Misligholdbeføyelser Flashcards
Hva er reklamasjon og hvor finner vi rettsgrunnlaget?
Reklamasjon betyr at kreditor varsler debitor om at han mener det foreligger et kontraktsbrudd, og at dette kontraktsbruddet vil bli gjort gjeldende.
- Reklamasjonsregler i alle kontraktslovene
○ F.ek.s kjl. § 32, fkjl. § 27, avhl. § 4-19, bustadoppfl. § 30, hvtjl. § 22, finavtl. § 37 og husll. § 2-8
○ Gjelder hovedsaklig bare for mangler
○ Avhl. § 4-19 gjelder både mangler og forsinkelse.
Kan også oppstilles på ulovfestet grunnlag for mangel
Rt. 2012 s. 1779 (avsnitt 55)
“Det alminnelige lojalitetskravet i kontraktskravet i kontraktsforhold danner grunnlag også for reklamasjonsreglene: Den som mener å ha mottatt en vare som er mangelfull, må gi beskjed om dette på en slik måte at det gir den annen part rimelig mulighet for å ivareta sine interesser.”
Hensyn bak reklamasjonsreglene:
- Lojalitetshensyn
- Innrettelseshensyn
- Bevissikrings- og rettstekninske hensyn.
Reklamasjonsfristene (den relative fristen)
Relativ frist.
- “Innen rimelig tid.”
Fkjl. § 27
- Fristen for å reklamere er aldri kortere enn to måneder.
- Minstefristen regnes fra kunnskapstidspunktet.
- (1999/44/EF) EUs forbrukerkjøpsdirektiv åpner for skjønnsmessig vurdering av vilkåret “(innen rimelig tid)”
Rt. 2010 s. 103 (64)
«Bedømmelsen av hva som er rimelig tid, beror på en konkret vurdering,
jf. Ot.prp.nr.66 (1990—1991) side 117.
Ved bedømmelsen av hvilken tid
som i utgangspunkt står til rådighet for en privat huskjøper, er det naturlig
å se hen til bestemmelsen i forbrukerkjøpsloven S 27. Det er i bestemmelsen — som gjelder i forholdet mellom en næringsdrivende og en forbruker — fastsatt at reklamasjonstiden aldri kan være kortere enn to måneder. Etter min oppfatning kan en normal reklamasjonstid ved kjøp av fast eiendom, ut fra sammenhengen i regelverket, ikke være kortere enn ved forbrukerkjøp av løsøre. En tilsvarende eller kortere reklamasjonstid kan midlertid tenkes, særlig dersom feilens karakter tilsier rask reklamasjon av hensyn til bevissikring og skadeutvikling.»
«Det er på den annen side få grunner til at reklamasjonstiden i utgangspunktet skal være så svært mye lenger enn to måneder ved kjøp av fast eiendom.
Etter min oppfatning må en reklamasjonstid etter avhendingsloven på tre måneder være i ytterkanten av hvor lenge en kjøper normalt kan vente med å reklamere over feil som er blitt
oppdaget. […]
Hensynet til selgeren og hans privatøkonomiske disposisjoner, tilsier at reklamasjonen ikke trekker ut.
Reklamasjonsfrist (Absolutt frist)
Kjl. § 32 (2)
To år.
◊ Om ikke garanti eller avtale.
□ Fristen begynner å løpe allerede når kjøperen overtar tingen.
□ Fristen løper selv om kjøper ikke er kjent med mangelen, og selv om kjøperen ikke har hatt mulighet til å gjøre seg kjent med mangelen
□ (absolutt frist) kan ikke oppstilles på ulovfestet grunnlag, jf. Rt. 1918 s. 445.
□ Rt. 2013 s. 865 (avsnitt 32-34)
® Rust på en bil og reklamasjon
◊ Gjaldt om kjøper kunne reklamere etter den absolutte fristen når selger har gjort et mislykket forsøk på å sette tingen i kontraktsrettslig stand og følgelig at samme feil oppsto igjen.
“Ikke nødvendig å reklamere mer enn en gang over den samme mangel.”
“… Kjøper taper ikke sin betingende rett til å fremme alternative misligholdskrav, ved at selger gjør et et mislykket forsøk på å sette tingen i kontraktsrettslig stand.”
