Modul 5 - Karbohydrater, fôr, kontaminanter og syklisk hypoxi Flashcards

1
Q

Hva er den største molekylgruppen blant næringsmidlene?

A

Karbohydrater

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
2
Q

Hvordan ser karbohydrater ut strukturmessig?

A

De kommer i mange komplekse former. Favoriserer en syklisk struktur.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
3
Q

Stivelse som er et karbohydrat er det dominerende molekyler i flere vegetabilske næringsstoffer. Nevn noen:

A

Hvete, mais, potet, søtpotet, bønner/erter og ris. Inneholder fra 42% til 90% stivelse.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
4
Q

I hvilke grupper inndeles karbohydrater kjemisk? Gi eksempler på hver gruppe:

A

Enkle:
Monosakkarider (glukose, fruktose), di- og oligosakarider (maltose, isomaltose) og sukkeralkoholer (glyserol).

Komplekse, rene:
Fordøyelige (stivelse, glykogen) og utilgjengelige (løselig og uløselig fiber).

Komplekse, sammensatte:
Glykoproteiner, glukosaminer (kitin) og glykolipider (cerebrosider, gangliosider).

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
5
Q

Hva er glukose og stivelse? Hvordan og hvor lagres det i kroppen?

A

Glukose er et monosakkarid, som er dominerende i fôr og i metabolismen. Karbohydrater foreligger i all hovedsak som glukose i dagens fiskefôr. Mange glukosemolekyler som er satt sammen i lengre kjeder er stivelse. Stivelse brytes ned i metabolismen og lagres som glykogen i noen lagre rundt i kroppen, der de viktigste er lever og muskel.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
6
Q

Hva er funksjonen til karbohydrat i fiskefôr og hva er fordelen med det?

A

Stivelse er viktig for den tekniske kvaliteten på fôret, det utgjør ¨rammeverket¨ til pellets. Fordøyelig karbohydrat er også en billig energi, det kan også ha en protein- og fettsparende effekt (hvis nivået ikke overstiger noen grenseverdier). I naturen er det overskudd av karbohydrater, som gjør det til en potensielt billig råvare for fiskefôr.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
7
Q

Hva er utfordring med karbohydrater i fiskefôr?

A

Karnivor fisk som laks har lav kapasitet for utnyttelse av karbohydrater. Laks mangler en del av de fordøyelsesenzymene som trengs for å nyttegjøre seg av og bryte ned store mengder karbohydrater.

Herbivor fisk som har en langstrakt tarm (mange ganger lenger enn det karnivor fisk har) som er bedre egnet for å ta opp karbohydrater.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
8
Q

Hvilke faktorer har noe å si for hvordan fisk klarer å utnytte karbohydrater?

A
  • Fiskeart (karnivor 10-20%/herbivor 30-4+%)
  • Molekylstørrelse og kompleksitet (fisk evner bare å fordøye små mengder med komplekse karbohydrater)
  • Mange og type karbohydrat tilsatt i fôret
  • Alder
  • Vanntemperatur
  • Sekresjon av fordøyelsesenzymer (menge og type)
  • Anatomisk struktur av fordøyelseskanalen (tarmlenge)
  • Tilstedeværelse av antinæringsstoffer (antinæringsstoffer kommer ofte med de vegetabilske kildene som brukes i fôr)
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
9
Q

Hvor mye karbohydrat får oppdrettslaks og villfisk i seg?

A

Oppdrettslaks får i seg 8-15% karbohydrater gjennom fôret, mens villaks som i stor grad spiser byttedyr får i seg kanskje 1%.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
10
Q

Hva skjer dersom nivået av karbohydrater i fiskefôr økes over en terskelverdi?

A

Fôrutnyttelse og tilvekst reduseres.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
11
Q

Karnivor fisk er dårlig på å utnytte stivelse. Hva skyldes dette?

A
  • Kort tarm
  • Lav amylase (uforgreinet) + disakkarid aktivitet
  • Metabolsk forstyrrende: Laks har få insulinreseptorer, lav glukose affinitet hemmer insulinproduksjon. Insulin er viktig for regulering av blodsukkeret, altså menge karbohydrater i blodet.
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
12
Q

Hvilken effekt har vannløselig fiber på næringsverdi og tarmfunksjon?

