Nøkkelbegreper Flashcards
Hva er Reliabilitet og Validitet?
Reliabilitet referer til konsistens eller stabilitet i målinger. gjentas samme måling flere ganger, kan error variere begge veier rundt gjennomsnittet. Dette er tilfeldige målefeil. Vi ønsker derimot å inngå skjev (biased) systematiske målefeil.
Stabilitet: test-retest.
Intern: sum relateres til andre indikatorer (samsvar innad).
Inter-rater reliabilitet.
Pålitlighet/Nøyaktige operasjonaliseringer. Cronbachs alfa.
Validitet indikerer i hvilken grad man ut ifra resultatene kan trekke gyldige slutninger om det man undersøker. Kvalitetsvurderinger av slutninger. Slutningers gyldighet.
Indre validitet: en kausal relasjon mellom to sett av operasjonaliseringer (x og y). Retningsproblemet.
Ytre validitet: Vurderer gyldigheten av ikke-statistisk generaliseringer til og over situasjoner, enheter og tider. Samsvar mellom teoretisk og operasjonell definisjon av samme begrep.
Målevaliditet og forholdet mellom teori og empiri
Målevaliditet oppnås ifølge Adcock & Collier, når en score meningsfullt fanger ideene i det tilsvarende konseptet. A & C presenterer fire nivåer av forholdet mellom teori og empiri, som et rammeverk for å forstå målevaliditet:
1) Teoretisk begrep (bakgrunns konsept)
2) Teoretisk definert begrep (Systematisert konsept)
3) Operasjonelt definert variabel (indikator). Selve målingen).
4) Enhetens skårer på indikatorene (scores of cases).
Måler de operasjonelt definerte variablene de teoretiske begrepene de er ment å måle?
1-2: målevaliditet. 3-4: reliabilitet.
2-3: innholdsanalyse.
Målevaliditet 2.0 Typer
1) Innholdsvalidering: Om de indikatorene som brukes i en indeks, inkluderer de sentrale aspektene ved det teoretisk definerte begrepet. Inkludere - ekskludere.
2) Konvergens-/diskriminerings validering: Om indikatorene er empirisk forbundet med hverandre. Sterke vs. svake korrelasjoner –> om man skal inkludere begrepene i en indekskonstruksjon. Faktoranalyse. Hvis noen indikatorer korrelerer svakt med hverandre, men er innbyrdes sterkt korrelert, er det argumenter for at de uttrykker et annet begrep.
3) Begreps-/nomologisk validering: Utgangspunkt i en kausal analyse bekreftet av tidligere undersøkelser. Sammenligner etablerte og ny operasjonalisering. Korrelasjons/effekt mellom disse operasjonaliseringene –> valid ny op. Bør prøves mot andre etablerte op. av flere relevante variabler.
Hva kjennetegner vitenskapelig forskning?
KKV fokuserer på hvordan å etablere forskningsopplegg som sikrer gyldige slutninger om sosiale fenomener. Vitenskapeliggjøre: Mer logisk klarhet og metodisk fasthet i kvalitativ forskning. Utgangspunkt for 4 vitenskapelige kriterier:
1) The goal is inference: Årsaksforhold, generalsiering –> trekke slutninger fra utvalg til en populasjon.
2) Procedures are made public: forskning kjennetegnet av en eksplisitt form for systematikk, standardisert fremgangsmåte. Eksplisitte prosedyrer.
3) Uncertainty is acknowledged: standardisert framstilling av usikkerhet: feilmargin, sig. nivå, slutninger om generalisering.
4) The content is the methods: Etablerte framgangsmåter skal bidra til å gi oss sann kunnskap og sikrere svar, og vurdere sannhetsgraden. Det som skiller statsviteren fra den politiske journalisten.
Hva kjennetegner hhv. eksperiment og kvasi-eksperiment?
Christensen & Burke (ikke pensum). Eksperiment som dronningen av forskningsdesign: Muligheten til å isolere effekten av enkeltstående UV på AV.
Eksperiment: En gruppe mennesker deltar i eksperimentet.
a) Tilfeldig inndeling i en kontrollgruppe og en eksperimentgruppe. Randomisert for at gruppene skal være mest mulig like (rivaliserinde hypotese).
b) Eskperimentgruppen eksponeres for en annen variabel som kontrollgruppen ikke eksponeres for.
Kvasi-eksperiment: Kun b) tilstede. Mulig med case stuider (minst 2). Komparativt casedesign.
