Nevrologi Flashcards
Hva er de dominerende årsakene til hjerneinfarkt hos barn?
Arteriopati, enten primære eller forbundet med akutt infeksjon, og medfødt hjertefeil. I motsetning til hos voksne er cerebrovaskulær patologi oftest intrakranial hos barn og ungdom. (s. 332)
Hva er Fallots tetrade og hva har det å si for cerebral patologi før toårsalder?
Klassisk Fallots tetrade er 1) Ventrikkelseptumdefekt 2) Subpulmonær stenose 3) Overridende aorta 4) Høyreventrikkelhypertrofi Fallots tetrade og transposisjon av de store arterier er de hyppigste årsakene til cerebral embolisering før ett- til toårsalderen. (s. 334)
Hvordan kan sigdcelleanemi føre til cerebrovaskulære lidelser?
Kronisk hemolyse av erytrocytter fører til lavgradig inflammasjon med indre karveggfortykkelse og etter hvert vaskulær stenose; unormale erytrocytter kan også okkludere små blodårer. Ved «sigdcellekriser» kan det oppstå større infarkter og blødninger i hjernen. Karokkluksjoner ved sigdcelleanemi kan sekundært gi opphav til moya moya-syndrom. (s. 334)
Hva er moya moya-syndrom?
En progressiv, bilateral, ikke-inflammatorisk stenosering eller okklusjon av a. carotis interna og evt. a. cerebri media fører til iskemi, og dermed dannelse av små, patologiske kollaterkar. Disse kollateralkarene er svake og sprekker lett, noe som øker sjansen for hjerneinfarkt og hjerneblødninger. Moya moya er japansk og betyr «sky av røyk»; de små kollateralkarene ser ut som røyk på røntgenangiografi. (s. 333)
Intrakraniale blødninger deles i to grupper. Hvilke?
Subaraknoidalblødninger og intracerebrale blødninger.
Hva er den vanligste årsaken til tidlig død ved hemofili?
Intrakranial blødning.
Gjør rede for de anatomiske arteriesegmentene for A. cerebri anterior, media og posterior i circulus arteriosus cerebri (Willisii).
A1: A. cerebri anterior proksimalt for a. communicans anterior (Pars precommunicalis) A2: A. cerebri anterior distalt for a. communicans anterior (Pars postcommunicalis) M1: A. cerebri medias pars sphenoidalis, den mediale, horisonale komponenten M2: A. cerebri medias pars insularis, den laterale delen av arterien, fortsettelsen av M1. P1: A. cerebri posterior prokismalt for A. communicans posterior. (Pars precommunicalis) P2: A. cerebri posterior distalt for A. communicans posterior (Pars postcomunicalis) P3: A. occipitalis lateralis P4: A. occipitalis medialis
Redegjør kort for forsyningsområdene til A. cerebri anterior, media og posterior, og hvilke symptomer og tegn du vil finne ved infarkt i disse tre.
- A. cerebri anterior
- Fremre og mediale del av hjernen, og kortikale områder langs midtlinjen ca. frem til occipitallappen. Forsyning i fremre deler av hjernen gjør at et infarkt her kan føre til personlighetsforandringer; videre blir de mest mediale delene av gyrus pre- og postcentralis forsynt, og derfor kan vi også se kontralateral hemiparese eller sensorisk utfall i underekstremiteter. Det er dessuten bl.a. i prefrontal cortex vi vurderer om det er sosialt akseptert å tømme blæren; et infarkt her vil derfor også kunne føre til urininkontinens.
- A. cerebri media
- Laterale deler av hjernen, ascenderer mot cortex fra dypt i insula. Språksentrene er lateralisert, og blir begge forsynt av denne arterien, derfor kan infarkt her føre til afasi. Arteriens forsyningsområde inkluderer blant annet gyrus pre- og postcentralis (sensormotorisk cortex, spesielt de delene som angår overekstremitetene) og språksentrene (laterale), derfor vil et alvorlig, proksimalt infarkt gjerne føre til afasi og kontralateral hemiparese (og/eller sensorisk utfall) med sentral facialisparese. Store infarkter i ikke-dominant hemisfære (vanligvis høyre) fører hjerne til neglekt.
- A. cerebri posterior
- Forsyner mediale deler av hjernen sammen med A. cerebri anterior, men forsyner også den occipitale delen av hjernen og bunnen av temporallappen. Større deler av thalamus blir også forsynt gjennom penetrerende deler. Okksipitalt ligger synsbarken; et typisk utfall ved ensidig infarkt i A. cerebri posterior, er homonym hemianopsi (med utsparing av macula) i kontralateralt synsfelt. (s. 336 og Thieme s. 248-251)
Hvordan arter spinalis anterior-syndromet seg?