A
  • Påvirker fysiske egenskaper hos innholdet i tarm. Danner et vannbindende nettverk som fører til en fortykning av vannlaget mot mucosa/tarmvegg. Dette forhindrer opptak av en del næringsstoffer eller sinker opptaket. Reduserer også opptak av spesielle vannløselige forbindelser som mineraler og sporstoff.
  • Hemmer enzymaktivitet, fører til nedsatt protein- og karbohydratfordøyelse.
  • Hemmer micelledannelse, fører til redusert absorpsjon av lipider.
  • Bindig av enkelte mineraler.

Alt dette fører til redusert pasasjetid i tarm.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
13
Q

Hvilken effekt har vannløselig fiber på næringsverdi og tarmfunksjon?

A
  • Påvirker fysiske egenskaper hos innholdet i tarm, øker pasasjetid i tarm. Det gir fisken mindre tid på å ekstrahere næringsstoffene i fôret, får derfor et stort tap gjennom ekskrementer.
  • Reduserer kontakttid mellom substrat og enzym, gir redusert fordøyelse og absorpsjon.
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
14
Q

Hvordan foregår karbohydratmetabolismen?

A

Alfa-amylase (et enzym i pankreassekretet) angriper kjeden med 1,4-bindinger, og begynner å bryte den ned. Videre kommer alfa-glukosidase inn å bryter 1,6-bindingene, forgreiningene. Så bryter mono- og disakkarider i entrocyttene kjeden ned til enkle monosakkarider sim blir tatt opp i tarmen som enkle glykogenmolekyler.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
15
Q

Hva er mobilt lager, og hvordan omsettes karbohydrater i fisk etter et måltid (hvor blir de av)?

A

Mobilt lager: Andel lagrede glukose som hydrolyseres og regenereres gjennom første døgn etter et måltid.

Fisken får 10-15% karbohydrater via fôret, hvor 40-90% absorberes.

  • Blodglukose utgjør ca 1-3% av absorberte karbohydrater, 24 timer etter siste måltid.
  • Leverglykogen utgjør ca. 15% av absorberte karbohydrater, mobilt lager ca 1% av totalt leverglykogen.
  • Muskelglykogen utgjør 8-15% av absorberte karbohydrater, mobilt lager ca. 8% av totalt leverglykogen.
  • Ufordøyd stivelse, det som går rett gjennom tarmen uten å bli tatt opp utgjør 10-60% av spist mengde.
  • Energiproduksjon i glukosekrevende vev tar 40-70% av absorberte karbohydrater.
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
16
Q

Hvilke organer i fisk har størst glukoseaktivitet (total aktivitet/g vev)?

A
  1. Gjeller (gjellende krever mye energi for å holde oppe osmoreguleringen, henter energien gjennom glukose).
  2. Plasma
  3. Hjerte
  4. Rød muskel
  5. Lever
  6. Hvit muskel
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
17
Q

Glukose er viktig for å opprettholdelse av det osmotiske trykket. Hva skjer om fisken får for lite eller for mye glukose i forhold til dette?

A

Der som fisken har mer eller mindre enn 3-8 mM glukose vil fisken få problemer med vannbalansen, svelling eller hydrering.

Under grensen: Cellene i fisken vil kunne svelle opp.

Over grensen: Cellene tørker inn og krymper i størrelse.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
18
Q

Regulering av plasmaglukose (blodsukkeret) er hormonelt regulert. Hva skjer i en situasjon som fôring der glukosekonsentrasjonen i fisken er høy?

A

Ved høy glukosekonsentrasjon vil GIP (Gastric inhibitor peptide) utskilles. Dette gir beskjed til endogen pankreas om å utskille insulin (beta-celler) slik at lagringsevevene i muskel og lever kan begynne å lagre glukose som glykogen, ved at insulin binder seg til celler.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
19
Q

Regulering av plasmaglukose (blodsukkeret) er hormonelt regulert. Hva skjer i en situasjon som sult der glukosekonsentrasjonen i fisken er lav?

A

Det sendes signaler til hypothalamus som igjen påvirker hypofysen til å skille ut ACTH (Adrenokortikotropinthormon). Dette gjør at Glukagon/GLP utskilles fra endogen pankreas (alfa-celler). Dette vil igjen føre til nedbrytning av glykogen fra lagre og utskillelse slik at det frigjøres glukose til blodomløpet, da stiger blodsukkeret.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
20
Q

Hvilken påvirkning har melatonin på blodsukkeret (mengde karbohydrater i blodet)?