«Når kjøper har reklamert over en mangel, og denne er utbedret, må det
fortsatt tas stilling til hvilke reklamasjonsfrister som skal gjelde for andre feil. Lovgiver har her gjennomgående valgt den løsning at ved omlevering eller ved levering av en ny hovedkomponent, gjelder den absolutte reklamasjonsfrist fra omlevering. Den nye fristen gjelder ikke bare for den feil som førte til omlevering, men gjelder for alle feil, både opprinnelige og nye. Ved mindre utbedringer gjelder fortsatt det opprinnelige leveringstidspunkt som utgangspunkt for den absolutte
reklamasjonsfrist.»
Når selger foretar omlevering
- ny frist.
- gjelder alle feil
Når selger foretar retting
- større utbedringer -
- ny frist
Mindre utbedringer
Ved mindre utbedringer gjelder fortsatt det opprinnelige leveringstidspunkt som utgangspunkt for den absolutte reklamasjonsfrist.
reklamasjon - fristavbrudd
- Hovedregel: Ingen formkrav til reklamasjon
Unntak: avtale
- Mangelen må gjøres gjeldende -Kontraktsbruddet må spesifiseres.
Hva slags mangel foreligger?
- Reklamasjon kan være nøytral
- Trenger ikke å spesifisere hvilken misligholdsbeføyelse som skal gjøres gjeldende
◊ Unntaksvis.
- Kjl. § 35 (1) punkt
- Kjl. § 39 (2)
- Lignende regler i avhl.
“Det er ikke noe krav etter loven at årsaken til mangelen skal angis i reklamasjon”, jf. Rt. 2006. s 1076 (63
Ulovfestede passivitetsregler
Ved klandreverdig passivitet kan et krav gå tapt
Rt. 1992 s. 166 (171)
HR-2018-383-A (41)
«Om dagmulktkravet er bortfalt ved passivitet, må avgjøres etter en helhetsvurdering av de konkrete omstendigheter i saksforholdet, der en
rekke momenter vil inngå. Sentralt står om kravshaveren har hatt en særlig oppfordring til å gjøre kravet gjeldende tidligere enn han gjorde,
og om skyldneren har hatt et særlig behov for å innrette seg på at kravet enten ikke eksisterer eller ikke blir forfulgt. Vurderingen må skje i lys av
de forventinger til gjensidig lojalitet som avtaleforholdet har skapt.»
HR-2020-2401-A (52)
Gjaldt krav på standardkompensasjon på grunn av forsinket flyreise til et flyselskap. Krav ble gjort gjeldende 3 måneder etter flyturen.
«Bildet er følgelig sammensatt, noe som må antas å henge sammen med at det kan være ulike oppfatninger om hvor langt de hensyn som
begrunner reklamasjonsplikt, generelt rekker, og ikke minst at hensynenes vekt varierer avhengig av partsforholdene og hva slags misligholdskrav det er tale om. Dette tilsier at man utenfor de
lovregulerte områdene må løse spørsmålet om reklamasjonsplikt ut fra de hensyn som knytter seg til det enkelte typetilfelle.»
“etter dette er det klart at det ikke uten videre kan oppstilles reklamasjonsfrister på ulovfestet grunnlag, såfremt det ikke gjelder mangelskrav.” (Foreleser)
“er det ikke særlig grunnlag for reklamasjonsregler i avtale eller lov, gjelder det ingen reklamasjonsfrister utenfor mangelstilfeller.”
Har kravet gått tapt på grunn av ulovfestede passivitetsregler
Foreldelse av krav
Krav kan “gå ut på dato”
egen lov - foreldelesloven
Foreldelsesloven S 1 (1):
«Fordring på penger eller andre ytelser foreldes etter reglene i denne lov
når ikke annet er lovbestemt.»
Foreldelsesloven S 3 (1):
«Foreldelsesfristen regnes fra den dag da fordringshaveren tidligst har
rett til å kreve å få oppfyllelse.»
- avtalt forfallsdag
- fra den avtalte forfallsdagen
ikke avtalt
Foreldelsesfristen starter å løpe fra den dag kreditor tidligst kunne kreve penger
Har ingen betydning om kreditor venter med å sende påkrav.
