?

Answer 6

Både Storbritannia og Danmark søkte medlemskap allerede i 1961, Norge gjorde det samme i 1962

Gaulle sa nei til britisk medlemskap i 1963, og igjen når SB søkte i 1967

Gaulle går av, SB og Danmark får medlemskap i 1969

Question 7

Hvilke forhold hadde regjeringen i 1967 til EF?

Answer 7

I 1967 var det bed enighet blant politikere å søke medlemskap

Søknaden ble fremmet av en borgerlig regjering - Per Bråten fra Senterpartiet (statsminister) og Trygve Bratteli fra AP

Det vokste imidlertid store motsetninger innenfor koalisjonsregjeringen - sprakk 1971

AP tok over, her vokste også motstand

Ved folkeavstemningen i 1972 stemte 53,5 prosent nei

Regering Bratteli gikk av og ble erstattet av koalisjonsregjering av KRF, SP og V (Nei-partier)

Question 8

Hvilke to forhold har skyld i utfallet av folkeavstemningen?

Answer 8

1. Motstanden i primærnæringene og distriktene, som fryktet for fremtiden til norske bønder og fiskere dersom norsk landbruk måtte konkurrere på lik fot med europeiske storbønder og at europeiske fiskere fikk tilgang til norske fiskefelter
2. En utbredt oppfatning innenfor AP og venstresiden om at et medlemskap ville svekke den nasjonale styringen med økonomien

Question 9

Hvilke virkninger hadde det at Norge uteble fra EF, på sikkerhetspolitikk og økonomi?

Answer 9

Det at landet uteble hadde ingen dramatiske virkninger da utviklingen både av EF og Norge tok ikke-forventende retninger

Norge krøp tettere på USA, som på denne tiden vokste seg solid

EF ble ikke europas økonomiske lokmotiv - da Fellesskapet ble rammet av eurosklerosen (varte til 80 årene)

Norsk økonomi blomstret pga oljepengene

Question 10

Hva skjedde da berlinmuren falt i 1989 for EF?

Answer 10

Da kommunistene mistet makten i Øst-Europa forsvant de utenrikspolitiske hindringene for EF-medlemskap for de nøytrale EFTA-landene (Finland, Sverige og Østerrike)

Question 11

Hvordan påvirket den svenske søknaden Norge i 1991?

Answer 11

De var av betydning for Norge, men det ble fortsatt et klart nei med 52,3 prosent i 1994

Under regjeringen til Gro Harlem Brundtland AP

Question 12

Hva var den neste fasen i den europeiske økonomiske integrasjonsprosessen etter eurosklerosen?

Answer 12

Da EF kom ut av eurosklerosen på midten av 1980-tallet, startet neste fase med lanseringen av planene for et indre marked

Question 13

Hvor stort var prisfallet på olje i 1986 for Norge, og hva medførte det?

Answer 13

Statens inntekter (netto kontantstrøm) fra petroleumsvirksomhet gikk fra 105,5 milliarder kr i 1984 til 5,5 milliarder kr i 1988

Etablerte sterke økonomiske motiver for å forme et tettere økonomisk samarbeid med EF

Question 14

Hvorfor var det imidlertid skepsis til EF medlemskap i 1988?

Answer 14

Norsk tilslutning til det indre marked ville redusere mulighetene for å stenge europeiske konkurrenter ute fra det norske markedet, og vanskeliggjøre særegne nasjonale støtteordninger

Question 15

Hvilke andre faktorer virket for et mulig medlemskap i EF?

Answer 15

Både prisfallet i olje

Og den internasjonale liberaliseringen av kapitalbevegelser på tvers av landegrenser gjorde også at mulighetene for avskjerming mot ytre økonomiske konjunktursvingninger var svekket

Question 16

Hva er EØS-avtalen?

Answer 16

EØS-avtalen trådte i kraft i 1994 og er den mest omfattende avtalen Norge har inngått

Question 17

Hva innebærer EØS avtalen for Norge?

Answer 17

Avtalen innebærer at Norge slutter seg til EUs indre marked, med visse unntak so fisk og landbruksvarer

Videre medfører avtalen en harmonisering av regler for helse, miljø, sikkerhet og forbrukervern, felles konkurranseregler og regler for statsstøtte

Samt samarbeid på enkelte andre områder som eks. forskning, utdanning, miljøvern og kultur

Question 18

Hva skjer når EU-samarbeidet fordyper og utvider på EØS-relevante saksfelter?

