Nevroordbok M Flashcards
Absens
Korte, epileptiske anfall (vanligvis under 10 sek) med nedsatt bevissthet + evt. automatiske bevegelser. Kan ha flere anfall hver dag. Vanligst hos barn, og går ofte over med økende alder. God effekt av medisiner, Valproat. Varighet over 5 minutter = status epilepticus, øhjelp.
Agnosi
Nedsatt evne til å tolke sanseinntrykk, typisk kjenne igjen gjenstander. Visuel, taktil (følesans), auditiv. Skyldes skade i dominant parietallapp eller occipitallapp. Mer vanlig ved infarkt i a. cerebri posterior.
Allodyni
Smerter utløst av stimuli som vanligvis ikke medfører smerte, feks lett berøring. En type nevropatisk smerte.
Hvilke medikamenter blir brukt til behandling av nevropatiske smerter?
Gabapentin (Neurontin) er førstevalg. AntiepelepsiPregabalin (Lyrica). Antiepelepsi.Trisykliske antidepressiver: Amitriptylin (Sarotex) og Noritryptilin (Noritren)Tegretol til Trigeminusnevralgi. Antiepilepsi.Evt. Tramadol, lokalanestesi.
Apraksi
Nedsatt evne til å utføre sammensatte og målrettede bevegelser, uten samtidig lammelser eller muskelskader. Ofte skade i dominant hemisfære.
Atetose
Langsomme, ufrivillige vridende bevegelser, særlig hender og fingre. Skyldes skade i BG. Kan være en fortsettelse av chorea.
Blepharospasme
Unormal kontraksjon eller rykning i musklene som lukker øyet. Kan ses ved fokal dystoni.
Affeksjon av C4-rot
Sjeldent. Øvre del av skulder og nedre nakke.
Affeksjon av C6
Går ut mellom C5 og C6. Smerter/sensibilitetstap på radiale underarm og ut i tommel. Svekket kraft i biceps og brachioradialis, nedsatt refleks i biceps og brachioradialis.
Affeksjon av C8
Utstråling ulnarsiden av underarmen og lillefinger.
Chorea
Usymmetriske og rykkvise ufrivillige bevegelser som “hopper” mellom kroppsdeler. Ses ved Huntington. Skade i BG. Kan fortsette i vridende bevegelse (atetose)
Deja vu og epilepsi
Følelse av at noe ukjent er kjent. Ses ved temporallappsepilepsi (særlig voksne) som kan være enkle partielle eller blir sekundære GTK-anfall. Fokal epilepsi med opphav i temporallapp. Andre symptomer er ubehag i epigastriet, smak/luktfølelse.
Dysartri
Utydelig tale (nedsatt artikulasjon) som skyldes skade i musklene som utfører tale, hyppig nervene som går til musklene. Fornuftig språk og god språkforståelse. Kan skyldes skade i pyramidebanen (spastisk dysartri) eller i cerebellum (ataksisk), evt. perifert.
Dysestesi
Kvalitative forandringer i smerten, for eksempel allodyni.
Enkelt anfall og epilepsi
Anfall uten påvirket bevissthet. Er partielle med fokale utfall (rykninger)
Horner syndrom. Hva er det og hva er mulige årsaker?
Affeksjon av sympatiske nerver til øye og øyets omgivelse. Lettgradig ptose, miose (liten pupille) og evt. anhidrose (nedsatt svetting). Carotisdisseksjon, svulst i mediastinum/lunge, iatrogent, hjernestammeinfarkt, cluster-hodepine.
Hypnagoge hallusinasjoner. Hva er det, og typisk ved hvilken sykdom?
Ubehagelige og livlige “drømmer” i innsovningsfasen. Kan ses hos halvparten med narkolepsi. Tidlig innsatt REM-søvn
Hypoestesi
Nedsatt følelse for lett berøring. Termal hypoestesi: nedsatt følelse for varmt og kaldt.
Kloniske kramper og epilepsi
Kortvise sammentrekninger, i motsetning til toniske kramper som er vedvarende sammentrekning. Etterfølges tonisk fase i GTK.
Affeksjon av L4
Går ut mellom L4 og L5. Isjias anterior. Smerter på fremsiden av låret og medialt på leggen. Omvendt lasegues. Svekket kraft i kvadriceps, nedsatt patellarefleks.
Lhermittes tegn. Hva er det, ved hvilken diagnose?
Elektrisk følelse som stråler ned i rygg og evt i armer ved fleksjon/ekstensjon av nakken. Ses ved affeksjon av cervikalmedulla (spinastenose, degenerative forandringer, MS)
Multifokal motorisk nevropati
Sjelden autoimmun nevropati ledsaget av nevropati av motoriske nevroner uten sensibilitetsutfall. Progredierende, asymmetriske pareser og atrofi. Diff.diagnose til ALS.
Myoklonus
Plutselig og kortvarig, ufrivillig rykk/bevegelse i en muskel. Kan ses fysiologisk (søvn, hikke), ved epilepsi og ved encephalopati.
Myotoni
Muskel som ikke avspenner etter kontraksjon. Skyldes sykdom i muskelen. Dystrofia myotonica.
Nevropati
Sykdom i perifere nerver
Parestesi
Hudfornemmelse som ikke skyldes ytre stimuli. Brenning, prikking, kløe, maurkryping, varme, kulde. Nerveskade, åreskade, mangelsykdom,
Phalens tegn
Karpaltunnelsyndromtest. Fleksjon i håndleddet, presser volarsiden mot hverandre. Minst 2 minutter, smerter = positiv test.
S1-affeksjon
Smerter bak på låret, på laterale fotrand og lilletå. Nedsatt sensibilitet bakside legg, laterale fotrand og lilletå. Nedsatt kraft for dorsalfleksjon ankel (tågang), nedsatt akillessenerefleks.
Spondylolystese
Defekt i virvlene der en virvel glir fremover i forhold til virvelen under. Skyldes ofte defekt i leddene mellom virvlene. Spondylolyse er et forstadium. Kan gi spinalstenosesymptomer.
Termal hypoestesi
Nedsatt sensibilitet for temperatur. Tynne C-fibre, umyeliniserte.
Tinels tegn
Provsering av smerter i nerve ved perkutering på entrapmentsteder, typisk karpaltunnelen.
Tonisk krampe
Krampe med vedvarende og jevn kontraksjon. Først i et GTK.
Whiplash
Nakkeslengskade ved rask akselerasjon-dekaselerasjon, typisk kjørt på bakfra. Strekk på muskler, sener og enrver, men sjelden mulig å finne anatomisk skade. Smerter i nakke og rygg, evt. radikolpatiliknende. Må utredes med nevrologisk us! Behandling: ikke nakkekrage, smertestillende og tidlig mobilisering.
Behandling av carotisstenose
Symptomgivende carotisstenose (TIA, slag) med okklusjon over 70 % skal behandles med enderarterektomi i løpet av 2 uke.
Når må du ta CT før spinalpunksjon
Mistanke om høyt trykk. Fokalnevrologiske utfall, papilleforandringer, epilepsi, påvirket bevissthet, immunsuprimerte, gamle.