Rt. 2013 s. 1476 (avsnitt 41):
«dersom forfall beror på fordringshaverens påkrav, løper foreldelsesfristen i utgangspunktet fra den dagen fordringshaveren har rett til å fremsette påkrav. Når prinsippet om ytelse mot ytelse gjelder for det aktuelle kontraktsforholdet, innebærer det at foreldelsesfristen for realdebitors krav på godtgjørelse begynner å løpe den dagen realdebitor har prestert sin ytelse.»
Krav som følge av misligholdt kontrakt
«For krav som oppstår ved mislighold, regnes foreldelsesfristen fra den
dag da misligholdet inntrer.», jf. Rt. 2006 s. 1705 (34-35)
Antesipert mislighold
Foreldelsesloven S 3 (3):
«Kan eller skal en avtale anses hevet før oppfyllelsestiden eller en
fordring forfalt før den ellers bestemte tid, på grunn av skyldnerens mislighold eller et annet inntruffet forhold, blir foreldelsesfristen for krav
som bygger på slikt forhold, først regnet fra den dag da fordringshaveren varsler skyldneren om at han gjør hevnings- eller forfallsgrunnen gjeldende. Blir denne ikke gjort gjeldende, regnes fristen fra den forfallsdag som ellers er bestemt.»
Forutsetningen for misligholdsbeføyelser
- Oppfyllesesvikt (mislighold)
- Det må være reklamert i tide
- Kravet kan ikke være foreldet, eller ha bortfalt på grunn av ulovfestede passivitetsregler.
Misligholdsbeføyelsene
- Retten til å kreve oppfyllelse.
- Retting.
- Omlevering.
- Tilbakeholdsrett.
- Prisavslag.
- Heving.
- Erstatning.
Naturaloppfyllelse
*Kreve at fiskeren leveren fisken f.eks.
Kan kreves i forbindelse med forsinkelser, ikke mangler.
RG.
*Følger av prinsippet om at avtaler skal holdes.
*Gjelder som alminnelige obligasjonsrettslige regler.
*Det nærmere innholdet må fastsettes med utgangspunkt i ordlyden i kontraktslovene
*Naturlig utgangspunkt: kjl. § 23
Kjl. § 23 (rett til oppfyllelse)
S 23. Rett til oppfyllelse.
(I) Kjøperen kan fastholde kjøpet og kreve oppfyllelse. Dette gjelder ikke om det foreligger en hindring som selgeren ikke kan overvinne, eller for så vidt oppfyllelse vil medføre så stor ulempe eller kostnad for selgeren at det står i vesentlig misforhold til kjøperens interesse i at selgeren oppfyller.
(2) Faller vanskene bort innen rimelig tid, kan kjøperen kreve oppfyllelse når ikke dette etter den tid som er gått, vil være vesentlig mer tyngende eller få en annen karakter enn selgeren kunne forutse eller det for øvrig vil være urimelig å kreve oppfyllelse.
(3) Kjøperen taper sin rett til oppfyllelse om han venter urimelig lenge med å fremme kravet.
unntak * For andre ytelser enn penger. * Dersom det foreligger en uovervinnelig hindring, vil selger bli fritatt for oppfyllelse. * Eller medføre så stor ulempe eller kostnad for selger * Eks: selger kjører en solgt båt til pinneved.. (dyr reperasjon) * Et vesentlig misforhold mellom selgers interesse i at avtalen oppfylles og debitors oppofrelser for å få i stand oppfyllelse. Dette kan også begrunne fritak fra oppfyllelsesplikten. * F.eks. Om kjøperen har kjøpt et spesielt kunstverk som blir ødelagt før overlevering. * (Tapsbegrensningsplikten?)
Hensyn
* Det er hensynet til kreditor
* Hensynet til debitor..
Rettslig gjennomføring.
* Fullbyrdelsesdom og fastsettelsesdom
* Hovedregelen er å få fullbyrdelsesdom
* Unntak.
* Personlige tjenestekontrakter (f.eks. Innleide artister til et arrangement)
Detensjonsrett
*Retten til å holde tilbake sin egen ytelse
*Dersom motparten ikke oppfyller etter avtalen, har kreditor rett til å holde tilbake hele eller deler av sin ytelse frem til debitor oppfyller.