Answer 18

Forutsetter EØS-avtalen og Norge innfører de samme reglene som EU-landene

Dermed blir EØS-reglene ofte gjort gjeldene på nye områder uten forutgående politisk diskusjon i Norge

Question 19

Hva fører endringene i EØS-avtalen til for Norge?

Answer 19

Både ved at nye regler legges til avtalen og ved at eksisterende regler gjøres gjeldende på nye områder, bidrar avtalen til en tiltakende harmonisering av norsk lovgivning med EUs regelverk

Mange av endringene er det i Norges interesse å innføre, derfor slik sr denne endringen uansett ville forekommet

Question 20

Hvilke økonomiske sektorer er utelatt fra EØS-avtalen?

Answer 20

Både landbruk og fiske er unntatt fra avtalen

Dermed er ikke Norge omfattet i EUs felles landbrukspolitikk eller fiskeripolitikk

Dette forhindrer ikke at visse konkurranseregler smitter over i disse sektorene

Question 21

Hvilke områder har utviklingen i EU skapt behov for norsk tilpasning?

Answer 21

To eksempler på dette er:

1. Veterinæravtalen
2. Schengen-avtalen

Question 22

Hva er veterinæravtalen?

Answer 22

EØS-avtalen ble endret slik at veterinær grensekontroll mellom Norge og EU ble opphevet, og det ble innført felles veterinær grensekontroll mot tredjeland

Opphevet siden den var et betydelig problem for den norske fiskerinæringens konkurranseevne på det europeiske markedet

Kjøtt som importeres fra EU, blir dermed ikke gjenstand for veterinærkontroll i Norge

Question 23

Hva er schengen-avtalen?

Answer 23

Schengen-avtalen innebærer passfrihet for personer ved grensekrysning mellom medlemslandene og dermed felles yttergrensekontroll mot tredjeland

Question 24

Hvorfor ble Norge med i schengen-avtalen?

Answer 24

Schengen-samarbeidet ble et problem først da Danmark og senere Sverige sluttet seg til dette samarbeidet

En deltakelse av enkelte, men ikke alle nordiske land, ville undergrave den nordiske passunionen fra 1954

Question 25

Hva er Norges rolle nåt Kommisjonen utformer lovforslag?

Answer 25

Når EF-oversender sine forslag til Rådet, skal den også sendes til EØS-landene

Og på anmodning fra en av avtalepartene skal en foreløpig meningsutveksling finne sted i EØS-komiteen

Question 26

Hva var EFTAS rolle når Kommisjonen utformer lovforslag?

Answer 26

Straks EF-kommisjonen begynner å utarbeide nytt regelverk på et område som omfattes av avtalen, skal man formelt innhente synspunkter fra sakkyndige i EFTA

I prinsippet er deltakerne i ekspertkomiteen sakkyndige og ikke representanter for sine hjemland - egt ikke reell norsk påvirkning

Question 27

Hva er Norges rolle under Ministerrådets vedtaksprosess?

Answer 27

Norge deltar ikke i Rådets arbeidsgruppe eller i forhandlingene mellom medlemslandene

I henhold til EØS-avtalen skal EFTA-landene i denne fasen kunne komme med innspill gjennom en fortløpende informasjons- og samrådsprosess

EUs medlemsland tar imidlertid ikke EØS-landene noe særlig politisk alvorlig

Derfor har EØS-avtalen fått et mer administrativt preg

Question 28

Hva inngår i Ministerrådets vedtaksprosess?

Answer 28

Det sentrale vedtaksorganet i EU er Ministerrådet

Det er først når Kommisjonens forslag er på Parlamentet og Rådets bord, at forhandlingene mellom medlemslandene for alvor starter

Coreper spiller hær en sentral rolle, og medlemslandene klargjør sine nasjonale standpunkter

Kommisjonen - sektorinteresser
Rådets arbeidsgrupper - nasjonale interesser

Question 29

Hva er EØS-komiteen?

Answer 29

Det er EØS-komiteen som bestemmer om nye EU-regler skal innlemmes i EØS-avtalen

EØS-komiteen består av representanter for avtalepartene

I praksis representeres EU-landene av Kommisjonen

Question 30

Hvilke tre måter kan EØS-reglene innføres i norsk lovgivning?