A

På dagtid med sollys vil melatonin skilles ut av hypofysen noe som igjen påvirker pankreas til å redusere insulinutskillelsen.

Økt lysintensitet > Melatonin ned > Insulin ned (blodsukkeret opp)

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
21
Q

Hvilken påvirkning har stress på blodsukkeret (mengde karbohydrater i blodet)?

A

Stress er en faktor som påvirker sukkeret, glukosekonsentrasjonen i blodet går opp. Det skjer ved at stress påvirker hypofysen som sender ut kortikotropiner som igjen påvirker hodenyrene til å skille ut stresshormonene adrenalin og kortisol. Dette gjør at glukosekonsentrasjonen i blodet stiger, da går blodsukkeret opp.

Fisken klarer ganske effektivt å skille ut og regulere glukosenivået i blodet.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
22
Q

Nevn en viktig faktor som har betydning for regulering av plasmaglukose?

A

Temperatur.

Ved kalde temperaturer kommer fisk opp i høyere nivåer og det tar lengre tid for glukosenivået kommer ned igjen sammenlignet med fisk i varmere temperaturer.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
23
Q

Hva skjer når stivelse varmebehandles, og hvorfor gjøres dette?

A

Stivelsemolekyler denatureres gjennom varmebehandling. Ved 90 grader har molekylene svellet opp og glukosemolekylene har dannet et nettverk som er veldig porøst. Disse porene er avgjørende for dagens høyenergifôr, det er disse porene som mettes og som får pellete til å holde ganske godt på fettet.

Fordeler ved varmebehandling:

  • Styrker skjelettstrukturen pellet (forklistring)
  • Bidrar til porøsitet, evne til å absorbere og holde på fett
  • Varmebehandling forbedrer fiskens evne til å utnytte stivelse
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
24
Q

Stivelse består av kjeder av amylose og amylopektin. Hva er forskjellen på disse?

A

Amylose:

  • 1,4-bindinger
  • Mer styrke, liten ekspansjon
  • Rette kjeder

Amylopektin:

  • 1,4 + 1,6-bindinger
  • Mer ekspansjon, liten effekt på styrke
  • Forgreina kjeder
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
25
Q

Hva består våtfôr og mykfôr av, og når ble de introdusert?

A

Våtfôr:
Våtfôr ble brukt i næringens spede start. Det bestod av 90% fisk og 10% tørre råvarer. Avskjær eller oppkappet fisk ble kvernet sammen med litt bindere for å gi fôret konsistens, så ble det spadd ut i oppdrettsenhetene.

Mykfôr:
Etter våtfôr kom mykfôr på slutten av 70-tallet, men syrekonservert råstoff. Mykfôr bestod av 50% fisk og fiskeriprodukter og 50% tørre råvarer. Dette fôret hadde en slags pelletform, men det var altså en veldig myk pellet.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
26
Q

Næringen har brukt tørrfôr siden tidlig på 1980-tallet. Hvilke to typer tørrfôr er det snakk om, og hvordan endret det fôrindustrien?

A

Pelletert fôr:
Bidro til at utfôringsteknologien endret seg radikalt. Ble nå mulig å lagre fôr uten at det gikk ut på dato veldig fort, som var et problem med våt- og mykfôr.

Ekstrudert fôr (fra slutten av 1980-tallet):
Revolusjonerte fôrindustrien. Gjorde det mulig å øke fettinnholdet i fôr veldig. Samtidig ble fôrfaktoren mye lavere med ekstruderteknologien, mye takket være høyenergifôret men ble i stand til å produsere.

27
Q

Hva har bedring i ernæringsmessig og fysisk kvalitet på fôret bidratt til med tanke på fôrforbruk, teknologi og kontroll?

A
  • Bidratt til å redusere fôrforbruket fra 3.5 kilo til 1.2 kilo fôrtørrstoff per kilo produsert fisk.
  • Muliggjør bruk av automatiske utfôringssystemer som for eksempel fôringsflåte, det er ganske umulig å kjøre våt- og mykfôr gjennom et sånt system.
  • God fôrkontroll, bedre kontroll med hvor mye fisken spiser.

