Nevroordbok M

Question 1

Absens

Answer 1

Korte, epileptiske anfall (vanligvis under 10 sek) med nedsatt bevissthet + evt. automatiske bevegelser. Kan ha flere anfall hver dag. Vanligst hos barn, og går ofte over med økende alder. God effekt av medisiner, Valproat. Varighet over 5 minutter = status epilepticus, øhjelp.

Question 2

Agnosi

Answer 2

Nedsatt evne til å tolke sanseinntrykk, typisk kjenne igjen gjenstander. Visuel, taktil (følesans), auditiv. Skyldes skade i dominant parietallapp eller occipitallapp. Mer vanlig ved infarkt i a. cerebri posterior.

Question 3

Allodyni

Answer 3

Smerter utløst av stimuli som vanligvis ikke medfører smerte, feks lett berøring. En type nevropatisk smerte.

Question 4

Hvilke medikamenter blir brukt til behandling av nevropatiske smerter?

Answer 4

Gabapentin (Neurontin) er førstevalg. AntiepelepsiPregabalin (Lyrica). Antiepelepsi.Trisykliske antidepressiver: Amitriptylin (Sarotex) og Noritryptilin (Noritren)Tegretol til Trigeminusnevralgi. Antiepilepsi.Evt. Tramadol, lokalanestesi.

Question 5

Apraksi

Answer 5

Nedsatt evne til å utføre sammensatte og målrettede bevegelser, uten samtidig lammelser eller muskelskader. Ofte skade i dominant hemisfære.

Question 6

Atetose

Answer 6

Langsomme, ufrivillige vridende bevegelser, særlig hender og fingre. Skyldes skade i BG. Kan være en fortsettelse av chorea.

Question 7

Blepharospasme

Answer 7

Unormal kontraksjon eller rykning i musklene som lukker øyet. Kan ses ved fokal dystoni.

Question 8

Affeksjon av C4-rot

Answer 8

Sjeldent. Øvre del av skulder og nedre nakke.

Question 9

Affeksjon av C6

Answer 9

Går ut mellom C5 og C6. Smerter/sensibilitetstap på radiale underarm og ut i tommel. Svekket kraft i biceps og brachioradialis, nedsatt refleks i biceps og brachioradialis.

Question 10

Affeksjon av C8

Answer 10

Utstråling ulnarsiden av underarmen og lillefinger.

Question 11

Chorea

Answer 11

Usymmetriske og rykkvise ufrivillige bevegelser som “hopper” mellom kroppsdeler. Ses ved Huntington. Skade i BG. Kan fortsette i vridende bevegelse (atetose)

Question 12

Deja vu og epilepsi

Answer 12

Følelse av at noe ukjent er kjent. Ses ved temporallappsepilepsi (særlig voksne) som kan være enkle partielle eller blir sekundære GTK-anfall. Fokal epilepsi med opphav i temporallapp. Andre symptomer er ubehag i epigastriet, smak/luktfølelse.

Question 13

Dysartri

Answer 13

Utydelig tale (nedsatt artikulasjon) som skyldes skade i musklene som utfører tale, hyppig nervene som går til musklene. Fornuftig språk og god språkforståelse. Kan skyldes skade i pyramidebanen (spastisk dysartri) eller i cerebellum (ataksisk), evt. perifert.

Question 14

Dysestesi

Answer 14

Kvalitative forandringer i smerten, for eksempel allodyni.

Question 15

Enkelt anfall og epilepsi

Answer 15

Anfall uten påvirket bevissthet. Er partielle med fokale utfall (rykninger)

Question 16

Horner syndrom. Hva er det og hva er mulige årsaker?

Answer 16

Affeksjon av sympatiske nerver til øye og øyets omgivelse. Lettgradig ptose, miose (liten pupille) og evt. anhidrose (nedsatt svetting). Carotisdisseksjon, svulst i mediastinum/lunge, iatrogent, hjernestammeinfarkt, cluster-hodepine.

Question 17

Hypnagoge hallusinasjoner. Hva er det, og typisk ved hvilken sykdom?