Answer 30

1. Beslutninger som krever Stortingets godkjennelse
2. Beslutninger som krever kongelig resolusjon
3. Beslutninger som kan gjennomføres direkte

Question 31

Hva går beslutninger som krever Stortingets godkjennelse ut på?

Answer 31

Dette er saker som krever lov-endring eller bevilgningsbeslutning slik at Regjeringen må innhente Stortingets samtykke

Dette skjer ved framleggelse av en stortingsproposisjon, som så behandles på vanlig måte i Stortinger

Question 32

Hva går beslutninger som krever kongelig resolusjon ut på?

Answer 32

Dette er saker som krever ny forskrift eller endringsforskrift som må avgis med kongelig resolusjon, eller andre saker som anses å være av viktighet

Question 33

Hva går beslutninger som kan gjennomføres direkte ut på?

Answer 33

Siden mange av EØS-saker har et administrativt og teknisk preg, er det mest vanlige at det verken kreves samtykke fra Stortinget eller behandling i statsråd

I slike tilfeller kan fagdepartementet forberede gjennomføringen av EØS-komiteens beslutninger umiddelbart

Question 34

Hvor stor virkning har EØS-avtalen hatt for norsk lovgivning?

Answer 34

Serjested-utvalget undersøkte alle gjeldende norske lover i 2011 og fant at rundt 30 prosent inneholdt EU / EØS-regler

EU-retten er i dag en stor og integrert del av norsk rett

Question 35

Hva medfører fremveksten av de mange byråene i EU for Norge?

Answer 35

Slik er det ikke bare rettsreglene i EØS-avtalen Norge må slutte seg til, men også de reguleringer som følger av enkelte byråers formelle beslutningsmakt

Et særlig omdiskutert tilfelle av dette i 2017 var byrået - EUs Energiregulatorbyrå (ACER)

Question 36

Hva er Stortingets rolle i EØS-saker?

Answer 36

De nasjonale parlamenter har ingen sentral rolle i beslutningsprosessene innenfor EU, selv om den ble styrket noe gjennom nye bestemmelser i Lisboatraktaten

Siden Norge ikke deltar i Ministerrådet, legger EØS-avtalen opp til en normal lovgivningsprosess i Norge også i EØS-saker

Question 37

Hvilke føringer ligger på medlemslandenes ministere når de deltar i Ministerrådet?

Answer 37

Det er ingen regler og som regel stor variasjon mellom land når det gjelder hvilke føringer som ligger på regjeringens ministere når de deltar i Ministerrådet

Gjelder også hvordan hjemlandets parlament etterpå følger opp hva ministerne har gjort i Rådet

Question 38

Hvilke tre forhold er det som svekker Stortingets handlefrihet i EØS-saker?

Answer 38

1. Ferdige lover
2. Tidsknapphet
3. Frykt for å bruke reservasjonsretten

Question 39

Hvordan svekker ferdige lover Stortingets handlefrihet i EØS-saker?

Answer 39

Når EØS-relevante EU-direktiver er kommet så langt at de skal gjennomføres i norsk rett, har de vært gjenstand for en lang behandlingsprosess i EU med mange aktører involvert

Ofte er ordlyden et resultat av lang tautrekking mellom representanter for de ulike institusjonene, berørte interesser og ikke minst mellom representanter for medlemslandene i EU

Både stortingsproposisjonene og Stortingets behandling av dem blir i EØS-saker preget av at disse lovene er ferdig utformet ig vedtatt fra EUs side - Derfor kan man bare ta stilling for eller imot hele forslaget

Dermed vanskelig å forhandle om selve innholdet for Stortinget

Question 40

Hvordan svekker tidsknapphet Stortingets handlefrihet i EØS-saker?

Answer 40

Ifølge EØS-avtalens art. 102 skal EØS-komiteen treffe sine beslutninger så fort som mulig etter EUs vedtak

Verken Stortinget eller Regjeringen har tid til å gjennomføre særlig omfattende utredninger eller høringer i forbindelse med stortingsbehandlende EØS-saker

Question 41

Hvordan svekker frykt for å bruke reservasjonsretten Stortingets handlefrihet i EØS-saker?