Totalbildet er bedre sammenlignet med da ble brukt våt- og mykfôr.

28
Q

Hvordan fungerer ekstruderteknologien?

A

Når fôrblandingen går gjennom en ekstruder tilsettes det trykk og damp, for å kna og homogenisere fôret under trykk og temperatur. Dette gjør at biotilgjengeligheten av de fleste råstoff blir enda bedre, spesielt på proteinsiden. Bidrar og til at når fôret kommer ut i andre enden ekspanderer det slik at det får flere porer (mindre og større) inne i pellete, som kan mettes i etterkant med fett. Det gjør det mulig å produsere fôr med såpass høyt fettinnhold.

29
Q

Hva er fordelene med ekstrudert fôr?

A
  • Mer fleksibelt valg av råvarer.
  • Bedre fettabsorpsjon, mindre lekkasje ved pakking og lagring. Gjelder og fôrsiloer på fôrflåter og fôringsautomater.
  • Bedre teknisk kvalitet:
  • Bedre vannstabilitet
  • Bedre durabilitet, slitestyrke. En tøffere og hardere pellet som tåler mer juling, for eksempel gjennom utfôringsslanger.
  • Synkehastigheten kan justeres ved ekspansjonsgrad, altså hvor mye trykk og varme som tilsettes prosessene.
30
Q

Interessen for mykfôrteknologi har dukket opp i forbindelse med utnyttelse av biprodukter fra fisk- og lakseindustri. Hva er resultatet av de nye teknologiene prøvd rundt dette, og hva er begrensingen med bruk av mykfôr i dag?

A

Rubinfôr og Gellyfeed er eksempler på mykfôr som har gitt god tilvekst, og en bra laks på alle mulige måter.

Krav til god hygiene er en begrensing. Mykfôr har en høy vannprosent som gjør at lagringsstabiliteten er lav, det megler ganske fort som betyr at det må utfôres til fisken ganske fort.

Et annet problem er at mykfôr ikke kan fôres ut gjennom dagens fôringsteknologi.

31
Q

Fysisk kvalitet på fôr er påvirket av mange faktorer. Hvilke?

A
  • Råvaresammensetning
  • Formaling av råvarer, hvordan råvarer prosesseres for det kommer til fôrfabrikken
  • Fuktighet/vanninnhold
  • Ekstruderkonfigurasjon og prosessbetingelser (mekanisk og termisk energi)
  • Fettinnhold
  • Kondisjonering, mengde trykk og damp som tilsettes
  • Kjøling, i etterkant av ekstruderen
32
Q

Støv og små partikler fra fôr representerer et problem. Hvorfor?

A

Under transport og håndtering kan fôr skades, små partikler utgjør et økonomisk tap samtidig som det kan forurense:

  • Forurensing er særlig kritisk for settefiskanlegg med resirkuleringsteknologi, økt trykk på biofiltrene
  • Utgjør et fiskehelseproblem da det er for mye organiske materiale i vannet som ikke blir spist, forringer vannkvalitet
  • Kommer partiklene i vannet er de vanskelig å fjerne

Nå er fôrindustrien ganske obs på støvproblematikken og ekstrudert fôr har høy kvalitet, men det kan skje noe på veien fra fabrikken til anlegg som gjør at noen batch har mer støv enn andre.

33
Q

Hva er de mest brukte metodene/instrumentene for analyse av fysisk kvalitet på fôr?

A
  • Holmen durability*
  • DORIS tester*
  • Tumbling box
  • Hardhet
  • Bulktetthet
  • Lenge og diameter
34
Q

Holmen durability og DORIS tester er mest brukt på fôrfabrikker i dag når den fysiske kvaliteten på fôret skal analyseres. Hvordan fungerer de?

A

Holmen:
- Et instrument der fôret veies inn nøyaktig slik at mengden er kjent. Fôret blåses gjennom et rørgata rundt og rundt inne i instrumentet. Når fôret kommer ut måles differansen mellom innveid og utgående masse. Tapet er forstøv og gir et mål på hvor holdbart fôret er.

DORIS:
- Simulerer en utfôringsenhet hvor fôret legges i. Det skrues så gjennom, faller ned på en spreder og blir slått inn i en kopp. Måler da hvor mye som gikk inn og hvor mye som kommer ut.