* Gir sikkerhet
* Sikkerhet for egen ytelse (sammenheng med gjensidighetsprinsippet / ytelse mot ytelse)
Se f.eks. Rt. 2014 s. 351 (avsnitt 46)
* Er “rettferdig”
* Skaper et “oppfyllelsespress
* Aktuelt både for mangler og forsinkelser.
* Mest praktisk når det gjelder forsinkelser.
RG.
*Alminnelig obligasjonsrettslig prinsipp.
*Gjelder alminnelige ulovfestede regler om tilbakeholdsrett, jf. Rt. 1978 s. 1157
*Kjøpsloven § 10
* Avtale
*Den som utøver tilbakeholdet er selv ansvarlig for det.
Vilkår for detensjon.
* Det må foreligge mislighold
* Fremtidig (antisipert) mislighold, jf. kjøpsloven § 61 (1)
*Forutsetter at kreditor har noe å holde tilbake
* Konneksitet og forholdsmessighet
* Forholdmessighetskravet
* Rt. 2006 s. 31 (avsnitt 35)
“Et visst slingringsmonn”
* Kjøper holdte tilbake 200 000 og utbedringen kostet 150 000.
* Særlig når det er usikkert hva mangelen kostet.
Omfang
* Etter kjl. § 42 kan kjøperen holde tilbake så mye som vil sikre at han får sine krav mot selgeren dekket.
* Kan ikke holde mer enn den omtrentlige verdien av den delen som er misligholdt. (forholdsmessighet)
- Fkjl. §§ 20 og 28
- Ikke åpenbart mer enn det som vil gi sikkerhet for kravet.
- Er misligholdet “vesentlig” må kjøperen kunne holde tilbake kjøpesummen i sin helhet.
- Om misligholdet er vesentlig får kjøperen hevingsrett.
Virkning
* Utsetter kreditors ytelsesplikt.
Avhjelp (retting)
*Retting innebærer å reperare ytelsen og har som formål å fjerne eller redusere manglene ved den.
*En slags forlengelse av retten til naturaloppfyllelse
*Ofte har realdebitor (selgeren) rett til å kreve å rette. (Defensiv beføyelse)
- Flere lovbestemmelser gjør retting til en primær beføyelse i forhold til prisavslag og heving.
- Rt. 2006 s. 999 (avsnitt 46)
“selgerens rett etter (avhl.?) § 4-10 til å møte et krav om prisavslag eller heving med retting må utøves under hensyntagen til den gjensidige lojalitetsplikten i kontraktsforhold.” - Selgeren (realdebitoren) må ikke forholde seg passiv og må gjøre krav på retten til retting, ellers mister han retting som defensiv beføyelse.
- Rt. 2006 s. 1076 (avsnitt 72-32)
Selgeren (realdebitor) får en viss tid til å områ seg. - Konk.
Retting kan bare påberopes defensivt om det skjer innen “rimelig tid” og uten “vesentlig ulempe” for realkreditor (kjøperen). - Kjl. § 34 har tre elementer
- Debitors (selgers) retteplikt:
Kreditor (kjøperen) kan kreve retting uavhengig av mangelens art og størrelse, eller skyld på selgersiden. Vilkåret for å kreve retting er at ytelsen (fra selger) er mangelfull - Misforholdsbegrensning
Retting er en forlengelse av retten til å kreve naturaloppfyllelse og følgelig underlagt tilsvarende misforholdsbegrensning.
Rettingen må ikke volde selgeren “urimelig kostnad eller ulempe”. Konkret vurdering. - Momenter:
- Selgers mulighet for å rette
- Kostnader og arbeid knyttet til rettingen
- Objektiv erstatningsansvar for kreditors utgifter til rettning.
Unnlater debitor (selger) å etterkomme retteplikten, er hun objektivt ansvarlig for kreditors forsvarlige utgifter til å få mangelen rettet av andre
Retting må skje innen rimelig tid, jf. kjl. § 37
Kjøper plikter å yte rimelig medvirkning, jf. kjl. § 36 (1)
Selgers rett til å rette er nedfelt i kjl. § 36.