Answer 17

Ubehagelige og livlige “drømmer” i innsovningsfasen. Kan ses hos halvparten med narkolepsi. Tidlig innsatt REM-søvn

Question 18

Hypoestesi

Answer 18

Nedsatt følelse for lett berøring. Termal hypoestesi: nedsatt følelse for varmt og kaldt.

Question 19

Kloniske kramper og epilepsi

Answer 19

Kortvise sammentrekninger, i motsetning til toniske kramper som er vedvarende sammentrekning. Etterfølges tonisk fase i GTK.

Question 20

Affeksjon av L4

Answer 20

Går ut mellom L4 og L5. Isjias anterior. Smerter på fremsiden av låret og medialt på leggen. Omvendt lasegues. Svekket kraft i kvadriceps, nedsatt patellarefleks.

Question 21

Lhermittes tegn. Hva er det, ved hvilken diagnose?

Answer 21

Elektrisk følelse som stråler ned i rygg og evt i armer ved fleksjon/ekstensjon av nakken. Ses ved affeksjon av cervikalmedulla (spinastenose, degenerative forandringer, MS)

Question 22

Multifokal motorisk nevropati

Answer 22

Sjelden autoimmun nevropati ledsaget av nevropati av motoriske nevroner uten sensibilitetsutfall. Progredierende, asymmetriske pareser og atrofi. Diff.diagnose til ALS.

Question 23

Myoklonus

Answer 23

Plutselig og kortvarig, ufrivillig rykk/bevegelse i en muskel. Kan ses fysiologisk (søvn, hikke), ved epilepsi og ved encephalopati.

Question 24

Myotoni

Answer 24

Muskel som ikke avspenner etter kontraksjon. Skyldes sykdom i muskelen. Dystrofia myotonica.

Question 25

Nevropati

Answer 25

Sykdom i perifere nerver

Question 26

Parestesi

Answer 26

Hudfornemmelse som ikke skyldes ytre stimuli. Brenning, prikking, kløe, maurkryping, varme, kulde. Nerveskade, åreskade, mangelsykdom,

Question 27

Phalens tegn

Answer 27

Karpaltunnelsyndromtest. Fleksjon i håndleddet, presser volarsiden mot hverandre. Minst 2 minutter, smerter = positiv test.

Question 28

S1-affeksjon

Answer 28

Smerter bak på låret, på laterale fotrand og lilletå. Nedsatt sensibilitet bakside legg, laterale fotrand og lilletå. Nedsatt kraft for dorsalfleksjon ankel (tågang), nedsatt akillessenerefleks.

Question 29

Spondylolystese

Answer 29

Defekt i virvlene der en virvel glir fremover i forhold til virvelen under. Skyldes ofte defekt i leddene mellom virvlene. Spondylolyse er et forstadium. Kan gi spinalstenosesymptomer.

Question 30

Termal hypoestesi

Answer 30

Nedsatt sensibilitet for temperatur. Tynne C-fibre, umyeliniserte.

Question 31

Tinels tegn

Answer 31

Provsering av smerter i nerve ved perkutering på entrapmentsteder, typisk karpaltunnelen.

Question 32

Tonisk krampe

Answer 32

Krampe med vedvarende og jevn kontraksjon. Først i et GTK.

Question 33

Whiplash

Answer 33

Nakkeslengskade ved rask akselerasjon-dekaselerasjon, typisk kjørt på bakfra. Strekk på muskler, sener og enrver, men sjelden mulig å finne anatomisk skade. Smerter i nakke og rygg, evt. radikolpatiliknende. Må utredes med nevrologisk us! Behandling: ikke nakkekrage, smertestillende og tidlig mobilisering.

Question 34

Behandling av carotisstenose

Answer 34

Symptomgivende carotisstenose (TIA, slag) med okklusjon over 70 % skal behandles med enderarterektomi i løpet av 2 uke.

Question 35

Når må du ta CT før spinalpunksjon

Answer 35

Mistanke om høyt trykk. Fokalnevrologiske utfall, papilleforandringer, epilepsi, påvirket bevissthet, immunsuprimerte, gamle.