35
Q

Hvordan fungerer disse metodene for å analysere fysisk kvalitet på fôr:

  • Tumbling box?
  • Hardhet?
  • Lenge og diameter?
A

Tumbling box:
- Risteboks, fôret utsettes for mekanisk risting. Veies inn før og etter.

Hardhet:
- Måler hardheten ved hjelp av en teksturanalysator.

Lengde og diameter:
- En enkelere metode. Måler hvor jevn pelletene er i størrelse med skyvelær.

36
Q

Hvilken betydning har fettinnhold i fôrblandingen for fysisk kvalitet?

A

Fettinnhold kan ha negativ innvirkning på teksturen av en pellet. Når fettprosenten kommer over 17% dropper hardheten på pelleten, fettet bidrar på mange måter til å myke opp pelleten en del. Fôr med høy fettprosent er et mykere fôr, men ikke noe stort problem å fôre ut.

37
Q

Dersom man kjører fiskemel, soyamel og whiteflakes (en proteinkilde) gjennom en Holmen durability test, hva kommer sannsynligvis dårligst og best ut når det gjelder durabilitet/slitestyrke?

A

Whiteflakes kommer best ut, så soyamel og til sist fiskemel.

Forskjellene blir større og større jo lengre behandlingen i instrumentet er. 30 sek viser liten forskjell, mens 120 viser større endringer, særlig for fiskemel som skiller seg svært ut.

(Informasjonen tatt fra et forsøk vist på videoforelesninger om fiskefôr).

38
Q

Hvorfor vil man eventuelt erstatte en del av proteinet i fôr med karbohydrater?

A

Protein er en av de dyreste komponentene i fôr (protein og fett), mens karbohydrater er en veldig billig potensiell energikilde.

39
Q

Hva er det anbefalte nivået av karbohydrater i fôr, og hvorfor bør man ikke overstige det?

A

8-15% (det resterende innholdet i fôret som bestemmer hvor mye karbohydrater).

For mye karbohydrater i fôr kan gå utover tilvekst (vist i forsøk, først og fremst veksten hemmes av økt innhold karbohydrater) og kvalitet.

40
Q

Hva betyr det at et produkt er kontaminert?

A

Et kontaminert produkt betyr ikke nødvendigvis at produktet er farlig/giftig, men at det inneholder et stoff eller en konsentrasjon av et stoff som avviker fra ¨oppskriften¨.

41
Q

Hva kjennetegner en miljøgift i dag?

A
  1. Tungt nedbrytbar.
  2. Evnen til bioakkumulering. Larges ofte i fettvevet til organismer, derfor er ofte er toppredatorer mest utsatt som for eksempel stor fisk.
  3. Akutt giftig i større doser.
  4. Langtidseffekter i mindre doser over lengre tid.
42
Q

Miljøgifter deles grov sett inn i 3 typer. Hvilke? Gi eksempler på elementer i gruppene.

A
  1. Tungmetaller og andre uorganiske elementer - Bly og Kadmium.
  2. Organiske miljøgifter - Dioksin og PCB
  3. Radioaktive stoffer - Cesium og Plutonium
43
Q

Hvilke årsaker kan føre til kontaminering av fôr, når det gjelder selve råvarene?

A
  • Råstoff er som regel den største kilden til kontaminering. Kontaminanter kommer ofte med råstoff som fiskemel, vegatbilske oljer og mel.
  • Tungmetaller.
  • Bakterier, mikrobiologisk kontaminering.
  • Medisinrester.
  • Industriell kontaminering.
  • Naturlige stoffer.
44
Q

Hvilke årsaker kan føre til kontaminering av fôr, når det gjelder lagring og transport til fôrfabrikken?

A
  • Tilsetningsstoffer.
  • Industriell kontaminering.
  • Naturlige stoffer.
  • Bulk kjemikalier?
  • Mykotoksiner, mikroorgansimer som mugg og gjær som har tatt grobunn.
45
Q

Hvilke årsaker kan føre til kontaminering av fôr, når det gjelder prosess og pakking i fôrfabrikken?