Forbrukerforhold
* En forbrukerkjøper har valgtrett mellom retting og omlevering
Unntak
* Gjelder ikke når omlevering volder selgeren urimelige kostnader, jf. fkjl. § 29 (1) annet punkt og Rt. 2006 s. 179 (Støvletthældommen)
* Omlevering ville koste selgeren kr 450, mens retting ville koste 65 kr. Det førte til at forbrukerkjøperen måtte godta retting som avhjelpsform.
RG: Alminnelige prinsipper?
* Det er ingen klare svar på hvorvidt retting kan fremmes utenfor de lovfestede tilfellene.
Hagstrøm (398) (Mot at det er et alminnelig prinsipp)
* “kan ikke oppstilles en alminnelig kontraktsrettslig regel om slik plikt.
* Hagstrøm underbygge dette ved å vise til regelen i avhl. § 4-10.
* Etter første ledd har har selger en retterett, men ikke retteplikt; sammenlign regelen i andre ledd ved oppføring for salg.
- Annen juridisk teori.
Har argumentert for retteplikt leiekontrakter. - Underbygges av husleieloven § 2-10
- Konklusjon.
Uklar retttilstand
Et rettekrav er en type naturaloppfyllelseskrav. - Naturalkrav kan ikke benyttes i de tilfeller det er snakk om “personlige arbeidsprestasjoner”.
Kan tenkes mulig det er der snakk om tekniske prestasjoner.
Allmenn retteplikt på eksamen.
1. Det er relativt ensartet regulert i kontrakslovene
2. Hagstrøms syn (avhl. 4-10)
3. Tingsleiekontrakter
1. Juridisk teori.
a. Det er retteplikt i tingsleieforhold (husll. § 2-10)
4. Tjenestekontraker
1. Retting er et utslag av retten til å kreve naturaloppfyllelse.
2. Kan det gjennomføres rettslig?
a. Er det personlig tjeneste eller en mer teknisk tjeneste?
Debitors rett til å tilby retting som defensiv beføyelse
* Kan kreditor (kjøper) kreve retting, vil realdebitor (selger) samtidig kunne avverge kreditors øvrige misligholdskrav ved å tilby retting.
* Retteretten gjelder som et alminnelig kontraksrettslig prinsipp.
Unntak.
* Debitor har ikke retterett i strengt tidsbundne kontakter. F.eks. En bestilt drosje til flyplassen.
* Heller når det er urimelig overfor kreditor.
F.eks. Der rettingen volder urimelig ulempe
Eller urimelig å kreve at kreditor skal fortsette å samarbeide med debitor etter misligholdet.
Oppsummering.
* Retting som defensiv beføyelse (debitors retterett) gjelder som et alminnnelig obligasjonsrettslig prinsipp.
* Mens retting som misligholdsbeføyelse (debitors retteplikt) trolig ikke gjøre det.
* Retteretten strekker seg følgelig lengr enn retteplikten etter alminnelige kontraktsrettslige regler.
Avtalt retteplikt
* Tolke avtalen
Virkningen av retting
* Defensiv beføyelse som avverger de andre misligholdsbeføyelsene inntil videre.
* Også når kreditor krever retting
Retting og verdiøkning
* Forarbeidene til avhl. § 10 (Selger kan IKKE kreve at kjøper skal betale for merverdien)
* Ot.prp. nr. 66 (1990-1991)
Kan i utgangspunktet ikke kreve noe ekstra.
* “Men dette er eit omstende som som tel med…”
* Hagstrøm mener denne innfallsvinkelen også gjelder utenfor eiendomskjøp.
Lov om hendelege eigedomshøve § 5 åpner for rett til vederlag der det har skjedd en verdiøkning av en annens ting.
* Reglene om berikelsesfradrag
Avhjelp (omlevering)
- En helt ny oppfyllelse (f.eks. En ny vare)
- En forlengelse av retten til naturaloppfyllelse.
- Spesielt aktuelt i kjøp og salg
- I likhet med retting er omlevering også både en misligholdsbeføyelse og en defensiv beføyelse, og aktuelt for mangelfulle ytelser.
RG
* Kjl. § 34 (2) og (3)
Vilkårene.
* Fungibel ytelse.
* Hevingsinspirerte vilkår
Det må foreligge en vesentlig mangel, og kreditor må kunne levere tilbake i vesentlig samme stand og mengde (restituere), jf. kjl. § 66 (1).