Answer 41

Norske myndigheter kan avvise å innlemme nye rettsregler i EØS-avtalen eller foreta endringer i norsk regelverk -kalt reservasjonsretten

En slik reservasjon er innlemmet i art. 102 i EØS-avtalen - noe som egentlig bryter med hovedmålet med avtalen, nemlig homogen rettsutvikling i EU og EFTA-landene

Reservasjonsretten skal anses som en siste løsning dersom EØS-relevant lovgivning bryter med viktige norske interesser

Motviljen til å bruke den kommer av at det kan føre til at berørte deler av EØS-avtalen settes ut av kraft, eller at hele avtalen settes i fare

Question 42

Hvor mange av de 287 voterte EU-saker har regjeringen enstemmig sluttet seg til rettsaktene (1992-2011)?

Answer 42

Av 287 voteringer har regjeringen sluttet seg til 265 av EU vedtakene

Question 43

Hvem er det som kontrollerer at norske myndigheter gjennomfører EØS-vedtakene på riktig måte?

Answer 43

I det nasjonale politiske systemet er kontrollen av forvaltningens iverksettelse av politiske vedtak legt til riksrevisjonen og domstolene

I EØS-avtalen er disse kontrolloppgavene lagt til EFTA

Tvistesaker føres for EFTA-domstolen, igjen så er påtalemyndighetene kalt ESA EFTAs overvåkningsorgan

Det er ESA som skal passe på at EØS-forpliktelsene overholdes - de kan også gripe inn

Question 44

Dersom ESA griper inn, hvilke fire stadier vil da gå for seg?

Answer 44

1. Uformelle konsultasjoner via brev, uformelle møter eller telefon
2. Åpningsbrev til det relevante fagdepartementet
3. Grunngitt uttalelse forelegges regjeringen
4. Sak for EFTA-domstolen

Question 45

Hva menes med at EØS-avtalen er bygget på en topilarmodell?

Answer 45

EU og EFTA skal ha tilsvarende og likeverdige organer på hver sin side, som skal stå for de samme oppgavene

Altså skal ESA ha de samme overvåkningsoppgavene som Kommisjonen ivaretar for EU

ESA er et formelt EFTA organ, altså ikke del av EU - men er likevel påvirket av Kommisjonens troverdighet

Question 46

Det er vanskelig for ESA å kontrollere praktiseringen av EØS-relevant lovgivning, eksempel?

Answer 46

NAV-skandalen i 2019 der EØS-retten hindrer at Norge kan nekte eller redusere kontantytelser bare fordi mottakeren oppholder seg i et annet EU/EØS land

Enkeltmennesker ble dømt og fengslet på feilaktig grunnlag

Question 47

Hva innebærer tilslutning til EUs indre marked?

Answer 47

Norske myndigheter kan ikke legge særegne hindringer på fri bevegelse av varer, tjenester, personer eller kapital mellom Norge og andre EØS-land

De kan heller ikke innføre regler som medfører forskjellsbehandling mellom nordmenn og EU-borgere

Konkurransereglene i avtalen innebærer økt bruk av markedsregulering istedet for offentlig regulering (frie kapitalbevegelser, alkoholomsetning)

Question 48

Hva er forhandlingsøkonomi?

Answer 48

Den politiske håndteringen av ytre endringer er blitt kalt forhandlingsøkonomi og blandingsadministrasjon

Solidaritetsalternativet fra 1993 er et eksempel på slike ordninger

Question 49

Hva menes med en rettsligjøring av politikken?

Answer 49

Relasjonene mellom stat og samfunn i utformingen av offentlig politikk reguleres gjennom etterlevelse og eventuell tolkning av regler og domstolsslutninger innen EØS-området

Det som før ble avgjort i samtaler og forhandlinger, blir nå diskutert ut i fra hva som er rett og galt i rettssaler

Question 50

Hvordan blir interesseorganisasjoner påvirket av EØS-avtalen?

Answer 50

Interesseorganisasjoner har fått en ny arena å hevde sine interesser på

Enkelte norske org er i noen sammenhenger koblet tettere sammen med EUs beslutningstakere enn den norske regeringen

Et prob her - org kan begynne å se EU som konkurrerende til de nasjonale forvaltningsorganene

Org kan også utnytte EUs interesser ovenfor norske myndigheter

Org kan også påvirke EU mer direkte enn det regjeringen egt kan