A
  • Industriell kontaminering.
  • Naturlige stoffer.
  • Plastkomponenter.
  • Metaller.
  • Løsemidler.
  • Legemidler (feilkdoseringer).
  • Vitaminer.
  • Mineraler.
  • NB: Kontaminering i fôrfabrikken er ikke veldig sannsynlig da det er lukkende prosesser i rør og tanker.
46
Q

Hvilke årsaker kan føre til kontaminering av fôr når fôret har nådd oppdretter?

A
  • Naturlige stoffer.
  • Mikrobielle toksiner.
  • Industriell kontaminering.
  • Metaller.
47
Q

Toksiodynamikk deles inn i tre hovedtyper. Hvilke typer og hvordan effekt har de?

(Toksiodynamikk omfatter kunnskap om hvordan stoffer utøver sin virkning på målorganet).

A
  1. Akutt toksisk effekt:
    - Akutt forgiftning. Oppstår ganske umiddelbart etter et fôr er spist.
  2. Kronisk effekt:
    - Oppstående over tid, langtidseffekt. Bygger seg opp over til til et nivå der det gir utslag hos organismen.
  3. Samvirkende effekt:
    - Additiv: Summen av stoffenes virkning.
    - Synergisk: Effekten av stoffene er større en summen stoff til stedet fordi stoffene forsterker hverandre.
    - Antagonistisk: Beskyttende over for et annet giftstoff. Det ene stoffet et nøytraliserende ovenfor det andre. Derfor kan summen komme ut ganske lik null selv om har to råstoff tilstedet.
48
Q

Hvordan kan interne faktorer kan brukes/manipuleres for å begrense mikrobiell kontaminering?

A
  1. pH, alle mikroorganismer har en optimal pH der de er mest aktiv.
  2. Vanninnhold. Kommersielt tørrfôr skal i dag ha mindre enn 5% vanninnhold for å motvirke vekst av mange typer mikrober, særlig mugg og gjær som kan være et problem ved lagring av fôr med høyt vanninnhold.
  3. Red.oks.potensial.
  4. Næringsinnhold. Er næringsstoffene enkelt tilgjengelig for fisk er de sannsynligvis enkelt tilgjengelig for mirkoorganismer, som kan gi ekstra grobunn.
  5. Innhold av antemikrobielle stoffer. Naturlig antemikrobielle stoffer, ikke antibiotika.
49
Q

Hvordan kan eksterne faktorer kan brukes/manipuleres for å begrense mikrobiell kontaminering?

A
  1. Oppbevaringstemperaturer. Mange oppbevarer fôr mørkt og kjølig av denne grunn.
  2. Fuktighet. Mye fuktighet danner grunn for mikrobiell vekst.
  3. Gasser, type og konsentrasjon. Mindre aktuelt tiltak for fôrråstoff, mer aktuelt for vakuum o.l.
50
Q

Hva er alfatokiner (B1)?

A

Den mest skadelige av mykotoxinene (soppgift). Et kreftfremkallende stoff som har gitt leverkreft hos regnbueørret.

51
Q

Hvilke miljøgifter er man obs på når det gjelder laks, hvorfor?

A
  1. PCB: tidligere ukritisk bruk har enda konsekvenser i dag, finnes i kjølevesken, olje, etc. Spredt gjennom atmosfæren og havstrømmer. Fettløselige og kreftfremkallende, enda sporbar i det marine miljø.
  2. Dioksiner: dannes som biprodukt ved industrielle forbrenningsprosesser, blir til i langt mindre skala i dag. Svært kreftfremkallende.
  3. PAH, Polysykliske Aromatiske Hydrokarboner: dannes ved forbrenningsrekasjoner. Kreftfremkallende.
52
Q

Gi eksempler på hvilke og hvordan hormonforstyrrende stoffer påvirker laks:

A

De motvirker, blokkerer og hemmer syntese av hormoner i kroppen til organismer.

DDT og alkylfenoler (ligner østrogen).

53
Q

Hva er pesticider og hva er farlige med disse?

A

Syntetisk produserte stoffer som brukes i sopp-, ugress-, midd-, rundorm, snegle- og gnagemidler. Ukritisk brukt på 70-, 80- og tidlig 90-tall.

Pesticider er fettløselige og kreftfremkallende.

54
Q

Hvilket pesticid kan være et problem i fet fisk, oppdrettslaks?

A

Toksafen. Et omtalt pesticid som blir brukt som innsektsmiddel. Kan gi alvorlig helseeffekter og antas å være hormonhermende i følge Mattilsynet.