* Naturaloppfyllelsesinspirerte vilkår
Ikke uovervinnelige hindringer (praktisk umulighet) eller misforhold mellom debitors og kreditors interesser.
RG: alminnelige prinsipper.
* Alminnelig obligasjonsrettslig prinsipp
Forbrukerforhold, fkjl. § 20 (2)
«Ved avgjørelsen av om kostnadene er urimelige etter første ledd annet punktum, skal det særlig legges vekt på verdien av en mangelfri ting, mangelens betydning og om andre beføyelser kan gjennomføres uten vesentlig ulempe for forbrukeren.»
En forbruker kan ikke helt ubetinget kreve å få en ny vare, og må i noen tilfeller finne seg i retting. Se hen til Rt. 2006 s. 179 (Støvlettheldommen)
Prisavslag
- Realkreditor beholder kontraktsytelsen med en reduksjon av betalingen.
- Kun mangler.
- (ved forsinkelse —> erstatning)
- To hovedformer
- Forholdsmessig prisavslag
Mangelen reduserer verdien med 20 %. Den avtalte verdien skal reduseres med 20 %
Vurderes etter markedsverdien - Har ingen betydning om varen du kjøpte var på 50 %.
- Vurderingen blir etter markedsverdien.
- Faktisk verdireduksjon. (som regel: subsidiært) Unntak bustadoppføringsloven m.m.
Avhl. § 4-12 (2) og fkjl. § 31 (2). Samme må gjelde næringsforhold (193 storboka)
Rt. 1998 s. 1510 (på s. 1519 - Hussopp..
Prisavslaget skal settes til kostnadene mangelen koster å reparere. - F.eks. Fukt på badet.
- Reperasjonskostnad 100 000 kr.
- Prisavslag 100 000 kr.
- Prisavslag basert på utbedringskostnader
- Hvtjl. § 25 (2) første punktum (1. pkt)
- “Prisavslaget settes til det det ville koste forbrukeren å få mangelen rettet, bortsett fra kostnader som nevnt i § 24 (4) annet punktum”
- Se også buofl. § 33 (2)
- (Videre)beregning av prisavslag
- Basert på mangelens betydning (verdireduksjon)
- Skjønnsmessig prisavslag
- Først og fremst aktuelt hvis ingen andre beregningsmodeller kan brukes.
- HR-2018-392 (avsnitt 52)
- Boligeiendom som var plassert “feil”.
RG. - Kjl. § 38
Hensyn.
* Balanse i kontraksforholdet
Vilkår.
* Verdireduserende mangel
* Den økonomiske verdien må være redusert.
Prisavslagets størrelse.
* Beregnes forholdsmessig
Heving
- Innebærer at partenes rett og plikt til å oppfylle etter avtalen faller bort, og at de ytelsene som allerede er prestert, skal tilbakeføres.
- En alvorlig og inngripende misligholdsbeføyelse.
- Hevning kan kombineres med erstatning.
- Hevingsretten skal ivareta hensynet til likevekt
- Kreves normalt vesentlig mislighold
- Se. F.eks. Kjøpsloven § 25 (1) / § 39 (1)
Heving ex tunc
* “fra da av”
* Ytelse blir returnert av kjøper og kjøper får penger tilbake
* Får konsekvenser for avtalen i sin helhet.
Heving ex nunc
* “fra nå av”
* Normalt i leieforhold.
(husll. § 9-9)
* Normalt i arbeidsforhold, entepriser, og håndtverkertjenester.
* Får konsekvenser for den del av avtalen som ikke er oppfylt.
RG:
* Obligasjonsrettslig prinsipp
Hensyn.
* Sikkerhet for kreditor (kjøper)
* Preventiv funksjon
Vesentlighetsvurderingen på eksamen.
1. Er kontrakten misligholdt?
2. Er misligholdet vesentlig?
1. Gir misligholdet kreditor en rimelig grunn til å si seg løs fra kontrakten?
a. Hovedmoment og utgangspunkt.
i. Det objektive avvik fra kontraktsmessig oppfyllelse
b. Betydning heving har for kreditor og debitor
c. Kreditors og debitors opptreden.
d. Gjentakelsesfare. (løpende kontrakter)
e. Nødvendig.
i. Er det andre misligholdbeføyelser som kan være aktuell?
f. Er det flere mislighold
i. Kumulasjon
Den part som hever kjøpet, gjør det på egen risiko. Hever man uten grunnlag er man selv i mislighold.