A. spinalis anterior forsyner de fremre 2/3 av medulla, samt den grå substans. Ved okklusjon her (spinalis anterior-syndromet), vil man få bilaterale ekstremitetspareser og opphevet smerte- og temperatursans. Bakstrengsbanene (vibrasjon- og leddsans) er bevart - disse forsynes av aa. spinalis posterior.
(s. 337)
Hva er kontraindikasjonene ved trombolyse etter mistenkt slag?
Økt blødningstendens, leversvikt, betydelig hypertensjon, graviditet og nylig gjennomgått større kirurgi. (s. 343)
Hva er forskjellen på stabile og ustabile aterosklerotiske plakk?
Stabile plakk er primært bygget opp av kalk og fibrøst materiale. Ustabile plakk er derimot mykere og består mer av lipidholdige celler, hematomrester og inflammatoriske celler. (s. 329)
Hva er symptomene på carotisdisseksjon?
Halvsidige halssmerter og hodepine, samt Horners syndrom (miose, ptose og anhidrose) ipsilateralt. Sistnevnte skyldes at carotisdisseksjonene skader de sympatiske nervefibrene som forløper i arterieveggen.
Hva er typiske smerter ved opticusnevritt?
Blikkavhengig smerter, smerter ved blikk til sidene.
Går det greit for MS-pasienter å trene?
Ja, men pass på Uhthoffs fenomen: høye temperaturer forverrer symptomene ved MS. Dette kan vise seg ved bl.a. bading, trening og feber.
Hva er Stewart-Holmes test, hva tester den?
Undersøkeren flekterer en av pasientenes albueledd, og ber henne dra armen til seg mens undersøker holder igjen. Dersom pasienten slutter å dra armen til seg når du slipper, er det negativ Stewart-Holmes og pasienten er frisk. Dersom armen isteden fortsetter og går mot ansiktet, kan det skyldes cerebellar patologi.
Hva er forskjellen på intern og ekstern vertigo?
Ved intern vertigo får man en følelse av å være i bevegelise selv om man befinner seg i ro. Ved ekstern vertigo får man også en visuell illusjon av at omgivelsene er i bevegelse.
Hva er Tullio-fenomenet?
Vertigo utløst av høy lyd.
Hva er den viktigste forskjellen på vestibularisnevritt og BPPV?
Pasientene med BPPV har ikke spontanystagmus (mot frisk side), det har de med vestibularisnevritt.
Hvilken buegang er hyppigst affisert ved BPPV?
Canalis semicircularis posterior.
Hva kan du finne i urinen etter et migreneanfall?
5-hydroxyindoleddiksyre, et nedbrytningsprodukt av serotonin. (s. 390)
Hvordan kan mistanken om at en hodepine skyldes en alvorlig, underliggende tilstand styrkes?
Faresignaler for hodepine oppsummeres som SNARET. S: Start og utvikling Ved hyperakutt start eller relativt nylig start med gradvis forverring. N: Nevrologiske fenomener Varige nevrologiske utfall, evt. forbigående som oppstår plutselig. Personlighetsforandringer og krampeanfall er også skummelt. A: Allmennsymptomer og tegn Feber, nakke- og ryggstivhet, vekttap, påvirket allmenntilstand R: Risikofaktorer Kreftsykdom, glaukom, fedme, ukontrollert hypertensjon, bruk av Marevan! E: Eldre Debut etter 50 år T: Tidligere hodepinehistorie Forverret eller endret hodepine.
Hvordan er smertene ved migrene? Er migrenesymptomene ensidige?
Migreneanfallene har en varighet på 4 timer til 3 døgn, hos barn kan de være enda kortere (fra kun 1 time). Smertene er pulserende og forverres av lett fysisk anstrengelse. Smertene ledsages av kvalme og/eller oppkast, og det er typisk med lys- og lydskyhet. Smertene er oftest ensidige, men kan gjerne ha sideveksling. Hos barn er det vanligere med bilaterale migreneanfall.
Burde pasienter som har migrene med aura, ta triptaner så fort de opplever typisk migreneaura som de kjenner igjen?
Nei, triptaner har ikke effekt før pasienten opplever migrenesmerter. Disse blir lindret hos 60-80 %.
Hvordan behandler man et akutt migreneanfall?
- Triptaner er effektivt mot migrenesmerter (60-80 % får lindring). Eventuell kvalme, oppkast, lys- og lydskyhet bedres sjeldnere. Aldri mer enn fire doser i løpet av en uke; det er da betydelig risiko for utvikling av medikamentoverforbrukshodepine (MOH). 2. Acetylsalicylsyre og/eller paracetamol i høye doser kan ha effekt. 3. NSAIDs i form av ibuprofen eller naproksen har god effekt og lite bivirkninger. (s. 395)