55
Q

Hvilke tungmetaller kan være farlig for fisk?

A
  • Kadmium
  • Bly
  • Arsen
  • Kvikksølv
56
Q

Hvordan kan kadmium være skadelig for laks?

A
  • Økt kortisol
  • Forstyrret ionebalanse
  • Nedsatt karbohydratmetabolisme
57
Q

Hva betyr det at grenseverdier for kontaminanter settes ut fra NOEL?

A

No Observed Effect Level. Et øvre nivå som ikke gir noen effekt på en organisme.

58
Q

Hvordan kommer kontaminanter inn i fisken og hvor skjer opptak av kontaminanter?

A

Kommer i hovedsak inn gjennom svelg, altså at fisken spiser eller drikker.

Tas hovedsakelig opp gjennom tarm men også i gjeller og skinn på tidligere livsstadier.

59
Q

I Norge kontrolleres fôrindustrien omfattende. Hvem kontrollerer, og hvordan gjøres kontroll?

A

Mattilsynet har kontroller ved fôrfabrikker. De tar prøver og sender inn til analyse for å overvåke at nivåene av uønskede stoffer ikke overstiger maksnivåene.

Fôrselskapene gjør også en stor jobb med å overvåke stoffene.

60
Q

Norge har et omfattende regelverk og analyseapparat som skal sikre at fôr til fisk og hudsyr ikke inneholder helsemessig risiko. Hva er dette regelverket styrt av?

A

Styrt av EU´s regelverk for fiskefôr.

61
Q

Hva er syklisk hypoxi?

A

Perioder (sykluser) med lavt oksygen i vann.

62
Q

Videoforelesningen om psykisk hypoxi har basis et forsøk gjort i Bergen. Hvordan ble forsøket gjennomført og hva var hensikten?

A

All laks i forsøket hadde gjennomsnittsvekt på 240 gram. Totalt 5 grupper i forsøket. 4 av disse gruppene ble holdt under hypoxia i to timer hver sjette time i 23 dager ved 16 grader. En gruppe ble holdt på 40% metning under hypoxia, den andre 50%, den tredje 60% og den siste 70%, ellers ble de holdt på 90%. Den siste femte gruppa var en kontrollgruppe som ble holdt under normoxia, normale forhold på 90% hele tiden.

Fisken ble fôret til metning tre ganger daglig, to ganger under hypoxia og en gang under normoxia.

63
Q

Hvilke resultater ga forsøket som videoforelesninger mon syklisk hypoxi har basis i?

(Fôring under hypoxia og normoxia)

A

Gruppen som var under normoxia hele tiden, og gruppene på 70% og 60% metning under hypoxia var ikke ulike. De hadde samme vekt og kondisjonsfaktor, samme daglige tilvekst og fôrfaktor.

Gruppene på 40% og 50% metning hadde lavere vekt, kondisjonsfaktor og daglig tilvekst, men fôrfaktoren var høyere. Hos disse gruppene var det en tydelig stressrespons ved dag en. De sluttet å spise, og kolestrolnivåene økte kraftig. Disse gruppene spiste signifikant mindre enn de andre gruppene under hypoxia, men spiste mer enn de andre gruppene under normoxia. Fisken klarer likevel ikke å spise nok under det ene måltidet med normoxia til å kompensere for veksttapet under hypoxia. Derfor er det tale fôrinntaket lavere hos disse gruppene.

Ved starten av forsøket ble fisken veldig stresset av lavt oksygennivå, men har utover forsøket akklimatisert seg og blir mer tilvent omgivelsene.

Oksygenmetningen i blodet til de ulike gruppene samsvarte godt med metningsnivåene i hypoxia og normixa.

64
Q

Hvorfor frarådes det å appetittfôre fisken under straumstille på lokaliteter med stor tidevannspåvirkning, særlig under store produksjonsvolum?

A

Kan få et falskt stoppsignal under fôring som gjør at oppdretter oppfatter at fisken er mett, men fisken bruker egentlig opp alt oksygenet i vannet. Oksygenmetningen kommer da så lavt at fisken slutter å spise av den grunn, og gjerne synker seg lengre ned i merd for å komme seg vekk fra vannmassene med lite oksygenmetning.