Vesentlighetsvurderingen (heving)
Heving kan være en nokså inngripende reaksjon, og hovedregelen er dermed at misligholdet
må være vesentlig
En naturlig språkforståelse tilsier at misligholdet må utgjøre et markert avvik fra det avtalte,
og indikerer at misligholdet må ha stor negativ innvirkning for kjøper. Ordlyden ”vesentlig”
oppstiller en høy terskel, som er i tråd med hensynet til selger og det prinsipielle
utgangspunktet om at avtaler skal holdes. Ordet gir videre anvisning på at det må foretas en
konkret vurdering av alle relevante forhold, jf. også forarbeidene.
Etter rettspraksis er det sentrale spørsmålet som må vurderes for om heving kan gjøres
gjeldende om misligholdet har et slikt omfang eller karakter at den som utsettes for det,
har rimelig grunn til å ville ut av avtalen, jf. bl.a. Rt. 1998 s. 1510 og Rt. 2010 s. 710. Dette
kalles ofte for det objektive avviket fra kontrakten. Altså, misligholdets omfang og karakter
utgjør det objektive avviket fra kontrakten, og dette må vurderes innledningsvis i vesentlighetsvurderingen. Denne vurderingen kan forankres i en rekke høyesterettsdommer,
se bl.a. Rt. 1998 s. 1510 (Ekte hussopp) s. 1518 der spørsmålet var om en kjøper hadde
hevingsadgang som følge av et aggressivt soppangrep på et hus.
Legg merke til at:
fkjl. § 32 om heving bruker betegnelsen ”ikke uvesentlig”. Av forarbeidene fremgår det at
det er forutsatt at dette innebærer en senkning av hevningsterskelen, noe som begrunnes i
at det er denne formuleringen som brukes i EUs forbrukerdirektiv art. 3 pkt. 6, jf.
ot.prp.nr.44 (2001-2002) s. 189, 124 og 135
“Vesentlig forfeilet”, jf. hvtjl
I de fleste kontraktslovene kreves det «vesentlig mislighold» av kontrakten. Likevel er hevingsterskelen høyere når det er snakk om håndverkertjenester før tjenesten er avsluttet, der hevingen omfatter hele avtalen, jf. ordlyden «vesentlig forfeilet» i hvtjl. § 26 (1).
Dette er begrunnet med at heving, særlig der det er tale om heving ex tunc, rammer tungt. Heving ex tunc innebærer at hevingen får konsekvenser for hele kontrakten og at ytelsene skal leveres tilbake. Når det er snakk om fullførte håndverktjenester, så kan ikke de leveres tilbake, og følgelig vil heving ex tunc ramme tyngre for håndverkere enn om det f.eks. var snakk om et produkt som realkreditor kan levere tilbake til realdebitor etter kjøpsloven.
Hevingsvilkåret.
* Vesentlig mislighold.
* En konkret skjønnsmessig helhetsvurdering
* Formuleres gjerne som et spørsmål om kreditor har rimelig grunn til å løsrive seg fra avtalen, jf. blant annet Rt. 1998 s. 1510 (Hussopp) (på side 1518)
Sentrale momenter
”hvor stort er det objektivet avviket fra konktraksmessig oppfyllelse?”
Misligholdets betydning for (real)kreditor
* Og i hvilken grad forsto debitor det?
* Kjl. § 94 (mangelens betydning for kjøper - Internasjonale kjøp) bestemmelsen gjennomfører CISG art. 25
* Relevant ved tolkning av hevingsbestemmelsen i kjøpsloven.
Hevingens betydning for debitor
Kreditors opptreden
* Rt. 1999 s. 408 (Borettslagsleilighet)
* “Etter minn sin er det av betydning at kjøperen lenge synes å ville nøye seg med å kreve prisavslag”
Tidsmomentet
* Rt. 1999 s. 408 (på s. 422)
Debitors opptreden
* Illojalt eller uaktsomt?
Er det flere mislighold?
* Kumulering av flere mislighold
* Rt. 1980 s. 901 (910)
* Flere feil sammenlagt.
